Category Archives: Hoffdame

100 år siden tsar Nikolaj & hans familie ble myrdet

TSARFAMILIEN: Tsar Nikolaj 2. og hans tyskfødte hustru Aleksandra omgitt av sine fem barn – døtrene Olga, Tatiana , Maria og Anastasia samt sønnen Aleksej. (PA)


Natten til 17. juli 1918…

Tsar Nikolaj 2, hans hustru Aleksandra og alle deres fem barn blir myrdet på brutalt vis i Jekatarinburg i Uralfjellene i Russland.

Allerede i april samme år var familien overført fra sitt slott i St Petersburg til den avsidesliggende byen,  der de ble innlosjert i kjøpmannen Ipatjevs hus sammen med familiens livlege og et knippe tjenestefolk.
Og flere av vaktene som var til stede  har i ettertid fortalt hva som skjedde denne skjebnesvangre natten…

Det skal ha vært like over midnatt at kommandant Jakov Jurovskij  gikk for å vekke tsaren og hans familie  – under påskudd av at det hadde vært skyting  byen og at de derfor måtte flyttes til et annet og sikrere sted.
Men først måtte de alle samles nede i kjelleren…

I SINE VELMAKTSDAGER: En uniformskledd tsar Nikolaj og hans familie omgitt av sine trofast kosakker med sine karakteristiske pelsluer. (PA)

Tsarfamilien , livlegen og tre tjenere skal alle ha fått god tid til å kle seg i yttertøy  – før kommandant Jurovskij selv førte dem ned trappene til et helt tomt rom i underetasjen.
Tsar Nikolaj 2. skal ha gått først med sin blødersyke sønn,  kronprins Aleksej,  i armene.
Det fortelles at tsarina Aleksandra skal ha klaget over at det ikke fantes noe å sitte på mens de ventet – og at det derfor ble hentet  to stoler:  èn til henne og èn til sønnen Aleksej.

Tsaren og hans familie skal ikke ha hatt den ringeste anelse om hva som skulle skje. Ikke en gang da  ti  bevæpnede vakter kom inn i rommet….
Først da kommandanten tok fram et papirark og høyt proklamerte for familien og deres hjelpere at de alle skulle henrettes,  skal tsaren ha forstått hva som var på gang…

Men den en gang så mektige tsar Nikolaj skal bare ha fått fram et overrasket “Hva?” – før kommandant Jurovskij selv skjøt og drepte ham med en rekke skudd i brystet og i hodet.

I FANGENSKAP: Kronprins Aleksej og søstrene Olga, Tatiana og Maria i 1918 – etter at tsarfamilien var satt “i husarrest” av bolsjevikene. (PA)

Deretter skal de  ti vaktene ha  begynt å skyte vilt inn i mengden av skrekkslagne mennesker.
Alle døde imidlertid ikke umiddelbart.  Tsaren og hans hustru ja, men de aller fleste var faktisk kun såret…
Det fortelles at vaktene først  prøvde både skudd og bajonetter mot kroppene til tsarens døtre , men at  de alle var beskyttet av et tykt lag av diamanter og andre edelstener som var sydd inn i klærne deres. Både storfyrstinnene og deres hoffdame ble derfor alle til slutt henrettet med et skudd i hodet.

To dager etter drapene fikk en forferdet verden en offisiell melding fra bolsjevikene om at tsar Nikolaj 2. var blitt henrettet på grunn av den overhengende faren for at hans tilhengere og støttespillere ville prøve å befri ham…

Meldingen nevnte imidlertid ikke resten av tsarfamilien med ett ord – og den offiisielle bekreftelsen på at de alle var blitt tatt av dage i juli 1918 kom faktisk ikke før hele åtte år senere…

SØSKENBARN & STATSOVERHODER: Tsar Nikolaj (tv) og hans britiske fetter kong Georg V var utrolig like – og hadde kjent hverandre siden de var barn. . Mange mente at dronning Mauds bror derfor burde og kunne ha gjort mer for å redde tsaren og hans familie. (PA)

Det sier seg selv at de tragiske hendelsene i Russland ble mottatt med både sjokk og vantro  – og stor sorg – i Europas øvrige fyrstehus. Som etterkommere av både britiske dronning Victoria og danske kong Christian 9,  var jo den russiske tsarfamilien nær beslektet med de aller fleste av dem…
Både tsar Nikolaj og hans hustru Alexandra var således søskenbarn av vår egen dronning Maud – og tsar Nikolaj dessuten fetter av kong Haakon.
Unge kronprins Olav hadde derfor også møtt hele tsarfamilien en rekke ganger i Storbritannia sammen med sine foreldre. Han var jo også jevngammel med kronprins Aleksej…

