Category Archives: Uncategorized

Sammen for livet

iplayerTV på nett gjør kvantesprang hver måned. Dette er i ferd med å forandre brukervaner – og den grunnleggende plattformen for kringkasting (fantastisk ord, forresten).

Klikkevideo (video on demand) er ikke bare en nødvendighet for alle tv-stasjoner. Løsninger for dette ser ut til å bli avgjørende for å overleve.

Det nye er at gamle erkefiender søker sammen for å lage en løsning der alt ligger på ett sted.

I Storbritannia går nå de tradisjonsrike konkurrentene BBC, ITV og Channel 4 sammen om en løsning kalt

Kangaroo.

I mange år var de alene, men satellitt-alderen sørget for at Sky nådde herskap og tjenere – samt kalde rekkehus med vegg-til-vegg-tepper på toalettet.

Nå må de gamle storhetene søke sammen. Via bredbånd skal britene få servert påkostede dramaserier, dokumentarer og annet digg.

Det sies at Kangaroo ventelig vil "wanting to do for broadband what Freeview did for digital TV". (Freeview er britenes digitale bakkenett).

Det blir ikke bare mulig å streame tv-innhold. Også leie og nedlasting for evig eie vil bli mulig.

I første omgang blir dette en nettside. Men på sikt skal dette la seg betjene via bokser som koples til tv.

Selskapene sikrer seg betaling for innhold. Annonsørene kan målrette reklamen. Uavhengige produsenter vil få en unik distribusjonsmulighet. Seerne får et ekstremt bredt og dypt programtilbud.

Dette skjer akkurat nå.  Vil tilsvarende skje i Norge?

NRK, TV 2 og TV Norge : Sammen for livet?

27.nov.2007 @ 17:58av Anders

Nå har jo allerede TV 2 sin Sumo da. Og den får du jo også på IPTV (egne bokser). Eneste som mangler nå er nedlastingen…

28.nov.2007 @ 10:53av Erik

Kvantesprang er den minst mulig målbare enhet, så utviklingen må gå ulidelig langsomt….

28.nov.2007 @ 11:56av Kvantespranget…

Hmmm Erik kom meg i forkjøpet, utrolig mange som ikke vet at kvantesprang er en liten enhet… Flirer hver gang media blårer opp en sak med kvantesprang i overskriften 😉

29.nov.2007 @ 10:13av km

Til Erik og Kvantespranget:

Men så er det vel også fordi dere ikke vet hva et kvantesprang faktisk er…

29.nov.2007 @ 12:53av Asbjørn

Rett skal være rett:

Kvantesprang av latin, “quantus” som er et mengdemål.
Sprang av springe, som “å gjøre et byks fremover”.

Tipper en kenguru bykser bedre enn Kangaroo, men det kan vel diskuteres videre…

Ansvaret pulveriseres

De siste ukene har jeg arbeidet med å få ferdig en dokumentar om tankulykken i Gulen.

Dette har vært en interessant erfaring i hvordan det gjennomregulerte, ansvarlige Norge svikter når det gjelder.

24.mai eksploderte to tanker ved Vest Tank. Ingen mistet livet, men kommunelegen anslår at 70 prosent av befolkningen i området rundt tankanlegget har fått helseproblemer.
image15
Noen av de som pustet inn røyken fra brannen er rett og slett kjemisk forgiftet.

Vi har brukt mye tid på å finne ut hvem som har ansvaret i denne saken. I første innstans er det sjølsagt Gulen kommune. Men i en kommune med 2500 innbyggere og en begrenset administrasjon, ser nok de fleste at dette blir krevende.

En gjennomgang viser at svært mange har delansvar, men ingen har totaltansvar for å håndtere etterspillet etter en stor ulykke i et lite distrikt.

Disse myndighetene er eller har vært involvert:

  • Direktoratet for sikkerhet- og beredskap (DSB)
  • Statens forurensingstilsyn (SFT)
  • Folkehelseinstituttet (FHI)
  • Mattilsynet
  • Kystverket
  • Sogn og Fjordane fylkeskommune
  • Gulen kommune 

Som dokumentaren viser, føler småsamfunnet seg overkjørt i denne saken. De mener saken hadde vært annerledes håndtert dersom den hadde skjedd i mer urbane områder.

