Vekthysteriet i sykkelsporten

Ble litt overrasket da jeg leste om Vegard Stake Laengens uttalelser om vekthysteriet som preger støtteapparatet i Sanofi- Team Type 1.

Grunnen til overraskelsen er at jeg trodde denne typen negativt vektfokus var et ferdig kapittel i moderne sykkelsport. Åpenheten til førsteårs proffen fra Asker viser at det fremdeles er mye uvitenhet og vrangforestillinger rundt hva som skal til for å prestere, og skape sportslig utvikling i en av verdens mest ekstreme utholdenhetsidretter.

Jeg husker godt vekthysteriet som preget miljøet da jeg var aktiv. Fra jeg var ca 22 år handlet mye av sykkelhverdagen om inntak av mat, eller rettere sagt om ikke å spise for mye. Mat ble mye diskutert blant rytterne, og teoriene var mange. Idealet var en skrapet kropp, fri for fett. Det ble plukket opp noen råd her og noen tips der. Alt mer eller mindre faglig begrunnet (de verste rådene kom som regel fra Italia og Frankrike). I perioder ble vi unødig slitne fordi vi ikke fikk i oss den nødvendige næringen. Særlig hviledagene var tøffe, fordi vi hadde en skummel formening om at vi ikke burde spise på dager med lite trening. Støtteapparatet hjemme i Norge var opptatt av at vi skulle spise mye, mens støtteapparatet i ulike utenlandske amatørlag, og senere profesjonelle lag (for min del Credit Agricole) syntes vi spiste for mye. I det utenlandske støtteapparatet, særlig fra de tradisjonelle Sør Europeiske landene, var det en fanatisk tro på at tynne kropper var veien til topp resultater. Om resultatene uteble var det fordi vi var for feite. Når vi lyktes mente de samme personene fremgangen skyltes vektreduksjon og lav fettprosent. På veien har mange talenter mistet gnisten og hengt sykkelen på hylla. Tanken på vektreduksjon tar for mye fokus i hverdagen, spiser opp energien og gleden til å drive idrett.

Personlig syntes jeg det er utrolig at ledere- og støtteapparat, med lang fartstid i sykkelsporten, ikke forstår og kjenner fysiologiske sammenhenger bedre. Det er forbausende at det blant dominerende lederne i sykkelsporten i 2012, fremdeles finnes mosegrodde og fossile holdninger som har gått helt ut på dato. Personer med lang nok fartstid i sporten til å sitte igjen med tilstrekkelig erfaringer til å vite hvilke suksessfaktorer som gjelder for å lykkes på sikt. Blant annet er det opplagt at unge ryttere (som for eksempel Stake Laengen) bør ha fokus på å bygge opp en solid kjørestyrke og gjennomføre ritt, fremfor å kjempe om grammene på badevekten. En ung rytter i sitt første år som profesjonell er uansett i stadig utvikling og trenger år før kroppen er ferdig utviklet til å yte maksimalt. Årevis med ritt og trening, kombinert med fornuftig og riktig kosthold, gjør at rytterne gradvis og naturlig blir tynnere. Et godt eksempel på en slik utvikling er Thor Hushovd. Sammenligning av bilder fra de første årene i Credit Agricole og i dag viser hva hundretusenvis med kilometer og over tusen konkurranser gjør med fysikken(en flåsete sammenligning er å bruke sammenligningen ”fra smørbukk til Terminator”). Det tar år for kroppen å utvikle seg mot sitt maksimale potensial. På veien blir de med tålmodighet stadig mer utholdene og sterkere. Hushovd har gradvis utviklet kapasiteten i årene som profesjonell uten å bli utbrent. Slik utvikling krever tålmodighet. Uten tålmodighet frister snarveiene. Sykkelsporten har nok av triste eksempler på ryttere som tyr til ulovelige kjemiske midler, godt hjulet av overivrige leger og støtteapparat uten riktig kunnskap og holdninger på jakt etter kortsiktig suksess. Andre utøvere har blitt utbrent og gitt seg grunnet et usundt fokus på kosthold og treningsmengder. 

De beste utøverne er seriøse og opptatt av faktorer som skaper fremgang. Men ekstremt fokus på vektreduksjon kan føre utøverne inn på spor det er vanskelig å komme ut av, og som preger hverdagen til de grader at det ødelegger gleden ved å drive idrett. Det er nok av eksempler, derfor er det godt å se at en ung rytter som Vegard Stake Laengen er åpen om holdningene, og forstår at de representerer et potensielt feilspor på veien mot sportslig utvikling.

Mads!

Hushovd, Giro, Tour, London og fødsel. Klarer han alt på en gang?

Med nyheten om Thor Hushovd planlagte deltagelse i årets Italia rundt har det meldt seg mange spekulasjoner og spørsmål. Samtidig kom nyheten om at han skal bli far for andre gang. Først og fremst en stor og gledelig nyhet, men flere lurer på om fødselen vil påvirke deltagelsen i Tour de France. Graviditeten har gått fra å være en nyhet mest myntet på sladrepressen, til å bli aktuell også for de som ser mulige konsekvenser for det sportslige.

Når Norges sykkelkonge åpner sesongen i søndagens Tour of Qatar, er det startskuddet på en svært hektisk periode. Første store målsetning er Paris- Roubaix.

1286

For Hushovd er den knallharde klassikeren en besettelse, slik det er for alle som har vært så nære, men som enda ikke har hatt æren av å klatre helt til topps. Regn med at Hushovd er i toppform når han tråkker i vei over brosteinen mot velodromen i Roubaix. Sammen med sin personlige trener Atle Kvålsvoll, er han blitt svært treffsikker på formspissing til riktig tid.

Paris- Roubaix fungerer som en utladning uansett utfall. Tradisjonelt venter en liten periode med avkobling før opptreningen til Tour de France, som normalt har vært neste målsetning etter de brutale brosteinsklassikerne. En av Hushovds store styrker er at han er meget flink til å koble av når det er nødvendig. Det er lite sannsynlig at han velger bort en slik sjanse til å lade batteriene. Pausen er nødvendig mentalt, men også fysiologisk.

