Det er trist å si det, men jeg har sagt det før. Jeg blir sjeldent overrasket når sykkelryttere avlegger positiv dopingprøve eller havner i sentrum for negative spekulasjoner.
Siste i garnet ble den lille italieneren Leonardo Piepoli fra Saunier Duval og tyskeren Stefan Schumacher fra Gerolsteiner.
Begge har hatt dårlig rykte. At de blir tatt styrker tidligere mistanker.
Jeg tviler uansett på at de ville forholde seg til en ren og fair idrett i fremtiden, så det er best å få de vekk fra sporten.
Jeg er dessverre svært skeptisk til ryttere som kommer tilbake etter tidligere uregelmessigheter omkring doping. Jeg er enig i at alle har rett til en ny sjanse her i livet og at ingen skal dømmes for evig. Jeg blir allikevel mistenksom mot de som kommer tilbake og opp på samme nivå som tidligere.
Både Schumacher og Piepoli har levert positive prøver tidligere. Begge slapp unna og kunne dokumentere at de hadde brukt preparater mot astma og allergi. Sannsynligvis var denne dokumentasjonen godt tildekte løgner.
Noen ryttere som kommer tilbake med styrket troverdighet finnes allikevel. En av dem er den temposterke skotten David Millar.
Miller ble tatt med buksene nede mens han var en del av Cofidis i 2003. Det ble avslørt en dopingring innenfor laget og Millar var en av rytterne som regelmessig misbrukt ulovlige midler.
Etter dette gikk Millar under jorden, men ble tatt inn i varmen igjen av Saunier Duval.
Personlig var jeg lite glad for comebacket til Millar. En av grunnene til at jeg var skeptisk var fordi jeg ikke helt forstod trangen til å satse på ryttere som har satt sporten i et dårlig lys.
Saunier Duval er i tillegg et lag som har hatt et frynsete rykte lenge, en mistanke som er styrket etter årets Tour de France.
Jeg kunne ikke glede meg over at en dopingdømt rytter blir tatt imot med åpne armer, når det er så mange unge talentfulle ryttere med gode holdninger et lag som Saunier Duval i stedet kunne valgt.
Det siste året har jeg riktignok fått et annet inntrykk av skotten.
For det første fikk jeg økt tillit etter at han forlot Saunier Duval og byttet lag til det amerikansk registrerte Garmin-Chipotle. Mitt inntrykk av laget er at de representerer et friskt pust til sporten. At Millar samtidig er blitt en talsmann mot doping styrker hans troverdighet.
At flere ryttere tør å stå frem, og snakker høyt om problemene med doping er et positivt signal. Slike uttalelser hadde en økende tendens under fjorårets Tour de France.
Touren i 2007 var første gang vi så ryttere organisere markeringer i avsky mot de som jukser. Vi så det igjen i årets Tour og jeg kan forestille meg at deltagelsen i slike markeringer må ha sittet langt inne for de med dårlig samvittighet.
Under skandaletouren i 2007 opplevde vi sjeldne intervjuer av ryttere som uttalte seg mot de som ble tatt for brudd på reglementet. En modig og viktig tendens, som fortsatte i årets Frankrike rundt.
Det heter at den som tier samtykker. I sykkelsporten har allikevel ryttere snakket svært lavt om de problemene de visste eksisterte i deres omgivelser. Enten de var en del av det eller ikke, så har problemene vært holdt innenfor miljøet. Den indre justisen i sporten er sterk. Sykkelfeltet kan føles lite om du har mange uvenner. De få som turte å snakke, gjorde det etter at de la opp som aktive. Franskmannen Christoph Bassons syklet for Festina på slutten av 90-tallet og snakket høyt til pressen om at sporten hadde et problem. Han ble raskt skviset ut av miljøet og trass sitt åpenbare talent fikk han ikke fornyet proffkontrakt. De ryttere som snakket om problemet ble snarer beskyldt for å bruke anklager om doping som en bortforklaring av egne dårlige resultater.
Det har vært et utbredt «strutseholdning» i sykkelsporten. Alt for mange har puttet hodet ned i sanden. På den måten har det vært lettere for juksemakerne å fortsette bedrageriet med god samvittighet.
Etter avsløringen av Schumacher fortalte hans lagkamerat Sebastian Lang en historie fra årets Tour de France. Gerolsteiner var samlet i lagbussen og nettopp fått nyheten om at en test for å avsløre CERA var utviklet. Alle viste tydelig glede over denne nyheten. Kun en mann fikk en bekymret mine som alle reagerte på. Schumacher var tydelig betenkt og delte ikke sine lagkameraters reaksjoner. Nå vet vi hvorfor. Schumacher visste at han hadde tatt CERA.
Historien fra Gerolsteiners buss viser hvordan de som jukser og bedrar kan siles ut om omgivelsene rundt tar avstand og uttaler seg i klare ordlag.
Det er en seier for antidopingarbeidet og for alle rene utøvere hver gang en utøver blir avslørt.
Det er flott å se at flere ryttere uttaler seg for en ren idrett og i klare ordlag mot doping.
Kampen er kanskje ikke vunnet, men juksemakerne møter stadig utfordringer i arbeidet med å unngå avsløring.