Den vanskelige uken

I de to forrige dansene fikk vi god tid til å bli kjent med både musikk og koreografi, og ikke minst til å øve. Derfor har nivået vært noenlunde bra. Denne uken fikk vi musikk og tema først lørdag kveld, og nå er det full panikk. Vi skal lære alt på 6 treningsdager! Det krever ikke minst iherdig innsats fra de proffe danserne i forhold til å kreere en helt ny koreografi, og ikke minst at de har tålmodighet til å lære den bort til oss som ikke husker hva vi gjorde og ble fortalt fra den ene timen til den andre.

Så idag gikk alt i stå. Svetlana Svingepiskova proppet hodet mitt fullt med trinn, vendinger, danseord, bøyde knær, strak hals, krysstrinn, stram kropp og klare øyne til alt bare ble suppe og jeg knakk sammen i fosterstilling og brøt ut i gråt. Slik føltes det ihvertfall. Og hvem fant opp at man skal vri på hodet samtidig som man skal holde kroppen i ro mens bena pendler vilt under deg??

Tipper det tekniske nivået synker på lørdag. Da får man kompensere med andre ting, tenker jeg. Som å smile. Det fikk jeg ikke lov til sist. Og se hvordan det gikk!!

Uansett, vi trener ufortrødent videre i en blanding av entusiastisk optimisme og blytung frustrasjon, og satser på å havne et sted midt imellom.

Dere der hjemme kan jo øve dere på å taste inn tallet 8 og sende det til 24600.

L & A

El Paso Loco

Etter en litt mer enn over pari premiere for vår del, en rolig premierefest ( siden vi er litt mer opptatt av restitusjon enn landslagsgutta, det er tross alt bare èn uke til neste konkurranse )og en god natts søvn, så var jeg søndag bare litt over middels klar for en ny dans og nye timer med svette, tårer og tenners gnissel i dansefabrikken.

Idag har jeg såvidt rukket å bli kjent med dansen kakurina og jeg skal ha på lørdag; tyrefekterdansen Paso Doble. Dette var andre trinn enn vals, gitt. Strake knær, litt mer enn fuglebrystkasse, stramme armer, olmt blikk og dramatisk sans. Jeg treffer kanskje på èn av fem her sånn rent naturlig, så her er det mye å jobbe med. Ikke minst for Alexandra. Ingen dans på roser enda, altså!

Ekstra utfordrende er det at vi har langt kortere forberedelser enn vi hadde for valsen. Så konsentrasjonsnivået må opp. Effektiviteten må opp. det som går opp av seg selv er pulsen. Makan til tempo. Ren galskap. Det betyr at marginene for feil blir mindre. I tillegg ser det ut som om jeg må slippe armene til Kulikova langt mer enn i valsen, hvor jeg kunne klamre meg til henne hver gang jeg mistet balansen eller tråden.

Men vi gyver løs på høyhælte sko og slitte fotballankler, fast bestemt på ikke å bli som oksen ferdinand. Det skal liksom gnistre.

Babuskha har koreografien klar i hodet, og kan danse både min og hennes egen dans om hverandre, og det er faktisk utrolig imponerende å beskue. Det ser så enkelt ut. Så skal jeg prøve. Da er det ikke like enkelt.

Benytter liksågodt muligheten her til å takke for alle gode lykkeønskninger i forbindelse med premieren. Litt overveldende, faktisk. Henger i stroppene ( til Kakurina ) for å gjøre meg/oss fortjent til nye bifall. Forhåpentligvis.

Hilsen Lars

I skammekroken!

Starten på den siste uken. Nå begynner folk å fokusere skikkelig og man er mer og mer konsentrert. For mitt vedkommende merker jeg det på at det er mindre og mindre fjas og tull imellom hver gang Kakurina tvinger meg til å repetere noe jeg allerede har gjort 3500 ganger. Det mangler alltid en millimeter her eller der. Ørneblikk, den dama. Har lært meg” jeg beklager” på russisk. Vel anvendt frase.

Idag har vi kostymeprøver. Håper i det lengste på at det ikke er rosa og tettsittende. Et skikkelig baggy antrekk, kanskje. Slik at ingen ser om knærne er rette eller stive.

Hadde en firetimersøkt søndag ettermiddag. Det gikk greit i starten, men mistet etterhvert all energi, og ikke engang kald cola eller kaldt Kakurinablikk fikk meg igang igjen, så jeg måtte ta fem, i skammekroken. 

Prøvde meg med at jeg har hatt konfirmasjon for min sønn i helgen, og derav mitt lave energinivå, men Kakurina var døv på det øret. Selektiv hørsel er fint å ha.

Dansefabrikken har nå fått nytt navn. Gulag. Passer da bra at sjefspiskeren Alexandra Andrejevna Kakurina er fra Sibir. Hvor resten av russerbanden er fra vites ikke, men har hørt at Elena ( Anders sin partner ) prøver å klatre i hierarkiet for helt sikkert til slutt å ta over når Kakurina legger pisken på hylla.

Klokken er 0730. Nye tre timer i Gulag venter.