Category Archives: Kong Haakon

Flere fornemme ordener….

SERAFIMER-ORDEN: Ved store åremålsdager bærer både vertskap og gjester sin høyeste orden fra vedkommende land. Her bærer gjestene sin lyseblå Serafimer-orden til ære for kong Carl Gustaf som fyller 60. Islands presidentfrue og den finske presidentens ektemann bærer den lavere Nordstjerneorden. (ntb/scanpix)


Etter at jeg for et par uker siden her på  Kongebloggen skrev om våre to norske ordener – St Olav og Fortjenstordenen, har jeg fått mange gode spørsmål fra dere lesere angående utenlandske ordener .

Og som jeg har svart dere alle på sms og mail:
Dere får svar på alle spørsmålene i mitt blogginnlegg denne uken!

For i dag har jeg altså tenkt å skrive litt om et lite utvalg utenlandske ordener. 
Og jeg har valgt ordener fra tre land som står vår kongefamilie svært nær – og bruke dem som eksempler:
Sverige, Danmark og Storbritannia.

SVERIGE: “Söta brors” fremste orden er Serafimer-ordenen.
Storkorset bæres i lyseblått bånd fra høyre skulder mot venstre hofte – som vår egen St Olav. Ordenen gis til statsoverhoder  – og utenlandske tronfølgere tildeles gjerne også denne orden. Kronprins Haakon bar således denne fornemme ordenen i alle de tre svenske kongebarnas bryllup.

DEN SKAL TIDLIG KRØKES… Arveprinsesse Estelle , som nå er nummer to i arverekken til Sveriges trone, fikk sin Serafimer-orden i dåpsgave av morfar, kong Carl Gustaf – slik også alle hennes søskenbarn har fått etter henne. (ntb/scanpix) .

Serafimer-orden tildeles også med kjede – f.eks til statsoverhoder, som fra før har vanlig storkors i lyseblått bånd. Kong Harald har også Serafimer-orden i kjede.

En annen svensk orden er Nordstjerne-ordenen, som er rangert noe lavere enn Serafimer-ordenen. Nordstjerne-ordenen
bæres i kongeblått bånd med gul kant fra høyre skulder mot venstre ofte – og gis gjerne til utenlandske prinser og prinsesser som ikke er tronfølgere.

Både kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Märtha Louise bæren således sin Nordstjerne-orden på bildet under fra prinsesse  Madeleines bryllup.

NORDSTJERNEORDEN: Her bærer både Märtha og Mette-Marit den svenske Nordstjerneorden i bryllupet sist helg. (Mary også, forresten) , mens de to kronprinsene bærer Serafimerorden. Ari Behn bærer sitt nederlandske kommandørkors. (ntb/scanpix)

DANMARK: Elefant-ordenen er Danmarks gjeveste orden – og har sitt navn etter elefanten i elfenben, som utgjør selve ordenstegnet.
Den er meget eksklusiv – og bæres motsatt vei av alle ordener vi har sett til nå – altså fra venstre skulder mot høyre hofte. Til vanlig bæres den i et lyseblått bånd over brystet, men den kan også bæres i kjede.

Både den svenske Serafimer-orden og den danske Elefant-orden bæres altstå i lyseblå bånd over brystet – og på store samlebilder av de kongelige, må man ofte se hvilken vei båndet skrår, for å vite hva det er…

Således kunne man f.eks se at danske prinsesse Marie bar sin Elefant-orden i Madeleines bryllup. Hun hadde nemlig fortsatt ikke fått noen svensk orden…
Men det hadde hun altså da prins Carl Philip giftet seg!

ELEFANTORDEN: Den danske Elefant-ordenen bæres motsatt av St Olav – fra venstre skulder mot høyre hofte. Den øverste ordensstjernen hører til “Elefanten” Den underste hører til Dannebrogs-ordenen , som både Henrik og Frederik bærer i halsen. (ntb/scanpix)

Elefant-ordenen kan altså også bæres i kjede.  Og det er fast tradisjon at hele den danske kongefamilien bærer sin Elefant i kjede ved det store gallataffelet på Amalienborg slott hvert år på 1. nyttårsdag.

Også når dronning Marghethe feirer sine store runde  åremålsdager, hender det at hun gir beskjed om at hun ønsker at alle skal komme med “Elefanten” i kjede!

I Danmark har man også Dannebrogs-ordenen – en lavere orden , i hvitt bånd med rød kant. Kongefamiliens menn bærer sin Dannebrogs-orden som kommandørkors i halsen, Dronningen bærer sin i en stor hvit og rød sløyfe på brystet.
Begge ordensstjernene bæres på venstre side av brystet  – på hjertesiden

ELEFANT I KJEDE: Et bilde fra den årlige nyttårskuren , som viser hele kongefamilien med sin Elefant-orden i kjede. Herrene bærer sin Dannebrogsorden i halsen – og dronning Margrethe den samme orden i en stor hvit og rød sløyfe på brystet. (ntb/scanpix)

 STORBRITANNIA; Hosebånds-ordenen er den gjeveste britiske ordenen.  Den bæres som Elefant-orden fra venstre skulder mot høyre hofte – i et safirblått bånd.
Altså motsatt vei av vår egen  St Olav.

Dronningen selv, hennes ektemann prins Philp og alle hennes fire barn, Charles, Anne, Andrew og Edward,  bærer Hosebånds-orden. Prins William har også fått den av sin farmor  – og han bar den på sin bryllupsdag i 2011.

Dronning Elizabeth gir den også gjerne til utenlandske statsoverhoder ved statsbesøk.
Kong Harald har således  fått Hosebånds-ordenen av sin tremenning , “Lilibet”.
Mens dronning Sonja altså ikke har fått noen britisk orden.  

HOSEBÅNDS-ORDEN: Dronning Elizabeth og prins Philip tar i mot ekteparet Obama i Buckingham Palace – og bærer begge sin Hosebånds-orden , som altså bæres motsatt vei av St Olav – fra venstre skulder mot høyre hofte. I USA har man ikke ordener – og landets president tar  heller ikke imot utenlandske ordener. (ntb/scanpix)

Ved statsbesøk er det tradisjon at vertskap og hedersgjest bærer hverandres høyeste orden.

Ved bryllup, jubileer og andre store åremålsdager bærer både vertskap og gjester sin gjeveste orden fra det landet der feiringen foregår.

Derfor var det mange St Olav å se i Haakon og Mette-Marits bryllup  i Oslo i 2001, mange “Elefanter” i Frederik og Marys i København i 2004  – og mange Serafimer-ordener og Nordstjerne-ordener da kronprinsesse Victoria og hennes to søsken giftet seg.

BYTTER ORDENER: Det er tradisjon at monarker bærer hverandres høyeste ordener ved statsbesøk. Her bærer kong Harald sin britiske Hosebånds-orden , mens dronning Elizabeth og prins Philip begge bærer St Olav, gitt dem av kong Haakon .(ntb/scanopix)

Victoria-ordenen er en annen viktig britisk orden. Den bæres i et klart blått bånd med kanter i rødt og hvitt – fra høyre skulder mot venstre hofte.

Denne orden gir dronning Elizabeth til andre medlemmer av sin familie – blant annet sine svigerdøtre..
Både hertuginne Camilla og grevinne Sophie bærer således stolt sin Victoria-orden til galla.

Hertuginne Kate har ennå ikke fått den , men den kommer nok… Ordenen gis også til utenlandske tronfølgere, men ikke til deres ektefeller.

NY ORDEN: I 2013 fikk Camilla, hertuginnen av Cornwall sin første orden av sin svigermor – Victoria-ordenen. Her bærer hun den stolt ved Parlamentets åpning. Fra før har hun dronning Elizabeths portrettnål på pastellgul sløyfe. (ntb/scanpix)

I de fleste land med respekt for seg selv finnes det ordener – og ordensbånd. Men ikke i USA. Landets president tar da heller ikke imot utenlandske ordener.

