De siste ukene har vært noe av det mest kaotiske europeisk fotball har opplevd. I land etter land har ligaer blitt satt på vent, og det er i skrivende stund høyst uklart når fotballen kan begynne å rulle igjen. Mange lurer på hva som skjer med Europa League, Champions League og de nasjonale ligaene. Nå som EM er utsatt, kan ligaene og turneringene i teorien fullføres i løpet av sommeren. Men hva skjer om det heller ikke er mulig? Det mangler ikke på spekulasjoner og gode forslag, men enn så lenge må vi bare vente og se.
Hva som eventuelt skjer hvis sesonger ikke kan fullføres, er et enda vanskeligere spørsmål. Kan man dele ut seriegull og Champions League-plasser når ligaen ikke er ferdigspilt? Og hva i all verden skal man gjøre med opprykk og nedrykk? De fleste løsningene vil være urettferdig for minst ett lag, ofte flere. Derfor krysser vi fingrene for at det finnes en metode som gjør at vi får avsluttet sesongen 2019/2020.
Det kan likevel være interessant å se på hva andre ligaer har gjort når uforutsette omstendigheter har satt fotballen på vent. De siste årene har vi nemlig hatt flere tilfeller der nasjonale ligaer rundt omkring i verden av ulike grunner ikke har kunnet fullføres. Her er tre eksempler fra det siste tiåret:
Egypt
Egypt er kanskje det landet som har mest erfaring med kansellerte fotballsesonger. Hele åtte ganger etter andre verdenskrig har den egyptiske ligaen blitt avbrutt av ulike komplikasjoner, krig og kriser. Det mest absurde var kanskje i 1990, da sesongen ikke ble ferdigspilt fordi det Egyptiske landslaget skulle forberede seg til VM. Det siste tiåret har den egyptiske ligaen blitt kansellert to ganger. Verken 2011/12-sesongen eller 2012/13-sesongen ble ferdigspilt. Årsakene denne gangen var langt mer alvorlige enn forberedelser til mesterskap.
1. februar 2012 spilte Al Masry mot Al Ahly på Port Said Stadium, og kampen har blitt stående igjen som et av de mørkeste kapitlene i egyptisk fotballs historie. Etter kampen oppsto det voldsomme sammenstøt ute på banen. Al Ahlys supportere og spillere ble angrepet, og 74 mennesker ble drept. I tillegg ble hundrevis skadet, og både spillere og supportere flyktet for livet. Det er mange teorier om hva som var bakgrunnen for volden og hvem som hadde ansvaret for at det gikk så forferdelig galt. Som en konsekvens av tragedien ble den egyptiske ligaen først satt på vent, og senere kansellert av sikkerhetshensyn.
Da ligaen ble stoppet var det Harras El Hodoud som ledet ligaen. De fikk aldri noe seriemesterskap, og de fikk heller ikke delta i neste års CAF Champions League. Egypts representanter i CAF Champions League neste sesong ble de to lagene som hadde kvalifisert seg i 2010/11-sesongen; Al Ahly og Zamalek.
I ett år var det full stopp for den egyptiske fotballen, men i februar 2013 skulle endelig 2012/13-sesongen sparkes i gang. Det ble dog nok en sesong som aldri ble fullført. Etter 17 runder ble sesongen igjen avbrutt, etter statskuppet i juli. Også denne gangen var det de to beste lagene fra 2010/11-sesongen som fikk Egypts plasser i CAF Champions League året etter.
Thailand
13. oktober 2016 døde kong Bhumibol Adulyadej av Thailand. Det fikk store konsekvenser for den thailandske ligaen. Det ble erklært landesorg i 30 dager, og i denne perioden ba myndighetene hele landet om å unngå “underholdningsaktiviteter”. Hvorvidt fotball først og fremt er underholdning eller idrett er en evig debatt, men i Thailand falt fotballkamper inn under det man regnet som underholdningsaktiviteter.