Det hører også med til historien at Haakon og Mauds felles tante, danskfødte enke-keiserinne Dagmar, aldri ville ta innover seg at sønnen Nikolaj og hele hans familie var tatt av dage.
Helt til sin død i Danmark i 1928 skal hun ha holdt fast på sin overbevisning om at de alle overlevde Revolusjonen – og fortsatt var i live “et sted i Russland”…

KOMMER I STUDIO: – Jeg har alltid vært fascinert av det mektige Romanov-dynastiets vekst og fall – og ikke minst den siste tsar og hans families brutale bortgang i 1918, sier TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland.  I anledning 100-årsdagen for drapene på Russlands tsarfamilie tirsdag kommer ham  i studio på Nyhetskanalen for å snakke om hendelsene den gang og reaksjonene i Europas øvrige fyrstehus, som jo i mange tilfeller var slekt og venner. (tv2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail               kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter      @tv2KjellArne

Kjell Arne Totland signatur

 

 

 

 

 

 

 

Slottets trofaste tjenere

KRONEN PÅ VERKET! Et kongelig taffel med 60 kuverter anno 1860 – dekket i Slottets Store Festsal på årets Åpent slott – for å vise resultatet av alle de slottsansattes arbeid i forbindelse med en kongelig fest. Man kan knapt forestille seg alle de tjenende ånder og hender som den gang måtte arbeide hardt for å oppnå et slikt resultat. (Jan Haug/ Det kongelige slott)


Alt klart for Åpent slott anno 2017!

Først lørdag denne uken starter årets sesong av Åpens slott i Oslo. Kongebloggen og tv2s utsendte  har imidlertid allerede fått ta en eksklusiv forhåndstitt på spesialutstillingen som i sommer inngår i de daglige omvisningene i kongeboligen….

Og det var en ganske annerledes og svært spennende kongelig utstilling vi fikk se…

Utstillingen denne gang byr nemlig på smakebiter fra Det kongelige husholdets ukjente historie – og forteller historien om personalet på Slottet – med hovedvekt på tiden etter unionsoppløsningen i 1905.
Og med den spennende og megetsigende tittelen “Herskapets tjenere”.

SÅ UTSTILLINGEN: Kong Harald og dronning Sonja på privat visning på årets sommerutstilling på Slottet denne uken. . Her poserer Majestetene foran det rekonstruerte “tjenerværelset” i kongeboligens Lille festsal,  en installasjon som viser hvordan mange av tjenerne som bodde på Slottet rundt 1905 hadde det privat. . ( Sven Gjeruldsen/Det kongelige slott)

Hvem var de? Hvordan levde og arbeidet de?  De utallige ukjente hjelperne på Slottet i Christiania – og siden Oslo…

Utstillingen er tredelt, fordelt på Slottets store saler

I Lille Festsal: Hvem var Kongens gode hjelpere?

I Store Festsal: Hva var resultatet av arbeidet deres?

I Store Spisesal: Hvor og hvordan arbeidet de?

KONGELIG TRANSPORT: Slottets museumsdirektør Maisen Bonnevie viser en av vognene som ble brukt til å frakte kongelig bagasje i gamle dager – med et legemshøyt bilde av en av de livrékledde kuskene. Vognen står i Slottets vestibyle – og her har publikum anledning til å fotografere; ellers på utstillingen er det fotoforbud. (Slottet)

Men utstillingen starter allerede i Nedre vestibyle – der publikum kommer inn,   med en av vognene som var flittig i bruk hver gang  Kongen, som før 1905 jo var bosatt i Stockholm, meldte  sin ankomst.

Kongen reiste nemlig den gang med seg en enorm mengde bagasje, – som faktisk også omfattet sølvbeholdningen.
Vognene fra Slottet møtte derfor opp på togstasjonen for å frakte kasser og kofferter til kongeboligen.
Slik var det også når de kongelige flyttet mellom sine ulike residenser.

SLOTTETS SØLVBESTIKK: Sølvbestikket som fortsatt er i bruk på Slottet oppbevares i store spesiallagde skatoll med utallige skuffer , der de oppbevares trygt og godt. (Jan Haug/Det kongelige slott)

I Lille festsal får vi så møte noen av menneskene som arbeidet her. Her finner vi både gjenstander som har tilhørt bestemte personer, som kong Haakons betrodde hovmester Arthur Edward Searle og dronning Mauds trofaste kammerpiker  de britiske  “missene” Hilda Cooper og Violet Wond.

