40 års jakt på seier

Tunisia ble historiske i sin aller første VM-kamp, men har ikke klart å kvalifisere seg siden 2006. Nå er de endelig tilbake i VM, men må reise til Russland uten sin aller beste spiller. Kan Tunisia endelig få sin etterlengtede seier?

Den 1. juni 1978 skrev Tunisia VM-historie. I sin aller første VM-kamp slo de Mexico 3-1, og ble det første afrikanske laget som vant en kamp i VM. I de to påfølgende kampene ble det et knepent tap mot Polen og uavgjort mot Vest-Tyskland, og dermed måtte Tunisia reise hjem etter gruppespillet.

Selv om Tunisias VM-eventyr starta lovende, klarte de aldri å leve opp til triumfen mot Mexico. Etter å ha fått VM-debuten i Argentina i ‘78, gikk det tjue år før de igjen klarte å kvalifisere seg til et VM. Fra 1998 til 2006 deltok de i tre mesterskap på rad, men klarte ikke å vinne en eneste kamp. På de 12 kampene Tunisia har spilt i VM er fortsatt åpningskampen mot Mexico den eneste seieren.

Siden VM-kvalifiseringa begynte har Tunisia klatra jevnt og trutt på FIFA-rankinga. Fra 40. plass i 2015 har de nå tatt seg hele veien opp til 14. plass, rett bak England. De gikk ubeseira gjennom kvalifiseringa og vant fire av seks kamper i gruppespillet. Med uavgjort i den siste kampen mot Libya ble de gruppevinnere ett poeng foran Kongo, og kunne feire at de var tilbake i VM etter tolv års venting.


Se alt om Tunisia i episode 11 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Tunisias største stjerne og viktigste spiller på veien mot VM har vært Youssef Msakni. Han har vært helt sentral i kvalifiseringa, og scora blant anna hattrick da Tunisia snudde 0-1 til 4-1 mot Guinea. Det var derfor et hardt slag da Msakni ble skada i en seriekamp for Al Duhail (Qatar) i april. Han hadde allerede mista et par treningskamper på grunn av en mindre skade, men denne gangen var det langt mer alvorlig. Korsbåndet hadde røket, og Tunisia måtte forberede seg på å reise til VM uten sitt viktigste offensive våpen. Ifølge landslagstrener Nabil Maâloul er det som om Argentina skulle reist til VM uten Messi.

Uten sin Messi må Maâloul finne andre spillere som kan lede det tunisiske angrepet. Maâloul er nå inne i sin andre periode som landslagstrener. Forrige gang han fikk prøve seg ga han seg før det hadde gått et år, etter at et tap mot lille Kap Verde sendte Tunisia ut av kvalifiseringa til VM i Brasil. Maâloul var assistenttrener forrige gang laget deltok i VM, da Tunisia havna helt sist i sin gruppe med ett poeng. Han var også assistenten da Tunisia vant sitt eneste afrikamesterskap i 2004.

Maâloul ble henta tilbake våren 2017, og får nå en ny sjanse til å lede hjemlandet i et mesterskap. Han har fått mye skryt for å ha bygd et lag med sterkt samhold. Den tunisiske journalisten Souhail Khirma har beskrevet det slik:

“Han har klart å skape et sterkt bånd mellom spillerne. På tross av at de er rivaler for klubblagene, forener han dem som brødre som kjemper for det tunisiske flagget. Han refererer ofte til spillerne som sine egne barn, og det er tydelig at de har et helt spesielt forhold”

Khazri feirer scoring mot Costa Rica i oppkjøringa til VM. Kan han bli Tunisias nye redningsmann? (Foto: Scanpix)

Kanskje kan dette samholdet gjøre at Tunisia kollektivt tar ansvar for å fylle tomrommet etter Msakni. En av de det knyttes store forventninger til er Wahbi Khzari. Khzari er født i Frankrike og er eid av Sunderland. Denne sesongen har han vært på lån i Rennes, og tilbake i Frankrike har han fått ny fart på karrieren. Med ni mål er han den spilleren som har scora nest flest mål for Rennes denne sesongen. Rennes har allerede gjort det klart at de ønsker å hente ham permanent, og vil aller helst få det unna før VM så de slipper konkurranse fra større klubber. En annen som kan bidra offensivt er Naïm Sliti. I likhet med Khazri har Sliti vært utlånt denne sesongen, og har spilt for Dijon. Der har han imponert nok til at klubben har bestemt seg for å hente ham permanent fra Lille.

På midtbana bidrar Ferjani Sassi og Mohamed Amine Ben Amor med defensiv trygghet. Ifølge Msakni utgjør de mye av motoren i det tunisiske laget. De defensive fibrene på midtbana er også avgjørende for at backene Ali Maâloul og Hamdi Nagguez kan storme framover for å bidra offensivt.

Ferjani Sassi feirer at Tunisia endelig er tilbake i VM. (Foto: Scanpix)

De tunisiske spillerne er ikke redde for tøff motstand i VM. Da de ble spurt hvilke lag de håpa på å møte, ville Ben Amor gjerne spille mot Argentina og Messi. Hamdi Nagguez ville på sin side gjerne ha Tunisia i samme gruppe som Brasil, og Ali Maâloul ønska å få bryne seg på Portugal og Cristiano Ronaldo. I oppkjøringa har Tunisia blant anna slått Costa Rica og spilt uavgjort mot nettopp Portugal. De har ikke tapt en landskamp siden de ble slått 1-0 av Marokko i mars 2017, og får en siste generalprøve før VM når de møter Spania til treningskamp 9. juni. 

Selv om de tunisiske spillerne ikke fikk ønskene sine oppfylt under trekninga i desember, får de definitvt et par solide utfordringer i gruppespillet. Tunisia er i gruppe G og møter England i den første kampen. Deretter skal de bryne seg på Belgia, før de avslutter mot debutantene fra Panama. Førti år etter at de markerte VM-debuten mot Mexico med en storslått seier jakter de fortsatt seier nummer to. Wahbi Khazri mener at Tunisia er klare for oppgaven:

“Vi har en fantastisk generasjon som nå er klare for å virkelig leve opp til sitt potensiale. Alle spiller for laget og det er mer enn bare de elleve spillerne på bana. Vi har 23 eller 24 spillere som er klare til å gå ut og levere alt de har. Treneren tror på oss, og det gir oss energien vi trenger til å ha suksess i VM.”

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Frankrike.