Livet er herlig for oss som elsker fotball! Ikke bare fikk vi servert prima fotball midt i uka, vi fikk også en serierunde med “HVA I ALL VERDEN”-øyeblikk på løpende bånd. Mål i bøtter og spann, hasardiøse selvmål, Puskás-kandidater og et nedrykksdømt lag som endelig fikk smake seier igjen.
Newcastle satte en effektiv stopper for Burnleys triumfrekke, og tok sin fjerde strake hjemmeseier. Almirón fortsatte å begeistre sine nye supportere. Fabian Schär leverte sitt bidrag til årets Puskás-pris, mens den lokale unggutten Sean Longstaff fikk sin første scoring på A-laget. I Leicester var Brendan Rodgers på plass for å se sin nye klubb i aksjon. Rodgers-effekten lot ikke vente på seg, og Youri Tielemans fikk sin første målgivende pasning i Leicester-drakta.
Både Liverpool og Arsenal hadde tatt med seg kuleramme til kamp, og sørga for at både Bournemouth og Watford kommer til å plages med mareritt i ukesvis framover. Mesut Özil og Mkhitaryan hadde tatt på seg danseskoene på Emirates, mens Sadio Mané så ut som han irriterende ungen som er milevis bedre enn alle andre på løkka da han hælflikk-chippa inn Liverpools andre scoring. Forsvarsrekka prøvde så godt de kunne å fylle tomrommet etter Firmino, og det klarte de til gangs. Trent Alexander-Arnold fikk med seg et assist-hattrick, Robertson sto for de to andre assistene og Virgil van Dijk ble tomålsscorer. Manchester City på sin side trengte straffe for å overliste Fabianski, men med tre poeng i boks følger de fortsatt hakk i hæl bak Liverpool.
En fortvilet Trippier må innse at han har ødelagt Tottenhams vinnersjanser. (Foto: Scanpix)
Manchester United er fortsatt ubeseira i ligaen etter at Solskjær tok over. Romelu Lukaku hadde rollen som supervikar, og fikk meg til å mimre tilbake til glansdagene i Everton. Paul Pogba serverte Ashley Young, og står nå med elleville 14 målpoeng på 11 seriekamper siden Mourinho forsvant. I London satte Chelsea en effektiv stopper for Tottenhams drøm om å bli seriemester. Pedro spilte en helt enorm kamp, og ble kampavgjørende i begge ender av banen. Men det som kommer til å bli stående igjen som selve symbolet på denne kampen og Tottenhams kollaps er stakkars Kieran Trippier. Det var total kommunikasjonssvikt mellom landslagsbacken og Hugo Lloris, og det som skulle bli et enkelt tilbakespill endte opp med et selvmål av den aller pinligste sorten.
Rundens øyeblikk
Tre måneder tok det. Før tirsdagens kamp sto stakkars Huddersfield med to seire, fem uavgjort og tjue tap. På de 14 siste kampene hadde de én uavgjort og 13 tap. Det hører med til historien at Huddersfields forrige seier kom mot nettopp Wolverhampton, men de færreste ville gjetta på at the Terriers skulle klare å stagge et Wolverhampton som var ubeseira på de siste fem kampene. Steve Mounié hadde misbrukt flere sjanser tidligere i kampen, og det så ut til at Huddersfield skulle være fornøyde med å i det minste få med seg ett poeng fra oppgjøret.
Så kom øyeblikket de trofaste Huddersfield-supporterne har lengtet etter. The Terriers hadde klart å spille seg til flere gode muligheter, men slet med presisjonen i de avgjørende øyeblikkene. På overtid fikk Huddersfield en siste sjanse. Aaron Mooy avanserte ned langs høyre flanke, og fikk slått ballen inn i boksen. Ballen havna hos Karlan Ahearne-Grant, og Patricio ble tvunget til å gi retur. En liggende Steve Mounié var raskest til å reagere, og plutselig lå ballen i nettet.
I dette øyeblikket sikrer Steve Mounié tre poeng til Huddersfield. (Foto: Scanpix)
Et lite sekund sto tida stille på John Smith’s Stadium. Publikum kunne knapt tro sine egne øyne. Så eksploderte det. Spillere, trenerapparatet og supportere kasta seg i armene på hverandre i et euforisk kaos. Mounié rakk knapt å feire før han lå nederst i en ekstatisk haug av Huddersfield-spillere. Jan Siewert så ut som han akkurat hadde vunnet VM, og klemte alt og alle han kom over på sidelinja. Han visste at han var sekunder unna å kunne innkassere sin første seier som Huddersfield-trener.
Det er lenge siden vi konkluderte med at Huddersfield må belage seg på en tur ned til Championship. I skrivende stund er det fortsatt 13 poeng opp til trygg grunn, men tirsdagens seier kan bety enormt mye for moralen i en spillergruppe som har gått på nederlag etter nederlag de siste månedene. Lettelsen og gleden kan gi ny energi til en gjeng som har måttet tåle en rekke ydmykelser denne sesongen. Til helga reiser de til Brighton med fornyet selvtillit og samhold. Brighton er selv inne i en tøff periode, og seieren på tirsdag gjør at det fortsatt finnes et mikroskopisk, ørlite håp i hengende snøre for Huddersfield.