Category Archives: Prins Carl

Slottets trofaste tjenere

KRONEN PÅ VERKET! Et kongelig taffel med 60 kuverter anno 1860 – dekket i Slottets Store Festsal på årets Åpent slott – for å vise resultatet av alle de slottsansattes arbeid i forbindelse med en kongelig fest. Man kan knapt forestille seg alle de tjenende ånder og hender som den gang måtte arbeide hardt for å oppnå et slikt resultat. (Jan Haug/ Det kongelige slott)


Alt klart for Åpent slott anno 2017!

Først lørdag denne uken starter årets sesong av Åpens slott i Oslo. Kongebloggen og tv2s utsendte  har imidlertid allerede fått ta en eksklusiv forhåndstitt på spesialutstillingen som i sommer inngår i de daglige omvisningene i kongeboligen….

Og det var en ganske annerledes og svært spennende kongelig utstilling vi fikk se…

Utstillingen denne gang byr nemlig på smakebiter fra Det kongelige husholdets ukjente historie – og forteller historien om personalet på Slottet – med hovedvekt på tiden etter unionsoppløsningen i 1905.
Og med den spennende og megetsigende tittelen “Herskapets tjenere”.

SÅ UTSTILLINGEN: Kong Harald og dronning Sonja på privat visning på årets sommerutstilling på Slottet denne uken. . Her poserer Majestetene foran det rekonstruerte “tjenerværelset” i kongeboligens Lille festsal,  en installasjon som viser hvordan mange av tjenerne som bodde på Slottet rundt 1905 hadde det privat. . ( Sven Gjeruldsen/Det kongelige slott)

Hvem var de? Hvordan levde og arbeidet de?  De utallige ukjente hjelperne på Slottet i Christiania – og siden Oslo…

Utstillingen er tredelt, fordelt på Slottets store saler

I Lille Festsal: Hvem var Kongens gode hjelpere?

I Store Festsal: Hva var resultatet av arbeidet deres?

I Store Spisesal: Hvor og hvordan arbeidet de?

KONGELIG TRANSPORT: Slottets museumsdirektør Maisen Bonnevie viser en av vognene som ble brukt til å frakte kongelig bagasje i gamle dager – med et legemshøyt bilde av en av de livrékledde kuskene. Vognen står i Slottets vestibyle – og her har publikum anledning til å fotografere; ellers på utstillingen er det fotoforbud. (Slottet)

Men utstillingen starter allerede i Nedre vestibyle – der publikum kommer inn,   med en av vognene som var flittig i bruk hver gang  Kongen, som før 1905 jo var bosatt i Stockholm, meldte  sin ankomst.

Kongen reiste nemlig den gang med seg en enorm mengde bagasje, – som faktisk også omfattet sølvbeholdningen.
Vognene fra Slottet møtte derfor opp på togstasjonen for å frakte kasser og kofferter til kongeboligen.
Slik var det også når de kongelige flyttet mellom sine ulike residenser.

SLOTTETS SØLVBESTIKK: Sølvbestikket som fortsatt er i bruk på Slottet oppbevares i store spesiallagde skatoll med utallige skuffer , der de oppbevares trygt og godt. (Jan Haug/Det kongelige slott)

I Lille festsal får vi så møte noen av menneskene som arbeidet her. Her finner vi både gjenstander som har tilhørt bestemte personer, som kong Haakons betrodde hovmester Arthur Edward Searle og dronning Mauds trofaste kammerpiker  de britiske  “missene” Hilda Cooper og Violet Wond.

I tillegg til montre med gjenstander, er det på utstillingen satt opp en rekke “rom i rommene” som viser ting mer i sin rette sammenheng.
Det første rommet er et tjenerværelse på Slottet – rekonstruert slik det vil ha sett ut omkring 1906.

