Runde 5: Propagandafotball, bursdagsgaver og Chris van Nistelrooy

Etter en haug med deilige landskamper i Nations League, er Premier League endelig tilbake. Og finnes det noen bedre måte å starte runden på enn med Tottenham mot Liverpool? Klopps gutter fikk sin femte strake seier, Gini Wijnaldum scora sitt aller første bortemål i Premier League, og Heung-Min Son kunne ha blitt den store helten hvis han hadde fått den straffen han skulle hatt fire minutter på overtid. Men alt dette har blitt diskutert i det vide og det brede allerede, så jeg vil heller rette fokus på sju andre ting jeg la merke til denne helga:

1. Mourinho slår tilbake

Det har storma rundt Mourinho og Manchester United i det siste. Denne helga var Manchester United tilbake slik vi kjenner dem. Watford har vært høstens store overraskelse med seier i de fire første kampene, men i møte med José Mourinho ble overmakten for stor. De første 45 minuttene er noe av det beste jeg har sett av Manchester United denne sesongen. Plutselig stemte alt. Pogba hadde tatt med seg landslagsformen tilbake fra Frankrike, de Gea var endelig seg selv igjen og Fellaini jobba som en helt. Og da Ruud van Nistelrooy plutselig var tilbake i Chris Smallings skikkelse, er det ikke rart at Mourinho smilte fra øre til øre. Romelu Lukaku viste at han kan være avgjørende i begge ender av banen. Ikke bare scora han sitt fjerde mål for sesongen, han bidro også sterkt defensivt da Watford jakta utligning.

Et skår i gleden var selvfølgelig at Nemanja Matic ble utvist. I forrige kamp var det Marcus Rashford som fikk rødt kort, men offensivt har José mye å velge i. Tapet av Matic er betydelig tyngre. Serberen gir de røde djevlene uvurderlig trygghet i spillet, som er vanskelig å erstatte.

2. Endelig Özil

Få menn skaper så blandede følelser hos fotballsupportere som Mesut Özil. Han har blitt kritisert både for det han gjør på banen og det han gjør utenfor banen, og etter VM tok han et knallhardt oppgjør med media, tyske politikere og fotballforbundet da han ga seg på landslaget. I Arsenal-leiren ser det ut til å være delt. Mange meiner han ikke gidder, ikke jobber hardt nok, forsvinner helt i mange kamper. Andre forsvarer ham fordi han er en briljant spiller når han er i form. Elegant, intelligent, assistmaskin. Mot Newcastle var han endelig tilbake på scoringslista, med sitt første seriemål siden desember 2017.

Endelig kan Mesut Özil smile igjen. (Foto: Scanpix)

3. En ekte Palace-gutt

Wilfried Zaha er Crystal Palace, og Palace er Wilfried Zaha. Ingen har scora flere Premier League-mål for Crystal Palace enn Zaha. Bare Joel Ward og Jason Puncheon har spilt flere kamper. Vi har snakka om det mange ganger: Ingen enkeltspillere i Premier League er viktigere for laget sitt enn Zaha. Han blir sparka ned gang på gang, dyttes og bølles med. Men han er så godt som umulig å stoppe. I helga så vi det nok en gang. Palace vant 1-0, og målet ble skapt ene og alene av Zaha. Han dansa seg mellom Huddersfield-spillerne og satte ballen kontant i lengste hjørnet. Et smykke av en scoring.

Det er ikke bare på banen Zaha er en ekte Palace-helt. Crystal Palace Ladies har slitt med økonomien, og i landslagspausa kom nyheten om at Zaha hadde kontakte dem for å gi damelaget et “betydelig økonomisk beløp”: “Alle vet hva Crystal Palace betyr for Wilf og han ønsker å gi den neste generasjonen håpefulle spillere i Palace Ladies de samme mulighetene han hadde da han kom opp gjennom juniorlagene.”

Slike gutter, det vil gamle Selhurst ha!

4. Eden Hazards verden

Akkurat nå lever vi i Eden Hazards verden, og vi er heldige som får være en del av den. I sommer var det mye snakk om at Hazard ville vekk fra Chelsea, og at han var misfornøyd. Nå ser det ut som han trives som plommen i egget. Mot Cardiff var han helt ustoppelig. Få spillere er så underholdende og inspirerende å se i aksjon som Eden Hazard når han er i form. Hattricket på lørdag betyr at han har fem mål på fem kamper så langt denne sesongen, i tillegg til to assists. Det er ikke noe sjokk at Sarriball passer Eden bedre enn Conte-fotball. Chelsea står med fem seiere av fem mulige, og har allerede scora 14 mål. Bare Manchester City kan matche de tallene, og om Hazard fortsetter i samme tempo kan det bli en av hans aller beste sesonger i den blå drakta.

5. Gratulerer med dagen

Manuel Pellegrini fylte 65 år på søndag, og har fått en vond start på tida i West Ham. Med tap i de fire første kampene og kamper mot Chelsea og Manchester United i de to neste kampene, var det helt avgjørende å få med seg poeng hjem fra Goodison Park. Spillerne var mer enn villige til å gi Pellegrini en passende bursdagsgave, og Yarmolenko storspilte i sin første kamp fra start. Endelig så man potensialet som bor i West Ham og flere av nysigneringene fra i sommer. Dermed kunne West Ham innkassere sårt trengte poeng, og Pellegrini kunne feire bursdag med verdens beste samvittighet.

“Yes, tre poeng og solid spill. Akkurat det jeg ønska meg!” (Foto: Scanpix)

6. Sjarmoffensiv på Etihad

Runden har bydd på mye fantastisk fotball, vakre scoringer og nydelige redninger. Men det aller vakreste øyeblikket kom før kampstart på Etihad. Vi er vant til søte små barn som leier fotballstjernene inn på banen. Men denne gangen var to av barna bytta ut med godt voksne damer. Vera Cohen på 102 år og lillesøster Olga Halon fikk æren av å ledsage de lyseblå ut på banen. Ifølge britiske medier har Vera hatt sesongkort i 85 år, og søstrene går fortsatt på kamp sammen. Det er vakkert å se at fotballgleden aldri dør. Vera Cohen har gitt uttrykket “Life goals” en helt ny betydning for meg. Målet med livet må åpenbart være å bli 102 år og fortsatt gå på kamp.

102 år gamle Vera Cohen sørger for at David Silva kommer seg trygt ut på banen. (Foto: Scanpix)

7. Propagandafotball

Noe av det beste man kan gjøre en søndag formiddag er å se Wolverhampton spille fotball. Vi hadde store forventninger til dem etter at de rundtspilte hele Championship i fjor, og nå leverer de så til de grader opp til forventningene. Det er offensivt, det er klikk-klakk, det er høyt tempo. Det er i grunn alt man kan ønske seg når man ser fotball. Ruben Neves dirigerer, vingbackene stormer fram, og Nuno Espírito Santo har Premier Leagues ryddigste skjegg. Og når driblekongen Adama Traoré kommer innpå, veit man aldri helt hva man har i vente. Det eneste man veit, er at det blir underholdende. De sløser noe voldsomt med sjanser, og mot et mer målfarlig lag enn Burnley kunne det blitt skjebnesvangert. Men ulvene har definitivt mye på gang. Neste helg reiser de til Old Trafford. For et oppgjør det blir!

I kveld runder Southampton og Brighton av runde 5, før vi retter blikket mot Europa. Livet er herlig for oss som elsker fotball!