Category Archives: Uncategorized

Kan Venstre klare det?

Venstre sliter nok en gang med kampen mot sperregrensa. Gjennomsnittet for partiet så langt i august er 3,57 prosent.

Venstres oppslutning har vært litt berg- og dalbane ved de siste valgene. mens partiet i 2013 fikk 5,2 prosent, var det bare 3,9 prosent i 2009. Da falt partileder Lars Sponheim ut av Stortinget og dagens leder Trine Skei Grande overtok.

I 2005 fikk partiet 5,9 prosent, mens det i 2001 endte med 3,9 prosent. Det har vært over og under annenhver gang.

Bakgrunnstallene på valgmålingene så langt viser at Venstre i større grad enn andre partier sliter med å holde på egne velgere. Det er ikke noe nytt fenomen.  Både foran valget i 2001 og valget i 2013 har jeg omtalt Venstre som «svingdørpartiet».

Rundt halvparten av Venstres velgere fra 2013 sier nå at de vil stemme på partiet, men de henter få nye velgere. Klarer Venstre å øke andelen lojale velgere til samme nivå som de store partiene eller å hente flere fra de andre partiene kan partiet klare sperregrensa.

Valgdagsmålingen fra 2013 viste at taktisk stemmegivning hjalp SV over sperregrensa. Også Venstre fikk et løft med stemmer fra velgere som egentlig sympatiserte med andre partier.

Det er verdt å minne om valgkampen i 2005. En måned før valget, 18 august ble partiet målt til 1,6 prosent. De endte på 5,9. Spørsmålet er om de vil klare det samme igjen.

 

 

Så nær var May flertall

Det britiske valget hente med hung-parliament, men statsminister Theresa May manglet under 1000 stemmer på flertall.

Det ble ingen suksess for Theresa May og det konservative partiet i Storbritannia. 318 seter i parlamentet var ikke nok. Hun måtte hatt 326 for å sikre seg flertall.

Det handler om flest stemmer i hver enkelt valgkrets. Vinneren stikker av med mandatet, de andre taper alt. I svært mange av valgkretsene ble dett jevnt da britene gikk til valgurnene. Så jevnt var valget at 1000 ekstra stemmer kunne gitt statsministeren flertallet hun håpet på da hun skrev ut nyvalg.

Her var det svært jevnt

Aller nærmest var de å beholde setet i London-kretsen Kensington som Labour kapret fra de konservative med bare 20 stemmers margin. I Perth and North Pertshire gikk de konservative frem, men manglet 21 stemmers margin for å kapre setet fra SNP.

I Dudley North gikk de konservative kraftig frem, men manglet 22 stemmer på å ta setet fra Labour, i Newcastle-under-Lyme var marginen 30 stemmer i Labours favør. I Crewe and Nantwich kapret Labour setet fra de konservative med 48 stemmers margin. I Canterbury sørget kraftig fremgang for Labour for at de tok setet fra de konservative med 187 stemmer, i Keighley knep Labour et sete fra de konservative med 249 stemmer, mens kraftig fremgang for de konservative ikke var nok i Ashfield der de manglet 441 stemmer.

Hadde de konservative kapret disse 998 stemmene ville de fått 326 seter og dermed beholdt flertallet i det britiske valget.

Her var det aller jevnest

Det var heller ikke store marginer i Stroud som Labour kapret fra de konservative med 687 stemmer, Westmoreland med 777 stemmer, Bedford med 789 stemmer, Ipswich som de konservative tapte til Labour med 830 stemmers margin og Clone Valley tapte setet til Labour med 978 stemmer . Med disse setene hadde May holdt stillingen fra det forrige parlamentsvalget.

Aller nærmest til å kapre mandat var imidlertid LibDem som bare manglet 2 stemmer på å ta et mandat fra SNP i Fife North East.

Dette avgjorde valget

En ettervalgsanalyse som Lord Ashcroft polls har gjennomført, viser at velgerne til Labour bestemte seg senere for hvilket parti de ville stemme på. Mer enn 57 prosent av Labours velgere bestemte seg den siste måneden, hele 26 prosent de siste dagene før valget. Velgere som bestemte seg sent i valgkampen var i følge målingen mer tilbøyelige til å stemme Labour.

