Category Archives: Uncategorized

Tøffe kamper for stortingsplass

Ulf Leirstein og Erlend Wiborg gikk seirende ut av den tøffe nominasjonskampen i Østfold Frp.

Mens stortingsrepresentant Leirstein og varamann Wiborg kunne smile bredt under nominasjonsmøtet lørdag, var stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn den store taperen. Nominasjonsprosessen har vært knalltøff, med beskyldninger om bestikkelser av lederen i nominasjonskomiteen. Leirstein vant slaget om listetoppen med 43 mot 24 stemmer.

I Nord-Trøndelag Arbeiderparti var det mye uenighet i forkant av nominasjonen. Fellesforbundet krevde at stortingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen sulle byttes ut etter striden om vikarbyrådirektivet.  Kristoffersen trakk seg, og Ingvild Kjerkol ble ny listetopp foran Arild Stokkan Grande og Jorid Normeland.

Også i Møre og Romsdal KrF ble det kamp om listetoppen. Sittende stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide ble utfordret av Camilla Hermansen, men gikk seirende ut av kampen med 55 mot 7 stemmer. Vararepresentant Steinar Reiten fikk andreplassen.

I Sør-Trøndelag Arbeiderparti er Trond Giske ubestridt på topp, foran stortingsrepresentanten Eva Kristin Hansen og Jordodd Asphjell. Karianne Tung fikk fjerdeplassen, mens Audun Otterstad ble nominert på femteplass. Arbeiderpartiet har i dag fire mandater fra Sør-Trøndelag, noe også gjennomsnittet av målingene typer på at de ligger an til å få.

I Hedmark Arbeiderparti ble tidligere justisminister Knut Storberget renominert på topp, foran de to stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Tone Merete Sønsterud, med AUFs Lasse Juliussen fjerdeplass. Arbeiderpartiet i Hedmark har i dag fire mandater, men gjennomsnittet av målingene tyder på at de i øyeblikket ligger an til tre på Stortinget.

I Aust-Agder Arbeiderparti var det ønske fra enkelte lokallag om å bytte ut sittende stortingsrepresentant Freddy de Ruiter.  Tellef Inge Mørland som er Aps gruppeleder i Aust-Agder fylkesting ville ikke ta opp kampen, og står på tredjeplass bak de Ruiter og Line Vennesland.

Også i Vestfold Venstre var det amp om førsteplassen på lista. Eddy Robertsen trakk det lengste strået med 31 stemmer, mens 11 av delagetene stemte for andrekandidater. Helene Eriksen og Kari Synnøve Frøyd står på de neste plassene.

I Troms Arbeiderparti er nominasjonsmøtet utsatt. Her følger en oppdatert oversikt over hvem som ligger an til stortingsplass ut fra gjennomsnittet på målingene.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

Drømmen om stortingsplass

AUF-leder Eskil Pedersen kjempet i det lengste, men trakk det korteste strået da Telemark Arbeiderparti lørdag var samlet til nominasjonsmøte i Telemark.

TAPTE: AUF-leder Eskil Pedersen nådde ikke opp i kampen om en tredjeplass på Telemark Arbeiderpartis liste, en plass som partiet må kjempe mot Høyre for å kapre ved neste valg. (Foto: NTB Scanpix).

Pedersen måtte se seg slått av fylkesvaraordfører Christian Tynning Bjørnø med 74 mot 55 stemmer, i kampen om tredjeplassen på valglisten til Arbeiderpartiet i Telemark. To lokale målinger og beregninger på grunnlag av gjennomsnittet i TV 2s partibarometer, viser at Høyre akkurat nå ligger an til å kapre dette mandatet fra Arbeiderpartiet.  

I Oppland Arbeiderparti vant stortingsrepresentant Stine Renate Håheim kampen om tredjeplassen mot  statssekretær og fylkesleder for Arbeiderpartiet Kjersti Stenseng med 68 mot 53 stemmer.

I Rogaland Høyre var det stor enighet. Bent Høye, Siri A. Meling, Arve Kambe, Tina Bru og Sveinung Stensland står på de fem plassene partiet ser ut til å kunne kapre med et resultat på linje med dagens målinger. Rogaland Frps liste toppes av Solveig Horne foran Bente Thornsen og Roy Steffensen.

