Hvem skal nedkjempe Taliban?

Pakistan, sommeren 2005.

Det er sent på kvelden, svetten driver. Heten er uforglemmelig. Fotograf Truls Heilo og jeg er på vei for å møte Taliban. En kommandant og en soldat har via gode kontakter gått med på å snakke med oss.

image3

Kommandanten har kjempet i Afghanistan helt siden Sovjetunionen rullet inn i 1979. Han forteller om seiersgleden da kolonnene med russiske stridsvogner rullet ut av landet.

Nå har han en ny fiende. Norge og alle andre som har sendt styrker til hans hjemland.

Den norske regjeringen kan si hva den vil, men kommandanten sier høyt det som ingen ansvarlige ønsker å snakke høyt om her hjemme

– Utlendingene er uønsket. Vi skiller ikke mellom hjelpearbeidere og soldater. De skal drepes hvis de ikke forlater Afghanistan.

Han snakker lavmælt, men poengtert. I to timer får jeg høre hvordan de ser på Vestens krig mot terror.

– Dere må huske at ingen har klart å okkupere Afghanistan. Det vil ha en høy pris for ditt land å bli her, understreker han.

To år senere er det lett å se at han har rett. Daglig kommer det meldinger om kamper mellom den internasjonale ISAF-styrken og Taliban. Særlig i sør.

Men det er ikke akkurat fred i nord heller. Mandag 18. juni ble en norsk soldat skutt i armen. Om det er Taliban, krigsherrer eller kriminelle som står bak har egentlig bare teoretisk interesse.

Samme dag meldes det at amerikanerne har drept flere sivile etter å ha bombet hus. Det er mulig amerikanerne har etterretning som utpeker mål, men når målene ligger midt i sivile områder går det galt – gang etter gang.

Alle disse sivile dødsfallene fører til en ting: Økende skepsis til det utenlandske nærværet og økt rekruttering til opprørsgruppene. Mange er villige til å sprenge seg selv i luften. Taliban innrømmer at det er god tilgang på folk som er villig til å gå i døden.

En klar påminnelse var helgas aksjon mot en buss full av politifolk. Ikke mindre enn 35 nyutdannede politifolk ble tatt med i døden. Afghanske politifolk som skal bidra til å gjøre landet litt mindre lovløst.

To timer med Taliban gav meg innblikk i hva de selv tenker om Afghanistan.

Det var sikkert 50 varmegrader i det lille rommet.

Mens svetteperlene piplet nedover pannen min, fortalte Taliban-kommandanten og soldaten
ba meg fortelle nordmenn at de ønsker å styre sitt eget land etter islamske prinsipper.

Kommandanten ønsket å dra. Byen var full av fiender – her var han på overtid.

Før daggry neste dag skulle han og soldaten dra. Det føltes litt spesielt å få bjørneklem fra en mann med såpass mye blod på hendene.

Det føltes befriende å komme ut i bilen og dra til hotellet. Men det hender jeg tenker på dem.

Hva om kommandanten og hans gruppe havner i strid med nordmenn?  Vet vi egentlig hva vi ønsker å med styrken i Afghanistan? Og forteller våre politikere sannheten om hva som foregår?

19.jun.2007 @ 00:02av Antisosialist

Nei, enkelte (deriblandt åpenbart du ) ønsker jo at Taliban skal få styre landet i fred, og aller helst få på plass det samme flotte styret her hjemme også

Livløs livsstil

Agurktid eller sommerstille. Året rundt ruller avisene ut tallrike featuresaker knyttet tett opp mot årstida.

Akkurat nå er det hage og hageliv som gjelder. Helgebilagene til avisene flommer over av dette. Hvor mange ganger har du ikke sett dobbeltside om å ta i bruk hagen?

En ting er hagemøbler, griller og planter. Men har du lagt merke til hvor mange som nå legger vekt på at det eneste som gjelder er utekjøkken. Disse artiklene er alltid spunnet rundt et univers klippet rett ut av et Carl Larsson-bilde – toppet med en ny, uunværlig dings:

Utekjøkken i rustfritt stål koplet til vann-og kloakk, strøm og gass. Med egen isbitmaskin. Til prisen av en bruktbil. Toppet med floskler som:

"Her kan du tilberede maten mens du prater med gjestene som nyter en forfriskende drink."