Ved besøk i USA bruker gjestende statsoverhoder derfor sitt hjemlands ordener , hvis de går i uniform eller kjole og hvitt.

Men svært ofte sier jo kleskoden smoking “over there” … Og da bærer man vanligvis ikke ordener.
Men jeg har faktisk sett det også…

Jeg har også sett en rekke fornemme personer bære sine ordensbånd feil vei noen ganger…
Men det er en helt annen historie!

INGEN ORDENSMANN : TV2s kongehusekspet Kjell Arne Totland hilser på dronning Sofia av Spania ved en gallamiddag i Palacio Real i i Madrid. Hun bærer St Olavs nasjonalfargede bånd over brystet – og dronning Sonja bærer sin fornemme spanske orden. (HJ)

Har du kommentarer, spoørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                             kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter                     @tv2KjellArne

Kjell Arne Totland signatur

100 år siden tsar Nikolaj & hans familie ble myrdet

TSARFAMILIEN: Tsar Nikolaj 2. og hans tyskfødte hustru Aleksandra omgitt av sine fem barn – døtrene Olga, Tatiana , Maria og Anastasia samt sønnen Aleksej. (PA)


Natten til 17. juli 1918…

Tsar Nikolaj 2, hans hustru Aleksandra og alle deres fem barn blir myrdet på brutalt vis i Jekatarinburg i Uralfjellene i Russland.

Allerede i april samme år var familien overført fra sitt slott i St Petersburg til den avsidesliggende byen,  der de ble innlosjert i kjøpmannen Ipatjevs hus sammen med familiens livlege og et knippe tjenestefolk.
Og flere av vaktene som var til stede  har i ettertid fortalt hva som skjedde denne skjebnesvangre natten…

Det skal ha vært like over midnatt at kommandant Jakov Jurovskij  gikk for å vekke tsaren og hans familie  – under påskudd av at det hadde vært skyting  byen og at de derfor måtte flyttes til et annet og sikrere sted.
Men først måtte de alle samles nede i kjelleren…

I SINE VELMAKTSDAGER: En uniformskledd tsar Nikolaj og hans familie omgitt av sine trofast kosakker med sine karakteristiske pelsluer. (PA)

Tsarfamilien , livlegen og tre tjenere skal alle ha fått god tid til å kle seg i yttertøy  – før kommandant Jurovskij selv førte dem ned trappene til et helt tomt rom i underetasjen.
Tsar Nikolaj 2. skal ha gått først med sin blødersyke sønn,  kronprins Aleksej,  i armene.
Det fortelles at tsarina Aleksandra skal ha klaget over at det ikke fantes noe å sitte på mens de ventet – og at det derfor ble hentet  to stoler:  èn til henne og èn til sønnen Aleksej.

Tsaren og hans familie skal ikke ha hatt den ringeste anelse om hva som skulle skje. Ikke en gang da  ti  bevæpnede vakter kom inn i rommet….
Først da kommandanten tok fram et papirark og høyt proklamerte for familien og deres hjelpere at de alle skulle henrettes,  skal tsaren ha forstått hva som var på gang…

Men den en gang så mektige tsar Nikolaj skal bare ha fått fram et overrasket “Hva?” – før kommandant Jurovskij selv skjøt og drepte ham med en rekke skudd i brystet og i hodet.

I FANGENSKAP: Kronprins Aleksej og søstrene Olga, Tatiana og Maria i 1918 – etter at tsarfamilien var satt “i husarrest” av bolsjevikene. (PA)

Deretter skal de  ti vaktene ha  begynt å skyte vilt inn i mengden av skrekkslagne mennesker.
Alle døde imidlertid ikke umiddelbart.  Tsaren og hans hustru ja, men de aller fleste var faktisk kun såret…
Det fortelles at vaktene først  prøvde både skudd og bajonetter mot kroppene til tsarens døtre , men at  de alle var beskyttet av et tykt lag av diamanter og andre edelstener som var sydd inn i klærne deres. Både storfyrstinnene og deres hoffdame ble derfor alle til slutt henrettet med et skudd i hodet.

To dager etter drapene fikk en forferdet verden en offisiell melding fra bolsjevikene om at tsar Nikolaj 2. var blitt henrettet på grunn av den overhengende faren for at hans tilhengere og støttespillere ville prøve å befri ham…

Meldingen nevnte imidlertid ikke resten av tsarfamilien med ett ord – og den offiisielle bekreftelsen på at de alle var blitt tatt av dage i juli 1918 kom faktisk ikke før hele åtte år senere…

SØSKENBARN & STATSOVERHODER: Tsar Nikolaj (tv) og hans britiske fetter kong Georg V var utrolig like – og hadde kjent hverandre siden de var barn. . Mange mente at dronning Mauds bror derfor burde og kunne ha gjort mer for å redde tsaren og hans familie. (PA)

Det sier seg selv at de tragiske hendelsene i Russland ble mottatt med både sjokk og vantro  – og stor sorg – i Europas øvrige fyrstehus. Som etterkommere av både britiske dronning Victoria og danske kong Christian 9,  var jo den russiske tsarfamilien nær beslektet med de aller fleste av dem…
Både tsar Nikolaj og hans hustru Alexandra var således søskenbarn av vår egen dronning Maud – og tsar Nikolaj dessuten fetter av kong Haakon.
Unge kronprins Olav hadde derfor også møtt hele tsarfamilien en rekke ganger i Storbritannia sammen med sine foreldre. Han var jo også jevngammel med kronprins Aleksej…

Det hører også med til historien at Haakon og Mauds felles tante, danskfødte enke-keiserinne Dagmar, aldri ville ta innover seg at sønnen Nikolaj og hele hans familie var tatt av dage.
Helt til sin død i Danmark i 1928 skal hun ha holdt fast på sin overbevisning om at de alle overlevde Revolusjonen – og fortsatt var i live “et sted i Russland”…

KOMMER I STUDIO: – Jeg har alltid vært fascinert av det mektige Romanov-dynastiets vekst og fall – og ikke minst den siste tsar og hans families brutale bortgang i 1918, sier TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland.  I anledning 100-årsdagen for drapene på Russlands tsarfamilie tirsdag kommer ham  i studio på Nyhetskanalen for å snakke om hendelsene den gang og reaksjonene i Europas øvrige fyrstehus, som jo i mange tilfeller var slekt og venner. (tv2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail               kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter      @tv2KjellArne

Kjell Arne Totland signatur

 

 

 

 

 

 

 

Sommeråpent på Slottet

VELKOMMEN TIL SLOTTET! Rytterstatuen av kong Carl Johan troner foran Slottet – med utsikt over Oslos hovedgate, som jo bærer hans navn.  Årets spesialutstilling  på Slottet er viet nettopp Carl Johan , den første Bernadotte-kongen under unionen mellom Sverige og Norge – og som ble kronet til Norges konge i  Nidarosdomen i 1818. .(Kongehuset)


Slottet i Oslo har igjen åpnet dørene for publikum!

Og i tillegg til den sedvanlige rundturen gjennom  mange av kongeboligens vakreste og mest sentrale rom , får man i år fram til 18. august også anledning til å se utstillingen «1818 – 2018. Kong Carl Johan – monark og oppdragsgiver»

I anledning av at det i år er 200 år siden Kong Carl Johan ble Norges konge –  og kronet i Nidarosdomen,  er årets spesialutstilling på Slottet nemlig viet Norges første “Bernadotte-konge” – født i Pau i Frankrike som Jean Baptiste Bernadotte.

SOMMERÅPENT SLOTT: Det er sommer og ferietid – også for kongefamilien. Og tradisjonen tro er kongeboligens mest sentrale rom åpne for publikum fram til midten av august. (ntb)

Kong Carl Johan fikk aldri selv flytte inn på Slottet han la ned grunnstenen til og satte i gang byggingen av. Han døde før den nye notrske kongeboligen sto ferdig.
Men i sommer er han altså hovedperson på Slottets årlige sommerutstilling – 200 år etter at han ble konge av Norge og Sverige.