I Østfold Høyre står Ingjerd Schou på topp, foran Bengt Morten Wenstøb og Eirik Milde, mens Marit Arnstad topper for Senterpartiet i Nord-Trøndelag med Bjørn Arild Gram og Bjørg Thingstad på de neste plassene. I Hordaland topper Kjersti Toppe Senterpartiets liste foran Sigrid Handegard og Jakob Bjelland, mens Oppland Senterparti har nominert Anne Thingelstad Wøien, Ivar Odnes og Gunnar Kaus på de øverste plassene.

Oppland KrF har nominert HildeEkeberg på top, med Gerd Myklebust Wang og Morten Halling på de neste plassene.

Fredag presenterte Vårt Land novembermålingen fra Norstat, som viste at Høyre gikk kraftig tilbake og Arbeiderpartiet tilsvarende frem. En måned tidligere rapportere byrået om historisk bunnivå for Arbeiderpartiet og ny rekord for Høyre.

Lørdag presenterer Dagbladet novembermålingen fra Ipsos MMI, der Venstre får sin høyeste oppslutning siden februar 2009, en måned etter at partiet lå under sperregrensen på denne målingen. Denne gang er det SV som sendes under streken, en måned etter at byrået ga partiet den høyeste oppslutningen siden juni.

De store endringene på de to målingene gir noen utslag i gjennomsnittet, og påvirker også den nasjonale beregningen av hvem som kommer inn på Stortinget siden jeg publiserte en slik gjennomgang før helgen.

I Oslo mister Høyre sitt sjuende mandat til Venstre, som dermed får to fra hovedstaden. Det gir SV utjevningsmandatet i Oslo. I Hedmark kniper SV utjevningsmandatet fra Senterpartiet. Dermed mister landbruksminister og Sp-nestleder Trygve Magnus Slagsvold Vedum plassen på Stortinget. I Vest-Agder mister Venstre utjevningsmandatet til KrF, som dermed får to, mens Venstre får utjevningsmandatet i Finnmark på bekostning av SV.

Som de to beregningene viser er det relativt små bevegelser som skal til for å endre fordelingen av de 19 utjevningsmandatene på Stortinget. Her følger en ny oversikt over hvem som ville kommet inn på Stortinget etter helgens nominasjoner. Beregningene er basert på gjennomsnittet av målingene 24. november.

 

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

 

 

 

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

Kampen for stortingsplass

Med knappe ti måneder igjen til stortingsvalget, viser gjennomsnittet av meningsmålingene at alle de fire småpartiene på Stortinget ligger an til å klore seg fast over sperregrensen, men de store partiene stikker likevel av med de fleste stortingsmandatene.

KJEMPER: Knut Arild Hareride (KrF), Abid Raja (V), Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) kjemper alle om stortingsplass. (Montasje: NTB Scanpix)

 

På grunnlag av det løpende gjennomsnittet av de nasjonale målingene som lages i partibarometeret på tv2.no, har vi regnet ut hvilke representanter som ligger an til å komme inn på Stortinget fra de ulike fylkene. I flere fylker er nominasjonene allerede unnagjort, slik at det er mulig å fastslå hvilke representanter som ligger an til å kapre stortingsplass.

I Østfold skal det som ved forrige valg fordeles åtte distriktsmandater pluss utjevning.  Høyre ligger akkurat nå an til å kapre to nye mandater, mens Arbeiderpartiet og Frp ligger an til å miste hvert sitt mandat. Som ved forrige valg viser den nasjonale beregningen av utjevningsmandater at KrF ligger best an til å kapre dette.

