Category Archives: Golf

Er han tilbake nå?

Vi har stilt oss spørsmålet et par ganger nå. Er Tiger Woods tilbake? Definitivt?

Jeg har nettopp lest ferdig Hank Haneys bok – The Big Miss – der Tigers tidligere trener forteller om livet i golfessets innerste sirkel, der han avslører saker og ting som garantert ikke var ment for offentligheten. Mens jeg har lest boka har jeg hatt en litt kjip følelse. “Burde jeg lese dette?” har dukket opp flere ganger. For det er ingen tvil om at Haney gjør dette for pengenes skyld. Det er heller ingen tvil om at han bryter en æreskodeks, en slags uskreven regel som sier at det som blir sagt mellom trener og spiller skal forbli mellom dem.

Sånn er det nesten nødt til å være. En må kunne stole på treneren sin, det er tross alt en av de personene en omgås mest med. Tiger har sagt ting til Hank Haney i den tro at det ikke kom til å bli fortalt videre. Der tok han feil. For å gjøre meg ferdig med boka: som golfinteressert synes jeg de mest spennende partiene i boka er de som handler om selve golfspillet. Om teknikk, treningsmetoder, osv. Det tegnes et bilde av en ekstremt ambisiøs, sulten og ærgjerrig idrettsmann som er besatt av å forbedre seg hele tiden – til tross for at han allerede er verdens beste. Jeg skulle bare ønske boka kunne handle mer om dette, og ikke komme med gjentatte slag under beltestedet.

Et av de spørsmålene Haney stiller i boka, er det samme resten av golfverdenen har stilt seg helt siden Tiger kræsjet i et tre på Thanksgiving i 2009. Kan han noen gang komme tilbake til det utrolige nivået han var på? Og kan han ta igjen Jack Nicklaus 18 majortitler?

Det har gått opp og ned, for å si det mildt, siden Woods’ comeback. Han har tatt lange pauser, han har slitt med skader, han har spilt relativt få turneringer sammenlignet med hva han gjorde tidligere. Han har lagt om svingen – igjen. Og triumfene har latt vente på seg.

Da han endelig vant en PGA-turnering igjen – prestisjetunge Arnold Palmer Invitational på Bay Hill i våres, så han ut til å være tilbake slik vi kjenner ham. Han spilte enormt bra under vanskelige forhold, og viste omsider det som har vært hans varemerke i en eksepsjonell karriere: best når det gjelder. Best på søndag. Når turneringen skal avgjøres. Når han MÅ sette det neste innspillet, når han MÅ sette den neste putten. Når presset er på sitt mest intense. Det er her Tiger har vært i en egen klasse. En slags golfens Michael Jordan, om du vil.

Han hevdet seg i flere turneringer etter comebacket. Men ved gjentatte anledninger feilet han da det begynte å dra seg til.

Da han vant på Bay Hill var Tiger tilbake. Han ble løftet fram som den store favoritten to uker før US Masters. Men på Augusta National gikk det rett åt skogen.  Bokstavelig talt. Et av hans viktigste våpen – lave scores på par 5-hullene – var ikke å se. Woods ble til slutt nummer 40, og var for lengst gått i klubbhuset da Bubba Watson sikret seg seieren på spektakulært vis.

Nå nærmer det seg en ny majorturnering. US Open på Olympic utenfor San Francisco går fra 14-17 juni. Akkurat som før Masters viser Tiger at han fremdeles har det – to uker i forveien.

Det han gjorde i Memorial Tournament denne helgen var helt rått. Jack Nicklaus’ egen turnering, som Tiger hadde vunnet fire ganger tidligere. Men det var ikke bare at han vant, det var måten det skjedde på.

På det 16. hullet slår han over greenen og blir liggende i verst tenkelige posisjon. For greenen er lynrask og heller ned mot et vann. Ballen ligger dekket av gress, som gjør det vanskelig å få til et rent treff. Slår han ballen litt for hardt, fyker den ut i vannhinderet, og alle håp om seier forsvinner. Slår han for løst kan han risikere at ballen ikke når greenen, eller at den ruller langt ned til venstre. Greenen er så rask at man nesten kan sammenligne den med et parkettgulv. Prøv å beregne hastigheten til en golfball på et parkettgulv – og så kan du plusse på en nedoverbakke med et lite vann i bakkant. Der har du problemstillingen før Tigers utrolige slag. Han slår nesten full sving, løfter ballen rett til værs, gir den maksimal backspin som gjør at når den lander etter bare noen få meter har minimalt med fart. Så tar tyngdekraften tak i ballen, trekker den ned i retning flagget – plopp. Birdie. Fistpump. Vill jubel.