Utstillingen tar for seg historien om Norges nye kongebolig – samt mennesket og monarken Carl Johan.
I tillegg til selve utstillingen, vil historien om Carl Johan være en rød tråd under vandringen i de vakre interiørene på Slottet.
Kong Carl Johan bodde selv alltid i datidens kongebolig i Oslo – Paléet, når han besøkte Norge.  Denne sommeren har imidlertid en hel rekke av møblene hans fra Paléet kommet til Slottet.

TILHØRTE CARL JOHAN: I den såkalte Lille Festsal er det i sommer utstilt møbler, malerier og pyntegjenstander kong Carl Johan i sin tid brukte i sin bolig i Paleet i Norges hovedstad. Noe av det er til daglig å finne i det vakre Arkade-værelset, som i dag er Kronprinsens kontor. (ntb)

Folkemuseet i Oslo har blant annet lånt ut kong Carl Johans seng til utstillingen –  og den er å se i Store spisesal.
Sammen med en såkalt “necessaire” – en liten kommode, som blant annet inneholder Majestetens egen nattpotte.

Det sies at kong Carl Johan hadde for vane å gjøre en del av sitt arbeid- som å diktere brev – fra sengen, før han hadde stått opp.

Og i Store spisesal er det ogs utstilt et stort maleri som nettopp viser Majesteten  som “holder hoff” fra sengen – fortsatt i sin lange , hvite nattskjorte.

KONGENS SENG: I Store Spisesal står kong Carl Johans følotte himmelseng – utlånt fra Folkemuseet i anledning utstillingen. Til høyre står en såkalt “necessaire”,  en liten kommode, der vi ser at Kongens nattpotte var skjult i en skuff. (ntb)

Men tillegg til årets spesialutstilling om Bernadotte-kongen Carl Johan , får altså  publikum som ellers om årene en guidet omvisning i Slottets vakreste representasjonsrom.

Man får således se både den såkalte Ministersalongen og den ærverdige Statsrådssalen, der Kongen jo møter Regjeringen hver fredag – og som vi alle “kjenner” fra bilder i pressen i årenes løp.

Dessuten får man se  Den hvite salong – samt  den såkalte Kong Haakon 7.-suiten , som er Slottets fineste gjesteværelse – og som alltid stilles til rådighet for gjestende statsoverhoder.

STORE FESTSAL: Slottets vakreste rom – også kalt Ballsalen, går over hele to høye etasjer og er et praktfyllt skue med alle sine krystall-lysekroner og – lampetter. (Kongehuset)

I etasjen over besøker man det berømte  Fugleværelset, der alle som skal i audiens hos Kongen venter på å bli annonsert – samt Slottets ulike festsaler.

Kong Olavs staselige Daglige Spisesal benyttes i dag mest til offisielle  lunsjer.

Lille og Store festsal er begge i bruk ved større arrangementer  på Slottet , og når det er gallamiddag,  kan det faktisk dekkes til over 200 personer i  den utrolig vakre Store spisesal.

Kilder: Kongehuset.no

– SPENNENDE & INTERESSANT!  – Åpent slott er alltid verdt et besøk, sier TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland , som denne uken var på Slottet for å se årets utstilling. – Og i tillegg til kongeboligens vakreste rom , som alltid er en stor opplevelse får man i år se en spennende og interessant utstilling om Bernadottenes stamfar, kong Carl Johan , som jo tok initiativet til byggingen av Slottet, da han i 1818 ble kronet til  konge i både Norge og Sverige.  (tv2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                    kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter          @tv2KjellArne

Kjell Arne Totland signatur

 

 

 

 

 

 

 

 

Diamonds are forever…

DRONNING SONJA: Vår dronning nærmest gnistret i diamanter, da hun i 2007 var på statsbesøk i Portugal, Det praktfulle diademet har prydet dronninger og prinsesser både i Sverige og Danmark før det havnet i Norge som gave til kronprinsesse Märtha. De store øresmykkene er arv etter britiske dronning Alexandra, som brukte dem som anheng på ulike halskjeder. Sonjas to diamanthalskjeder – såkalte rivières – er av etter Maud og Märtha.  (ntb)

Månedens edelsten!

Den gnistrende og glitrende diamanten er smykkestenen for april – og utsøkte diamantsmykker finnes i alle fyrstehus .
Ofte hele smykkegarnityrer bestående av diadem og øresmykker, halskjeder, armbånd og ringer. Samt glitrende brosjer, ikke minst…

Kongebloggen konsentrerer seg i dag om doiademer og andre diamantsmykker båret av de ulike dronningene i dagens Europa.

Og vi starter like godt med vår egen dronning Sonja, som jo disponerer en rekke uvurderlige juveler i diamanter – gaver og arv fra både Sverige, Danmark og Storbritannia.

72aae16f88541fb24dff56d0c68c96ba

I YNGRE DAGER: Sonja tok de vakre diamantsmykkene i bruk allerede som kronprinsesse – og her er et av mine personlige favorittbilder av henne – tatt i svenske prinsesse Christinas bryllup i Stockholm i 1974. Det store diademet omtales gjerne i familien som “Desirèes diamanter”, men kom trolig til Sverige først med svigerdatteren dronning Josefina, som bærer det på flere store portretter. De to såkalte “riviières” i diamanter kommer henholdwsvis fra Maud og fra Märtha. Og de imponerende øresmykkene altså fra dronning Mauds mor, dronning Alexandra, (ntb)

Sonja tok mange av smykkene i bruk allerede i 1968, da hun giftet seg inn i kongefamilien – og ble Norges første dame.

Og hun har i alle år vært utrolig flink til å variere dem – og bruke dem med sin aldri sviktende gode smak og sans for stil og effekt.

Prinsesse Ragnhild fru Lorentzen disponerte i alle år et stort diamantdiadem etter sin farmor, dronning Maud.

Dette skal etter Ragnhilds bortgang nå være tilbake i hvelvet på Slottet i Oslo – og det skal bli spennende å se om dronning Sonja selv velger å ta det i bruk…

bilde

DRONNING MARGRETHE: Danmarks dronning disponerer en rekke fantastiske juveler i diamanter. Blomsterdiademet her er hennes private – innkjøpt av hennes far kong Frederik 9 som en gave til dronning Ingrid i 1967-  Halskjede, øresmykker og ring hører imidlertid  til de danske kronjuvelene – og oppbevares til daglig i samlingene på Rosenborg slott i København, der de kan beskues av publikum. (JP)

Danmark omtales gjerne som verdens eldste monarki – og dronning Margrethe disponerer da også en utrolig samling av juveler, som har prydet dronninger og prinsesser i mange generasjoner.

De eldste smykkene oppbevares som statens eiendom på Rosenborg slott – og Margrethe må kvittere dem ut hver gang hun bruker dem.

Og hun kan ikke ta dem med seg ut av landet!

Margrethe har imidlertid også en stor samling private smykker i diamanter , smykker hun har arvet etter sin farmor, dronning Alexandrine  og sin mor, svenskfødte dronning Ingrid.

DDMM_1_BE

DRONNING SILVIA: Sveriges dronning disponerer en nærmest eventyrlig juvelsamling. De mest verdifulle smykkener tilhører ulike kongelige stiftelser. Det gjør blant annet juvelene hun bærer her – med det såkalte Braganza-diademet som kronen på verket. (Kungahuset.se)

 Den svenske kongefamilien disponerer en fantastisk samling fyrstelige juveler , som Bernadottene har samlet siden de kom på tronen i Sverige.

Flere av de mest imponerende smykkegarnityrene stammer fra Napoleonstidens Frankrike – og kom til Sverige med dronningene Desirèe og Josefina.

Josefina arvet også juvelene etter sin søster Amalie, som var keiserinne av Brasil – blant annet det store Braganza-diademet med tilhørende øresmykker og praktbrosje.