Akershus har fått ett nytt distriktsmandat og det er dermed 16 som skal fordeles, i tillegg til utjevningsmandatet. Høyre ser akkurat nå ut til å kapre tre nye mandater, Arbeiderpartiet til å beholde sine fem, mens Frp mister sitt fjerde mandat. Venstre er inne med mandat som i dag, mens SV ligger best an til å ta utjevningsmandatet. Dermed faller KrF ut i fylket der partilederen har hatt plass.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

 

Oslo får to nye distriktsmandater, dermed skal det fordeles 18 pluss et utjevningsmandat i hovedstaden. Høyre ligger an til å doble antall mandater fra fire til åtte, mens Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt sjette mandat. Frp mister tredjemandatet, SV mister sitt andre mandat. Her er kampen knallhard før nominasjonsmøtet 4. desember. Rødt kaprer ett nytt mandat, mens Venstre beholder sitt distriktsmandat og på det nasjonale snittet akkurat nå kaprer utjevningsmandatet fra Oslo. Dermed faller KrFs parlamentariske leder Hans Olav Syversen ut av Stortinget.

Hedmark mister ett mandat foran neste valg. Dermed skal det fordeles sju distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt fjerde mandat, Høyre kaprer sitt andre mandat, SVs Karin Andersen faller ut, mens Senterpartiets nestleder Trygve Magnus Slagsvold Vedum ligger an til å kapre utjevningsmandatet.

I Oppland skal det velges seks distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet kaprer tre som sist, Høyre tar sitt andre, Frp beholder sitt ene, mens SV faller ut. Senterpartiet kaprer utjevningsmandatet.

I Buskerud skal det velges åtte distriktsmandater pluss utjevning. ARbeiderpartiet ligger an til å miste sitt fjerde mandat, Høyre ser ut til å kapre sitt tredje, mens Frp beholder to. Senterpartiets Per Olaf Lundteigen faller ut, mens utjevningsmandatet kan gå  til Venstre, der tyskfødte Rebekka Borsch topper listen.

I Vestfold skal det velges seks distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt tredje mandat, Fremskrittspartiet mister sitt andre mandat, mens Høyre kaprer to nye mandater og får tre. SV ligger best an til å kapre utjevningsmandatet.

I Telemark skal det som for fire år siden veges fem distriktsmandater og utjevningsmandat. Arbeiderpartiet kan miste sitt tredje mandat, mens Høyre kan kapre sitt andre. KrF ligger best an til å ta utjevningsmandatet i fylket. Her kjemper AUF-leder Eskil Pedersen om å bli nominert på Arbeiderpartiets liste.

 

I Aust-Agder skal det velges tre distriktsmandater pluss utjevning. Som sist ser Arbeiderpartiet, Høyre og Frp ut til å ta hvert sitt mandat. Utjevningsmandatet havner i øyeblikket, som for fire år siden, hos KrF.

I Vest-Agder er det fem distriktsmandater pluss utjevning. Høyre kaprer sitt andre mandat, mens Frp mistet sitt andre. Arbeiderpartiet og KrF tar et mandat hver, mens utjevningsmandatet ser i øyeblikket ut til å gå til Venstre. Dermed faller SV ut, i et fylke der nestlederen i KrF nylig ble vraket som listetopp.

Rogaland får et nytt distriktsmandat, dermed skal det velges 13 mandater pluss et utjevningsmandat. Med sterke lokale målinger i ryggen ser Høyre ut til å øke fra tre til fem mandater, Arbeiderpartiet beholder sine tre, mens Frp mister sitt fjerdemandat. Også SVs mandat ryker, mens Venstre og KrF kaprer distriktsmandat og Senterpartiet ligger best an til utjevningsmandat.

Hordaland får også et nytt distriktsmandat. Dermed skal det velges 15 pluss utjevningsmandat. Høyre ligger an til å doble fra tre til seks mandater. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt femtemandat og Frp sitt fjerde. KrF-leder Knut Arild Hareide beholder distriktsmandatet til partiet, mens Venstres nestleder Terje Breivik gjenerobrer mandat fra fylket. Senterpartiet kniver dermed med SV om utjevningsmandatet, en kamp som denne gang går i favør av SV-leder Audun Lysbakken.

I Sogn og Fjordane skal det velges tre distriktsmandater.  Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet tar hvert sitt, noe som betyr at andremandatet til Arbeiderpartiet og dagens mandat for Frp ryker.  Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn kaprer denne gang utjevningsmandatet.

 

I Møre og Romsdal skal det velges åtte distriktsmandater. Høyre ligger an til å kapre to nye og får tre, mens Arbeiderpartiet og Frp mister hvert sitt mandat. KrF beholder sitt ene, mens Senterpartiet denne gang ligger best an til utjevningsmandat.