Italia rundt starter 5. mai i Danmark. Under en måned etter Paris- Roubaix.  Nordmenn vil valfarte til nabolandet for å overvære begivenheten. Det blir kjempestemning! Tenk om den norske sykkelkongen Thor Hushovd vinner en av åpningsetappene og bærer sin første rosa trøye i karrieren? I så fall blir det godt å være norsk i Danmark. Det er ikke usannsynlig at Hushovd tenker samme scenario. Som en sann mester jakter han stadig nye trofeer. Selvfølgelig frister det med suksess i det gjeve etapperittet. Riktignok har han en etappeseier i Italia rundt i 2007, men den kom som et resultat av at den egentlige vinneren, Allessandro Petacchi, senere ble utestengt for brudd på dopingreglene. Fra før har han ti individuelle etappetriumfer i Frankrike- og tre i Spania rundt. For komplett samling mangler han å vinne i det italienske storrittet.

Men er det realistisk at han er i form til å kjempe om seire fra første dag når det rosa rittet ruller i gang i Danmark? Normalt bruker Hushovd de første rittene etter en konkurransepause som trening. Han er svært disiplinert til gradvis oppbygging og fokus på de viktigste oppgavene.

Om han satser på heder og ære allerede fra de innledende etappene av Italia rundt må det endres på den tradisjonelle oppbyggingen etter vårklassikerne. Den nødvendige formen til å kjempe om seiere i et selskap som Italia rundt krever betydelig oppladning.

For å være i toppslag blir det nødvendig å justere på den tradisjonelle hvileperioden etter Paris- Roubaix. Følgene kan bli mindre hvile og hardere trening i perioden mellom siste klassiker og starten av Italia rundt. I tillegg er det relevant om han fullfører helt inn til Milano. Tidligere har flere ryttere stått av etter en viss mengde juling og toppresultater, for å spare krefter til nye målsetninger, blant annet Mark Cavendish.

Et alternativt scenario er at Hushovd gjennomfører hvileperioden som vanlig og bruker de første etappene av Italia rundt som oppvarming uten sportslige ambisjoner. I så fall kan Giroen fungere som god oppbygging til senere mål. På veien kan han få med seg en etappeseier, slik han har brukt Spania rundt etter å ha samlet krefter etter Touren, på veien mot ny toppform i VM. Bradley Wiggins brukte Giroen slik i 2009, da han overrasket alle med fjerde plass sammenlagt i Touren. Forutsetningen er å gå inn i Giroen i middels form uten store ambisjoner utover enkelt etapper.

Frykten er at ledelsen i BMC ønsker Hushovd i toppform i Italia rundt, og setter høye forventninger til sportslig suksess fra start til mål. Som en av feltets mest populære personligheter er Hushovd en naturlig frontfigur med betydelig markedsføringsverdi. I mangel på andre BMC stjerner som satser på den italienske runden, er Hushovds deltagelse meget gode nyheter for Giro arrangøren.

Makter han i så fall å være i form i Touren, og ha krefter til å kjempe om gull i London? Oppi det hele vet BMC ledelsen at det er en familieforøkelse på gang. Ledelsen i de store lagene fremstår som mer menneskelige enn tidligere tider da rytterne ble sett på som forbruksvare. Ikke unaturlig om lagledelsen tenker at Hushovd har godt av en roligere periode nærme familien, som i tillegg kan være positivt for maksimal ytelse under landeveisrittet i OL. Om tanken ikke allerede er tenkt, er det ikke ulogisk oppi den ekstraordinære situasjonen som hører med en barnefødsel. I den sterke BMC stallen finnes uansett kandidater som kan bidra til lagets viktigste målsetning, hjelpe Cadel Evans inn til sin andre triumf sammenlagt.
Samtidig vet BMC hva de har i Hushovd. Laget kan se frem til solid støtte om en formsterk Hushovd entrer Tour de France 30. juni. Sammen med Phillippe Gilbert kan han ta vekk noe av presset fra Cadel Evans, og føre laget inn i den kjente flytsonen fra start. Som en av feltets mest respekterte veteraner, som takler alle forhold og typer terreng, kan Hushovd bli en viktig bidragsyter for den australske fjorårsvinneren. Avhengig av ambisjonene i Italia rundt er et slikt drømmeutfall realistisk, og jeg tviler på at Hushovd tenker alternativer til Tour de France deltagelse.
Touren blir igjen viktig fordi det er verdens mest kjente sykkelritt, hvor han kan nok en gang kan oppnå personlig suksess og i tillegg hjelpe til på et potensielt vinnerlag. Sammenlagt suksess med Evans kan gi ny erfaring og bidra til nok et element i en komplett sykkelkarriere.

Hushovd er ekstremt godt trent og har enorm evne til å takle tøffe belastninger. Denne evnen kan han bruke til å oppnå en superkompensasjon (kroppen fylles med energi etter en ekstrem kraftanstrengelse) etter siste etappen av Frankrike rundt. Om han gjør alt riktig de siste dagene frem mot OL fellesstarten kan han være i sin livs form. Hvis han ikke deltar i Frankrike rundt, må han uansett kjøre et stramt treningsregime og alternativt rittprogram for den rette matchingen til OL. Et slikt alternativ kan også kollidere med fødselen til hans andre barn. Dessuten, Susanne Hushovd har meget god kjennskap til hva det innebærer å være profesjonell sykkelrytter på høyeste nivå. Hun er den rette til å forstå den ekstreme situasjonen, og at det kan kompenseres når landeveisrittet i London er endelig gjennomført.

Det er naturlig med spekulasjoner fordi Tour de France uten Hushovd er å betegne som en nedtur med norske øyne. Sannsynligvis trenger vi ikke frykte et slikt kjedlig utfall. Med de rette ambisjonene til Italia rundt (som jeg beskrev over) kan det fungerer som god oppladning til Touren og London.
Derfor fortsetter jeg å glede meg til å se samspillet i BMC, den evige utviklingen til Hushovd, og hans nye rolle som bidragsyter til sammenlagtseier!