Som målingene før valget viser tallene i ettervalgundersøkelsen at mens Labour hadde 67 prosents oppslutning blant de yngste velgerne, fikk de bare 23 prosent blant velgerne over 65 år.

På spørsmål om den viktigste saken for hvilket parti de stemte på svarer 28 prosent av de spurte Brexit, 17 prosent NHS (National Health Service) helsesystemet), 8 prosent økonomi/jobb, 8 prosent svarer at partiet hadde den beste statsministerkandidaten, mens 6 prosent svarer innvandring.

Nesten halvparten av de konservative har Brexit på topp, mens bare 13 prosent svarer at de stemte på partiet fordi de hadde den beste statsministerkandidaten. For hver tredje Labour-velger var NHS viktigst, mens utgiftskutt var den nest viktigste saken.

 

Tøff kamp for å overleve

Knut Arild Hareide, Audun Lysbakken og Trine Skei Grande kjemper alle en tøff kamp mot sperregrensa.

Etter en krisemåling i september klatrer KrF igjen over fire prosent med 4,7 (+ 1,0).  Men dramatikken er ikke på noen måte over for Knut Arild Hareide.  Gjennomsnittet av målinger viser at KrF bare har vært over 5 prosent i januar, februar, mars og mai, men er under 5 resten av året.

Bakgrunnstallene på oktobermålingen fra Kantar TNS viser at ingen partier har nå færre trofaste velgere enn KrF. Bare litt over halvparten av dem som stemte på partiet i 2013 sier de vil gjøre det samme i dag.  Mange tidligere KrF-velgere har satt seg på gjerdet, og partiet mister som i september klart flere velgere til borgerlig enn rødgrønn side. KrF henter få nye velgere.

Venstre får 4,3 prosent (- 0,6). For Trine Skei Grande blir valget neste år et spørsmål om å mobilisere. Venstre er vant med stor utskifting av velgermassen. Denne gang er andelen lojale velgere nær 60 prosent. Partiet mister flere av sine tidligere velgere til Høyre og Frp enn til Arbeiderpartiet.  Men Venstre vinner få nye.

SV holder seg på 4,2 (som i september). Andelen lojale velgere er høyere enn i september, men SV sliter med at to av ti velgere fra 2013  forsvinner til storebror Arbeiderpartiet.

Fremskrittspartiet er taperen på målingen med 12,8 (- 2,0). Bakgrunnstallene viser at 67 prosent av velgerne fra 2013 vil stemme på partiet, men nesten to av to tidligere Frp-velger har satt seg på gjerdet.

Høyre ligger stabilt på høy oppslutning. 27,1 (+0,2) er over valgresultatet fra 2013. 70 prosent av velgerne fra forrige valg sier de vil stemme på partiet igjen. Det er noe lavere enn i september. Høyre mister noe færre velgere til Ap, mens andelen som sitter på gjerdet er noe økende. Det er tidlig å konkludere på grunnlag av en måling, men på denne målingen går Høyre frem på sør- og vestlandet, hvor de lenge har slitt ed økende arbeidsledighet.

Arbeiderpartiet får 34,9 (+ 1,3) og er vinneren i oktober. Andelen lojale velgere er helt oppe i 84 prosent, som er hovedårsaken til fremgangen. Oppslutningen øker blant kvinner, men går ned blant menn. Det er blant de eldre velgerne Ap nå vokser, mens partiet taper oppslutning blant velgere under 45 år.

Senterpartiet går med 6,0 ned 1,4 fra rekordmålingen i september, som var deres beste siden stortingsvalget.  MDG får 2,4 (+ 0,3), Rødt 1,9 (som i september) og andre 1,9 prosent.

Det er verdt å merke seg at det er en lavere andel som oppgir partipreferanse, 72,8 prosent (- 5,7 fra september).

 

 

Unge briter vil bli i EU

Det massivt flertall blant unge for fortsatt EU-medlemskap, mens de eldre  Storbritiannia stemte landet ut av unionen.

Med 51,9 prosent vant motstanderne av britisk medlemskap folkeavstemningen. Marginen til ja-siden er på 1,2 millioner velgere- Statsminister David Cameron går av og etterfølgeren som de konservatives leder og statsminister heter kanskje Boris Johnson.