Alle reportasjene følger denne malen. Om vinteren ser de litt annerledes ut.

Da dreier det seg sjølsagt om det åpne kjøkkenet. Ledsaget av en tekst som ser omtrent slik ut:

"Nettopp derfor vil det passe fint inn i dagens moderne interiør som gjerne visker ut grensene mellom ulike rom i boligen. Tenk deg en gasspeis midt i rommet, et stort og solid spisebord som er like anvendelig til hverdags som til fest, og gjester som kan sitte i sofaen og nyte et glass vin mens de kan ha øyekontakt med vertskapet som gjøre de siste forberedelsene på kjøkkenet. Kan du annet enn å la deg inspirere? "

image2

Inspirere?

Hvor mange varianter av dette kommer på trykk før noen syn dette er drevet ut i parodien.

Featureredaktørene må da kjede seg brukbart når de får inn enda en skildring av en livsstil ingen har – men muligens drømmer om.

For forsatt er det vel slik at menn som sjelden lager mat kjøper den største grillen de kan finne, og steker kjøttet veldig lenge (for sikkerhets skyld, sjølsagt, vil jo ikke ha kugalskap).

Å selge en drøm. Det er tydeligvis det viktigste også for journalister som ikke selger annet enn tekst og bilder fra en reportasje du føler du har sett før.

Nesten god nok

Jeg kjenner en trivelig kar fra Balkan. Han er utdannet økonom fra hjemlandet og har bred og allsidig arbeidserfaring. Under krigen på 90-tallet måtte han og familien flykte. Nå har de bodd så lenge her at barna ikke vil tilbake. De er norske. Vennene er norske. Utdanningen er norsk.

Klisjeene sitter løst når vi i media skal fortelle om Norges økonomiske tilstand.

Som barn husker du kanskje hvor vanskelig det var å gråte over lang tid. Tårene stanset opp av seg selv. Hulkingen ble slitsom hiksting.

Vi journalister har iallfall rapportert at Norge går så det griner i årevis. Nå kan det se ut som om denne griningen er ferd med å gi seg av seg selv.

Kapasitetsproblemer kaller Norges Bank det. Det er ikke nok personer i arbeid til at veksten kan fortsette.
2,7 prosent av befolkningen er arbeidsledig. VELDIG mange land er misunnelig på oss for dette tallet.
Likevel er det mange som ikke får arbeide selv om de gjerne vil.

I flere år har økonomen fra Balkan søkt arbeid i Norge. Han er ikke kresen, og prøver å fylle tiden med småjobber av mange slag. Han vil så gjerne jobbe, men kommer sjelden på intervju. Med fornavn og etternavn fra Balkan havner han fort i bunken over uaktuelle kandidater.

EU-utvidelsen østover har sikret Norge verdifull arbeidskraft. Så verdifull at SSB-forsker Roger Bjørnstad mener renten ville vært 0,75 poeng høyere uten arbeidsinnvandringen. (DN, 6.juni)

Særlig byggebransjen nyter godt av dette. Mange privatpersoner nyter godt av lavere priser på tjenester.
Helse- og omsorgssektoren hadde vært umulig å holde i gang uten.

Men svikter vi ikke som nasjon innenfor andre sektorer?  Hvorfor vil ikke norske bedriftsledere og offentlig administrasjon ansette godt kvalifiserte utenledinger til andre ting enn snekring, eldreomsorg og søppeltømming?

Det må være mulig å bruke personer som ønsker å jobbe, men er tvunget til å leve av trygd.
De er nesten gode nok.

Det ligger mye godt nyhetsstoff i dette temaet. Bak rekordlav ledighet og økt arbeidsinnvandring er det noe som skurrer.

PS! Har du jobb til min venn fra Balkan er det bare til å ta kontakt på alr@tv2.no