Vive le Tour!

Mads

En ny sesong uten Highroad

Sykkelsesongen 2012 nærmer seg. De mest ivrige, for det meste australiere, er i gang med Jayco Bay Cycling Classic som oppvarming. Dette er en serie gateritt som gir en liten indikasjon på hvem som kan regnes med i det australske mesterskapet som starter 5. januar. Høydepunktet er landeveisrittet for damer den 7. januar og herrenes 165 kilometer lange landeveisritt dagen etter. Deretter braker det løs med årets første World Tour-ritt, Santos Tour Down Under, fra 17- 22. januar. Tiden går fort, pausen etter en lang og hard sesong er kort.
På tross av at sykkelsesongen er vannvittig lang (fra januar til november) er det gøy når ny sesong nærmer seg. Det er morsomt å se nye drakter, ryttere på nye lag og hvordan de vil fungere i nye konstellasjoner, hvem som blir årets gjennombrudd osv. Før årets sesong har nye lag kommet til, mens andre dessverre er tvunget til å legge ned.

Jeg vil savne HTC- Highroad. Manager i laget, Bob Stapleton, ledet laget inn i en ny tid og skapte et suksessrikt sykkellag bygd på nye verdier og arbeidsmetoder. Da han i fjor kjempet for lagets eksistens, satte han en deadline til rett etter Frankrike rundt for en samarbeidspartner å komme på banen. Det skjedde ikke, og for ihuga sykkelfans er det fremdeles et sjokk at laget er lagt ned. Vinnerlaget satte dype spor gjennom kontinuerlig sportslig suksess og nytenkning. Det var noe friskt og moderne over det amerikanske laget, som jeg tror har vært retningsgivende og inspirerende for flere lag og utøvere over hele verden. Laget ble tvunget til nytenkning da den tyske storsponsoren T- Mobile fikk kalde føtter grunnet skandalene som fulgte Jan Ullrich og resten av det gamle superlaget i etterkant av den spanske Puerto- dopingskandalen. Den amerikanske forretningsmannen Bob Stapleton tok over og satte i gang en kulturendring. Som aktør innenfor telekommunikasjon hadde Stapleton gjort forretninger med T- Mobile, solgt seg ut, blitt rik, og funnet en ny mening med livet. Blant annet var han engasjert i driften av et suksessrikt amerikansk sykkellag for kvinner sponset av nettopp T- Mobile.
Han registrerte det tyske herrelaget i USA og siden vant de mer enn 250 ritt. Blant seirene finnes blant annet verdensmesterskap, klassikere og 51 seiere på etapper i de tre største etapperittene. Laget ble et spennende internasjonalt og suksessrikt lag med ryttere fra 23 ulike nasjoner.
Mange ønsket å sykle i det attraktive sykkellaget siden omorganiseringen. I miljøet ryktes det at laget hadde store økonomiske midler, noe som i ettertid viste å være en overdrivelse. Blant annet måtte flere av rytterne gå med på lønnsreduksjon da T- Mobile trakk seg som sponsor.
I 2006 møttes Alejandro Valverde og Stapleton for å diskutere en overgang. Det ble med praten, noe Stapleton kan være glad for. I etterkant ble Valverde utestengt for innblanding i Puerto- saken og vender først tilbake til konkurranse under kommende Santos Tour Down Under. I stede for å takke ja til de mange henvendelsene fra rutinerte og etablerte stjerneryttere på jakt etter store lønningsposer, satset Highroad på unge sultne talenter med sunne verdier. Eksemplene er mange, blant annet vår egen Edvald Boasson Hagen. I tillegg kan vi nevne både unge og eldre ryttere som Andre Greipel, Tony Martin, Peter og Martin Velits, Bernt Grabsch, Bradley Wiggins, Linus Gerdemann, Gerard Ciolek, Matt Goss, Marcus Burghardt og Thomas Løfkvist med flere. Den mest kjente er allikevel Mark Cavendish, som sammen med Tony Martin ga laget seier på både tempo- og landeveisrittet i fjorårets sykkel VM. Den eldre veteranen George Hincapie ble brakt etter å ha ytret ønske om et nytt miljø og være en del av et rent lag. Hincapie ble en viktig brikke i å guide de unge læreguttene til suksess.

Hvordan kan et vinnerlag som HTC- Highroad stå uten sponsor? Et internasjonalt lag med suksess er jo nettopp oppskriften på et yndet sponsorobjekt. Ved siden av markedsføringseffekten er overføringsverdiene til næringslivet er mange. På tross av et godt rykte og sunne verdier ble dopingproblematikken et problem. I et intervju med det britiske sykkelbladet CycleSport sier Stapleton at doping var tema i absolutt alle møter hos potensielle storsponsorer.
Stapleton peker også på konkurrentenes manglende respekt for det internasjonale sykkelforbundets overgangsregler. Selv mener han mange av de viktigste overgangsavtalene gjøres allerede før Tour de France. Lenge før august, da reglene gir utøverne tiltang til beiling fra potensielle arbeidsgivere.
Et sykkellags viktigste utstillingsvindu er nettopp Tour de France. Når de beste rytterne, fristet av store pengesummer, allerede er på vei ut, skaper det store problemer for lag på sponsorjakt. Sponsorer ønsker forutsigbarhet og garantier for investeringen. Det er vanskelig å selge en sponsorpakke uten garanti for gjennom hvilke personligheter og arrangement sponsoren kan eksponeres. I samme intervju hevder Stapleton de største lagene ikke drives av forretningsmessige motiver, men av privatinvestorers behov for personlige prestisje. Bak storlag som Omega Pharma- Quickstep, GreenEdge, Radioshack- Leopard og ikke minst BMC står rike onkler som garanterer for drift og solide lønninger til de store stjernene. I lag som Katusha og Astana står mektige personer med betydelig politisk makt og nettverk som garanterer for at statlige olje- og gass selskaper pumper hundrevis av millioner inn i sykkellagene. Stapleton vet at et lag la mer enn seks millioner euro på bordet til fem av hans ryttere før fjorårets Frankrike rundt. Mest sannsynlig BMC, med den private investoren Andy Rihs bak. En mann uten arvinger, hvis private innskudd i sykkellaget sannsynligvis overstiger den årlige omsetningen til den lille sykkelprodusenten BMC, hovedsponsoren for det nye superlaget til Thor Hushovd.
De beste rytterne forsvinner fort om det fristes med store pengesummer. Tilbake stod HTC- Highroad tømt for etablerte stjerner med viktige rankingpoeng som skal garantere plass i WorldTouren.