Viser det seg at senvirkningene blir dramatiske med kreft, utmattelse og uførhet som resultat, spør de seg om samfunnet egentlig har lært noe. Hvor er myndighetene neste gang det smeller?

Innbyggerne i Gulen er iallfall ikke sikre lenger.

Hva tror du? Er Norge forberedt på en ny, stor ulykke? Hvem kan man stole på hvis det skjer? 

Her kan du se dokumentaren "Forgiftet av naboen" (krever abonnement)

Taperne våkner

Først av alt: Jeg har fått utrolig mye pepper for at jeg innkasserte seriesølv til Viking altfor tidlig. Nå ble det som kjent bronse, men det spiller liten rolle. Bronse er tap.

Så årets cupfinale.

FK Haugesund var sjanseløse. Det var også Haugesunds representant i cupfinalen 1979.

image14Haugar

Grisebanket av Viking. 2-1. Totalt ydmyket etter at Jens Egil Vikanes scoret selvmål.

Men Haugesunds befolkning var like seierssikre på forhånd den gangen også.

Natta før kampen gikk det busser over fjellet til Oslo. En haugesunder var så sikker på seier at han begynte å feire lenge før Haukeli.

Det ble såpass mye innabords at han sovet i bussen. 

Vel framme i Oslo, forsøker kameratene å få liv i karen. Det nærmer seg kampstart, men de klarer ikke få fyren på beina. Han fortsetter å sove i bussen.

Kameratene finner sine plasser på Ullevål. Ikke mye å glede seg over. Lang busstur hjemover.

Vår mann sover fremdeles godt når bussen ruller mot Drammen. Det er stille.
50 mil hjem føles ekstra langt når man har tapt cupfinalen.

Men en god dags søvn har hjulpet vår venn. Godt inne i Buskerud blir det liv i skrotten.
Han reiser seg han seg opp, og nærmest står i setet. 

Haugar-patrioten strekker armene i været og brøler:  

– AAAHH, NÅ SKA ME TA DEI !!!

Får håpe han fikk med seg årets kamp. Haugar fusjonerte med Djerv 1919, og ble FK Haugesund.
Selv om nederlaget sikkert var like tungt denne gangen, slapp han nok å ta bussen hjem.

Å stenge internett

image11

Det er fasinerende å se hvor mye billedmateriale som strømmer ut fra Burma. Dette viser hvor vanskelig det har blitt for totalitære regimer å kontrollere informasjonsstrømmen.

Hvor lett er det å begå massakrer når kamera går? 

I 1988 var det annerledes. Da kunne regimet drepe rundt 3000 mennesker uten at verden fikk allverden innblikk i dette. Nå er alt snudd på hodet.

Den store forskjellen er mobilkameraer, digitale videokameraer og internett. Hva skal man gjøre når millioner av mennesker er i stand til å dokumentere hendelser? Og i tillegg være i stand til å spre dette materialet til hele verden?

Etter flere dager med fri flyt av bilder, reagerer juntaen med å stenge ned Burmas viktigste knutepunkter til internett.

Det er en kamp de aldri kan vinne. Motkreftene er for sterke.

Satellitt-løsningene er mange, og er garantert spredt landet rundt. Utstyret er relativt billig, og kan kjøpes over disk over hele verden.

Vi i TV 2 bruker dette utstyret ofte. Vi har sendt direkte fra Sudan og Antarktis. Vi har sendt hjem reportasjer fra Irak og Afghanistan. Digitale filer er lett å flytte fra A til B.

Det har allerede kommet meldinger om at soldater nekter å skyte mot sin egen befolkning.

Dette er lovende.

Mange burmesiske bloggere har ferske rapporter og bilder på sine sider. Her er noen:

http://kadaung.blogspot.com/
http://soneseayar.blogspot.com/
http://www.xanga.com/dawn_1o9

Militærjuntaen vil raskt erfare at Burma lekker som en sil uansett hva de prøver for å kutte infostrømmen.

