Hva fiskeriministeren egentlig sa

Vi har den siste tiden arbeidet mye med å se på bruken av giftstoffer for å bekjempe lakselus i norske oppdrettsanlegg.

Etter ti års pause, vil oppdretterne på nytt ta i bruk såkalte kitinhemmere. Disse stoffene er effektive, men skiller ikke mellom skallet til lakselus og skallet til krabbe, hummer, kreps og andre organismer med skall.

Fiskeriministerens er også deleier i oppdrettsselskapet Sinkaberg-Hansen. Dette selskapet står på listen over selskap som har fått lov til å ta i bruk stoffet. Dosering og bruk skal bestemmes av den enkelte veterinær, men det finnes ikke noen samlet oversikt over hvor store mengder gift som kommer til å havne i sjøen.

Vi har også koplet søknadene mot de enkelte oppdrettsselskapene for å vise deg hvor det kan være aktuelt å benytte giftstoffene.

To ganger har TV 2 intervjuet fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen om saken. Vi ville vite noe om hennes holdning til bruken av kitinhemmere, og i hvilken grad hun er opptatt av de beskrevne skadevirkningene av stoffet.

Miljøorganisasjonene hevder Berg-Hansen snakket mot bedre vitende i vår første sak, og beskyldte henne for å lyve om manglende kunnskap.

Vi vil gjerne vise deg begge intervjuene for at du selv skal få høre hva hun svarte på våre spørsmål i full lengde.

Dette intervjuet ble foretatt onsdag 28. april:

1284

Oppfølgingsintervjuet ble foretatt mandag 3. mai:

[sumo progid=”422904″]

Hva var det fiskeriministeren egentlig visste? Hva synes du?

  • Olav Moberg

    Vel, hun har vel neppe gjort jobben det siste halvåret i ministerjobben eller i sin tid på topp i FHL hvis hun ikke innehar noen som helst kunnskap om at dette kunne være miljøskadelige stoff. Hadde hun sagt at det var motstridende rapporter, eller ikke ensidig konkluderende rapporter, så hadde det vært greiere. Kanskje ikke bra, men mye bedre.Men så merker jeg meg at hennes daglige leder i Sinkaberg ikke en gang har fått med seg at stoffene er kontroversielle. Det er fristende å tro at vi ikke eksisterer i den samme virkeligheten som utøvere av denne næringen 🙂 I hvert fall kan det virke som det er en kultur for å se det man vil se, og fortrenge resten. Det er altså ganske åpenbart at dokumenter og rapporter må leses høyt for denne gjengen, og de må gjetes på veien mot fornuft. Dessverre er Lisbet ministeren som skal fungere som gjeter, men hun mangler åpenbart kunnskapen om potensielle problem. Kan det virke som, i hvert fall.Skulle tro at selv politikere med fordel kunne tenke før de svarte på såpass alvorlige spørsmål som dem som ble stilt her. Dette har ligget øverst i bunken av saker i månedsvis, så jeg ville forventet at Lisbet hadde et litt bedre forhåndsprodusert svar enn dette mølet.Etter å ha slitt med lus siden 80-tallet snakkes det nå om en endring. Endelig. Det snakkes om å anerkjenne lusa som et problem. Lusa er en utfording¿..Etter 30 år har man begynnt å se på lusa som en utfordring, og man skal ta utfordringen¿¿ :)Man lagde en ny, ganske så flott luseforskrift; tilfeldigvis var den ferdig litt i forkant av historiens største lusesmell i Norge, i fjor høst. Svært lovende, tenkte vi. Vi syntes forskrifta hadde det som skulle til. Både virkeområde, virkemidler og konsekvenser var godt definert her, og vi fikk den virkelig store muligheten til å teste den ut i november.Det første som skjedde var at det ble gitt fritak fra stort sett hele forskrifta, ikke minst i forhold til resistens og hvordan den skulle håndteres. INGENTING ble gjort for å fjerne den resistente luysa. Den har vært dyrket i hele vinter. Sjøørreten ble prioritert bort, enda første paragraf definerer at ville fiskebestander skal vernes. Det ble gitt et halvt års utsettelse frem mot smoltutgangen. Det var ikke nok, og man fikk videre en utsettelse. Avlusinga var så sein at man må vente til store deler av smoltutgangen er over før man kan evaluere effekten.Nei, det snakkes fint, men oppriktig talt tviler jeg av og til på hvor alvorlig dette blir tatt av ministeren og hennes kolleger i både næring og politikk.

  • Knut

    Makan til roing og direkte usannheter fra en minister skal en lete langt etter!Det er klart at hun var godt kjent med virkningene av midlene, med tanke på hennes bakgrunn og ministerposten hun nå sitter i. En burde forvente at hun fulgte med i media og var oppdatert! Selv “mannen” i gata har jo fått med seg virkningene av disse stoffene!