Startet Spapleton jakten på ny sponsor for sent og undervurderte han tilbudene fra andre lag? Ville Stapleton vært bedre enn konkurrentene og forholdt seg til forhandlingsreglene, om han hadde hatt pengene på plass? Jeg skal ikke spekulere på disse spørsmålene. Men noe har gått galt på veien, og jeg er sikker på at Stapleton vet hva som burde vært gjort annerledes. Kanskje kommer han sterkere tilbake og bidrar til nye reformer?
Uansett, det er tankevekkende at det mestvinnende sykkellaget de siste årene, som i tillegg var en vesentlig bidragsyter til en nødvendig kulturendring forlater sykkelsirkuset. Sykkelsporten bør takke Highroad og Stapleton for nytenkningen som fremdeles bidrar i prosessen med å skape et renere, mer moderne og troverdig sykkelfelt.

Mads!

Gi oss en tydelig kaptein!

I sykkelsammenheng er Norge en lilleputtnasjon. Allikevel er vi har vi et lag med favorittstempel i landeveis-VM. Blant de fire rytterne til start blir halve laget regnet som forhåndsfavoritter. Edvald Boasson Hagen og Thor Hushovd er på alle sykkelinteressertes lepper når det snakkes om vinnerkandidater til årets siste store sykkelhøydepunkt. Situasjonen omtales som et luksusproblem, men skaper mange spørsmål og frykt for intern stridighet blant publikum. Både Boasson Hagen og Hushovd uttaler seg offensivt i media om egne ambisjoner. Hushovd sier i et intervju med NRK at laget består av to vinnerskaller, og etterlater dermed en viss spenning til lagets samarbeidsvilje. Løsningen på floken er at de skal kommunisere underveis, og være ærlige på hvem som er best når oppløpet nærmer seg.

Spørsmålet er hvor ærlige to adrenalinfylte, seiershungrige vinnertyper er på slutten i ett av årets hardeste og viktigste sykkelritt? Hvordan skal de vurdere hverandres følelse om begge, uansett hvor ærlige og slitne de er, sier de er har gode bein og føler seg bra? Skal de i så fall bli enige om å kjøre hver sin sjanse, eller gjøre det eneste riktige som er å hjelpe hverandre. Hvem skal i så fall ta beslutningen om hvem som skal ofres når målstreken nærmer seg etter nesten 270 km? Beslutningsprosessen vil for de fleste utarte seg som tvilsom.

Løsningen er Steffen Kjærgaard, som har det formelle ansvaret for de taktiske disposisjonene underveis. Gjennom lederrollen i Norges Cykleforbund må Kjærgaard markere seg som beslutningstakeren, og på forhånd gjøre det klart hva som forventes av lojalitet til laget og avgjørelser underveis. At bestemmelser utelukkende skal overlates til de to sykkelstjernene, midt i kampens hete hvor de opplever utmattelse og stress, virker ikke som en logisk løsning.
Rytterne må i forkant tas med i planleggingsprosessen, og sammen med Kjærgaard bidra til å legge taktikken. Ulike scenarioer må gjennomgås, strategier for tenkte situasjoner legges, og roller fordeles. Slik blir det lettere å ta beslutninger underveis, og gjennomgå hva som gikk bra og mindre bra i en etterfølgende og nødvendig evaluering. Øverst i beslutningskjeden står sportslig leder, nemlig Steffen Kjærgaard.

Årets VM er viktig med tanke på lagbyggingen for fremtiden. Vi kan se frem til mange betydningsfulle mesterskap, blant annet neste års olympiske leker i London.

Sykkel er en lagsport, kjent for tydelig rollefordeling, hvor den sportslige lederen utnevner kapteinen. I årets VM er det naturlige valget Thor Hushovd. Norgeshistoriens desidert mest meritterte sykkelrytter er regjerende verdensmester, har vist god form i oppkjøringen og som med sikkerhet takler lange og harde sykkelritt. På tross av at Boasson Hagen er et fantastisk talent med en flott sesong bak seg, er erfaringen det som skiller de to.

Med en klar rollefordeling slipper de to vinnerskallene å sykle med uvissheten om hvem de skal jobbe for om begge havner i vinnerposisjon. Tydelig taktikk skaper åpenbare arbeidsoppgaver og styrker selvtilliten til laget som helhet. Så får det være opp til den utnevnte kapteinen å si fra seg rollen om presset på skuldrene blir for tungt og følelsen på sykkelen dårlig.

Min oppfordring til Kjærgaard: Marker deg som sjef ved å gi tydelige roller. Slik legges et godt grunnlag for å bygge et lag for søndag og fremtiden.

Heia Norge!

Store ting på gang i norsk sykkelsport

Det var spennende å følge historiens første Glava Tour of Norway. De fem etappene kunne tilby actionpreget sykling og et glimt av potensielle fremtidsstjerner. Arrangørene la etappene til sentrumsnære områder som sikret entusiasme og publikumsoppslutning.