Diademet er imidlertid både stort og tungt – og Silvia bærer det derfor bare ved helt spesielle anledninger.
Og vanligvis kun hjemme I Sverige.

DRONNING ELIZABETH: Britenes dronning disponerer en fantastisk samling juveler – og omtales gjerne som «the Diamond Queen» pga sine mange diamantsmykker. Her med sitt favorittdiadem – en bryllupsgave fra farmor, dronning Mary, kombinert med moderne halskjede hun har fått i gave av en arabisk fyrste. (PA)

Storbritannias dronning Elizabeth omtales ofte som «the Diamond Queen»,  fordi hun disponerer en helt enorm samling juveler i diamanter.

Og Majesteten er flink til å bruke dem – selv om der er både diademer, halskjeder og øresmykker i hvelvene på Buckingham Palace, som ikke har vært sett på flere generasjoner.

«Lilibet» disponerer et utall diademer, men favoritten synes å være «Granny’s Tiara» på bildet, fordi den både er utrolig vakker og visstnok mye lettere enn alle de andre hun har.

Og hun bærer som kjent sine utallige diamantbrosjer også “til hverdags”….

tumblr_static_18tfzqtuyeqs08kg4k8g0c8so

DRONNING MÀXIMA: Nederlands argenrtinskfødte dronning er kanskje dem mest smykkeglade av Europas yngre kongelige garde – og hun bærer ofte og gjerne familien Oraniens mange smykkeskatter, Her et enkelt bandeau av diamanter store som dueegg – opprinnelig et halsbånd, samt mer moderne øresmykker. (Stella)

Også den nederlandske kongefamilien disponerer en imponerende samling fyrtstelige arvesmykker.

Og smykkeglade dronning Màxima bærer dem ofte og gjerne – og med sin aldri sviktende sans for stil og effekt.

Màxima er også flink til å bruke gamle juveler på nye og overraskende måter.

I sin kongelige «karriere» har Màxima til nå båret over 15 ulike diademer.

Men det er fortsatt flere hun ikke har tatt i bruk…
Det gjelder blant annet det aller største og merst verdifulle diamandiademet i familien Oraniens eie!

ste_gala_dinner__33126941-e1402405979648

DRONNINGENE LETIZIA & SOFIA: Spania har i dag to dronninger – Letizia og Sofia. På bildet bærer Felipes flotte frue et blomsterdiadem svigermoren fikk i bryllupsgave av general Franco, mens Sofia er iført det praktfulle «dronningdiademet» , som nå disponeres av Letizia. (Stella)

I Spania har man også en flott samling kongelige juveler, om enn ikke så stor og omfattende som i f.eks Nederland og Storbritannia.

Derfor var kong Juan Carlos i mange år opptatt av å “kjøpe tilbake” smykker som i årenes løp var gått ut av kongefamilien ved gaver, arv og salg.

De flotteste og mest verdifulle diamantsmykkene i det spanske kongehus er diademet, halskjedet og øresmykkene dronning Sofia bærer på bildet over.

Disse juvelene kalles «joyas de pasar» – og er nå stilt til rådighet for landets nye konges gemalinne, dronning Letizia, som har tatt i bruk både diadem og øresmykker, men ennå ikke halskjedet…

bilde

DRONNING MATHILDE: I Belgias kongehus har man ikke vært så flinke til å ta vare på sin smykkearv. Mange juveler har i årenes løp forsvunnet ut av kongefamilien – blant annet ved salg. Her bærer imidlertid for første gang hele det store diamantdiademet som i 1925 var en  bryllupsgave til legendariske dronning Astrid – og som har prydet Belgias dronninger siden. .   (stella)

I Belgia har man også to dronninger, kong Alberts Paola og sønnen Philippes Mathilde – og de to damene disponerer begge sine egne diademer.
Smykkeskatten i Belgia kan imidlertid ikke måle seg med juvelprakten i andre kongehus.

Dronning Mathilde fikk et diadem i gave fra landets adel , da hun i sin tid giftet seg med med sin Philippe.

Hun har nå også arvet et mindre diadem etter avdøde dronning Fabiola – og har dessuten tatt i bruk det store vakre diamantdiademet,  som har smykket Belgias dronninger helt siden dronning Astrids tid – og som Mathilde bærer på bildet over. .

bilde

STORHERTUGINNE MARIA TERESA: Luxenmbourgs førstedame er ikke dronning, men hun disponerer en stor samling juveler. Blant annet det såkalte Nassau-diademet i diamanter, som er ett av Europas største og mest imponerende hodesmykker. (NTB)

Storhertugfamilien i lilleputtstaten Luxembourg disponerer en praktfull samling juveler både i diamanter og i fargede edelstener.

Blant annet eier de en rekke smykker som kan brukes både som diadem og som halsbånd eller armbånd.

Selve kronjuvelen i Luxembourg er det imponerende Nassau-diademet i empire-stil , som har vært båret av landets førstedamer i  generasjoner.

Det praktfulle diademet skal ha kommet inn i slekten som medgift til en russisk storfyrstinne som giftet seg inn i familien Nassau.

GLITRENDE GALLA: – Jeg har sett mange kongelige arvesmykker i min karriere som kongereporter – og det er alltid like spennende , sier tv2s Kjell Arne Totland. – Her hilser jeg på dronningene Sofia og Sonja før en gallamiddag i Palacio Real i Madrid i 1995.. Spanias dronning Sofia bærer sitt største diamantdiadem – og vår egen dronning Sonja sitt praktfulle smaragdgarnityr. I bakgrunnen kong Haraøld og Sppanias kong Juamn Carlos.  (HJ)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                   kjr@tv2.no

Følg meg også på twitter         @tv2KjellArne

Kjell Arne Totland signatur

Når Kronprinsen er regent…

KRONPRINSREGENTEN : Kronprins Haakon var i uken som gikk regent for sin far her hjemme  – og han er det også til uken. Men i helgen har også tronfølgeren tatt seg en svipptur utenlands. (ntb/scanpix)


I sin fars sted…

I uken som har gått,  er det ikke Kongeflagget som har vaiet over Slottet i Oslo, men Kronprinsflagget – som tegn på at kronprins Haakon har vært landets regent.

Kongeparet befinner seg på privat opphold i utlandet fram til tirsdag , da de innleder sitt tre dagers statsbesøk i Argentina.
Og da “styres landet” altså isteden av Kronprinsregenten.

På avstand er det slett ikke alltid så lett å se forskjell på kongeflagget og kronprinsflagget –  når det da ikke blåser friskt… Forskjellen er nemlig bare at Kongeflagget er helt rektangulært, mens Kronprinsflagget har en bred splitt.

Og det er altså Kronprinsflagget som har vaiet over Slottet denne uken – og som også vil gjøre det i neste uke.

Kongeflagg.svg

KONGEFLAGGET

Kronprinsflagg.svg

KRONPRINSFLAGGET

 

 

 

 

 

Fredag ledet kronprins Haakon som landets regent statsråd på Slottet i sin fars fravær –  og Kronprinsflagget vaiet i vinden over Kongeboligen fra tidlig morgen.
Lørdag morgen viste imidlertid flagget på Slottet at også Kronprinsen befant seg utenlands…

Når både Kongen og Kronprinsregenten befinner seg utenfor landets grenser, flagger man nemlig isteden med det såkalte Statsflagget , som er et splittflagg i de tre nasjonalfargene rødt , hvitt og blått – med tre fliker. Som et orlogsflagg.

Slik vil man etter det Kongebloggen forstår, flagge på kongeboligen hele denne helgen.
Men allerede mandag er Kronprinsregenten på plass igjen på Slottet for å ta imot audienser i sin fars sted.
Og Kronprinsflagget vil da også være på plass igjen på taket.

