Overgangsvinduet er ofte tiden for elleville spekulasjoner, ryktebørs, frustrasjon og forventninger. Supportere engster seg for at favorittspilleren plutselig skal stikke til en annen klubb, eller venter i spenning på at mannen som skal redde sesongen blir annonsert. I år ble det annerledes. I stedet for å vente på smilende bilder av spillere på nye eventyr, holdt vi pusten mens vi venta på nyheter om Emiliano Sala. Argentineren som skulle lyse opp Cardiff City Stadium kom aldri fram til Wales.
I tiden etter ulykken sto supportere, spillere og fotballklubber fra hele verden samlet i sorgen. Sala ble hedret med verdighet og kjærlighet, både fra gamleklubben Nantes og Cardiff. Nå har blomstene visnet, og vi ser konturene av en smålig og uverdig pengekrangel. Det store spørsmålet er hvorvidt Cardiff skal betale de 15 millioner pundene de to klubbene hadde avtalt som overgangssum. Cardiff skulle allerede ha betalt det første avdraget til Nantes, men har nektet fordi de mener at overgangen ikke var juridisk bindende da Sala omkom.
Selv om avtalen var inngått og annonsert, skal Cardiff blant annet ha argumentert med at Sala ikke var klarert for å spille i Premier League enda da han døde, og at han derfor i teorien kunne ha signert for andre klubber. Kontrakten Cardiff sendte inn til ligaen skal ha blitt underkjent fordi den brøt regelverket knyttet til signeringsbonus. Kontrakten skulle justeres, men ulykken skjedde før Sala rakk å signere en oppdatert kontrakt. Nantes sier på sin side at de hadde levert alt de skulle av papirarbeid, selv om Cardiff hevder at visse klausuler i avtalen ikke var oppfylt.
Jeg kjenner ikke detaljene i avtalene mellom Cardiff, Sala og Nantes. Det er mulig at Cardiff teknisk sett kan ha jussen på sin side. Det er også mulig at Nantes har gjort alt riktig, og at Sala juridisk var Cardiff-spiller da han omkom. Det er til og med mulig at Nantes har gjort alt riktig, men at Sala likevel ikke formelt sett rakk å bli Cardiff-spiller. Uansett virker konflikten smålig, og er en vond påminnelse om hvor pengestyrt fotballen har blitt. Det virker absurd å krangle om penger når en ung mann har gått bort i en grusom ulykke. 15 millioner pund er mye penger, men likevel gir det en vond smak i munnen at Salas minne nå skitnes til av en økonomisk krangel.
Bruk-og-kast-mentaliteten i fotballen når stadig nye høyder. Selv om mange fotballspillere behandles som superstjerner, har vi også utallige eksempler på at spillere behandles som varer som slenges i søpla så fort det kommer en ny og freshere modell på markedet. Spillere som velger å gå til en ny klubb på grunn av penger eller muligheten til å vinne trofeer skjelles ut som grådige og illojale svikere. Samtidig ser vi også eksempler på at spillere får kjeft hvis de ikke sier ja når klubben får et lukrativt tilbud. En benkesliter som vil bli i den klubben de har kontrakt med, kan havne i unåde fordi de nekter å bli solgt. Lojalitet er kanskje mangelvare i den moderne fotballen, men det går begge veier.
Fotballspillere behandles som varer, ikke mennesker av kjøtt og blod. Men uansett hvor mye vi snakker om at klubber kjøper spillere, så er det faktisk ikke snakk om å kjøpe et menneske. Det som skjer i overgangsvinduet, er at klubber betaler for å løse spillere fra den kontrakten de har med en annen klubb. Det er noe helt annet enn å kjøpe en vare.
Siste nytt i saken er at Cardiff ønsker å få i stand møter med Nantes der de kan prøve å løse konflikten sammen. FIFA har gitt klubbene tiden fram til 15. april til å finne en løsning. Samtidig stilles det stadig nye spørsmål rundt selve flytransporten og hvordan den ble organisert. Piloten skal ha vært fargeblind, og dermed ikke hatt tillatelse til å fly på natta. Cardiff prøver naturlig nok å få svar på hvem som var ansvarlig for at flyturen endte i katastrofe.
For omverdenen var Sala allerede Cardiff-spiller da han døde, uansett hva jussen sier. Etter ulykken så vi Cardiff-supportere med vakre og vemodige bannere, som ga klart uttrykk for at de alltid vil se på ham som en Cardiff-spiller, selv om de aldri fikk se ham spille for klubben. Da Sala forsvant sto Cardiff og Nantes sammen i sorgen. Supporterne sendte hverandre støtteerklæringer, i en situasjon der fotballhverdagens små og store uenigheter var totalt uviktige.
Nå er det rørende samholdet fra dagene etter ulykken i ferd med å smuldre bort. Advokater har marsjert inn for å fordele ansvar og skyld, og leter med lupe for å finne ut hvilke teknikaliteter som kan brukes for å bevise at Sala ikke var en del av den klubben de jobber for. Jeg håper intenst at Cardiff og Nantes klarer å finne en løsning sammen. De kommende dagene blir avgjørende for Salas minne. Jeg vil huske ham for den spilleren han var, og den kjærligheten supporterne viste ham da han forsvant. Jeg vil ikke at han først og fremst skal forbindes med en stygg oppvask mellom to klubber som krangler om 15 millioner pund.