Det triste er at mange liv kan gå tapt før juntaen erkjenner dette.

Herlig utdriting

Er det ikke herlig med tv-debatter som ikke fører noe sted? Som bare inneholder argumenter du har hørt før? Som framstår som en oppvisning i den subtile kunsten det er å drite ut motstanderne?

Hersketeknikk inngår i grunnkurset til vordende rikspolitikere. På linje med "Tillitsmannen" av Einar Gerhardsen, fartstid i politiske ungdomspartier og læretid som stortingspolitiker.

debattPsykolog og filosof Ingjald Nissen (1896-1977) formulerte kjennetegn på hersketeknikk lenge før tv-debattenes tidsalder:

*Man er alltid i kamphumør og kampform.

*Man spiller på følelser, suggererer andre og intrigerer.

*Man forbyr omtale av ømtålige spørsmål.

*Man står fram full av beundring til andre, skaffer seg beundring, blir elsket og får derved en sentral rolle.

*Når forventningen blir imøtekommet, fremkalles straks en ny forventning, og det skapes usikkerhet om en blir fornøyd.

*Man fremkaller skyldfølelse hos sine medmennesker.

*Den herskesyke aktiverer andres usikkerhetsfølelse, underlegenhetsforestillinger og mindreverdighetskomplekser.

*Man bringer andre inn i egne konflikter og kamper.

*Man sørger for at andre blir psykisk avhengige av en selv.

Ha disse trekkene i bakhodet når du følger valgkamp-innspurten. Ingen utrente politikere stiller i tv-debatter. De har alle vært gjennom solid medietrening og har en fet bunke argumenter fra staben på partikontoret.

Men når alle moderne politikere bruker samme hersketeknikk er det ikke da slik at effekten nulles ut?

Særlig når mange av dem mener at velgernes hukommelse bare varer fra valg til valg.

Hva med en politiker-type som erkjenner at dette? Som prioriterer et par kjernesaker og sier rett ut at han/hun vil velge vekk andre formål for å få det til? Som beklager at løfter ikke ble innfridd uten å skylde på andre?

Selvsagt vil dette aldri skje. Så naive politikere finnes jo ikke.

Olof Palme sa at "politik er at vilja". Men det betyr jo ikke at man vil alt og må være for alt – samtidig.

05.sep.2007 @ 22:44av Sven

Hmm… Skremmende og kvalmt!
Ingjald Nissen beskriver jo hvordan en sjef fremstår. En herskesyk sådan. Håper noen maktsyke kjenner seg igjen i den beskrivelsen. Og “lykke til” videre!
Der innså jeg noe gitt!
Tusen takk, Asbjørn!
Bra blogg!

Trette øyne og søkende blikk

Hva husker du fra nyhetssendingen når sluttvignetten ruller over skjermen? Ikke så mye, kanskje?

Vage minner om at Jens Stoltenberg kommenterte kritikk fra opposisjonen? At NSB ikke holder rutetidene? At det var flom et sted i Asia?

Eller husker du best hunden som sto på vannski?

Har du tilgang på en rekke nyhetskanaler eller ser på hovedsendingene til de store tv-selskapene er formen ofte veldig forutsigbar.

En eller to programledere sitter bak et skrivebord. Tekst og bilder flyr forbi.

Ser du TV 2-nyhetene fra oppstarten i 1992, vil du merke at tempoet har gått opp.

Nå har de fleste klokke, rullende kortmeldinger og andre beveglige elementer på skjermen – samtidig.
Programlederen står i studio -gjerne foran storskjermer med bevegelig grafikk.

image6Amerikanske finanskanaler kjører ekstremt mye informasjon på skjermen samtidig. Bare se på CNBC for eksempel.

Men er det dette som får seerne til å bli værende på kanalen? 

Britiske ITN tror ikke det, og mener det visuelle bombardementet har gått for langt.

Nå skal de tone ned uttrykket, og skjære ned på antall elementer. Målet er å bli tydeligere i nyhetspresentasjonen.