FLAGGET FORTELLER: Flagget på toppen av Slottet i Oslo viser hvem som til enhver tid er regent i Norge.  Og når konge og kronprins begge er utenlands, bruker man det såkalte Statsflagget i nasjonalfargene rødt, hvitt og blått. (Kongehuset)


La meg forresten her og nå rette opp i en stor misforståelse…
Jeg hører stadig foreldre fortelle sine barn at Kongeflagget på Slottets tak betyr at “kongen er hjemme på Slottet” …
Men slik er er det faktisk ikke lenger.

I kongene Haakon og  Olavs tid kunne man nærmest se på Kongeflagget som et eksklusivt stemplingsur.
Slik var det også i begynnelsen av kong Haralds regjeringstid.
På midten av 1990-tallet forandret man imidlertid reglene for flagging – blant annet av sikkerhetsgrunner.
I dag betyr Kongeflagget på Slottets tak kun at Kongen befinner seg i sitt kongerike, Norge!

Og denne og neste uke betyr altså Kronprinsflagget på taket at det er Haakon som er landets regent i sin fars sted!
Da er det han som tar imot audienser og holder møter i Kongens sted.
Og neste fredag leder Kronprinsregenten igjen statsråd på Slottet.
Som han har
 gjort med bravur så mange ganger før…

– SER ALLTID OPP! – Jeg passerer Slottet hver morgen på vei til jobb – og kikker alltid opp på flagget på taket, sier TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland. – Det har faktisk gitt meg noen gode saker i årenes løp. Og lørdag kunne jeg altså konstatere at kronprins Haakon også har tatt seg en frihelg og en svipptur utenlands… (tv2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                      kjt@tv2.no

Følg meg også på Twitter          @tv2KjellArne

Der vil jeg i uken som kommer blant annet legge ut bilder fra kongeparets statsbesøk i Argentina.

Kjell Arne Totland signatur

 

Bærer oldemors turkiser

bilde

STIL OG SMIL: Prinsesse Astrid bærer sin oldemor dronning Alexandras turkissmykker med stolthet – og sikker sans for stil og effekt.  Ger ved en stor gallamiddag hos Lord Mayor of London. Og som en vakker og gjennomtenkt gest , bærer hun sine britiske arvesmykker. (JP)

Prinsesse Astrid elsker månedens smykkesten

Etter at jeg her på siden begynte å vise kongelige juveler med månedens spesielle “birthstone”, får jeg stadig spørsmål fra dere lesere der ute om hvilke edelstener som “tilhører” de ulike måneder…

Nå skriver vi desember – en måned det internasjonale gullsmed-lauget faktisk har tildelt hele tre forskjellige  såkalte “birthstones”: turkisen, tanzanitten og zirkonen.

Jeg skal i dag konsentrere med om et stort glitrende smykkesett med turkiser i vår egen kongefamilies eie.

Og som vi fortsatt ser flere ganger hvert år  – når de  utsøkte juvelene bli  båret ved de store gallamiddagene på  Slottet i Oslo.

bilde

GALLAMIDDAG PÅ SLOTTET: Prinsesse Astrid bar sist turkisene ved kongeparets middag for stortingsrepresentantene i fjor høst, da hun kom arm i arm med  nevøen kronprins Haakon.  (ntb)

Det store garnityret består av stort diadem med tilhørende øresmykker, tre ulike halskjeder og flere brosjer.
Og diademet er faklisk en såkalt “coronet”, dvs at det går i en sluttet ring rundt hodet.

Det er prinsesse Astrid fru Ferner som i dag disponerer alle disse turkis-smykkene , men juvelene tilhører kongehuset ved den regjerende monark..

De utsøkte turkissmykkene tilhørte ifølge prinsessen selv , opprinnelig hennes oldemor, danskfødte dronning Alexandra av Storbritannia , som testamenterte dem til sin datter dronning Maud av Norge ved sin død i 1925.

Dronning Maud bar ofte juvelene ved store anledninger her hjemme på 20-  og  30-tallet , blant annet ved festlighetene i forbindelse med det store kronprinsbryllupet i Oslo i 1929.

bilde

MATCHER TURKISENE : I årenes løp har prinsesse Astrid brukt turkisene til utallige aftenkjoler – men mange av dem er tydelig valgt for å passe til nettopp disse juvelene. (ntb)

Maud hadde juvelene med seg til Storbritannia, da hun i 1938 helt uventet gikk bort under et operativt inngrep i London.
Og de verdifulle smykkene ble faktisk liggende i et hvelv hos den britiske kongefamilien til etter andre verdenskrig, da de ble hentet hjem til Norge av kong Haakon og daværende kronprins Olav.

Dronning Mauds eneste svigerdatter, kronprinsesse Märtha,  bar imidlertid aldri det store diademet.
Märtha  gikk jo som vi vet bort allerede i 1954 – mer enn tre år før ektemannen Olav ble Norges nye konge!

Det ble senere bestemt at prinsesse Astrid skulle ha råderett over sin farmors turkiser – og disponere dem livet ut.

En oppgave kong Haralds yngste søster har gjort – og stadig gjør – med bravur og med tydelig stolthet!
Og med sin aldri sviktende sans for stil og effekt!

bilde

KOMMENTERTE JUVELENE: Når v2s kongehusekspert Kjell Arne Totland  kommenterer den kongelige inngangsprosesjonen ved gallamiddagene på Slottett, snakker han ofte  om Astrids turkissmykker , som er arv etter dronning Maud og hennes mor dronning Alexandra. (tv2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                                    kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter                          @tv2KjellArne

Kjell Arne Totland signatur

 

Har vært gift i 70 år

 

GIFT I 70 ÅR: Dronning Elizabeth og prins Philip kan mandag feire 70 års bryllupsdag – såkaltalt platina-.bryllup. Men etter parets eget ønske blir feiringen denne gang privat. De to har invitert hele den kongelige storfamilien til middag på Windsor slott. (PA)

 Kongelig platina-bryllup i Storbritannia!

Mandag 20. november kan dronning Elizabeth og hennes gemal, prins Philip, hertugen av Edinburgh,  feire at de har vært gift i hele 70 år.
Noen storslått  offentlig feiring er det ikke lagt opp til denne gang. Regentparet har imidlertid invitert hele sin britiske storfamilie til en privat middag i den ærverdige spisesalen på Windsor slott.

Jeg så selv det aldrende paret sist på TV under minneseremonien for krigens falne forrige søndag…
Og  det var riktig rørende å se de to gamle menneskene sammen. For første gang la ikke Dronningen selv ned sin egen krans ved minnesmerket over de falne  – fordi hun heller ville stå ved sin ektemanns side på balkongen i Whitehall og bivåne det hele…

Og jeg synes nettopp dette er et godt bilde på deres lange ekteskap og samliv:
Den enestående samhørigheten  og støtten de alltid viser hverandre . Og den tydelige hengivenheten…

For det  kan ikke alltid ha vært like lett for dem  – spesielt ikke for prins Philip , som alltid har måttet spille «annenfiolin».
Men de har sammen klart det bedre enn noen andre kongelige par i samme situasjon.
For prinsgemalen har i alle fall utad taklet sin vanskelige rolle og posisjon  langt bedre enn sine mannlige kolleger i andre land!

BRUDEPARET: Prinsesse Elizabeth og Philip Mountbatten slik de så ut på bryllupsdagen for 70 år siden. Bruden var i overbrodert, elfenbenshvit silke og sin bestemors strålediadem i diamanter – og brudgommen i sin marineunform. (PA)

I kongefamilien skal det i begynnelsen ha vært en viss skepsis til forholdet mellom den unge tronarvingen og den fem år eldre sjøoffiseren.

  Det britiske folket tok imidlertid jublende imot nyheten om arveprinsessens forlovelse.
Og bryllupet i november 1947 ble virkelig en fest for hele folket –  som den aller første store kongelige feiringen etter annen verdenskrig.
Ja, folk sendte faktisk inn sine egne rasjoneringskuponger for at «deres» kjære  prinsesse skulle få en flott bryllupsfest!

