– Verden er et lite land

Så var altså tiden moden for en ny kampfiksingskandale i Italia. Det vil si, moden og moden; slike tilfeller kan vel aldri ha noen god timing. For de burde jo ikke oppstå i det hele tatt. Men det viser seg altså at med jevne mellomrom dukker det opp grums i det fotballgale landet.

Det er bare seks år siden forrige store skandale, som endte med fengselsstraffer til mektige klubb-ledere, Milan ble trukket 30 poeng den påfølgende sesongen, Fiorentina og Lazio ble fratatt plassene i Champions League og Uefa-cupen, mens Juventus ble fratatt to seriemesterskap og bryskt sendt ned i Serie B. 

Det var tid for den endelige opprydningen. Regjeringsmedlemmer og politikere gikk knallhardt ut, nå var det på tide  å komme ukulturen og skurkestrekene til livs.  Et par måneder senere vant Italia VM-gull. Da gikk justisminister Clemente Mastella ut og sa at spillerne fortjente amnesti.

«Som supporter, la meg si dette: er det rettferdig at Cannavaro, Del Piero og så mange andre skal spille nede i divisjonene etter alt de har gjort?»

 

Hvis vi går tilbake i tid enda 24 år – til VM i 1982, hadde vi nok en absurd og håpløs situasjon. For i 1980 ble Paolo Rossi ble dømt for kampfiksing og utestengt i tre år. Helt til de azurblå fant ut at det jammen hadde vært greit å ha med stjernespissen i mesterskapet i Spania likevel. Straffen ble redusert til to år, Rossi ble straks innkalt til landslagstjeneste, og resten er historie. Måltyven fra Prato scoret i tre kamper på rad – hat-trick mot Brasil i mellomrunden ble fulgt opp med to scoringer i semifinaletriumfen over Polen, før han selvsagt også tegnet seg på scoringslisten i finalen der Vest-Tyskland ble slått 3-1. Italia ble verdensmestere, og Rossi ble toppscorer. Den store skurken ble den store helten. Og da var det ikke så mye mer å mase om egentlig.

 

 Før EM i 2008 var jeg i Italia for å lage noen portrettintervjuer med diverse italienske spillere. Både tidligere og nåværende stjerner. En av de jeg møtte var Gianluigi Buffon.  Jeg hadde en klar plan for hva slags sak jeg ville lage før jeg satte meg ned med keeperkjempen i pressesenteret til Juventus. 

Fire år tidligere, i EM i Portugal 2004, var Italia i gruppe med Sverige og Danmark. Situasjonen i puljen før den siste kampen var at Sverige og Danmark ville gå videre til kvartfinale dersom de spilte 2-2, samtidig som de ville sende Italia ut av mesterskapet. Og alle husker jo hvordan det gikk. Det ble 2-2, det. Ingen som så oppgjøret mellom Danmark og Sverige kan si at dette var et planlagt attentat for å få ut Italia. For både Sverige og Danmark ville også gå videre om de selv vant kampen. Det bølget fram og tilbake, kanonskudd, straffer, keepertabber og haugevis med sjanser. Men det endte altså 2-2. Det fikk Gianluigi Buffon til å rase etter kampen. For selvsagt var dette avtalt spill! Det visste jo alle! Det er synd at barna våre skal måtte se noe slikt, sa stjernemålvakten.

Det var dette jeg helst ville spørre Buffon om. Ca 20 minutter etter avtalt tid kom han strenende mot oss. Med hårbøyle, Gucci-veske, gull-sko og solbriller. Innendørs. Litt av en fyr, det skal sies. Og en meget trivelig type.

En starter selvsagt ikke et intervju med å buse ut med påstander om avtalt spill og andre ømfintlige temaer. Så jeg begynte pent. Litt om Italias sjanser i det kommende mesterskapet, hvem er favoritter, osv osv.

Da vi var blitt varme i trøyene, og tonen var tilstrekkelig løssluppen tenkte jeg at nå er tiden inne. Jeg tenkte at nå blir han sikkert muggen og avslutter dette ganske raskt. Men neida. Buffon lyste opp, han! For dette var noe han gjerne ville snakke om.   

Han hadde på sett og vis endret litt syn på Danmark – Sverige 2-2 i løpet av de snaut fire årene. På sett og vis. For nå var han ikke lenger irritert på at det skjedde. Om det var avtalt spill? Selvsagt, det hadde det aldri vært noen tvil om. Men Italia kunne ikke bebreide Sverige og Danmark for å spille 2-2 når det ville sørge for å sende Italia ut av turneringen. Det var Italias egen skyld at de hadde havnet i den situasjonen, og da ståa ble slik den ble, var det bare naturlig at det endte som det endte. «Verden er et lite land», sa Buffon. Min italienske kompis og tolk fortalte meg hva han mente med dette. «Det som skjer i Italia skjer også andre steder. Vi er alle av samme ulla.»

 Underforstått: man gjør slikt i Italia. Da alt kom til alt var det i grunnen greit at man fikk dette tilfellet – for da kunne hele verden se at det er ikke bare Italia som trikser og fikser.

Og det har han jo for så vidt rett i. Det er ikke bare Italia som trikser og fikser. Ikke bare. Men de er jammen ikke tapt bak en vogn, sånn kampfiksingteknisk sett. De er noen luringer. Sånn har det alltid vært, og slik kommer det alltid til å være.

Nå skal Buffon, blant andre, avhøres om den pågående saken. Men ikke før etter EM. For noe slikt vil jo kunne være ødeleggende for sluttspillet. Slik det ville vært å holde Paolo Rossi hjemme fra mesterskapet i 1982.

1286

Følg meg på Twitter: @tv2magnus

  • Paven bor i Vatikanet, en egen stat siden 1929

  • Forza Italia!!!

  • Anonym

    Venter man ærlig spill i et land med mafia og pave?