Før min makker og tallknuser Terje Sørensen og jeg avsluttet en lang valgnattsending på tv2.no slo vi fast at engelske velgere sa nei, waliserne et knapt nei, skottene g nord-irene ja.  Selv om det ble et klart ja-flertall i London , var det for få som stemte for EU i klassiske strongholds for Labour. Signalene kom allerede tidlig i opptellingen med Newcastle og Sunderland. Her ser du regionfordelingen:

UK-region

Målingene som kom på selve valgdagen viste flertall for å bli. YouGov med 52 mot 48 og Ipsos Mori med 54 mot 46. Alle målingene tydet på at ja-siden hadde medvind. Best traff TNS UK som publiserte sin siste måling kvelden før avstemningen med 48.5% Remain og 51.5% Leave.

Det er mange analyser av hvorfor velgerne stemte som de gjorde. Jeg har valgt å kikke nærmere på tallene fra en av dem.

Lord Ashcroft gjennomførte på valgdagen en måling med over 12.000 spurte som viser hvordan britene stemte og hva de mener skjer nå. Målingen viser at det var like stor motstand blant menn og kvinner, men 73 prosent av de spurte mellom 18 og 24 år stemte ja, bare 27 prosent nei. Målingen viser at velgerne under 44 år sa klart ja til fortsatt medlemskap, mens de over 45 år stemte landet ut av EU.

uk-alder

Ikke uventet var det nei-flertall blant velgerne til UKIP (96 prosent) og de konservative (58 prosent), mens det var ja flertall blant LibDem (70 prosent), De Grønne (73 prosent) og SNP (64 prosent). Blant Labours velgere ble det og ja-.flertall, men 63 prosent var lavere enn det måtte være om EU-tilhengerne skulle vunnet folkeavstemningen.

Tallene fra Lord Ashcroft poll viser at nei-generalen i de konservative, Londons tidligere borgermester Boris Johnson er favoritt til å overta som partileder etter David Cameron. Dermed kan han bli statsministeren som får jobben med å melde britene ut av EU.

Men en måling fra  TNS UK viser at  50 prosent av de spurte ønsker at den neste konservative lederen og statsministeren raskt skriver ut nyvalg, mens 22 prosent ikke ønsker det. 28 prosent har ingen mening

Hele målingen til Lord Ashcroft poll finner du her

Om fylkesvalget var stortingsvalg

Jonas Gahr Støre ville hatt flere muligheter for å samle 85 mandater bak en ny regjering, dersom vi regner om resultatene fra fylkestingsvalget i 2015 til stortingsvalg.

Med 63 mandater ville Arbeiderpartiet for eksempel fått flertall med Senterpartiet og SV (86 mandater), men også med Senterpartiet og MDG (88 mandater).

Dermed glipper flertallet for de borgerlige partiene halvveis i perioden. Det er ellers verdt å merke seg at Nordmørslista med et resultat på linje med de drøyt 8000 stemmene de kapret ville knepet sistemandatet i Møre og Romsdal.

Mandater Utjevning
Ap 63 0
Høyre 39 1
Frp 17 0
Sp 16 0
KrF 9 4
V 8 5
MDG 8 4
SV 7 5
Rødt 1 0
Nordmørslista 1 0

 

Sammenlignet med stortingsvalget i 2013 ville dette vært endringene av stortingets sammensetning:

Mandater Fra 2013
Ap 63 + 8
Høyre 39 – 9
Frp 17 – 12
Sp 16 + 6
KrF 9 – 1
V 8 – 1
MDG 8 + 7
SV 7 0
Rødt 1 + 1
Nordmørslista 1 + 1

 

Etter fylkestingsvalget i 2011 beregnet TV 2 også sammensetningen av Stortinget. Her er mandatfordelingen sammenlignet med forrige fylkestingsvalg:

Mandater Fra 2011
Ap 63 0
Høyre 39 – 10
Frp 17 – 3
Sp 16 + 5
KrF 9 – 1
V 8 – 1
MDG 8 + 8
SV 7 0
Rødt 1 + 1
Nordmørslista 1 + 1

Her er partienes formkurver

De store partiene er valgårets største tapere, mens flere småpartier har funnet formen.