I Sør-Trøndelag er det ni distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å beholde sine fire, Høyre kaprer to nye og ligger an til tre, Frp beholder sine to, mens KrF og Senterpartiet faller ut. SV ligger i øyeblikket best an til å kapre utjevningsmandat.

Nord-Trøndelag mister et distriktsmandat og skal velge fem pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt tredje, Høyre og Frp beholder hvert sitt, mens Senterpartiet ser ut til å ta utjevningsmandatet.

Nordland mister også et distriktsmandat og skal velge åtte pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å beholde sine fire, Høyre kaprer sitt andre mandat, mens Frp mister sitt tredje. SV faller ut og Senterpartiet ligger best an til utjevningsmandat.

Troms mister også et distriktsmandat og skal velge fem pluss utjevning. Arbeiderpartiet mister sitt tredjemandat, Frp sitt andre, mens Høyre kaprer sitt andre mandat i fylket. SV kaprer i øyeblikket utjevningsmandat i fylket.

I Finnmark skal det som sist velges fire distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt tredje mandat, Høyre og Frp får hvert sitt mandat, mens SV i øyeblikket kaprer utjevningsmandatet.

(Leserveiledning til de grafiske illustrasjonene. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av gjennomsnittsmålingen 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene).  

Følg utviklingen i partibarometeret på tv2.no

Protest med fjellstøvler

Noen kaller dem monstermaster, andre ingeniørkunst. Høyspentlinjene som bukter seg frem i hele Norge er ikke akkurat vanskelige å få øye på.

Kraftlinje3

Denne helgen tar motstandererne på seg fjellstøvlene for å vise sin motstand mot de planlagte kraftlinjene i Hardanger. Det folkelige engasjementet mot mastene har gått til himmels mens regjeringen har kranglet for åpent kameraTV 2.

Men kraftlinjekampen i vestlandsfjordene er ikke helt ny. Det er over tre år siden jeg første gang blogget om “Stålmonstre”. Allerede da var motstanderne på banen, men først de siste ukene har det blitt folkeopprør i Hardanger.

Flere steder i landet varsles det nå kamp for sjøkabler som alternativ til kraftlinjer.

En måling i Hordaland som er tatt opp rett etter regjerings snuoperasjon viser at Arbeiderpartiet går kraftig tilbake i fylket. Valgresultatet på 30,5 prosent har blitt til 20,7 og Høyre er størst både i Hordaland og Bergen.

Selv om Arbeiderpartiets oppslutning på de nasjonale målingene også ligger betydelig lavere enn ved valget i fjor høst (et gjennomsnitt på 27,7 prosent), tyder det på at velgerflukten i Hordaland er større enn de nasjonale målingene viser.

Et klart flertall av de spurte i den lokale målingen mener regjeringen har håndtert kraftlinjesaken dårlig. Nå skal sjøkabler utredes som alternativ til de omstridte kraftmastene, men noen endelig beslutning er ikke tatt.

Selv om enkeltmålinger tatt opp mens store stridssaker preger mediebildet viser store utslag, er det ikke sikkert velgerbevegelsene varer til neste valg. Hva tror du?

Budsjettkutt er populært

De etablerte partiene er tapte, mens et nytt parti fremstår som den store vinneren.

Den tsjekkiske juryen ga ingen stemmer i Melodi Grand Prix, i stedet stemte tsjekkerne denne helgen ved valg. Et valg der innbyggerne ga de to store partiene en solid nesestyver med å påføre dem det dårligste valgresultatet siden 1996.

Det er ikke ofte både Sosialdemokrater CSSD 22,08 prosent (- 10,25) og de konservative ODS 20,22 (- 15,14) begge er tapere. Men det skjedde altså i Tsjekkia, et land med et budsjettunderskudd på 5,9 prosent.

Nykommeren TOP 09 fikk hele 16,70 prosent. Partiet beskriver seg selv som konservativt og gikk til valg blant annet å å kutte de offentlige utgiftene. TOP 09 ble størst i Praha og i følge valgdagsmålingen størst blant velgere under 30 år.