Tour of Norway har potensialet til å bli en institusjon for norsk sykkelsport om sykkelforbundet, media, lokale og nasjonale myndigheter følger opp med bidragene som kreves av et sykkelritt med topp internasjonal standard. Om rittet forankres som en betydelig årlig sportsbegivenhet, og opparbeider status som sikrer deltagelse fra den øverste sykkeldivisjonen, kan det skapes positive ringvirkninger for norsk sykkelsport og lokalt næringsliv.

Norsk herresykling er i endring siden jeg var amatør i Ringerike sykkelklubb på begynnelsen av 2000-tallet. Da var interessen for sporten minimal sammenlignet med hva den er i dag. For dem med ambisjoner om proffkontrakt bestod «sykkelutdannelsen» i å gå fra norsk amatørsykling til amatørtilværelse i Mellom- Europa, eventuelt via det norske landslaget. Lange utenlandsopphold eller kvalifisering til landslaget var eneste garanti for deltagelse i betydelige sykkelritt.

Med fire norske continentallag, (Sparebanken Vest- Ridley, Joker- Merida, Plussbank – Cervelo og Team Ringerikskraft) er forholdene for norske rytterne endret. Nå går veien i stedet via amatørsykling i det voksende norske amatørsykkelmiljøet til de hjemmelige continentallagene, for så – forhåpentligvis – en kontrakt med et større utenlandsk lag.
Til nå har kun Joker- Merida lykkes med verving av ryttere til utenlandske profflag, men med dagens rivende utvikling hva angår sykkellag og ritt, øker mulighetene for rekruttering fra flere klubber.

Ritt som Glava Tour of Norway, Rogaland GP, Ringerike GP og andre voksende arrangement kan styrke bredden i norsk herresykling og øke oppmerksomheten på norske ryttere.
Om vi i tillegg får en endret overgangsordning etter modell fra fotball, kan internasjonal proffsykling skape inntekter til norske og internasjonale amatørklubber som skaper rekruttering til øverste divisjon. Penger som kan sprøytes tilbake til grasrota og satsing på nye talenter. Det siste punktet er riktignok mer en drøm enn planlagt tiltak per i dag.
Resultatene fra Tour of Norway viser at vi trenger større sykkelritt i Norge. Bortsett fra continentallagene, med Joker-Merida, Sparebanken Vest-Ridley og Plussbank-Cervelo i spissen, ble de norske rytterne satt godt på plass av de utenlandske gjestene. Joker-Merida reddet æren til Norge da Christer Raker vant siste etappe til Lillestrøm. Uten Rake ville etappestatistikken fra Tour of Norway sett stusselig ut med norske øyne.

Med Vegard Robinson Bugge på tredjeplass (Bugge sikret den nest beste etappeplasseringen med tredje plass på første etappe), Fredrik Wilmann på femte og Rake på syvende i sammendraget ble det et vellykket Tour of Norway for Norges beste sykkellag.
Sparebanken- Vest- Ridley satte farge på rittet, og et godt eksempel for norske ryttere gjennom offensiv sykling på alle fem etapper. Vestlandslaget hadde fortjent bedre uttelling på resultatene.

Bak continentallagene savner jeg mer initiativ og resultater. Jeg hadde håpet å se flere representanter fra amatørlagene bruke muligheten til å markere seg i brudd og vise seg for de etablerte continentallagene, arrangører, presse og publikum. Se på de store sykkelklassikerne, hvordan de minste lagene bruker muligheten fra en wildcard-invitasjon til å markere seg gjennom offensiv sykling. Små lag inviteres fordi de representerer en garanti for at rittet krydres med mer eller mindre vellykkede tv-brudd, og forsøk på heder og ære fra ukjente ryttere. Smålagenes kamp mot overmakten skaper entusiasme blant publikum, eksponering av sponsorer og nye sykkelstjerner.
Til norske amatørlag som får sjansen i det gode selskap har jeg følgende oppfordring til neste års Tour of Norway. Grip sjansen, en slik mulighet kommer kanskje ikke igjen? Det er bedre å prøve men bli slått, enn ikke å ha prøvd og allikevel bli slått.
Vi ser frem til offensiv sykling i norgesmesterskapet i slutten av juni.

Oppreisningen

Etter et skuffende Flandern rundt viste Garmin-Cervelo hva som bor i det amerikanske sykkellaget. Fra å være mannskapet hvis resultater ikke stod i stil til potensialet, var de laget hvis talent slo ut i full blomst. Skuffelsen er plutselig glemt og storlaget går ut av brosteinsrittene som et vinnerlag.

Garmin-Cervelo hadde kontroll, viste kollektiv styrke og leverte en mesterlig taktisk oppvisning på det humpete underlaget mot Roubaix.

Om Nick Nuyens var en overraskelse i forrige helgs Flandern rundt, er det færre som trodde på den fantastiske hjelperytteren Johan Vansummeren i dronningklassikeren Paris- Roubaix. Vansummeren er en sliter vi mest forbinder med hjelperytterrollen, en rolle svært få gjør bedre. Vansummeren gikk ikke i brudd for for egne resultater. Han tok rollen som vaktbikkja som kunne hjelpe Hushovd i rittets sluttfase. Slik gikk det ikke. Vansummeren var for sterk og gjorde offerrollen om til sin livs største seier.

Thor Hushovd virket bunnsolid som kaptein, klistret på hjulet til superfavoritten Fabian Cancellara. Med belgiske Vansummeren og norske Gabriel Rasch i brudd, og den andre belgiske lagkameraten Sep Vanmarcke ved sin side, hadde Hushovd et solid utgangspunkt. Med flere sterke kort kunne Garmin-Cervelo være offensive og angripe. De svarte på tiltale og ingen kan lenger beskylde det sterke mannskapet for passivitet.

Taktikken til vinnerlaget var kanskje vanskelig å forstå for noen? Da finalen nærmet seg angrep Vansummeren, samtidig som Rasch slapp seg ned til sin venn Thor Hushovd. Hvilken herlig innsats av holegutten Rasch, som ofret seg totalt for lagets taktikk i det som kan ha vært hans største dag som sykkelrytter. Mens Rasch arbeidet hardt for å øke farten i favorittfeltet, dro Vansummeren til fra tetgruppa på fire ryttere. At Vansummeren havnet i et solobrudd virket å være et improvisert drømmescenario snarere enn nøye planlagt taktikk.