Det sier seg selv at et 70 år langt kongelig samliv slett ikke bare kan ha har vært idyll. …
Ifølge flere biografier skal nemlig også Philip ha hatt visse problemer med å tilpasse seg sin rolle. Særlig i yngre dager!

Men uansett synes jeg de to har vært flinke til å holde fasaden og vise en felles front utad.
Samtidig tror jeg «Lilibet» klokelig har latt ektemannen være sjef på hjemmebane samt drive med sine favorittsysler “på privaten”.

MED BRUDEFØLGET: Elizabeth og Philip poserer med hans forlover, åtte brudepiker og to små brudesvvenner i kilt i tronsalen på Buckingham Palace etter vielsen i 1947. (PA)

I min jobb har jeg i årenes løp møtt dem begge noen ganger –  både sammen og hver for seg.
Og de to har begge imponert meg og sjarmert meg.
Hun med sin enestående tilstedeværelse – og han med sin kvikke replikk!

Når man ser dem sammen i dag, merker man godt samhørigheten etter et langt samliv .
En hjelpende hånd, et fortrolig smil – og et megetsigende blikk.

Dronning Elizabeth sier da også selv at prins Philip og hans kjærlighet har betydd alt for henne – og at hun ikke ville ha klart sine oppgaver uten ham ved sin side i alle disse årene.
Han har vært hennes beste støtte – både som menneske og som monark .

De aller fleste briter har ikke opplevd noen annen monark enn dronning Elizabeth.
Hun har vært der som en fiks-stjerne i alle år – med prins Philip ved sin side, i medgang og motgang.

Dronningen og hennes familie oppleves nok for mange briter som en utvidelse av deres egen familie.

BRUDEKJOLEN: Prinsesse Elizabeths brudekjole  fra 1947 er et mesterverk fra motekongen Normann Hartnells hånd – en langermet kreasjon i elefenbenshvit silkesatin med store glitrende broderier i perler og krystall. Jeg har faktisk selv opplevd den på nært hold – på en utstilling på Buckingham Palace for noern år siden. Normann  Hartnell fikk da også æren av å lage dronning Elizabeths praktfulle,  overbroderte kronongskjole seks år senere. (PA)


Hva er så Elizabeth og Philips mest minneverdige øyeblikk fra disse 70 årene? kan man spørre…

På det menneskelige plan tror jeg det strevsomme parets mest minneverdige øyeblikk  må være forlovelsen og bryllupet i London for 70 år siden.
Og siden fødslene til deres fire barn – først Charles og Anne og senere Andrew og Edward. .

I en mer kongelig sammenheng må tronskiftet i 1952 og kroningen året etter trolig ha vært det mest minneverdige.
Samt de store regjeringsjubileene som har kommet med jevne mellomrom i  de mange tiårene siden den gang.

Men vi må ikke kke glemme at for folk flest har hvert eneste  møte med de to vært et helt spesielt og minneverdig øyeblikk!

Det kan jeg selv skrive under på…

OGSÅ ET BRYLLUP… – Dronning Elizabeth og prins Philips bryllup i 1947 foregikk på samme måte og på samme steder som deres sønnesønn prins William feiret sitt bryllup mange tiår senere – først vielse i Westminster Abbey og siden balkongscene og bryllupslunsj på Buckingham Palace, forteller tv2s kongehusekspert Kjell Arne Totland, som her står utenfor slottet og rapporterer hjem fra William og Katess bryllupsdag i april 2011. (tv2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                  kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter        @tv2KjellArne

Der vil jeg også legge ut bilder fra markeringen i Storbritannia mandag.  For selv om det ikke blir noen storslått offisiell feiring, legges det ut både nye minnefrimerker og nye minnemynter?

Og hvem vet? Kanskje får vi se et nytt offisielt bilde eller to også ….

Kjell Arne Totland signatur

Spennende utstilling i Slottets stall

 

RYTTERDRONNINGEN: Dronning Maud var en eminent rytter – og red helt til like før sin død i 1938. Maud  pleide gjerne å ri fra Slottet i Oslo til Bygdøy kongsgård, der hun trivdes aller best. Og hun red alltid såkalt damesadel – med begge beina på samme side av hesten. Her en av Mauds staselige ridedrakter – med støvler og ridepisk. (kongehuset)


Her holdt dronning Maud sine mange hester!

“Den kongelige stall. Hestehold og ekvipasjer 1905-1940”  heter den unike og spennende utstillingen som for tiden vises i Slottets gamle stall nederst i Slottsparken, som nå har fått egen inngang fra Parkveien.

Stallbygningen som i fjor pietetsfullt ble omgjort til galleri  – og omdøpt  til Dronning Sonja KunstStall.

For å bli gitt som 80-årsgave fra kong Harald  til dronning Sonja.

FYRSTELIG FIRSPANN: En av Slottets flotteste vogner er forspent med hele fire hester – pyntet med sløyfer i rødt og sort. Og seletøyet med riksvåpnet på skinner i blankpusset messing. (ntb/Scanpix)

Og mens KunstStallens første utstilling var viet norsk grafikk,  viser man altså denne gang ekvipasjer og utstyr fra den ærverdige bygningens storhetstid som kongelig stall – fra unionsoppløsningen i 1905 og fram til 2. verdenskrig, da hesteholdet ved Slottet opphørte helt.

– Denne gangen har vi så å si gått til kilden. Til opprinnelsen av dette bygget. Til historien om hesteholdet ved det kongelige hoff, som fikk nytt liv med Dronning Maud, sa derfor dronning Sonja stolt , da hun for noen uker siden åpnet utstillingen.

HESTENES NAVNESKILT: I dronning Mauds tid kunne man ha opptil 38 hester i den kongelige stallen. Her er navnene på noen av dem – en lett blanding av engelsk og norsk, som vi ser. (Kongehuset)

 –  Som dere vil se i denne utstillingen, er det bevart en rekke unike gjenstander knyttet til kongefamiliens hestehold – slik det var i aktivt bruk frem til 2. verdenskrig.
Det er en stor glede for oss her på Slottet at dette nå gjøres tilgjengelig for publikum!

Dronning Mauds store interesse for hestehold og ridning skulle som vi vet gjenoppstå i kongefamilien – tre generasjoner senere.
I dag er det kongeparets datter, prinsesse Märtha Louise , som bærer arven videre.

KUSKENES UTSTYR: En seksjon på utstillingen viser kuskenes flotte utstyr – både til hverdag og fest. Og hestedekkene var selvsagt utsyrt med kongekrone. (kongehuset)

Prinsessen tok da også aktivt del i åpningen av utstillingen med egne historier og tanker om hester og ridning.

Märtha Louise  er også å finne i selve utstillingen, som guide på lydspor i det kongelige selekammer, som nå er åpent for publikum for aller første gang..

Utstillingen viser ellers noen av Slottets flotteste vogner, seletøy og arbeidsutstyr.
Samt ikke minst sjeldne historiske bilder i storformat av de staselige ekvipasjene i bruk – med ulike norske og utenlandske kongelige passasjerer.

SELETØY: Et helt rom er viet praktfullt kongelig seletøy fra 1900-tallet. Rommet har vært avlåst siden den siste hest forlot stallen høsten 1940 – og er nå åpnet for publikum for aller første gang. (Kongehuset)

Dessuten vises et helt unikt, moderne kunstverk på utstillingen:
I taket løper nemlig installasjonen “Hesten” laget av videokunstneren Kristin Günther – inspirert av barokke takmalerier og utlånt til Dronning Sonja KunstStall for anledningen.

Slottet inviterer ellers til to spesielle foredrag i stallen:
Tirsdag 31. oktober  kl 18.30
Foredrag ved fagdirektør Ulf Holmene hos Riksantikvaren

STALLBYGNINGEN OG DET NYE KONGEHUSET

MAUDS RIDEUTSTYR: En egen seksjon på utstillingen er viet dronning Mauds rideutstyr. Og der kan man beundre både hennes smale midje og små ridestøvler. (Scanpix/ntb)

Holmene beretter hvordan unionsoppløsningen og et nytt, norsk kongehus fikk store konsekvenser – også for Slottets gamle stallbygning.

