Stemoren snakker ut …

Som nasjon blir vi kanskje aldri helt ferdig med 22. juli … Mange enkeltmennesker vil bære sår på kropp og sjel resten av livet.

Og for enda mange flere vil sorgen og savnet etter dem som gikk bort alltid være der.

Som gammel lærer tenker jeg ofte på at tre hele klasser med prektig ungdom faktisk ble revet bort så fullstendig meningsløst denne sommerdagen.

På grunn av èn manns  forstyrrede tanker …

I kjølvannet av tragedien og rettssaken er det kommet ut en rekke bøker om  massemorderen Anders Behring Breivik – for å prøve å  finne en forklaring på hvorfor og hvordan han kunne bli  som han ble..

Torsdag kveld står Breiviks egen stemor Tove fram for første gang –  og snakker ut i Dokument 2 her på TV 2.  

Tove er kvinnen som i en periode på 1980-tallet var gift med hans far – og som derfor var guttens stemor i noen år.

Ja, de to fikk faktisk så god kontakt – at hun ivret for at de skulle overta omsorgen for lille Anders. 

Men ekteparet nådde altså ikke fram i retten…  Anders Behring Breivik skulle bli hos sin biologiske mor!

Tove beholdt imidlertid kontakten med Anders også etter at hun skilte seg fra hans far.  Ja – faktisk også etter at faren selv hadde brutt all kontakt med sin sønn. 

Og hun hadde stor tro på gutten.

Siste gang hun så ham var bare et par måneder før de grufulle terrorhandlingene 22.  juli.

Uten å forstå at noe spesielt var i gjære…

Han fortalte bare at han jobbet med et boksprosjekt , som endelig ville gjøre hans far stolt av ham.

Vi vet jo alle i dag hvilken bok det var…

 

Selv ante jeg ingenting om Toves ekteskap og stesønn, da jeg møtte henne første gang i Oslo tidlig på 1990-tallet.

Jeg var nybakt kongereporter i Se og Hør – og hun svært sentral ved UDs pressekontor, som den gang ikke bare hadde ansvaret for presseopplegget ved kongefamiliens utenlandsturer , men også deres omfattende rundreiser i Norge. 

Det gjaldt blant annet de to  omfattende signingsferdene i 1991-92 , sølvbryllupscruiset i 1993  – og cruiset i Nord- Norge i 1997. 

I embeds medfør hadde jeg derfor mye kontakt med Tove og hennes dyktige kolleger i UD disse første travle årene etter tronskiftet i 1991.

Tove og jeg er jevngamle – og jeg fikk stor sans for den velutdannede diplomatfruen  fra London.

Flere ved pressekontoret var allerede blant mine gode venner – blant annet Toves sjef, Geir Grung, som jeg kjente fra studietiden i Bergen.

Og her passet Tove perfekt inn – språkmektig, kulturinteressert og full av humor og godt humør.

Men jeg ante altså ikke at hun hadde en stesønn i Oslo!

Det var faktisk først da  jeg tidlig om morgenen 23. juli 2011 ringte en felles venninne i UD for å snakke om det forferdelige som hadde skjedd dagen før, at fikk jeg vite det:

– Vet du ikke – det er jo Toves stesønn…! utbrøt hun.

 

Jeg ble helt satt ut – og må innrømme at jeg tenkte svært mye på Tove og hennes spesielle skjebne i dagene , ukene og månedene som fulgte…

Mens vi andre la ned blomster, gikk i rosetog og holdt hverandre i hendene og sa: Aldri mer 22.juli!

Jeg fikk også sendt små hilsener til henne gjennom folk som hadde kontakt.

Det var ikke før på tampen av fjoråret jeg så henne igjen..

Og det var godt.

 

Jeg er også en av svært få som allerede har sett hele dokumentaren som sendes på TV2 torsdag kveld – og jeg kan anbefale den på det varmeste

 For dette vil Tove gjerne at verden skal vite…

 

Så gå ikke glipp av Dokument 2s  rykende ferske “Stemorens fortelling” på TV 2 torsdag kveld kl 2145!

Og møt et av 22. julis ukjente og annerledes ofre…

Jeg tror det vil gjøre inntrykk på deg.