BLOMSTEROPPSATSER: De mange blomsteroppsatsene er gjenskapt etter gamle bilder av elever ved linjen for blomsterdekorasjon på Edvard Munch vgs i Oslo. ( Det kongelige slott)

I Store festsal er det dekket et praktfullt festbord for hele 60 gjester – slik det må ha sett ut rundt 1860 , da kong Karl XV var konge i Sverige-Norge.

Det ligger naturlig nok et enormt arbeid bak et slikt bord: stell av duker og servietter, puss av sølv og vask av servise og glass, oppsett av blomster,  matlaging  og servering.

For ikke å glemme store mengder vann som siden skulle bæres til oppvasken – og hugging og bæring av all veden som måtte til for å varme opp oppvaskvannet.

DET SÅKALTE STATENS SØLV: Aldri har så mye av Slottets sølv vært utstilt samtidig som ved årets sommerutstilling på Slottet. Dette ble innkjøpt i 1859-60 for at det skulle være eget sølv på Slottet i Oslo. Før det fraktet man det alltid med seg fra slottet i Stockholm., Og alt skal fortsatt pusses for hånd før hver gang det skal brukes.  (Jan Haug/Det kongelige slott)

I Store Spisesal finner vi så fire ulike installasjoner – fire “arbeidsstasjoner” , om man vil, som går nærmere inn på ulike oppgaver tjenestefolkene måtte utføre for sitt herskap.

 De fire stasjonene viser henholdsvis puss av sølv, rulling og stryking av  lintøy, kjøkkenarbeid  og matlaging – og sist men ikke minst: bæring av vann.

Før Slottet fikk egne badeværelser med varmt og kaldt vann i kranene, måtte nemlig alt vann bæres fram til de ulike rommene av tjenestefolkene – og så bæres ut igjen.  

LINTØYROMMET: Alt lintøy måtte rulles – og strykes – flere ganger. Og det var tungt og tidkrevende arbeid. På utstillingen får vi eksempler på lintøy med monogrammet til de ulike kongene og dronningene helt tilbake til den første Bernadotte-kongen. (Jan Haug/Det kongelige slott)

Selv ble jeg svært begeistret for årets utstilling – og har tenkt meg tilbake på Slottet en gang eller to for ta alle de spennende detaljene i nærmere øyesyn.

I monteren som er viet dronning Mauds to kammerpiker er det således en rekke pyntegjenstander som tilhørte Hennes Majestet – samt flere av de håndskrevne bøkene kammerpikene førte over hvilke klær og smykker Maud bar til enhver tid.

Jeg la også merke til en rekke par hansker i fineste skinn – og det var ganske fascinerende å se hvor små hender Norges britiskfødte dronning faktisk hadde!

DRONNING MAUDS TILBEHØR: Kammerpikene forvaltet dronning Mauds klær, smykker  og annet tilbehør – og de skrev sirlig inn i bøker for hånd hva Hennes Majestet var iført til enhver tid. Her en vifte og diverse hårpynt. som dronning Maud har brukt. ( Jan Haug/Slottet)

Jeg synes unektelig også at det er spesielt spennende å tenke på at sommerens praktfulle festbord i Slottets Store Festsal er fra kong Karl XVs tid. For han er nemlig slett ingen hvem-som-helst i norsk kongelig sammenheng…

Hans eneste sønn døde ung – og hans yngre bror Oscar måtte derfor bli konge i Sverige-Norge etter ham.

Men Karl XVs  datter Louise (Lovisa) ble dansk kronprinsesse og senere dronning – og mor til bl a prins Carl av Danmark, som i 1905 ble Norges kong Haakon Vll.
Så her kan man virkelig fornemme historiens vingeslag!

Utstillingen inngår i de daglige omvisningene  på Slottet –  helt fram til  lørdag 17. august. Billetter kan kjøpes gjennom Ticket Master.