De mange elementene distraherer og stresser seere flest, tror ledelsen i ITN.

TV-sjefer over hele verden opplever akkurat det samme for tida:  Hvordan skal de holde på seerne og helst skaffe noen nye?

Nettgenerasjonen svikter kanskje ikke tv, men bruker mindre tid på å bare se tv.

Surfing, chatting og tv-seeing – samtidig – er helt vanlig. Men da er det kanskje ikke så rart er det ofte er de spektakulære nyhetsinnslagene som blir husket.

ITNs endring blir nok sett på som nostalgisk og utopisk. Men for å skille seg ut fra den konforme nyhetssjangeren er kanskje dette en vei å gå for å bli lagt merke til.

Hva synes du? Plages du av av trette øyne eller synes du tv-nyheter går sakte nok allerede?

13.aug.2007 @ 15:52av Eirik B

Jeg synes reporter Asbjørn Leirvåg har litt trøtte øyne i bildebylinen sin. Går verden for fort for ham? Eller forresten, vent, de er ikke trøtte, bare intellektuelt penetrerende.

E.valg eller p.valg?

Både barneombudet og professor Frank Aarebrot går inn for å senke stemmerettsalderen i Norge. Det kan jo tenkes at dette øker interessen for politikk.

Men må det ikke gjøres mer?

Mandag 10. september er datoen. Da blir Norge nok en gang satt i et dårlig lys.

Kommune- og fylkestingsvalg er stadig mindre attraktivt for de som har stemmerett (men ikke stemmeplikt).

image4I 2003 tok bare 59,9 prosent den tydeligvis tunge turen for å avlegge stemme.

Foruten at det er et åpenbart demokratisk problem at de som velges ikke har så mange stemmer bak seg er en ting. Hvilken legitimitet har politikere når valgdeltakelsen er elendig?

Internasjonalt blir det lagt merke til at demokratiet Norge ikke er spesielt vitalt. Vi kom på 49. plass i en undersøkelse av valgdeltakelsen i verdens demokratier på 1990-tallet.

Stadig flere land tar nå i bruk elektroniske løsninger for å gjennomføre valg. Estland har gjennomført dette med glans.

I Norge er nesten hele befolkningen på nett. Nesten alle har mobiltelefon.

Når innføres elektronisk stemmegiving via nett eller sms?

Hva om Norge gikk i bresjen for å vise at dette ikke er noe demokratiske problem fordi løsningene er så gode?
Vi bruker jo allerede nettbank, leverer selvangivelsen o.l via nettet.

Ikke er det spesielt nyskapende heller. Både Estland og Sveits har allerede gjennomført e.valg – med hell:

http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6407269.stm

Selvsagt finnes det betenkelighet. Manipulering og valgfusk er skrekken, men dette er som kjent også et problem med papirsedler.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2006/Rapport-om-elektronisk-stemmegivning.html?id=104059

Denne oppgaven gir en grei oversikt over utfordringer:

http://www.jus.uio.no/afin/www/forskning/notater/4_01.html

Politikerne vil ha økt valgdeltakelse. Men hva blir egentlig konkret gjort for å tilpasse seg den nye tid?

Noe er nostalgi.

Det har jo en egen sjarm å gå inn i en lett svetteluktende gymsal, gå inn i et avlukke og så legge konvolutten i boksen.

Innen valgforskningen er det mye teori rundt forståelsen av hvorfor folk velger å avstå fra stemme. Omkostninger ved å møte opp i et valglokale er en av dem. Skoslitasje og reiseutgifter betyr alltid litt – for noen.

Vi som driver med fjernsyn måtte nok vent oss til kortere valgsendinger. Helaftens valgsending med nytraktet kaffe på bordet hadde blitt historie. Valgresultatet hadde vært klart i det øyeblikket alle valglokalene hadde stengt.

Opptellingen og mandatfordelingen hadde vært klar i løpet av korte øyeblikk. Analysene kunne vært gjennomført uten forbehold.

Men lavere stemmerettsalder og elektroniske stemming er bare noen tiltak. Er interessen for politikk uansett i fritt fall, eller tar den bare nye veier?