Kommunistpartiet KSCM fikk 11,27 prosent og sentrumspartiet VV 10,88. Ingen av de andre partiene kom over sperregrensa i landet som er fem prosent.

Lederen for sosialdemokratene trakk seg etter valget fordi velgerne ville ha en sentrum-høyrekoalisjon. I valgkampen har Hellas blitt brukt som skremmebilde. Tsjekkerne stemte for budsjettkutt, det gjenstår å se hvor populært det blir.

Når folket bestemmer

Alkohol og målform er så viktig at folket har fått bestemme i mange kommuner.

Valgurne

Mens vi bare har hatt to nasjonale folkeavstemninger (1972 og 1994) begge om EU-saken, har lokalpolitikerne i en rekke kommuner valgt å be om råd fra sine innbyggere når de skal ta stilling til kontroversielle saker.

En fersk oversikt fra SSB viser at litt over halvparten av innbyggerne deltar, altså er fremmøtet omlag på nivå med deltagelsen ved lokalvalg i flere av kommunene. I ni av ti saker velger lokalpolitikerne å lytte til folkets mening.

Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) mener folkeavstemninger er et nyttig verktøy for politikerne til å få innspill fra innbyggerne. I sine programmer tok både Frp og SV til orde for økt bruk av folkeavstemninger, særlig i lokale saker.

Oversikten fra SSB viser at det ble avholdt 666 folkeavstemninger i årene 1970-2008. Tallene viser at folkeavstemninger var mer vanlig på 70- og 80-tallet. I fjor ble det bare gjennomført tre, alle sammen om målform i Notodden.

Hva tror du er årsaken til at politikerne ikke vil ha flere folkeavstemninger?

Alle skal med

Husker du Arbeiderpartiets slagord fra valgkampen? Når Stortinget vedtar den omstridte biodieselavgiften gjelder det for alle rødgrønne politikere.

1284

I går var jeg på besøk hos 85 år gamle Bernt H. Lund. Den tidligere lederen i Grønn skattekommisjon er svært kritisk til statsministeren i klimasaken. Han mener det regjeringen nå gjør er lite gjennomtenkt og gir Stoltenberg bunnkarakter.

Da Lund i 1994 leverte sin utedning, foreslo han flere tiltak som skulle sørge for at Norge gikk i miljøvennlig retning. Flere av dem er fulgt opp senere.

Spørsmålet om avgift på biodiesel splitter de rødgrønne. Verken opposisjonen eller miljøbevegelsen er imponert over regjeringens kompromiss. Selv miljøvervministeren har innrømmet at han ikke så konsekvensene av avgiften. En av dem kan bli at satstingen på miljøvennlige busser i Oslo stopper opp.

I klimaforliket vedtok Stortinget at en økende andel av dieselen som selges skal være biodiesel. Dersom den er fritatt for avgift kan det bety at staten taper store inntekter på at folk fyller mer miljøvennlig diesel på tanken.

Statsminister Jens Stoltenberg innrømmer at dette er en medvirkende årsak til at av avgiften blir innført som en del av statsbudsjettet for neste år. Dermed sikrer staten at de ikke går glipp av flere milliarder avgiftskroner på sikt. I natt stanset bedriften Uniol produksjonen av biodiesel som følge av avgiften.

Opposisjonen har varslet at de vil stille fulltallige i stortingssalen, og ikke bruke ordningen med utbytting. Da må alle de rødgrønne være med å vedta en avgift mange av dem er mot. Hva synes du om statsministerens håndtering av klimasaken?

Skolene på kuttlista igjen

I valgkampen lovet politikerne å satse på skole. Nå er det hverdag i skole-Norge.

Hver eneste høst snur lokalpolitikerne på kronene, ofte må de kutte i skole og omsorg. Den siste uka har jeg kikket i en del kommunebudsjetter og lokalaviser. Gjennomgangen viser forslag om å legge ned mer enn 100 skoler.

I mange av kommunene der det ikke er foreslått å legge ned skoler, kuttes det i antall lærerstillinger eller i timetallet til elevene. Mens rikspolitikerne snakker om å satse, ser det ut til at skolebudsjettene kuttes i de fleste av kommunene.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) løfter ikke en finger for å stoppe de omfattende skolekuttene som nå skjer i svært mange kommuner.