(Kilde: Kongehuset.no)

– SPENNENDE SOMMER PÅ SLOTTET: – En  annerledes og spennende  kongelig utstilling! sier TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland, som tidligere denne uken  fikk ta en smugtitt på årets sommerutstilling på Slottet. Tirsdag hadde Underholdningsnyhetene på Nyhetskanalen et innslag om besøket  – og torsdag kl 0715 kommer kongehuseksperten studio på God morgen Norge for å fortelle mer om sine inntrykk og vise glimt fra den spennende utstillingen. (tv2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                    kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter        @tv2KjellArne

Kjell Arne Totland signatur

 

Endelig bærer Mette-Marit vifte-diademet etter dronning Maud!

 

STOR STEMNING: En strålende vakker kronprinsesse Mette-Marit på Slottsbalkongen flankert av sin svigerfar, kong Harald og sin ektemann, kronprins Haakon. Alle er i grand galla – og til sin utsøkte aftenkjole bærer Mette-Marit for første gang offentlig dronning Mauds vakre, lille viftediadem, som hun fikk i bryllupsgave av sine svigerforeldre i 2001. (Stella)


Glitrende debut på Slottsbalkongen!

Det var mange gnistrende kongelige diademer å se på Slottet sist tirsdag – i diamanter og perler, rubiner, safirer og smaragder.

Men de mange dronningene med sine store smykkegarnityrer får ha meg unnskyldt…

Det som gledet meg aller mest var faktisk at vår egen kronprinsesse endelig tok en av de mange smykkegavene fra bryllupet i 2001 i bruk som glitrende hodepryd.

HELE FAMILIEN: Hele den norske kongefamilien var samlet på Slottsbalkongen før gallamiddagen tirsdag kveld – både kongeparet, kronprinsparet , primnsesse Märtha Louise og alle de fem barnebarna. Dronning Sonja bar som vi ser sine uvurdelige sm,aragder, prinsesse Märtha sitt eget perlediadem – og kronprinsesse Mette-.Marit altså dronning Mauds vakre viftediadem. (ntb)

Jeg snakker selvsagt om det vakre, lille Vifte-diademet etter dronning Maud.

Et utsøkt smykke i store diamanter, som  Mette-Marit Tjessem Høiby fikk i bryllupsgave av kongeparet – og som hun bar som collier på Akershus slott allerede kvelden før bryllupet.

Og som hun faktisk bare  har fortsatt å bære slik  i offentligheten i de snart 16 årene som er gått siden den gang .

Helt til tirsdag kveld… 

SOM HALSSMYKKE PÅ AKERSHUS: Viftediademet etter dronning Maud var blant bryllupsgavene til Mette-Marit fra kongeparet i 2001 – og hun bar det rundt halsen på sin siste kveld som frk Tjessem Høiby – ved Regjeringens middag på Akershus. Og i ørene bar kronprinsesse diamantøredobber i lysekrone-stil – også de en gave fra svigerforeldrene, (ntb)

I mange årtier trodde faktisk de fleste norske og internasjonale eksperter på kongelige juveler at det vakre hårsmykket var britiske prinsesse Maud av Wales’  første diadem – og en gave fra  hennes farmor, dronning Victoria.

Spesielt fordi Maud bar diademet til å feste det lange sorte sørgesløret i sin farmors begravelse i 1901…

Det har imidlertid vist seg i ettertid at diademet er oppført blant bryllupsgavene fra 1896  i enkelte samtidige publikasjoner – som en gave fra deler av den berømte bankier -familien Rothschild.

BRYLLUPSGAVEN TIL MAUD I 1897: : En britisk avis offentliggjorde i 1897 tegninger av flere av smykkegavene til daværende prinsesse Maud av Wales. Blant annet det vakre Vifte-diademet i diamanter  fra familien Rotschild. (faksimile)

Vi har ikke mange bilder av Maud med det lille diademet, men vi vet at hun i tillegg til i dronning Victorias begravelse  også bar smykket ved flere gallatilstelninger i København i sin tid som Prinsesse Carl av Danmark,.
Vi vet også at Maud som nybakt dronning bar diademet ved en middag hos statsminister Christian Michelsen like etter ankomsten til Norge i 1905.