Tiger avsluttet denne turneringen akkurat slik han pleide å gjøre det i glansdagene. Jack Nicklaus – tidenes beste golfspiller og den med flest majortitler – kalte slaget det beste han hadde sett. Og han har sett en del gode golfslag i sitt liv.

Tiger står med 14 majortitler, men han har ikke vunnet en siden US Open i 2008 – der han spilte med brukket bein.

Det er fire år siden. En evighet for Tiger Woods. I følge Hank Haney er Tiger besatt av å slå major-rekorden til Nicklaus. Men han begynner å få dårlig tid. Han er blitt 36 år gammel, sliter ofte med skader – og han er nødt til å vinne fire til for å tangere The Golden Bear – fem for å ta rekorden alene.

Jeg begynte å tro at toget var gått, at han aldri kommer til å klare det. Men etter helgens oppvisning – der han poetisk nok tangerte Nicklaus’ antall triumfer på PGA-touren, i Nicklaus’ egen turnering, begynner troen på Tiger å komme tilbake.

Og kommer major nummer 15 i San Francisco om to uker, tror jeg kjapt det kan komme et par til.

Gjør deg klar for Tigers grusomme revansje

Her er noen ord til alle de som mener at Tiger Woods er ferdig. Til alle de som tror at et damehistorier, et havarert ekteskap, sponsorflukt, tapte millioner og tapt ansikt har tatt knekken på tidenes beste golfspiller.

Dere tar skammelig feil.

Tigers fall from grace er spektakulært. Den perfekte idrettsmannen, merkevaren, sponsorobjektet. Helt siden han slo igjennom i 1996 har alt vært strømlinjeformet. Oppførselen uklanderlig. Alle svar han har gitt til journalister uangripelige, gjennomtenkte og sympatiske. Fenomenet med det blendende smilet og den smittende sjarmen revolusjonerte golfsporten. Det eneste man kunne sette fingeren på var at det over hodet ikke var noen ting å sette fingeren på.

Så når glansbildet så til de grader rakner, når vi skjønner at vi er blitt holdt for narr alle disse årene, når vi forstår at det hele bare var en illusjon – er det intet mindre enn en sensasjon.

Men det er produktet Tiger Woods, hans image som perfekt familiemann med alle de riktige verdiene, hans posisjon som ener i sponsormarkedet, som er forkvaklet.

Golfspilleren Tiger Woods er den samme. 300 meters-drivene, de spektakulære innspillene, de avgjørende puttene og den iskalde psyken er akkurat som før. De makeløse ferdighetene har ikke forsvunnet.

Den største grunnen til at jeg føler meg så til de grader sikker på at Tiger vil slå grusomt tilbake er fordi golfsporten ønsker at han gjør det. Siden Woods entret PGA-touren har størrelsen på pengepremiene firedoblet seg. Konkurrentene skjelver i buksene ved tanken på at han de aldri greier å slå skal forsvinne fra sporten. Både han som blir nummer to, han som blir nummer ti og han som blir nummer 30. Tiger Woods er gullkalven men også melkekua. Hans tilstedeværelse i golfsirkuset har gjort motstanderne betraktelig rikere og mer velstående enn de ville vært i en Tiger-løs tilværelse.

Da Woods var ute i åtte måneder med skade i 2008-sesongen, falt tv-ratingene med 50 prosent. Halvparten av seerne forsvant! Annonseinntektene stupte, interessen for PGA-touren forduftet. Da han vendte tilbake i 2009-sesongen, føk seertallene i været, reklamepengene flommet inn igjen – til tross for at verden var på full fart inn i finanskrisen.

Hvordan tror du interessen kommer til å være for den første turneringen Woods stiller opp i etter “pausen”?

Når tidenes beste golfspiller omsider entrer tee’en og kliner sin første drive nedover fairwayen, kommer han til å være bedre og mer fryktinngytende enn noensinne. Han kommer til å ha en “f**k you”-innstilling vi ikke har sett maken til i idrettshistorien. Han kommer til å spille med hevnlyst, med en intens og rasende motivasjon til å knuse alt og alle. Han kommer til å vinne mer enn han noen gang har gjort.

Og konkurrentene på PGA-touren kommer til å ønske ham hjertelig velkommen.

Følg meg på twitter: www.twitter.com/tv2magnus