I tillegg til montre med gjenstander, er det på utstillingen satt opp en rekke “rom i rommene” som viser ting mer i sin rette sammenheng.
Det første rommet er et tjenerværelse på Slottet – rekonstruert slik det vil ha sett ut omkring 1906.

BLOMSTEROPPSATSER: De mange blomsteroppsatsene er gjenskapt etter gamle bilder av elever ved linjen for blomsterdekorasjon på Edvard Munch vgs i Oslo. ( Det kongelige slott)

I Store festsal er det dekket et praktfullt festbord for hele 60 gjester – slik det må ha sett ut rundt 1860 , da kong Karl XV var konge i Sverige-Norge.

Det ligger naturlig nok et enormt arbeid bak et slikt bord: stell av duker og servietter, puss av sølv og vask av servise og glass, oppsett av blomster,  matlaging  og servering.

For ikke å glemme store mengder vann som siden skulle bæres til oppvasken – og hugging og bæring av all veden som måtte til for å varme opp oppvaskvannet.

DET SÅKALTE STATENS SØLV: Aldri har så mye av Slottets sølv vært utstilt samtidig som ved årets sommerutstilling på Slottet. Dette ble innkjøpt i 1859-60 for at det skulle være eget sølv på Slottet i Oslo. Før det fraktet man det alltid med seg fra slottet i Stockholm., Og alt skal fortsatt pusses for hånd før hver gang det skal brukes.  (Jan Haug/Det kongelige slott)

I Store Spisesal finner vi så fire ulike installasjoner – fire “arbeidsstasjoner” , om man vil, som går nærmere inn på ulike oppgaver tjenestefolkene måtte utføre for sitt herskap.

 De fire stasjonene viser henholdsvis puss av sølv, rulling og stryking av  lintøy, kjøkkenarbeid  og matlaging – og sist men ikke minst: bæring av vann.

Før Slottet fikk egne badeværelser med varmt og kaldt vann i kranene, måtte nemlig alt vann bæres fram til de ulike rommene av tjenestefolkene – og så bæres ut igjen.  

LINTØYROMMET: Alt lintøy måtte rulles – og strykes – flere ganger. Og det var tungt og tidkrevende arbeid. På utstillingen får vi eksempler på lintøy med monogrammet til de ulike kongene og dronningene helt tilbake til den første Bernadotte-kongen. (Jan Haug/Det kongelige slott)

Selv ble jeg svært begeistret for årets utstilling – og har tenkt meg tilbake på Slottet en gang eller to for ta alle de spennende detaljene i nærmere øyesyn.

I monteren som er viet dronning Mauds to kammerpiker er det således en rekke pyntegjenstander som tilhørte Hennes Majestet – samt flere av de håndskrevne bøkene kammerpikene førte over hvilke klær og smykker Maud bar til enhver tid.

Jeg la også merke til en rekke par hansker i fineste skinn – og det var ganske fascinerende å se hvor små hender Norges britiskfødte dronning faktisk hadde!

DRONNING MAUDS TILBEHØR: Kammerpikene forvaltet dronning Mauds klær, smykker  og annet tilbehør – og de skrev sirlig inn i bøker for hånd hva Hennes Majestet var iført til enhver tid. Her en vifte og diverse hårpynt. som dronning Maud har brukt. ( Jan Haug/Slottet)

Jeg synes unektelig også at det er spesielt spennende å tenke på at sommerens praktfulle festbord i Slottets Store Festsal er fra kong Karl XVs tid. For han er nemlig slett ingen hvem-som-helst i norsk kongelig sammenheng…

Hans eneste sønn døde ung – og hans yngre bror Oscar måtte derfor bli konge i Sverige-Norge etter ham.

Men Karl XVs  datter Louise (Lovisa) ble dansk kronprinsesse og senere dronning – og mor til bl a prins Carl av Danmark, som i 1905 ble Norges kong Haakon Vll.
Så her kan man virkelig fornemme historiens vingeslag!

Utstillingen inngår i de daglige omvisningene  på Slottet –  helt fram til  lørdag 17. august. Billetter kan kjøpes gjennom Ticket Master.

(Kilde: Kongehuset.no)

– SPENNENDE SOMMER PÅ SLOTTET: – En  annerledes og spennende  kongelig utstilling! sier TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland, som tidligere denne uken  fikk ta en smugtitt på årets sommerutstilling på Slottet. Tirsdag hadde Underholdningsnyhetene på Nyhetskanalen et innslag om besøket  – og torsdag kl 0715 kommer kongehuseksperten studio på God morgen Norge for å fortelle mer om sine inntrykk og vise glimt fra den spennende utstillingen. (tv2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                    kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter        @tv2KjellArne

Kjell Arne Totland signatur

 

Hoffdamer og hoffkjoler

HOFFETS DAMER I HOFFKJOLER: Hoffets damer debuterer i sine nye hoffkjoler i blått og gull - med hatt - fra danske Erik Mortensen ved signingen i Trondheim i 1991. Vi ser fra venstre, dronning Sonjas hoffdame Lise Blom, prinsesse Astrids hoffdame Evelyn Heje Bratz og overhoffmesterinnen Ingegerd Løvenskiold. (Scanpix)

Ny uke – nye muligheter….