Stallen var for liten, manglet viktige funksjoner og var i ganske dårlig stand.
Nå flyttet en ny kongefamilie inn på Slottet – med en dronning som hadde et lidenskapelig forhold til ridning og hestehold.
Engelskfødte dronning Maud ønsket en oppgradering av stallen etter mønster fra stallene ved Buckingham Palace.

VAKRE VOGNER: Hele sju av Slottets vakre vogner fra 1900-tallet er med og utstillingen – og de er blankpusset og smurt for å fremstå i sin fordums prakt.  En av dem ble faktisk i sin tid kjøpt i København til “Prins og prinsesse Carl av Danmark” – før de ble Norges kongepar. (Kongehuset).

Tirsdag 14. november kl 1830
Foredrag ved forfatter Tor Bomann-Larsen:

KONSTITUSJONENS HESTEKREFTER

Forfatter Tor Bomann-Larsen, som står bak den kritikerroste bokserien om kong Haakon,  holder foredrag om den konstitusjonelle bruken av kongelige kjøretøy etter unionsoppløsningen i 1905.

Fra bruken av staselige heste-ekvipasjer og fram til de første kongelige bilene.

– SPENNENDE & LÆRERIKT: – Jeg synes denne utstillingen i Slottets gamle stall er helt unik – både spennende og lærerik, sier tv2s kongehusekspert Kjell Arne Totland. – Jeg har faktisk besøkt den to ganger allerede – og går gjerne tilbake. For i tillegg til vognene og rideutstyret ble jeg veldig fascinert av de store sort/hvitt bildene av utenlandske kongelige på statsbesøk i Norge tidlig på 1900-tallet , bilder jeg aldri før har sett.  (tv2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                                  kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter                        @tv2KjellArne

 Kjell Arne Totland signatur

 

 

En feiring en dronning verdig

VELOPPLAGT VERTSKAP: Kong Harald og dronning Sonja i parken på Bygdø Kongsgård tirsdag kveld – klare til å ta imot familie og gode venner til felles fødselsdagsfest i den flotte sommerkvelden. Harald var i smoking og Sonja i en ny syrinlilla kreasjon med broderier på livet og  plissert, ankellangt skjørt – samt  en stor blomst i den asymmetriske frisyren. (Kongehuset)

En fabelaktig feiring av fødselsdagen!

Festlighetene for dronning Sonja på 80-årsdagen tirsdag må sies å ha vært helt i jubilantens ånd…

For denne dagen  sto virkelig vår dronnings store interesse for både norsk kunst og norsk natur  i fokus.

Dette er interesser Sonja selv sier gir henne de nødvendige  “pustehull”  i en ellers hektisk  hverdag  – og som hjelper henne å “lade batteriene” til nye offisielle oppdrag og oppgaver….

HELE KONGEFAMILIEN SAMLET: Kongeparet var omgitt av hele sin familie under formiddagens festligheter – og de fem barnebarna fikk det ærefulle oppdraget å avduke statuen av sin kjære bestemor ute i Slottsparken – en gave fra Den norske turistforening. (ntb/Scanpi)

 Første post på dagens program var avdukingen av statuen “Turdronningen” – en gave fra Den norske turistforeningen, som har hatt Sonja som sin beskytter, høyst aktivt medlem –  og ikke minst fremste ambassadør i mange år.

Den flotte statuen er laget av den kvinnelige billedhoggeren Kirsten Kokkin- og viser vår sporty og spreke førstedame som tar en pust i bakken på en stor stein  – og sikkert nyter den vakre utsikten – under en av sine mange turer i den norske fjellheimen…
Og etter jubilantens eget ønske var det de fem barnebarna som sammen sto for den høytidelige avdukingen! 

AVDUKET BESTEMOR: Kongeparets fem barnebarn var sammen om å trekke i bardunene og avduke den flotte statuen av sin spreke bestemor. (ntb/Scanpix)

En vakker statue av vår turglade dronning , som viser henne slik utallige nordmenn i årenes løp har støtt på henne under hennes mange fjellturer rundt om i vårt langstrakte land.

Statuen har faktisk allerede rukket å bli litt av en attraksjon ute  i Slottsparken.
Jeg bor selv ikke så langt unna – og registrerer at
både  og utenlandske turister strømmer til for å ta bilder av vår sporty dronning – og ikke minst sammen med henne.

Og man får virkelig “lyst til å sette seg ned og dele en Kvikklunsj med henne”, som en kunstkritiker så treffende formulerte det…

STOLT SØNN: Kronprins Haakon holdt en morsom tale etter avdukingen av statuen av hans sporty og spreke mor, som allltid har vært på fjelltopper og besøkt turisthytter før ham. (ntb/Scanpix)

Senere var det høytidelig åpning av Dronning Sonja KunstStall , som er kong Haralds gave til sin kjære hustru gjennom 49 år.

Et fantastisk anlegg , der man pietetsfullt har tatt vare på dronning Mauds vakre stall-anlegg med båser til hestene og det hele…
Men istedenfor spreke hopper og hingster er det nå norsk samtidskunst som har fått sin plass innenfor de ærverdige veggene.

– Det er en stor drøm som nå går i oppfyllelse, sa en jublende glad jubilant – og overlot liten tvil om at dette var den beste gaven hun kunne få.

INNE I KUNSTSTALLEN: Interiørene i dronning Mauds gamle stallanlegg er pietetsfullt tatt vare på , men istedenfor hester er det nå grafiske kunstverk i båsene. (Kongehuset)

Deretter var det piknik for inviterte gjester ute i Dronningparken – også det helt i jubilantens ånd.

Hun pleier nemlig gjerne også  invitere sine bursdagsgjester i skjærgården når hun vanligvis feirer sin fødselsdag på landstedet Mågerø på Tjøme!

Fødselsdagen ble avsluttet med stor smokingfest i  hagen på kongeparets sommer-residens Bygdø kongsgård.

VELKOMMEN TIL OSS! Kongeparet ønsker sine nærmeste velkommen til festen på Bygdø Kongsgård. Sonja klemmer kronprins Haakon foran Märtha og Mette-Marit, mens Harald gjør seg klar til å omfavne kronprinsessens mor, Marit Tjessem. (ntb/Scanpix)

Et velopplagt kongepar hilste sine nærmere 100 smokingkledde gjester velkommen med kyss, klapp og klem ute i parken…

Før de alle benket seg til utsøkt taffel  og lystig musikk i store telt, som var satt opp for anledningen.
Ute i den bugnende sommerhagen , som var pyntet med et utall lykter med levende lys – samt store blomsteroppsatser  i alle nyanser av blått …

Og det rapporteres fra velinformert hold at stemningen var  både høy og lystig  til langt ut i den lyse sommernatten…

– EN NY OG STOR ATTRAKSJON! – Den flotte statuen av “Turdronningen” Sonja er allerede blitt en poulær attraksjon for norske og utenlandske turister, sier tv2s kongehusekspert Kjell Arne Totland, som her tar statuen i nærmere øyesyn. – Jeg er enig med kunstkritikeren som sa at man nesten får lyst til til å sette seg ned ved siden av vår sporty dronning og dele en Kvikklunsj med henne. (AN)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                        kjt@v2.no

Følg meg også på twitter             @v2KjellArne

På min twitterkonto ligger der allerede en rekke bilder fra feiringen av dronning Sonjas 80-årsdag tirsdag – både på Slottet og på Bygdø..