På alle offisielle portretter som Norges dronning bærer Maud imidlertid alltid et av sine fire store og mer imponerende diademer…

Maud hadde med seg de fleste av sine større smykker til Storbritannia, da hun helt uventet gikk bort etter en operasjon i London i 1938.
Juvelene lå i en safe på Windsor slott – og ble faktisk ikke hentet tilbake til Norge før etter slutten av annen verdenskrig.  

I FARMOR VICTORIAS BEGRAVELSE: Prinsesse Maud og prins Carl av Danmark var selvsagt på plass i dronning Victorias begravelse i 1901 – og Maud hadde som vi ser festet det lange sørgesløret med det lille Vifte.diademet. Derfor har mange i alle år feilaktig trodd at smykket var en gave fra farmoren, For  slik var det altså slett ikke, (BP Archives)

Vifte-diademet ble aldri tatt i bruk av svenskfødte kronprinsesse Märtha  – eller av hennes døtre prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid.

Daværende  kronprinsesse Sonja hentet imidlertid det vakre smykket fram fra glemselen et par år etter bryllupet i 1968 .

Og hun bar det stolt i mange år – både som diadem og som collier.
Helt til Mette-Marit fikk det i gave av sine svigerforeldre i 2001.

En vakker og tydelig symbolikk her:
Bryllupsgaven til Maud  ble også Mette-Marits bryllupsgave!

FAVORITT TIL GALLA: Dronning Sonja bar i mange år det vakre viftediademet etter dronning Maud ved mindre gallatilstelninger. Her bærer hun det med øresmykkene etter kronprinsesse Märtha, som også i dag tilhører kronprinsesse Mette-Marit – samt en bred såkalt “choker” i øresmå perler og diamanter , som også har tilhørt dronning Maud, (ntb)

En bryllupsgave  som Mette-Marit Tjessem Høiby altså bar rundt halsen til sin isblå aftenkjole på Akershus slott kvelden før bryllupet i august 2001.

For øvrig sammen med et par utsøkte øresmykker i prismekrone-stil etter kronprinsesse Märtha, som også var en bryllupsgave fra kongeparet til sin nye svigerdatter.

Øresmykkene var faktiske daværende kronprins Olavs sølvbryllupsgave til sin hustru i 1954.
Men Märtha døde tragisk nok før hun fikk tatt dem i bruk.

Sonja bar imidlertid øresmykkene flittig i alle år – både som kronprinsesse og som dronning.
Og ofte sammen med dronning Mauds glitrende viftediadem!

OGSÅ EN LITEN PRINSESSE – Det var en utrolig opplevelse å se Europas kongelige storfamilie samlet på Slottsbalkongen i full galla – og det var her jeg først fikk øye på Mette-Marits diadem i teaterkikkerten min, sier tv2s kongehusekspert Kjell Arne Totland. .. Jeg fikk også selskap av en annen liten prinsesse., 8 år gamle Serina, som var kommet sammen med mamma og pappa for å se det hele. Og som helt sikkert i likhet med meg fikk et “kongelig”minne for livet. ( privat)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                  kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter        @tv2KjellArne

På min twitter-konto ligger det allerede mange ulike bilder fra den storslåtte feiringen av  kongeparet i Oslo sist uke  – på Slottet tirsdag kveld  og i Operaen onsdag kveld.
Blant annet ligger der et bilde av overraskelsen som ventet jubilantene,  da de kom hjem igjen til Slottet sent onsdag kveld.  😀

Kjell Arne Totland signatur

 

Nære slektninger og gode venner…

12549054_1035780313147547_4896778634918090502_n

SAMLET PÅ SLOTTET: Sveriges kongepar og Danmarks dronning feirer 25-årsjubileet til Norges kongepar på Slottet i Oslo forrige søndag. (Sven Gjeruldsen/ kongehuset)