Hva syns du?

18.jul.2007 @ 15:22av Leif E

Retten – og muligheten – til å kunne ha hemmelig valg for den enkelte, er helt sentralt i de demokratiske menneskerettighetene.
Så sent som i 2005 ble vår valgordning endret ved at det ikke lengre skulle være hjelpsommme familiemedlemmer som skulle bistå de som ønsket/ttrengte hjelp inne i valgavlukket fordi det var litt for mange “hjelpsomme familiemedlemmer” som skulle sikre seg at (som oftest) kona ikke stemte “feil”.
For spesielt interesserte, er dette behandlet her www.regjeringen.no/nn/dep/krd/Dokument…05-/4.html?id=396353
Det er en pris for å kunne stemme via internett/sms mm, og den er at du uvilkårlig i realiteten vil frata en del mennesker muligheten til å kunne stemme hemmelig. Jeg er av den oppfatning at det er en pris vi ikke bør betale pga fallende valgdeltakelse.
Jeg tror ikke at fallende valgdeltakelse kan fikses lett og enkelt ved å gjøre alt så mye enklere – det smaker litt av det tabloide
“pille-samfunnet”. Vanskelige ting skal forklares slik at det passer på TV2 nyhetene – maks 3 korte setninger – og løses med en pille og uten for mye innsats av den enkelte.
Slik jeg ser det er det 3 muligheter for å få økt valgdeltakelse:
1. Belønn/straff.
Bot for ikke å stemme – skattefradrag for å stemme. “Enkelt”, men koster kr.
2. Mer konflikt.
Høyt konfliktnivå øker valgdeltakelsen. Se på EU-valget. Skarpe fronter og høyt konfliktnivå skulle få folk til å engasjere seg. Er det det vi egentlig ønsker?
3. Mer interessant politikk.
Det beste og vanskeligste – og den jobben er det politikerne som må ta.
Når alle er nesten like, blir det vanskelig å få frem noe engasjement, og som det blir sagt
“I mørket er alle katter grå.”
Jeg tror at svært mange velgere vil ha store vansker med å kunne forklare forskjellen på partiene i de aller fleste spørsmål. Det er nok etter min oppfatning forklaringen på fallende valgdeltakelse…
Folk stemmer ved valg om politikken interesserer dem og/eller om noe står på spill for dem.

20.jul.2007 @ 10:00av JadedGamer

Så lenge implementasjonen av elektronisk valg over internett/wap/sms er slik at det er et skille mellom systemene som tar i mot avlagte (anonyme) stemmer og systemet som holder oversikt over hvem som har stemt (tilsv. dagens valgkort og folkeregister-lister) er det ingen problemer med å arrangere elektroniske valg. Mottakssystemet er jo allerede på plass.

23.jul.2007 @ 05:17av Waltmart

Kanskje du burde lese www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressese…vning.html?id=104059
i stedet for studentavhandlinger fra 2001.
Bare en tanke.

07.sep.2007 @ 13:54av OEJohnsen

For hundre år tilbake mobiliserte venstrepartiene arbeiderne til politisk kamp – på fabrikkene. Gjennom arbeiderorganisasjoner. Gjennom tillitsmenn. Skal man nå folk i dag må man være til stedet der folk er. Arenaen for kommunikasjon har skiftet – spesielt i forhold til de yngre velgerne.
I USA drev tidligere guvernør i Virginia valgkamp på Second Life. I Mexico har man også brukt web og sosiale nettverk for å øke valgdeltakelsen. I år har de politiske partiene mobilisert et stort apparat til å drive valgkamp i blogger, på Facebook og på YouTube.
Statsviter Dag Petter Svendsen har fulgt denne utviklingen med argusøyne, og har for første gang målt hva norske bloggere skriver om i valgkampen. Han har på den måten funnet ut at man kan få en god pekepinn på hva opinionen eller mener og reagerer på gjennom å måle aktiviteten i sosiale medier på nett. Dermed har vi påvist en ny trend innenfor norsk valgkampkommunikasjon. En trend som mest sannsynlig kommer til å vokse enormt fram mot Stortingsvalget 2007.
Les mer om funnene på kommunevalget2007.no

Hvem skal nedkjempe Taliban?

