Eiere til besvær?

I ettermiddag møtes Newcastle og Wolverhampton til dyst på St. James’ Park. Rafa Benítez og Nuno Espírito Santo har begge hatt både oppturer og nedturer så lang i sesongen, og før dagens kamp er det 6 poeng som skiller dem på tabellen. Ser vi på eierne og det spillerommet managerne fikk til å forsterke laget i sommer, er forskjellene langt større. Wolverhampton var blant de mest aktive klubbene på overgangsmarkedet, og brukte netto rundt 55 millioner pund. Newcastle på sin side var en av veldig få klubber som gikk i overskudd på spillersalg denne sommeren.

De fleste har fått med seg eierproblemene i Newcastle. Mike Ashley har lenge vært en kontroversiell eier, og har over lang tid forsøkt å selge klubben. Supporterne har gjentatte ganger protestert mot eieren, og Ashley påstår nå at et salg av klubben nærmer seg. Den uavklarte situasjonen på eiersiden har gjort at Newcastle ikke har vært i nærheten av å bruke like mye penger på spillere som klubbene de konkurrerer med. Rafa Benítez har vært tydelig misfornøyd med at han knapt har hatt penger til å kjøpe spillere. Senest i sommer ga han tydelig uttrykk for at han var bekymra for den kommende sesongen:

“Se på lagene som har rykka opp, på pengene de bruker. Se det hele i sammenheng, og du skjønner hvorfor supporterne bør være bekymra.”

Et av de nyopprykkede lagene som var rause med pengesekken i sommer var Wolverhampton. Der er situasjonen en helt annen enn i Newcastle. Der er ikke penger et problem, og klubben har vært svært aktive på overgangsmarkedet de siste årene. Selv om de skulle spille Premier League for første gang siden 2012, var det store forventninger til Wolves før sesongen. De hadde imponert voldsomt i Championship, med spillere som Diego Jota og Rúben Neves. De er unge, de er portugisere og de er på mange måter symbolet på nye Wolverhampton. Siden de kinesiske eierne i Fosun kjøpte klubben, har de gradvis bygd et lite stykke Portugal i West Midlands.

Rùben Neves feirer scoring mot Everton. (Foto: Scanpix)

Det var mange av oss som ikke skjønte noe som helst da supertalentet Rúben Neves valgte Wolverhampton i fjor sommer. Allerede som 18-åring var han kaptein for Porto i Champions League, og flere storklubber var interessert. Det ga lite mening at et av portugals største talenter ble solgt til en klubb som sesongen før hadde endt på 15. plass i Championship. Det gir kanskje litt mer mening når vi vet at Neves, i likhet med landsmannen Jota, er tilknytta Gestifute, firmaet til superagenten Jorge Mendes. For nettopp forholdet mellom Mendes og Wolves er en evig kilde til heftig debatt.

Wolves-trener Nuno Espírito Santo er den eldste og mest lojale klienten til Mendes. Det var Nuno Espírito Santo som ble Mendes’ vei inn i agentbransjen for drøyt 20 år siden. På den tida var Nuno keeper, og Mendes drev nattklubb. Nuno ba den karismatiske nattklubbeieren om hjelp til å forhandle en overgang til Deportivo La Coruña, og det ble starten på fenomenet Jorge Mendes. Klubbene Nuno Espírito Santo trener, har en tendens til å være klubber som også har et godt forhold til Mendes. Sånn sett er ikke Wolverhampton et unntak. Spørsmålet er hvor tette båndene egentlig er mellom de kinesiske eierne og superagenten.

Mange har mistenkt at Wolverhampton bryter reglene som skal forhindre interessekonflikter der agenter og fotballklubber har for tette bånd. Senest i april i år ble eierstrukturen og Mendes´ rolle undersøkt, men konklusjonen ble da at Wolverhampton ikke brøt reglene. Det er vanskelig å forstå, basert på den informasjonen jeg har sett om forholdet mellom Mendes og de kinesiske eierne. Reglene sier helt tydelig at eiere av fotballklubber ikke kan ha aksjer eller “interesser” i agentselskaper. Agenter har heller ikke lov til å ha “materiell innflytelse” over spillerkjøpene til en klubb.

Jorge Mendes er kanskje mest kjent som agenten til Cristiano Ronaldo. Men han er også en av de mektigste mennene i internasjonal fotball. (Foto: Scanpix)

Det kinesiske selskapet Fosun kjøpte Wolverhampton for to år siden. Dette skjedde kort tid etter at et annet kinesisk selskap, Shanghai Foyo, kjøpte aksjer i Gestifute. Foyo er et av datterselskapene til Fosun. Guo Guangchang er styreleder i Fosun, og er tilfeldigvis også den som eier brorparten av Foyo. Wolverhampton har selv bekrefta at Fosun eier aksjer i Gestifute. Det er vanskelig å forstå hvordan dette ikke er et brudd på reglene, men sannsynligvis handler det om at aksjene i Gestifute ikke er eid direkte av Fosun

Det kom ikke som noen overraskelse at Football Leaks også har gitt oss mer informasjon om eierne i Wolverhampton. Vi vet allerede at det pågår en større etterforskning av en rekke overganger der Mendes har vært involvert. Her er fokuset først og fremst mulig skattesnusk, og Wolverhampton og Nuno Espírito Santo skal være blant de som undersøkes. Nå retter Der Spiegel søkelyset på samspillet mellom Fosun og Mendes. Eierne avfeier anklagene, og hevder at Mendes bare er en nær venn og rådgiver. Der Spiegel hevder de sitter på dokumenter som beviser at Mendes er langt mer enn en rådgiver for de kinesiske eierne. Ifølge Der Spiegel har Jeff Shi, styrelederen i Wolverhampton, blant annet sendt følgende epost til en ansatt i Gestifute:

“You always know the reason for the investment of Wolves is mainly because of our bet and trust on Jorge.»
«Jorge can take Wolves as the most reliable partner and agency revenue source for long long time.»

Det ser ikke bra ut. Disse dokumentene tyder på at Mendes har vært tungt involvert, og at planene hele veien har vært at han skal være det. Det er heller ikke bra at Shi antyder at Wolverhampton kan være en sikker inntektskilde for Mendes i framtida. Eiere skal ikke by fram klubben som en pengemaskin for styrtrike agenter. 

Diego Jota feirer det som til slutt ble vinnermålet mot Chelsea 5. desember. (Foto: Scanpix)

Wolverhampton spiller fantastisk underholdende fotball. Spillere som Rúben Neves er en fryd å se i aksjon. Likevel får det hele en vond bismak når vi vet at det som foregår i kulissene kanskje ikke er helt etter boka. Det er problematisk hvis en klubb har eiere som samtidig har aksjer i et av de største agentselskapene i verden. Det er problematisk hvis enkelte klubber får store fordeler på overgangsmarkedet på grunn av altfor tette bånd mellom eier og agent. Det er problematisk hvis en agent kan forhandle om spilleroverganger med en eier som også har aksjer i agentselskapet hans.

Wolverhamptons eiere har planer om å gjøre Wolves til en engelsk storklubb. I høst sa Shi at det langsiktige målet var å bli like gode som Manchester City, helst enda bedre enn dem. Det er et enormt ambisiøst mål for en klubb som rykka ned til Ligue One for fem år siden. Det store spørsmålet er om Wolverhamptons vei mot stjernene faktisk er lovlig, eller om de bryter regler som er innført for å beskytte fotballen fra grove og potensielt ødeleggende interessekonflikter.