På det tidspunktet var det tre runder igjen av den thailandske ligaen, og det ble kunngjort at man kom til å bruke tabellen slik den sto 13. oktober. Det betød at SCG Muang Thong ville bli seriemestere. De hadde da fem poengs forsprang ned til Bangkok United på andreplass. Selv om Bangkok United i teorien kunne ha gått forbi, var det lagene på nedrykksplass som hadde størst grunn til å klage. BBCU var allerede nedrykksklare, men Chainat Hornbill og Army United hadde begge bare ett poeng opp til trygg plass.
Enkelte klubber protesterte, og det var noe usikkerhet rundt hvorvidt kampene likevel kunne gjennomføres eller ikke. Det var tross alt bare snakk om tre runder, men tre runder som kunne bli helt avgjørende for flere lag. Etter et nytt møte i det thailandske fotballforbundet ble det klart at beslutningen sto. Ligaen ble kansellert, SCG Muang Thong ble seriemestere og Chainat og Army måtte tåle et av tidenes bitreste nedrykk.
Chile
Hvis vi ser til Sør-Amerika trenger vi bare å gå et halvt år tilbake i tid. I oktober i fjor oppsto det store opprør i Chile, som også påvirket fotballen. Det hele begynte med protester mot økte kollektivpriser, men endte opp med masseprotester, store demonstrasjoner og sammenstøt med stadig mer brutale sikkerhetsstyrker.
Med seks runder igjen ble den chilenske ligaen midlertidig stoppet fordi man mente man ikke kunne garantere sikkerheten rundt kampene. I slutten av november kom beslutningen om at det ikke var mulig å spille de utsatte kampene, og sesongen ble avsluttet.
På det tidspunktet fotballsesongen ble avbrutt ledet Universidad Católica ligaen med 13 poeng, med seks runder og 18 poeng å spille om. Ifølge rapportene ble de andre lagene enige om å gi dem tittelen, selv om de matematisk sett ikke var seriemestere enda da ligaen ble stoppet. Det ble også bestemt at ingen lag skulle rykke ned, noe som i for seg virket rettferdig i og med at det var tett som hagl i nedrykksstriden. Kun fire poeng skilte de fem lagene nederst på tabellen. Verre var det for for lagene på nivå to, der ingen fikk rykke opp. De protesterte, og løsningen ble til slutt å utvide ligaen med to lag, slik at Santiago Wanderers ble kåret til vinnere av Primera B og rykket direkte opp. Play-offen om den siste opprykksplassen ble utvidet, og totalt ni lag deltok.
Kvalifisering til Copa Libertadores og Copa Sudamericana ble beregnet ut i fra tabellen slik den sto da ligaen ble avbrutt, selv om flere lag lett kunna ha blandet seg inn i kampen om plassene hvis de siste rundene hadde blitt spilt. Den siste plassen i Copa Libertadores var imidlertid forbeholdt vinneren av den chilenske cupen. Cupen hadde heller ikke blitt fullført, og to av semifinalistene var allerede kvalifisert gjennom tabellplassering. Det hele skulle avgjøres i januar. Kampen om den siste plassen sto da mellom de to andre cup-semifinalistene, Unión Española og Universidad de Chile. Unión Española nektet å delta siden de mente ordningen favoriserte storlaget Universidad de Chile, som lå nest sist på tabellen da ligaen ble stoppet. Universidad de Chile vant dermed på walkover. De tapte cupfinalen mot allerede kvalifiserte Colo-Colo, men fikk den siste plassen i Copa Libertadores som tapende cupfinalist.
Det er fortsatt umulig å si hva som kommer til å skje med de utsatte sesongene i Europa. Jeg håper det er mulig å fullføre sesongene, om det så betyr at man må skyve på sesongstarten til høsten. Uansett hvordan man vrir og vender på det, er det så godt som umulig å finne løsninger som er rettferdige for alle hvis en liga ikke kan spilles ferdig.