Vi har ryggen deres

Jeg er dritt lei. Gang etter gang blir fotballen ødelagt av rasistiske idioter som spyr hat fra tribunene. Spillere utsettes for grov hets, og så lenge fotballens høye herrer ikke løfter en finger kommer dette til å være et stadig tilbakevendende tema. 

Jeg gråter nesten aldri, men en av de få tingene som kan gi meg tårer i øya er fotball. I går kveld var jeg på nippet til å grine av sinne og frustrasjon. Den rasismen vi ser gang etter gang rundt omkring i Europa er så fortvilende at det gjør vondt. 

I går kveld ble kampen mellom Bulgaria og England stoppet to ganger i løpet av den første omgangen på grunn av rasisme fra tribunene. Det engelske landslaget hadde i forkant varslet at de vurderte å gå av banen hvis de opplevde rasisme i Bulgaria. I pausen tok de en avgjørelse i fellesskap om å fortsette kampen, men at de kom til å forlate banen hvis de ble utsatt for mer rasisme i andre omgang. I etterkant oppsummerte Southgate hvordan rasisme på tribunene dessverre er et utbredt problem i langt flere land enn Bulgaria:

“Dessverre, på grunn av sine erfaringer fra vårt eget land, har spillerne blitt herdet når det gjelder rasisme.”

Tyron Mings fikk sin landslagsdebut, men ble utsatt for grov rasisme. (Foto: Scanpix)

Jeg har sagt det før, men er nødt til å gjenta det:

Tenk så jævlig det er at unge spillere har BLITT VANT TIL RASISME. At de har lært seg å takle det, fordi det skjer hele tiden. Dette er ikke isolerte enkelthendelser, det har blitt en del av deres hverdag som fotballspillere. Det er til å spy av. 

For et snaut år siden hadde The Guardian en gjennomgang fra en rekke europeiske land som viste at rasisme på tribunene er et økende problem i europeisk fotball. Det er ikke bare i Bulgaria og England at spillere opplever å bli grovt hetset på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet. Vi har sett eksempler i blant annet Belgia, Frankrike, Island, Spania, Russland, Nederland, Italia og Romania.

I kveld spiller Norge en avgjørende landskamp mot Romania. Jeg skulle ønske vi kun kunne konsentrere oss om laguttak, taktiske disposisjoner og hvorvidt Joshua King bør ha en spissmakker på topp. Dessverre har vi ikke den luksusen. En del av diskusjonen før disse landskampene må nå handle om hvordan vi skal reagere hvis det kommer rasistisk hets fra tribunene. 

Joshua King er en av våre viktigste spillere, og har vært en tydelig stemme i kampen mot rasisme. (Foto: Scanpix)

La meg først gjøre én ting klinkende klart: Det er ikke opp til meg eller alle andre som sitter hjemme i sofaen å avgjøre hva som er riktig reaksjon fra spillere som opplever rasisme på banen. Det er ikke opp til oss å bestemme om det å gå av banen er å “la rasistene vinne”, eller om det å fullføre kampen er å ikke ta rasismen på alvor. De eneste som kan bestemme hva som er riktig å gjøre når situasjonen først oppstår, er de spillerne som utsettes for rasisme. Men de må vite at vi har ryggen deres uansett hva de velger å gjøre. NFF og landslagsledelsen må være tydelige på at spillerne er i sin fulle rett til å forlate banen hvis de utsettes for rasisme.

Kampen mot tribunerasisme kan aldri overlates til de spillerne som utsettes for rasismen. De må selv  ha retten til å bestemme om de vil spille videre eller ikke, og begge valg er like legitime. Det betyr ikke at vi kan skyve ansvaret over på dem. Hovedgrunnen til at vi nå diskuterer rasisme i fotballen mer enn før er at enkelte spillere har tvunget temaet på banen. De har tatt et ansvar de burde ha sluppet, og med det har de gjort langt mer enn vi kunne forvente av dem. Det koster å stå opp mot rasisme, selv om du er superstjerne med millionlønn.

De som derimot ikke har gjort jobben, er FIFA, UEFA og de ulike fotballforbundene. Det er der ansvaret ligger, men den jobben som gjøres står ofte til stryk. 

Bannere med «Nei til rasisme» er vel og bra, men holder ikke! (Foto: Scanpix)

Ikke kom her med enda en holdningskampanje eller pompøse videoer og bannere som sier at vi skal ha respekt for hverandre. Dere har prøvd det, og det holder ikke. Skal man få bukt med rasisme på tribunene må man faktisk straffe de som hetser, og man må straffe klubber, ligaer og landslag som ikke viser nok vilje til å faktisk få bukt med problemet. Om riktig straff er stengte tribuner, bøter, utestengelser eller poengtrekk vet jeg ikke. Men det jeg veit er at dette ikke er en kamp som kan føres etter innfallsmetoden. Det hjelper ingen at hvite, middelaldrende menn i dress står og sier at dette ikke hører hjemme i fotballen, så lenge de ikke bruker den makten de har til å gjøre noe med det. De er nødt til å lytte til de spillerne som faktisk føler rasismen på kroppen. Flere av dem har vært mer enn villige til å komme med råd og forslag. Det minste de kan forvente i retur, er at det de sier faktisk blir tatt på alvor.

Jeg håper våre landslagsspillere får konsentrere seg om å spille fotball, ikke håndtere rasisme fra tribunene i kveld. Kampen skulle i utgangspunktet spilles for tomme tribuner på grunn av rasisme, banestorming og fyrverkeri fra de rumenske supporterne i kampene mot Spania og Malta. Nå skal stadion fylles opp av barn og unge i stedet, men det er dessverre ingen garanti for at det gir rasismefrie tribuner.

Det verste som kan skje i kveld er ikke at Norge taper en fotballkamp. Det verste som kan skje er at våre landslagsspillere utsettes for rasisme. Hvis det skulle skje, må resten av oss være krystallklare: Vi har ryggen deres, uansett hvordan dere velger å reagere.