Kjell Arne Totland signatur

 

Slottets trofaste tjenere

KRONEN PÅ VERKET! Et kongelig taffel med 60 kuverter anno 1860 – dekket i Slottets Store Festsal på årets Åpent slott – for å vise resultatet av alle de slottsansattes arbeid i forbindelse med en kongelig fest. Man kan knapt forestille seg alle de tjenende ånder og hender som den gang måtte arbeide hardt for å oppnå et slikt resultat. (Jan Haug/ Det kongelige slott)


Alt klart for Åpent slott anno 2017!

Først lørdag denne uken starter årets sesong av Åpens slott i Oslo. Kongebloggen og tv2s utsendte  har imidlertid allerede fått ta en eksklusiv forhåndstitt på spesialutstillingen som i sommer inngår i de daglige omvisningene i kongeboligen….

Og det var en ganske annerledes og svært spennende kongelig utstilling vi fikk se…

Utstillingen denne gang byr nemlig på smakebiter fra Det kongelige husholdets ukjente historie – og forteller historien om personalet på Slottet – med hovedvekt på tiden etter unionsoppløsningen i 1905.
Og med den spennende og megetsigende tittelen “Herskapets tjenere”.

SÅ UTSTILLINGEN: Kong Harald og dronning Sonja på privat visning på årets sommerutstilling på Slottet denne uken. . Her poserer Majestetene foran det rekonstruerte “tjenerværelset” i kongeboligens Lille festsal,  en installasjon som viser hvordan mange av tjenerne som bodde på Slottet rundt 1905 hadde det privat. . ( Sven Gjeruldsen/Det kongelige slott)

Hvem var de? Hvordan levde og arbeidet de?  De utallige ukjente hjelperne på Slottet i Christiania – og siden Oslo…

Utstillingen er tredelt, fordelt på Slottets store saler

I Lille Festsal: Hvem var Kongens gode hjelpere?

I Store Festsal: Hva var resultatet av arbeidet deres?

I Store Spisesal: Hvor og hvordan arbeidet de?

KONGELIG TRANSPORT: Slottets museumsdirektør Maisen Bonnevie viser en av vognene som ble brukt til å frakte kongelig bagasje i gamle dager – med et legemshøyt bilde av en av de livrékledde kuskene. Vognen står i Slottets vestibyle – og her har publikum anledning til å fotografere; ellers på utstillingen er det fotoforbud. (Slottet)

Men utstillingen starter allerede i Nedre vestibyle – der publikum kommer inn,   med en av vognene som var flittig i bruk hver gang  Kongen, som før 1905 jo var bosatt i Stockholm, meldte  sin ankomst.

Kongen reiste nemlig den gang med seg en enorm mengde bagasje, – som faktisk også omfattet sølvbeholdningen.
Vognene fra Slottet møtte derfor opp på togstasjonen for å frakte kasser og kofferter til kongeboligen.
Slik var det også når de kongelige flyttet mellom sine ulike residenser.

SLOTTETS SØLVBESTIKK: Sølvbestikket som fortsatt er i bruk på Slottet oppbevares i store spesiallagde skatoll med utallige skuffer , der de oppbevares trygt og godt. (Jan Haug/Det kongelige slott)

I Lille festsal får vi så møte noen av menneskene som arbeidet her. Her finner vi både gjenstander som har tilhørt bestemte personer, som kong Haakons betrodde hovmester Arthur Edward Searle og dronning Mauds trofaste kammerpiker  de britiske  “missene” Hilda Cooper og Violet Wond.

I tillegg til montre med gjenstander, er det på utstillingen satt opp en rekke “rom i rommene” som viser ting mer i sin rette sammenheng.
Det første rommet er et tjenerværelse på Slottet – rekonstruert slik det vil ha sett ut omkring 1906.

BLOMSTEROPPSATSER: De mange blomsteroppsatsene er gjenskapt etter gamle bilder av elever ved linjen for blomsterdekorasjon på Edvard Munch vgs i Oslo. ( Det kongelige slott)

I Store festsal er det dekket et praktfullt festbord for hele 60 gjester – slik det må ha sett ut rundt 1860 , da kong Karl XV var konge i Sverige-Norge.

Det ligger naturlig nok et enormt arbeid bak et slikt bord: stell av duker og servietter, puss av sølv og vask av servise og glass, oppsett av blomster,  matlaging  og servering.

For ikke å glemme store mengder vann som siden skulle bæres til oppvasken – og hugging og bæring av all veden som måtte til for å varme opp oppvaskvannet.

DET SÅKALTE STATENS SØLV: Aldri har så mye av Slottets sølv vært utstilt samtidig som ved årets sommerutstilling på Slottet. Dette ble innkjøpt i 1859-60 for at det skulle være eget sølv på Slottet i Oslo. Før det fraktet man det alltid med seg fra slottet i Stockholm., Og alt skal fortsatt pusses for hånd før hver gang det skal brukes.  (Jan Haug/Det kongelige slott)

I Store Spisesal finner vi så fire ulike installasjoner – fire “arbeidsstasjoner” , om man vil, som går nærmere inn på ulike oppgaver tjenestefolkene måtte utføre for sitt herskap.

 De fire stasjonene viser henholdsvis puss av sølv, rulling og stryking av  lintøy, kjøkkenarbeid  og matlaging – og sist men ikke minst: bæring av vann.

Før Slottet fikk egne badeværelser med varmt og kaldt vann i kranene, måtte nemlig alt vann bæres fram til de ulike rommene av tjenestefolkene – og så bæres ut igjen.  

LINTØYROMMET: Alt lintøy måtte rulles – og strykes – flere ganger. Og det var tungt og tidkrevende arbeid. På utstillingen får vi eksempler på lintøy med monogrammet til de ulike kongene og dronningene helt tilbake til den første Bernadotte-kongen. (Jan Haug/Det kongelige slott)

Selv ble jeg svært begeistret for årets utstilling – og har tenkt meg tilbake på Slottet en gang eller to for ta alle de spennende detaljene i nærmere øyesyn.

I monteren som er viet dronning Mauds to kammerpiker er det således en rekke pyntegjenstander som tilhørte Hennes Majestet – samt flere av de håndskrevne bøkene kammerpikene førte over hvilke klær og smykker Maud bar til enhver tid.

Jeg la også merke til en rekke par hansker i fineste skinn – og det var ganske fascinerende å se hvor små hender Norges britiskfødte dronning faktisk hadde!

DRONNING MAUDS TILBEHØR: Kammerpikene forvaltet dronning Mauds klær, smykker  og annet tilbehør – og de skrev sirlig inn i bøker for hånd hva Hennes Majestet var iført til enhver tid. Her en vifte og diverse hårpynt. som dronning Maud har brukt. ( Jan Haug/Slottet)

Jeg synes unektelig også at det er spesielt spennende å tenke på at sommerens praktfulle festbord i Slottets Store Festsal er fra kong Karl XVs tid. For han er nemlig slett ingen hvem-som-helst i norsk kongelig sammenheng…

Hans eneste sønn døde ung – og hans yngre bror Oscar måtte derfor bli konge i Sverige-Norge etter ham.

Men Karl XVs  datter Louise (Lovisa) ble dansk kronprinsesse og senere dronning – og mor til bl a prins Carl av Danmark, som i 1905 ble Norges kong Haakon Vll.
Så her kan man virkelig fornemme historiens vingeslag!

Utstillingen inngår i de daglige omvisningene  på Slottet –  helt fram til  lørdag 17. august. Billetter kan kjøpes gjennom Ticket Master.

(Kilde: Kongehuset.no)

– SPENNENDE SOMMER PÅ SLOTTET: – En  annerledes og spennende  kongelig utstilling! sier TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland, som tidligere denne uken  fikk ta en smugtitt på årets sommerutstilling på Slottet. Tirsdag hadde Underholdningsnyhetene på Nyhetskanalen et innslag om besøket  – og torsdag kl 0715 kommer kongehuseksperten studio på God morgen Norge for å fortelle mer om sine inntrykk og vise glimt fra den spennende utstillingen. (tv2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                    kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter        @tv2KjellArne

Kjell Arne Totland signatur

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.