Det er valgdag og ikke lenger lov til å ta opp ferske målinger for publisering før valglokalene stenger. Derfor har jeg sett på gjennomsnittet av årets nasjonale målinger og laget formkurver.

Arbeiderpartiet er valgårets største taper. Fra et snitt på kommunevalgmålingene i januar på 37,75 prosent, ender de på 30,77 i snitt på de tre målingene publisert lørdag før valget.

formkruve-ap

 

Høyre startet valgåret med et gjennomsnitt på 27,8 prosent, svært nær det sterke kommunevalget på 28,0. Snittet på målingene to dager før valget viser at Høyre har falt til 24,0.

Formkurve-h

Fremskrittspartiet startet valgåret med et snitt på 8,55. Selv om partiet har bikker rundt 10-streken i innspurten, er formkurven økende.  Frp ender med et snitt på 10,63 to dager før valget.

formkurve-frp

Kristelig Folkeparti startet valgåret med et snitt på de nasjonale kommunevalgmålingene på 4,30. To dager før valget ligger snittet på 5,97, litt over historiens dårligste kommunevalg på 5,6 .

formkurve-krf

Senterpartiet startet med et snitt på 5,40 i januar, men har nå passert 7-tallet med et snitt på 7,57. Det er godt over 6,7 som var resultatet ved kommunevalget i 2011.

formkurve-sp

Venstre ble vinneren på TV 2s siste måling før valget. Men snittet er 5,70, mot inngangen til året som viste 5,25. Venstres mål er å slå rekordvalget fra 2011 på 6,3 prosent.

formkurve-v

Fra 3,50 i snitt ved inngangen til året, hadde mange avskrevet SV som taperen i år. Men partiet har vokst gjennom valgkampen og avslutter med et snitt på 5,10 prosent.

formkurve-sv

De Grønne kom som en komet i valgkampen etter å ha startet året på 3,10. De siste målingene har imidlertid vist tilbakegang og partiet ender på 4,77 to dager før valget. Rødt har gått fra 1,25 til 2,80.

formkurve-mdgrodt

På mange måter viser sluttbildene av snittet av de nasjonale målingene i valgåret det jeg tidligere i valgkampen blogget om, nemlig at de to store partiene i realiteten er valgårets to tapere.

Fortsatt i tvil? Ta en av TV 2s lokale partitester

 

 

 

 

Holder flertallet ett år til?

Etter ett år med blå regjering er det ikke lenger nok med et støtteparti i Stortinget. Nå trenger Høyre-Frp-regjeringen både KrF og Venstre for å få flertall, viser snittet av målingene.

ETT ÅR: Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) feirer regjeringens ettårsdag. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix).

ETT ÅR: Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) feirer regjeringens ettårsdag. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix).

Da Erna Solberg og Siv Jensen dannet regjering for nøyaktig ett år siden, var det med 43,1 prosent av velgerne i ryggen. De to partiene hadde 77 mandater på Stortinget.  Når de blå i dag feirer at de har sittet ett år i regjering,viser gjennomsnittet av målingene at regjeringspartiene har 40,5 prosent og ville fått 74 mandater. Det er altså fortsatt borgerlig flertall, selv om regjeringen faller.

Faktisk er de forrige regjeringspartiene nå større med 77 mandater, som først og fremst skyldes Arbeiderpartiets fremgang. Ett år etter regjeringsskiftet viser TV 2s løpende gjennomsnitt 35,4 prosent,  hele 4,6 prosentpoeng bedre enn ved valget. Det ville gitt Ap 65 mandater, 10 flere enn de fikk ved valget i fjor høst.

Høyre er fortsatt nest størst med 26,4 prosent, bare 0,4 bak valgresultatet. I dag ville partiet fått 48 mandater, samme antall som ved valget. Frp har et snitt på 14,1 prosent som 2,2 prosentpoeng bak valgresultatet. Det ville gitt 26 mandater, tre færre enn ved valget.

Senterpartiet er fjerde størst med 5,2 (- 0,3) og får 10 mandater, som ved valget. KrF får 4,8 (- 0,8) og 9 mandater, et mindre enn i fjor høst.  Venstre får et snitt på 4,5 (- 0,7) og 8 mandater, et mindre enn i fjor.

