Det ruller som aldri før på to tynne hjul i Norge!

Da jeg, til alle mine venners store forundring, begynte å sykle, var sykkel som sport relativt ukjent og lite attraktivt.

Trass i at vi hadde meget gode ryttere som Knut Knudsen, Jostein Wilmann, Dag Erik Pedersen, Atle Kvålsvoll, Dag Otto Lauritzen, Monica Valen, med flere, så var interessen for landeveissykling forholdsvis laber.

Det hører med at vi heller ikke hadde noe TV 2, og tilgang på utenlandske kanaler som Eurosport ble fremdeles sett på som luksus. Vi hadde ikke Internet, og avissidene hadde begrenset plass til andre idretter enn de “tradisjonelle norske idrettene”.

Muligheten til å følge med på hva som skjedde av andre idretter nedover kontinentet var rett og slett begrenset.

At jeg begynte å sykle betydde at jeg drev med en idrett som ble sett på som sær og kun forbehold eldre menn som satset på Trondheim – Oslo. Jeg var allerede skiløper om vinteren og var aktiv “skateboarder” før jeg startet å sykle. Men jeg ble tilfeldigvis betatt av sykkel da jeg ble sittende og se Greg Lemond vinne Frankrike Rundt i 1990. Med seg som hjelperytter hadde han Atle Kvålsvoll fra Norge. Da hadde vi nettopp fått parabolantenne på låveveggen hjemme i Vikersund og tilgangen til å følge med på de mer “eksotiske idrettene” var dermed til stede.

Jeg ble så fascinert av det jeg så på skjermen at jeg reiste helt til Drammen for å få tak i en racersykkel. Jeg måtte videre til Ringerike for å finne sykkelmiljø.

Men med årene skjedde det, utrolig nok, en prosess som gjorde at interessen og aksepten for min “sære lidenskap” økte blant mine bekjente og venner. “Prosessen” startet med at TV2 kjøpte rettighetene til Tour de France.

Slike rettigheter koster penger, og selv om det nok ikke er snakk om noen “fotballmilliard” så kostet det sikkert nok til at TV 2 ønsket valuta for pengene de tok sjansen på å satse.

Tiltak ble satt i gang for å selge den nye satsingen videre til et kritisk publikum.

TV 2 ønsket selvfølgelig seere for det de betalte av rettigheter til Tour de France- organisasjonen.

Slik ble det mye gratisreklame til sykkelsporten…

Trass i at sykkel plutselig ble satset på av en stor tv-kanal så forholdt sporten seg på et beskjedent sportslig nivå i Norge. Forskjellen fra amatørritt i tradisjonelle sykkelland på det europeiske kontinentet mot våre hjemmelige sykkelritt var enorm hva angikk nivå. De store rittene var forbehold de få som fikk sjansen på landslaget. Kun et par klubber hadde ressurser til å sende sine ryttere til utlandet for å konkurrere.

TV 2 fortsatte satsningen på Tour de France, men etter hvert fikk de hjelp i kampen om seere fra et stortalent som vokste ut av et lite, men ivrig norsk sykkelmiljø.

Thor Hushovd sin inntreden i den internasjonale sykkelmanesjen skrudde “spotlighten” for alvor på mot profesjonell sykling og Tour de France.

En ny stjerne var født i norsk idrettssammenheng!

Samtidig syklet Steffen Kjærgård for sykkelhistoriens mest suksessrike sykkelrytter, Lance Armstrong, og vi fikk dermed se sporten fra ulike perspektiv. Thor med sin status som kaptein og potensiell vinner med press for å oppnå resultater. Steffen Kjærgård som uselvisk hjelperytter for verdens mest kjente sykkelrytter, i hans jakt på sammenlagtseier i Touren.

Etter hvert har også Kurt Asle Arvesen fått en sentral rolle i et av verdens beste sykkellag. Arvesen har gjort jobben som sentral hjelperytter og utnyttet de få mulighetene han har hatt de gangene han har fått fri rolle til å kjøre sin egen sjanse. Dermed har enda en nordmann gitt oss nervepirrende action i tv-stolen.

TV 2 sin sykkelsatsing sammen med meget sterke norske prestasjoner ser vi nå ringvirkningene av på grasrotnivå i norsk sykkelsport.

Aldri har jeg sett så mange mennesker, unge som gamle, trene på landeveissykling.

Da jeg forrige uke var i Maridalen for å trene en ivrig gjeng fra Valhall treningssenter i lagtemposykling, ble jeg nesten rørt av å se aktiviteten hos store og små på to hjul.

De mange syklistene i alle størrelser gav meg assosiasjoner til hva jeg har sett fra land som Italia, Spania, Frankrike og Belgia. Alle er land hvor sykkel er en folkesport på lik linje med ski her hjemme i Norge.

Sykkelklubbene vokser frem over hele landet og deltagelsen i sykkelrittene som arrangeres sprenger alle rekorder.

Et lite treningsritt som “Kløfta Grand Prix” måtte avlyse videre arrangementer i år fordi pågangen var for stor! Dimensjonene over sykkelfeltet som meldte seg på ble mer enn hva arrangørene kunne takle hva angår sikkerhet og andre arrangementtekniske faktorer.

I helgens Norgescup-ritt i Grenland var det hele 170 ryttere påmeldt i herrer senior. Da jeg syklet mitt siste Norgescup-ritt i 2001 var vi knapt 40 mann på start streken… Sykkelfelt, som jo er kjernen i alle store sykkelritt, måtte vi nedover i Europa for å finne. Nå er feltet i Norgescupen så stort at “lyden av feltet” er noe vi kan glede oss over her oppe også!

Ut av denne utviklingen kan vi kanskje få enda flere stjerner som Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen? Dermed vil sykkel bli enda mer attraktivt for norsk media og kanskje virke attraktiv for unge ryttere som blir inspirert av hva de ser på tv skjermen… Dermed kan sporten for alvor være inne i en stabil og positiv spiral?

Kanskje skylder norsk sykkelsport TV 2 en takk for den spenning vi har sett og kanskje får se i fremtiden fra norske sykkelryttere i verdens største sykkelritt…?