Vansummeren kan ha hatt sin livs form, og muligens bedt om tillit og lov til å utføre vinnerstuntet. Om angrepet var et resultat av improvisasjon og taktisk føling styrker det inntrykket av seieren som en smart og kollektiv triumf for Garmin-Cervelo.

På motsatt side finner vi det nye superlaget Leopard- Trek.

En sterkt presset Cancellara var isolert uten støtte fra verken lagkamerater eller samarbeidsvillige konkurrenter. Leopard-Trek har ikke imponert som lag og mangler bredden som fantes i CSC og Saxo-Bank. Sveitseren burde være betenkt over innsatsen til lagkameratene i det nye laget fra Luxembourg. Selve hovedpersonen er riktignok imponerende, og fortjener trøsten fra tredjeplassen i Flandern og andreplassen på velodromen i Roubaix. Cancellara befester status som verdens beste klassikerrytter.

Det ble nok en fantastisk sykkelhelg for oss TV- seere! Årets klassikere har vært mer åpne og inneholdt overraskelsesmomenter jeg har savnet i tidligere versjoner. Og hvem sa at rittradioer skaper kjedlige sykkelritt? Den gode underholdningen i årets tre første klassikere latterliggjør argumentene mot rittradio.

Jeg gleder meg allerede til neste helgs Amstel Gold Race!

Mads!

Et herlig Flandern rundt!

For et Flandern rundt! Hvilken sitrende spenning til siste slutt! Mens tidligere versjoner har punktert og vært låst lenge før mål, var årets versjon en åpen kamp til siste slutt.

Da alle trodde Cancellara skulle triumfere inn til nok en suveren soloseier, gikk storfavoritten overraskende tom for krefter og ga etter for et jaktende, men slitent hovedfelt. At vi unngikk en ny overlegen maktdemonstrasjon ble en lettelse for et sykkelpublikum som fryktet at deres favoritter igjen skulle ydmykes av den råsterke sveitseren. Cancellara viste at han bare er et menneske. Han kjempet modig og viste sin utrolige klasse underveis, men for en gangs skyld holdt ikke kreftene helt til mål. Den sveitsiske tempomaskinen hadde et ekstremt press på seg, og var den eneste hvor alt annet enn seier ble regnet som et tap.

Den ene stjernen etter den andre ga alt i et forsøk på å få en tilstrekkelig luke, deriblant den heroiske belgieren Phillipe Gilbert. Stakkars Gilbert, alltid ærlige og hederlige i sine forsøk, men dessverre holdt det ikke denne gangen heller.

Et synlig utmattet felt var overraskende samlet da oppløpet nærmet seg. Det ble mann mot mann, og lett å se hvilken kraftanstrengelse rytterne var blitt utsatt for i løpet av den lange og tunge dagen på sykkelen. Cancellara prøvde igjen og holdt på å lykkes få kilometer før mål. I stede ble det et nervepirrende taktisk spill mellom han, Nuyens og Chavanel. Hjelperytteren i belgiske Quick Step, franske Sylvain Chavanel, havnet i et ekstremt dilemma hvor valget ble å satse på egen sjanse eller ofre seg for en desperat jaktende Tom Boonen. Hjemmeyndlingen «Tornado Tom» startet opphentingen for sent og klarte akkurat ikke å tette luken før spurten i tettrioen startet. Quick Step måtte ta til takke med en skuffende andreplass. Ja, så brutalt er det. Sylvain Chavanel gjorde en fantastisk innsats, klarte karrierebeste i en stor klassiker, men er medlem i et slagent mannskap hvor kun seier var godt nok. Skuffelsen i ansiktet til Chavanel etter mål er en god illustrasjon på forskjellen mellom å vinne og bli nummer to i sykkelsporten.

Hvilken herlige revansje det ble for Bjarne Riis og Saxo Bank! Den danske manageren kunne knapt drømt om en bedre gave enn å slå utbryterne i Leopard- Trek i selveste Flandern rundt. Belgiske Nick Nuyens er ingen hvem som helst, og ble hentet til av Riis nettopp for å vinne akkurat dette rittet. Allikevel var det få eksperter som trakk han frem blant de fremste forhåndsfavorittene. 23. mars vant Nuyens den viktige semiklassikeren og oppkjøringsrittet Dwars door Flanderen, et mini-Flandern rundt. Det er derfor ingen overraskelse at den sterke en – dagsrytteren stod øverst på pallen i målbyen Ninove. For Saxo Bank er sesongen reddet. Contador har i tillegg vunnet omtrent alt han har deltatt i, og om spanjolen frifinnes av CAS kan han herje fritt under Tour de France. Saxo Bank kan ende opp som årets vinnerlag. Hevnen fra Bjarne Riis kan blir svært søt.

Solid gjennomføring av Edvald Boasson Hagen! Det beste vi har sett av det norske talentet i storrittet til nå. Han var offensiv, gjorde en flott laginnsats for Team Sky, og viste seg ypperlig frem underveis. Vi fikk bekreftelsen på at unggutten har potensialet til å vinne rittet i fremtiden. I Paris-Roubaix neste uke kan Boasson Hagen få nyttig og nødvendig erfaring i et annet ritt han bør sette på listen over fremtidsmål.

Det ble en ny skuffende dag for Garmin-Cervélo. Det er et trist skue å se et favorittlag tydelig på etterskudd og uten kontroll. Hushovd kjempet så godt han kunne, men det holdt ikke denne gangen heller. Hellet er ikke med Grimstad-mannen i hans forsøk på å vinne i Flandern, og nedturene viser hvor tøft det er å lykkes i De Ronde. Du må være en spesiell type rytter, gjøre alt riktig underveis og ha en god dag. Lagkamerat i Garmin-Cervélo, Andres Klier, sier at kun de med helt spesielle egenskaper vinner rittet. Du kan bli nummer to og tre, men det er stor forskjell fra å vinne. Klier har selv en andreplass fra 2005, men tilbakeviser at et slikt toppresultat automatisk gjør deg til en vinnerfavoritt.