Både venner og søskenbarn

Etter jubileumsfeiringen sist helg, har jeg fått en rekke henvendelser fra både seere og lesere – med spørsmål om slektskapet mellom Nordens tre monarker.
Jeg har svart et par av henvendelsene direkte på mail.
Det virker imidlertid som ganske mange av dere der ute lurer på  dette – og jeg tar det derfor “i plenum” her på Kongebloggen også.

szc48724

FORRIGE GANG: Sist Nordens tre monarker var samlet i Norge var til grunnlovsjubileet på Eidsvoll 17. mai 2014, Her med sine respektive  ektefeller og Norges kronprinspar.(ntb/Scanpix)

Sveriges konge og Danmarks dronning er faktisk fetter og kusine.

Dronning Margrethes mor, dronning Ingrid av Danmark , var født svensk prinsesse – og søster av kong Carl Gustafs far, prins Gustav Adolf, som døde så tragisk i en flyulykke på Kastrup i 1947 – kort tid etter sønnens fødsel.
Carl Gustaf etterfulgte derfor sin farfar på tronen i 1973.

juan-royals-2002_2928265k

MONARKER IMELLOM: De tre nordiske monarkene var sentralt plassert da dronning Elizabeth samlet dem alle på Windsor slott. (PA)

 Dronning Margrethe og kong Harald er tremenninger. Margrethes far, kong Frederik 9.,  var sønn av kong Christian 10.  som var eldste bror til prins Carl av Danmark , som i 1905 ble valgt til Norges konge – og tok navnet kong Haakon 7.
Kong Haralds mormor , prinsesse Ingeborg av Sverige, var dessuten født dansk prinsesse – og søster av både Christian 10. og Haakon 7.

DEN KONGELIGE STORFAMILIEN: Store deler av den Europas kongelige storfamilie samlet på dekket av K/S Norge i forbindelse med feiringen av dronning Sonjas 70-årsdag i 2007. (Foto: Lise Åserud/Scanpix/NTB)

FASTE GJESTER: Sveriges kongepar og Danmarks regentpar er faste gjester ved store åremålsdager i den norske kongefamilien. Her ved dronning Sonjas 70-årsfeiring i Stavanger i 2007. (Scanpix/ntb)

Kong Harald og kong Carl Gustaf er litt lenger ute i slekt.  Haralds morfar var prins Carl av Sverige – en yngre bror av Gustav 5. , som er Carl Gustafs oldefar.

De tre monarkene er også faddere for hverandres barn:
Dronning Margrethe er gudmor til både kronprins Haakon av Norge og prins Carl Philip av Sverige.
Kong Harald er gudfar til både kronprinsesse Victoria av Sverige  og prins Joachim av Danmark.
Kong Carl Gustaf er gudfar til kronprins Haakon.

HISTORISKEBILDER

GUDMOR OG GUDFAR: Da kronprins Haakon fylte 18 år og ble myndig i 1991, var både gudmor Margrethe og gudfar Carl Gustaf selvskrevne gjester – og de står her begge like bak jubilantenog hans foreldre. . (ntb/Scanpix(

I tillegg er de tre monarkene og deres borgerligfødte ektefeller altså  i årenes løp blitt svært nære venner , som også besøker hverandre og omgås helt privat – utenfor medienes søkelys.

Men neste gang de alle møtes, vil det nok bli med full pressedekning:
30. april fyller nemlig kong Carl Gustaf 70 år – og skal feires med store fester i Stockholm flere dager i trekk!
Og den feiringen kommer vi nok helt sikkert tilbake til – både her på Kongebloggen og på TV 2.

bilde

KOMMENTERTE FEIRINGEN: – De tre monarkene er både slektninger og nære venner, sier Kongebloggens Kjell Arne Totland, som søndag kommenterte feiringen av regjeringsjubileet på TV2Nyhetskanalen – og opplevde alle de kongelige på nært hold utenfor Slottet i Oslo. (tv2)

 

Kjell Arne Totland signatur

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.