Den enes død, den andres brød

Om det var den franske nasjonaldagen som er grunnen til at farten var så høy og at så mange ville med i brudd er usikkert, men det tok lang tid før noen klarte å skape en levedyktig luke til hovedfeltet. Noen dager virker ikke feltet å bry seg, slik at første rytter som angriper slippes løs.

Andre dager, som i dag, kjøres det beinhardt med angrep etter angrep uten at ryttere får den nødvendige luken. Med tanke på den lange og harde dagen rytterne slet seg igjennom i går, var det sikkert mange som hadde håpet på en roligere start. Men ikke alt i sykkelsporten som er like logisk. Dagens etappe var en ideell etappe for utbrudd, i tillegg til at den franske nasjonaldagen forpliktet franske deltagere til å delta i tet.

Samtidig med de intense forsøkene på å etablere et solid brudd, utnyttet poengtrøyekonkurrentene den høye farten. Lampre-laget og Alessandro Petacchi beviste at de har grønt i øyekroken. Det sterke og rutinerte mannskapet fortsatte trenden de viste første uken, med et perfekt spurtopptrekk av “Al Jet”. Den elegante italieneren skuffet ikke og vant den innlagte spurten overlegent foran Thor Hushovd. Petacchi gjentok samme prestasjon på oppløpet inn mot mål og viste igjen sin styrke som sprinter.

Etter 50 kilometer med støting og høy fart fikk til slutt fire mann en liten luke. Franske representanter manglet, som skapte uro i feltet. De to franskmennene Bouet og Rolland måtte derfor sendes av gårde før feltet kunne roe ned til et lavere stressnivå. Avstanden økte og etappen handlet om det ufarlige utbruddet, og et slitent felt uten andre ambisjoner enn å sykle til mål. Da feltet endelig tok beslutningen om å la bruddet gå, var etappen på mange måter over for flere av lagene.

Avstandene mellom tetgruppen og feltet ble større enn vanlig så tidlig i Tour de France. Dagens utvikling er derfor et bevis på hvor hardt årets Tour er. Rittet er bare er bare halvkjørt, men avstandene i sammendraget er store nok til at ryttere går i brudd og opparbeider seg kjempeavstander uten å true de beste sammenlagt.

De dårligste sprinterne utnyttet terrenget til å angripe antatt sterkere konkurrenter. Hviterusseren Vasil Kiryenka og portugiseren Sergio Paulinho var de sterkeste og samarbeidet fint inn til oppløpet av etappen. På veien ned fra siste bakketopp passerte rytterne stedet hvor Joseba Beloki veltet stygt i 2003. Vi husker bildene av hvordan Armstrong unngikk veltet ved å kutte svingen og manøvrere sykkelen over et nytresket jorde. Det var et under hvordan texaneren kom seg unna den stygge ulykken. Hendelsen var så oppsiktsvekkende at den har skapt en nærmest historisk sus over et anonymt jorde. Nå er svingen og det lille jordet fått navn til ære for Armstrong og hans imponerende manøver. Innvielsen skjer i kveld med offeret selv, Joseba Beloki, til stede som æresgjest. Touren skaper igjen sine fasinerende historier.

De to rytterne som kjempet om etappen, er ikke blant de mest kjente navnene i sykkelfeltet. Kirijenenka har etappeseier fra Italia rundt og Paulinho har sølv fra de olympiske leker i Athen. I sine nåværende lag er de mest brukt som hjelperyttere. At Paulinho står som etappevinner under årets Tour de France er det få som gjettet, i og med at han i utgangspunktet var tiltenkt en ren hjelperytterrolle for Lance Armstrong. At en hjelperytter får frihet og tillit til å prøve sin egen lykke har skjedd tidligere. Men det er opplagt at Team Radioshack må endre strategien for å oppnå sportslig suksess etter kollapsen til Lance Armstrong. The Shack og Paulinho kan glede seg over dagens opptur.

Den enes død, den andres brød.