Pakistan, sommeren 2005.

Det er sent på kvelden, svetten driver. Heten er uforglemmelig. Fotograf Truls Heilo og jeg er på vei for å møte Taliban. En kommandant og en soldat har via gode kontakter gått med på å snakke med oss.

image3

Kommandanten har kjempet i Afghanistan helt siden Sovjetunionen rullet inn i 1979. Han forteller om seiersgleden da kolonnene med russiske stridsvogner rullet ut av landet.

Nå har han en ny fiende. Norge og alle andre som har sendt styrker til hans hjemland.

Den norske regjeringen kan si hva den vil, men kommandanten sier høyt det som ingen ansvarlige ønsker å snakke høyt om her hjemme

– Utlendingene er uønsket. Vi skiller ikke mellom hjelpearbeidere og soldater. De skal drepes hvis de ikke forlater Afghanistan.

Han snakker lavmælt, men poengtert. I to timer får jeg høre hvordan de ser på Vestens krig mot terror.

– Dere må huske at ingen har klart å okkupere Afghanistan. Det vil ha en høy pris for ditt land å bli her, understreker han.

To år senere er det lett å se at han har rett. Daglig kommer det meldinger om kamper mellom den internasjonale ISAF-styrken og Taliban. Særlig i sør.

Men det er ikke akkurat fred i nord heller. Mandag 18. juni ble en norsk soldat skutt i armen. Om det er Taliban, krigsherrer eller kriminelle som står bak har egentlig bare teoretisk interesse.

Samme dag meldes det at amerikanerne har drept flere sivile etter å ha bombet hus. Det er mulig amerikanerne har etterretning som utpeker mål, men når målene ligger midt i sivile områder går det galt – gang etter gang.

Alle disse sivile dødsfallene fører til en ting: Økende skepsis til det utenlandske nærværet og økt rekruttering til opprørsgruppene. Mange er villige til å sprenge seg selv i luften. Taliban innrømmer at det er god tilgang på folk som er villig til å gå i døden.

En klar påminnelse var helgas aksjon mot en buss full av politifolk. Ikke mindre enn 35 nyutdannede politifolk ble tatt med i døden. Afghanske politifolk som skal bidra til å gjøre landet litt mindre lovløst.

To timer med Taliban gav meg innblikk i hva de selv tenker om Afghanistan.

Det var sikkert 50 varmegrader i det lille rommet.

Mens svetteperlene piplet nedover pannen min, fortalte Taliban-kommandanten og soldaten
ba meg fortelle nordmenn at de ønsker å styre sitt eget land etter islamske prinsipper.

Kommandanten ønsket å dra. Byen var full av fiender – her var han på overtid.

Før daggry neste dag skulle han og soldaten dra. Det føltes litt spesielt å få bjørneklem fra en mann med såpass mye blod på hendene.

Det føltes befriende å komme ut i bilen og dra til hotellet. Men det hender jeg tenker på dem.

Hva om kommandanten og hans gruppe havner i strid med nordmenn?  Vet vi egentlig hva vi ønsker å med styrken i Afghanistan? Og forteller våre politikere sannheten om hva som foregår?

19.jun.2007 @ 00:02av Antisosialist

Nei, enkelte (deriblandt åpenbart du ) ønsker jo at Taliban skal få styre landet i fred, og aller helst få på plass det samme flotte styret her hjemme også

Livløs livsstil

Agurktid eller sommerstille. Året rundt ruller avisene ut tallrike featuresaker knyttet tett opp mot årstida.

Akkurat nå er det hage og hageliv som gjelder. Helgebilagene til avisene flommer over av dette. Hvor mange ganger har du ikke sett dobbeltside om å ta i bruk hagen?