Det er allikevel ingen grunn til å avskrive verken Garmin-Cervélo eller Thor Hushovd før neste helgs dronningklassiker Paris-Roubaix. Med to pallplasser fra 2009 og 2010, og med verdensmestertrøye over skuldrene, er «Oksen fra Grimstad» fremdeles en av favorittene til å vinne brosteinsrittet.

Mads!

Riktig å anke

Etter at det spanske sykkelforbundet frifant Contador for den positive clenbuterol- prøven avlagt under fjorårets Frankrike rundt, har det store spørsmålet vært om frifinnelsen ville bli anket av det internasjonale sykkelforbundet (UCI).

På utløpsdatoen for å anke fikk vi svaret. UCI gikk til det vanskelige skritt å gå videre til idrettens voldgiftsrett (CAS).

Garantert ingen lett avgjørelse, når det enkleste kanskje ville vært å la være. Contador er verdens beste etapperytter, med potensialet til å beholde tronene i mange år fremover. Statusen har gjort at han har signert en lukrativ kontrakt med et av tidenes beste sykkellag, og hans inntreden er viktig for at laget fortsatt eksisterer.

Contador er elsket i hjemlandet Spania, som blant annet kom til uttrykk gjennom den kontroversielle støttemeldingen på twitter fra landets statsminister, Jose Luis Zapatero, få dager før det spanske sykkelforbundet valgte å frifinne nasjonalhelten.

Om UCI hadde droppet anken kunne saken vært gravlagt, og Contador kunne fortsatt sin imponerende seiersrekke i fred. De hadde latt tvilen komme Contador til gode med å vise til andre utøvere frifunnet for samme stoff. Saxo- bank rytteren har tross alt er bra sak. Prøvene inneholdt mikroskopiske doser, og i kjølevannet er det vist til flere tilfeller hvor utøvere er frifunnet for det anabole stoffet.

Forskjellen er at de som er frifunnet til nå, har spist kjøtt i Sør- Amerika eller Kina, og bevist at andre i støtteapparat eller rundt også har vært positive for samme stoff.
Contador har ikke klart å vise en slik sammenheng, og har ikke annet å lene seg til enn en teori om hvorfor han har stoffet i kroppen.

På toppen av det hele er det uheldig for Contador at de samme dopingprøvene inneholder plastikkstoffer, som kan være en indikasjon på blodoverføring. Riktignok er plastikkstoffene enda ikke på noen forbudsliste, men enkelte dopingeksperter hevder det kan brukes som fellende bevis allerede i dag.

Dessuten, om ikke UCI hadde anket er det stor sannsynlighet for at Verdens antidoping organisasjon (WADA) hadde tatt affære. En anke fra WADA ville satt UCI i et uheldig lys og fremstilt de som et uansvarlig forbund. Ved å ta saken videre til CAS, viser UCI at hver sak må gjennomgås grundig før en frifinnelse kan finne sted. Slik unngår de snakk om tvilsomme beslutninger og antydninger om korrupsjon.

Sykkelforbundet vet at innsatsen mot doping gir resultater. Sporten har sannsynligvis aldri vært renere. Dessverre er enkelte saker svært smertelige fordi enkelte profiler avsløres som juksemakere og skaper negativ omtale av sporten. Uansett om Contador er skyldig eller ikke, er en anke et tegn på at saken tas seriøst og at det må større grad av sikkerhet til før en utøver kan frifinnes.

Mads!

Gråsone

Etter den stilige presentasjonen av Team Leopard ble det biologiske passet trukket frem som en faktor i oppbyggingen av laget. Brian Nygård, manageren i nysatsingen rundt Schleck brødrene, ble sitert på viktigheten av det biologiske passet i kampen mot doping. Nygård viste til at passet ble brukt som sikkerhet mot å signere rytterne i «gråsonen». Altså at ingen ryttere med mistenkelige blodverdier ble tilbudt kontrakt i det Luxembourg-baserte laget.

Han hevdet også – uten å nevne navn – at noen ryttere var avvist etter grundige studier av deres historiske blodverdier.

Blodpasset viser en profil over alle de profesjonelle rytternes blodverdier, og ble i startfasen omtalt som et pionerprosjekt i kampen mot doping. Passet ble et prestisjeprosjekt for UCI (det internasjonale sykkelforbundet), og sykkelsportens trumfkort i kampen mot doping. Ved å kartlegge rytternes blodverdier over tid ville store utslag og variasjoner fra gjentatte blodprøver skape mistanke om doping. Satsingen på tiltaket koster betydelige summer som arrangører og de profesjonelle lagene er med og finansierer.

Meritterte ryttere er allerede utestengt med begrunnelse i passet, blant dem de to italienerne Franco Pellizotti og Pietro Chaucchioli, og sloveneren Tadej Valjavec. Dessverre for initiativtakerne bak blodpasset, deriblant UCI, er Pellizotti og Valjavec begge frikjent av sine nasjonale forbund med den konsekvens at antidopingtiltaket har fått et troverdighetsproblem. Pellizotti, som mistet en av sine potensielt mest innbringende sesonger etter suksessen i 2009, forbereder i disse dager erstatningssak mot det internasjonale forbundet. Caucchioli er sitert på at han vurderer det samme. Om de vinner en eventuell rettssak er det tvilsomt om blodpasset kan brukes som bevis i kampen mot doping i nåværende form.