De siste årene er det lagt ned rundt 50 skoler i året, de fleste som følge av trang økonomi. Totalt har det forsvunnet 200 skoler på fire år. Tidligere KS-direktør Bjørn Gudbjøgsrud mener kuttene nå er et resultat av at regjeringen økte pengebruken til kommunene i 2005, men ikke har fulgt opp forventningene i årene etter.

For et år siden behandlet lokalpolitikerne budsjettene for 2009, den gang kuttet halvparten av dem i skolebudsjettene, til tross for løfter om å satse på skole. Nå er lokalpolitikerne i gang igjen, også denne gang er det foreslått store skolekutt.

Hva synes du om at rikspolitikerne snakker om å satse på skolen, mens mange lokalpolitikere nok en gang føler seg tvunget til å kutte i budsjettene?

Klistremerke mot reklame

Hver eneste dag rister jeg ut flere uønskede reklameinnstikk fra avisene. Nå skal det bli lettere å reservere seg mot deler av reklamen på papir.

Jeg er en av dem som for mange år siden skaffet et klistremerke på postkassa som sier nei takk til å motta udressert reklame. Klistremerkene har i mange år vært tilgjengelige både hos posten og ulike miljøorganisasjoner.

Det har egentlig vært ganske enkelt, men nå skal det bli lettere å reservere seg. Den nye statsråden for forbrukersaker Audun Lysbakken (SV) ber nå kommunene om å sende ut en reklamebrosjyre med slike klistremerker.

Skeptikerne mener Lysbakkens klistremerker truer hundrevis av arbeidsplasser, men det nye forslaget fra SV i regjering, er langt fra det partiet gikk til valg på:

“Mengden reklame i posten kan reduseres drastisk gjennom å innføre et prinsipp om at bare de som sier aktivt ja skal motta uadressert reklame i posten”.

Formuleringen er hentet fra SVs partiprogram, men så langt som han lovet går altså ikke Audun Lysbakken i sin første sak som statsråd. Reservasjonsretten ser heller ikke ut til å gjelde reklameinnstikkene, som snart er tjukkere enn avisene.

Det borgerlige byrådet i Lysbakkens hjemby er blant dem som har ønsket en speilvending av regelverket, slik Lysbakken foreslo i valgkampen. Tror du den nye klistremerkeaksjonen der folk må reservere seg mot postkassereklame vil fungere?

Kampen er i gang

Mye makt er flyttet fra Stortinget til regjeringskvartalet, men når regjeringen ikke klarer å bli enige er det likevel Stortinget som bestemmer.

Denne uken så en tverrpolitisk allianse dagens lys. Den har som mål å få Norge til å legge ned veto mot det omstridte datalagringsdirektivet til EU. Arbeiderpartiet som har flertall i regjeringen sier ja, mens de to småpartiene SV og Sp sier nei.

Initiativtaker til den tverrpolitiske alliansen er tidligere Unge Venstre-leder Lars-Henrik Paarup-Michelsen. Selv om han er av de sterkeste EU-tilhengerne i Venstre, var han tidlig ute med å markere sin klare motstand mot det omstridte direktivet.

Den tverpolitiske alliansen samler folk fra de fleste partier og miljøer. Formålet med direktivet som åpner for avlytting av tele- og datatrafikk er å forebygge mot kriminelle handlinger. Motstanderne mener det går på klar bekostning av personvernet.

Saken ligger på bordet til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Hun vil bruke lang tid på en gjennomgang og utsetter i realiteten direktivet i ett år. Men i den plattformen til regjeringen klargjør de tre partiene hva de mener.

På Stortinget er både Fremskrittspartiet og Venstre mot direktivet, mens KrF er på vei mot nei. Dermed blir det Høyres representanter som kan avgjøre saken. I Høyre har liberale krefter som bloggeren Vampus og Torbjørn Røe Isaksen startet kampen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre forventer derimot Høyres støtte til direktivet.

Bør Norge legge ned veto eller bør Stortinget si ja til datalagringsdirektivet?

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.