En ting er hagemøbler, griller og planter. Men har du lagt merke til hvor mange som nå legger vekt på at det eneste som gjelder er utekjøkken. Disse artiklene er alltid spunnet rundt et univers klippet rett ut av et Carl Larsson-bilde – toppet med en ny, uunværlig dings:

Utekjøkken i rustfritt stål koplet til vann-og kloakk, strøm og gass. Med egen isbitmaskin. Til prisen av en bruktbil. Toppet med floskler som:

"Her kan du tilberede maten mens du prater med gjestene som nyter en forfriskende drink."

Alle reportasjene følger denne malen. Om vinteren ser de litt annerledes ut.

Da dreier det seg sjølsagt om det åpne kjøkkenet. Ledsaget av en tekst som ser omtrent slik ut:

"Nettopp derfor vil det passe fint inn i dagens moderne interiør som gjerne visker ut grensene mellom ulike rom i boligen. Tenk deg en gasspeis midt i rommet, et stort og solid spisebord som er like anvendelig til hverdags som til fest, og gjester som kan sitte i sofaen og nyte et glass vin mens de kan ha øyekontakt med vertskapet som gjøre de siste forberedelsene på kjøkkenet. Kan du annet enn å la deg inspirere? "

image2

Inspirere?

Hvor mange varianter av dette kommer på trykk før noen syn dette er drevet ut i parodien.

Featureredaktørene må da kjede seg brukbart når de får inn enda en skildring av en livsstil ingen har – men muligens drømmer om.

For forsatt er det vel slik at menn som sjelden lager mat kjøper den største grillen de kan finne, og steker kjøttet veldig lenge (for sikkerhets skyld, sjølsagt, vil jo ikke ha kugalskap).

Å selge en drøm. Det er tydeligvis det viktigste også for journalister som ikke selger annet enn tekst og bilder fra en reportasje du føler du har sett før.

Nesten god nok

Jeg kjenner en trivelig kar fra Balkan. Han er utdannet økonom fra hjemlandet og har bred og allsidig arbeidserfaring. Under krigen på 90-tallet måtte han og familien flykte. Nå har de bodd så lenge her at barna ikke vil tilbake. De er norske. Vennene er norske. Utdanningen er norsk.

Klisjeene sitter løst når vi i media skal fortelle om Norges økonomiske tilstand.

Som barn husker du kanskje hvor vanskelig det var å gråte over lang tid. Tårene stanset opp av seg selv. Hulkingen ble slitsom hiksting.

Vi journalister har iallfall rapportert at Norge går så det griner i årevis. Nå kan det se ut som om denne griningen er ferd med å gi seg av seg selv.

Kapasitetsproblemer kaller Norges Bank det. Det er ikke nok personer i arbeid til at veksten kan fortsette.
2,7 prosent av befolkningen er arbeidsledig. VELDIG mange land er misunnelig på oss for dette tallet.
Likevel er det mange som ikke får arbeide selv om de gjerne vil.

I flere år har økonomen fra Balkan søkt arbeid i Norge. Han er ikke kresen, og prøver å fylle tiden med småjobber av mange slag. Han vil så gjerne jobbe, men kommer sjelden på intervju. Med fornavn og etternavn fra Balkan havner han fort i bunken over uaktuelle kandidater.

EU-utvidelsen østover har sikret Norge verdifull arbeidskraft. Så verdifull at SSB-forsker Roger Bjørnstad mener renten ville vært 0,75 poeng høyere uten arbeidsinnvandringen. (DN, 6.juni)

Særlig byggebransjen nyter godt av dette. Mange privatpersoner nyter godt av lavere priser på tjenester.
Helse- og omsorgssektoren hadde vært umulig å holde i gang uten.

Men svikter vi ikke som nasjon innenfor andre sektorer?  Hvorfor vil ikke norske bedriftsledere og offentlig administrasjon ansette godt kvalifiserte utenledinger til andre ting enn snekring, eldreomsorg og søppeltømming?

Det må være mulig å bruke personer som ønsker å jobbe, men er tvunget til å leve av trygd.
De er nesten gode nok.

Det ligger mye godt nyhetsstoff i dette temaet. Bak rekordlav ledighet og økt arbeidsinnvandring er det noe som skurrer.

PS! Har du jobb til min venn fra Balkan er det bare til å ta kontakt på alr@tv2.no