 

Flere av dere spør om alle dronninger og prinsesser har hoffdamer – og hva som er deres oppgaver…

VARIERT JOBB: Hoffdame Lise Blom sitter rygg mot rygg med daværende kronprinsesse Sonja under et besøk i India i 1986. (Scanpix)

I de fleste regjerende kongehus i Europa i dag har man fortsatt hoffdamer – dvs kvinner som ledsager dronning og prinsesser i deres virke og hjelper dem med råd og dåd – samtidig som de er en slags “selskapsdamer”, når de kongelige kvinner representerer  alene.

Ved hoffet i Norge har man imidlertid offisielt ikke lenger hoffdamer… Den norske kongefamilien avskaffet nemlig både tittel og funksjon på slutten av 1990 -tallet – som en del av en moderniseringsprosess.

Og det skal ha blitt gjort  på initiativ fra dronning Sonja selv.  Kronprinsesse Mette-Marit har således aldri hatt noen hoffdame. 

(Den eneste som ønsket  – og har fått beholde sin hoffdame, er prinsesse Astrid fru Ferner. Kong Haralds yngste søster har i  lange perioder gått med krykker eller stokk – og da er en hoffdame god å ha . Astrid har jo dessuten hatt hoffdamer ved sin side helt siden 1950-tallet.)

MED HOFFDAMER. Dette bildet fra en høytidelig seremoni i Stortinget i mai 1995 viser dronning Sonja og prinsesse Märtha Louise med sine respektive hoffdamer, Maisen Bonnevie og Nina Gullaksen, bak sine stoler - på samme måte som kong Harald har sin adjutant. (Scanpix)

To av dronning Sonjas og prinsesse Märtha Louises  tidligere hoffdamer har siden fortsatt ved Slottet med andre titler og andre oppgaver  – Lise Blom  som såkalt protokollsekretær og Maisen Bonnevie som kultursjef.

Selv synes jeg vel kanskje at man også i Norge fortsatt kunne og burde  ha hatt hoffdamer ved spesielle anledninger, f. eks ved statsbesøk ute og hjemme. Særlig når det er to kongepar som møtes – og den andre dronningen har egen hoffdame. 

Og det kan til tider se både direkte klosset og improvisert ut,  når Kongens adjutant eller en annen mann i følget i dag må holde dameveske, hansker og blomsterbuketter for dronning eller kronprinsesse,  når disse f eks skal holde tale.

Det norske hoff har imidlertid fortsatt hoffkjoler som i Sverige og Danmark, som bæres av hoffets andre kvinner ved fester i Slottets regi.

SOMMERVARIANTEN: Slottets tidligere informasjonssjef Wenche Rasch i sommervarianten av hoffkjolen - i Märtha og Aris bryllup i 2002. (Scanpix)

 

Hoffkjolen finnes i Norge i to varianter   – en langermet vinterutgave i safirblått og gull , som ble tegnet av Erik Mortensen til signingen i 1991 – og en kortermet sommerutgave i blåklokkeblått med hvit guipureblonde, som samme moteskaper tegnet til feiringen av kongeparets 60-årsdager i 1997. 

Hoffkjolen  er veldig praktisk, fordi det blir som en slags uniform – og man da lett kan finne hoffets damer i mengden ved en gallamiddag på Slottet.

Og jeg vet at hoffets kvinner selv setter stor pris på at de ikke hele tiden må kjøpe nye aftenkjoler til kongehusets fester…

 

Prinsesse Astrids hoffdame bærer sine hoffkjoler med diadem til galla, slik dronning Sonja og prinsesse Märtha Louises  hoffdamer også gjorde i sin tid.  Hoffets andre kvinner bærer i dag kjolene uten diadem .

 

Ved signingen i Trondheim i 1991 ble den safirblå hoffkjolen båret med en liten pilleeskehatt i kjolens stoff. Dette fordi det den gang var tale om såkalt “formiddagsgalla” – slik vi sist så i Nederland i forbindelse med tronskiftet der.

 

Husk å sende dine spørsmål og ønsker til  KjellArne.Totland@tv2.no

Følg meg gjerne på Twitter også  @TV2KjellArne

 

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.