Den vanskelige åpenheten

Fortsatt er det noen som mener vi i media er den fjerde statsmakt. Det er vår fordømte plikt å kartlegge makt og holde spesielt landets utøvende makt i ørene.

For å gjøre dette, prøver vi å følge store og små saker som hver dag behandles i offentlige organer.
 
Departementene har plikt til å journalføre all brev og dokumenter som strømmer gjennom byråkratiet. Disse journalene har vi rett til å kikke i. Med loven i ryggen kan vi kreve innsyn i dokumentene.

Dette vet byråkratene godt. Derfor kan de unnta dokumenter fra innsyn med hjemmel i lov.

Veldig ofte opplever jeg at dette blir gjort på ren autopilot. Spesielt visse departementer kan mistenkes for å ha et stempel stående på pulten som automatisk påføres dokumenter. Som føre var nærmest.

Hva er så problemet med dette? Vi går glipp av viktige saker. Enda viktigere: Det blir ingen debatt om viktige spørsmål uten innsyn.

Et godt og ferskt eksempel på dette er Konkurransetilsynet og StatoilHydro-fusjoen.

Regjeringen får nå kritikk for å ha oversett Konkurransetilsynets merknader om den planlagte fusjonen. Som nasjonalt prosjekt har regjeringen stilt seg bak denne megafusjonen.

Brevet er rett og slett ikke synlig i journalene til departementene. Dermed druknet brevet i et hav av taushet.
Helt til det havnet på bordet i en av landets redaksjoner.

Vi skal være glade for at Konkurransetilsynets brev nå har blitt kjent gjennom diverse medieoppslag. Hvordan dette har skjedd kan jo diskuteres. Det er jo lov å spekulere i slikt…

Mens Grande-Røys og Enoksen fossror i Stortinget og departementene sjekker hvem som kan stå bak en slik tjenesteforsømmelse – kan du og jeg ved selvsyn lese hva landets konkurranseregulator mener er betenkelig med fusjonen.

Dette ville regjeringen gjerne gi deg svaret på selv. Nå kan du sjøl vurdere hva du synes.

I mellomtida fortsetter jeg og kolleger den evige jakten på gode saker i postjournalene.
Hver dag mottar jeg avslag om innsyn fra departementene:

"Avslag på begjæring om innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentlighetsloven § 9."

Festtaler er en egen sjanger. Det er neppe lenge til en kjent norsk politiker priser demokratiet, åpenheten og den frie presse.

01.jun.2007 @ 14:31av Birger S

Alle dokumenter burde vært offentlige. Forvaltningen jobber jo for oss. Vi har rett til å vite.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.