Trass problemene har blodpasset en fremtid, men dessverre ikke som bevis alene. Mest av alt er blodprofilene et nyttig verktøy til å drive målrettet dopingtesting. Ved å studere de ulike rytternes blodprofil kan dopingkontrollørene konsentrere testingen rundt de med tvilsomme verdier. Slik brukes det allerede i dag, og slik bør det også brukes i fremtiden. Slik unngås overforbruk av ressurser på sannsynlig rene utøvere, som i stede kan rettes mot de som bør testes ofte.

Det er overraskende om Brian Nygård ikke er klar over tilstanden til blodpasset. Sannsynligvis er han også klar over at blodprofilen kan manipuleres ved at juksemakerne er påpasselige med å opprettholde høye verdier gjennom lange perioder. På den måten får de en jevn profil som virker mindre mistenkelig.

Det er mulig de påståtte spesialistene som har hjulpet Team Leopard med rekrutteringen har luket ut noen mistenkelige ryttere. Det er allikevel tvilsomt om de har gjort en grundigere jobb enn det UCI allerede har gjort i sine analyser før blodanalysene havnet hos Leopard. Dessuten, rykter om høye blodverdier og dårlige holdninger sprer seg som ild i tørt gress i proffeltet, og burde være kjent i laget uten nærmere undersøkelser.

Tilbake til Nygård og presentasjonen av Team Leopard.

Heldigvis for den danske manageren var det ingen stilte oppfølgerspørsmål angående utlukingen av ryttere i gråsonen. Journalistene på plass var enten blendet av den spektakulære presentasjonen, eller bare rett slett høflige mot vertene da de unnlot å stille ubehagelige spørsmål om Fränk Schleck sin meget omdiskuterte pengeoverføring til den spanske dopinglegen Eufemiano Fuentes i 2008.

Var det noen som sa gråsone?

Garmin – fra drøm til virkelighet

Etter kollapsen i Cervélo Test Team ble det raskt kjent at Thor Hushovd tar med seg flere av sine nærmeste lagkamerater til Garmin-Transitions i 2011.

Det amerikanske sykkellaget ledes av Jonathan Vaughters, tidligere proffsykkellist og lagkamerat av Hushovd i Credit Agricole i 2000 og 2001. Vaughters kom fra suksess som etappe- og hjelperytter for Lance Armstrong i US Postal Services. Han avsluttet karrieren umotivert og uten resultater i stil til den store lønningsposen han mottok i det franske laget.
Den talentfulle amerikaneren var mentalt ferdig som sykkelrytter, og han beskriver pengene som eneste lyspunkt i sitt siste år i Credit Agricole.

Selv om Vaughters var ferdig som sykkelrytter, tok det ikke lang tid før sykkelsportens svar på «Harry Potter» var tilbake med ny glød.

I dag er Vaughters en av proffeltets viktigste personer og tenkere innen moderne løsninger til fordel for sportens utvikling. Trass hans «svimete» fremtoning, gir han inntrykk av å være en person som forstår nødvendigheten av utvikling for å skape en attraktiv sport for publikum, sponsorer, rittarrangører og ryttere.

Gjennom eierskapet i Slipstream sports har sykkellaget gått fra å være et lavbudsjett utviklingslag for unge amerikanske talenter i 2005, til et av de mest slagkraftige lagene i sportens toppdivisjon. Veien mot suksess har gått i målrettede trappetrinn med overbevisende fremgang.

Om Vaughters drømte om å skape en slik rask dynamisk utvikling med utgangspunkt i det lille amatørlaget er uvisst, men forutsetningen var der fra start. Med øye for talenter, kunnskap om sporten, evne til samarbeid, utvikling av kollektive og individuelle ferdigheter, et enormt amerikansk sponsormarket, og en sykkelnasjon som blomstret i kjølevannet av Lance Armstrong, lå det til rette for et fremtidig storlag.

Kan det samme gjøres i Norge? Er Vaughters handlekraftige satsing og evne til å starte fra bunn til inspirasjon for de norske sykkellagene Plussbank- Cervelo, Joker- Merida og Sparebanken – Vest?

Det finnes likheter mellom Vaughters utgangspunkt, og det til de norske lagene.
Norge er også en sykkelnasjon i blomstring med en nybakt verdensmester, økt rekruttering og et nyfrelst sykkelpublikum. Men der stopper også likhetene.

En viktig forskjell mellom Norge og USA er størrelsen mellom de to landene. Vaughters har hatt langt flere talentfulle ryttere å velge mellom i kampen om nødvendige status for å kvalifisere laget til stadig større sykkelritt. I kjølevannet av populariteten til Lance Armstrong er USA blitt en av verdens mest slagkraftige sykkelnasjoner på alle nivåer. Slikt blir det mange talenter. Vi har talenter i Norge også. Men vi har ikke den samme bredden.

Det amerikanske sponsormarkedet er også vesentlig større enn det norske. Selv om vi har flere særdeles suksessrike og pengesterke næringsaktører på norsk jord, er de få og uten dristighet til å satse på noe ingen andre norske har gjort tidligere. De velger i stede trygge og tradisjonelle norske idretter som ski og fotball.

Norske næringsinteresser kunne fått mye for pengene ved å inngå et langsiktig sponsorat av et internasjonalt sykkellag. Et blikk på den internasjonale dekningen av Tour de France er nok til å forstå at markedsføringseffekten er betydelig. I tillegg kommer store arrangement fra ulike verdenshjørner som Tour Down Under, California rundt, Giro d’Italia, Vuelta Espania og alle de tradisjonsrike endagsklassikerne i løpet av en lang sykkelsesong.

For et selskap som satser på det internasjonale markedet vil en investering i et stort internasjonalt sykkellag som deltar i de største sykkelrittene gi høy markedsføringsverdi målt i kostnad per 1000 tv- seer. Forestill deg hvilken markedsføringseffekt for eksempel en norsk lakseeksportør kan skape ved å investere i et slagkraftig Tour de France-lag sammensatt av ulike nasjoner og med innslag av de beste norske rytterne.

I mens får norske sykkelentusiaster fortsetter å drømme og kanskje la seg inspirere av en mann som Jonathan Vaughters.

Antall visninger