SV som klarte sperregrensen med et nødskrik får 3,7 (- 0,4) og to mandater, et fra Oslo  og et fra Hordaland. Månedssnittet viser at SV bare har klart sperregrensen i mai så langt i år, mens det løpende snittet har partiet på firestreken eller rett over på 12 datoer i år.

De Grønne har klatret over på en del målinger i høst, men snittet viser 3,5 prosent (+ 0,7) og et mandat fra Oslo. Rødt får 1,4 (+ 0,3) som ikke holder til mandat og andre partier 1,1 (- 0,7).

Dersom snittet av målingene på ettårsdagen var valg ville dette blitt sammensetningen på Stortinget:

ET ÅR ETTER: Dette ville blitt mandatfordelingen på Stortinget dersom det var valg i dag. (Skjermdump fra TV 2s mandatberegningsprogram).

ET ÅR ETTER: Dette ville blitt mandatfordelingen på Stortinget dersom det var valg i dag. (Skjermdump fra TV 2s mandatberegningsprogram).

De siste målingene tyder på en klar fremgang for Ap og det kan tyde på at det største opposisjonspartiet fremstår som den største vinneren på regjeringens første statsbudsjett.

Selv om Ap har flere gode målinger har de borgerlige partiene beholdt flertallet på snittet av målingene i hele sitt første år. Det er lenger enn de rødgrønne klarte. En av årsakene er at SV gjør det dårlig når Arbeiderpartiet øker, fordi de to partiene i stor grad er avhengig av samme velgergruppene.

Spørsmålet er om det borgerlige flertallet holder helt til toårsdagen?

Oppdatert: Også Respons/Aftenposten publiserte måling torsdag ettermiddag. Snittet og mandatfordelingen etter denne målingen er slik:

snitt-ett-aar

Dette gir også en noe endret mandatfordeling fylke for fylke:

snitt-ett-aar-mandater

 Her kan du følge utviklingen på alle målingene

Rykk tilbake til start

Verken de rødgrønne eller de borgerlige har økt oppslutningen siden begynnelsen av august.

STABILT: Så små har bevegelsene vært mellom blokkene siden starten av august.

STABILT: Så små har bevegelsene vært mellom blokkene siden starten av august.

Kurvene over blokkenes oppslutning på TNS Gallups målinger for TV 2 så langt i høst viser stor stabilitet. På den første målingen 5. august hadde de borgerlige 52,9 prosent på kveldens måling får de 52,7. De rødgrønne partiene startet høsten med 41,2 prosent mens de nå får 41,1. Selv om det har vært bevegelser mellom partiene er styrkeforholdet mellom blokkene dermed helt uendret og de borgerlige leder fortsatt klart.

blokkene2

Femten dager før valglokalene stenger ser det ut til at målingene stabiliserer seg noe. Etter en uke hvor pilene har pekt end for Høyre og opp for Arbeiderpartiet, viser søndagens TV 2-gallup at Høyre justeres noe opp igjen og Arbeiderpartiet noe ned.  Ap er størst med 30,8 mot Høyres 27,5.

Bakgrunnstallene viser at andelen tidligere velgere som sitter på gjerdet nå går ned for de fleste partiene. Tidligere velgere er dermed i ferd med å bli mobilisert, men ikke alle partiene får like god uttelling. Søndagens  gallup viser at 65 prosent av de spurte svarer at de vil stemme på samme parti som i 2009, mens 23 prosent har skiftet parti og 12 prosent satt seg i sofaen. Fire av ti som satt hjemme i 2009 sier de vil stemme, mens seks av ti hjemmesittere fortsatt sitter i sofaen.

66 prosent av Arbeiderpartiets velgere fra 2009 er lojale mot partiet. Omregnet til antall velgere er det drøyt 80.000 som sier de vil stemme Høyre, mens bare 11.000 går motsatt vei.

66 prosent av Frps velgere fra 2009 er lojale, mens rundt 100.000 tidligere Frp-velgere sier de vil stemme Høyre. 30.000 går motsatt vei. Denne gang er det også en del tidligere Frp-velgere som sier de vil stemme Arbeiderpartiet.

Høyres lojalitet bikker igjen 80-tallet med 83. Partiet henter litt færre tidligere Frp-velgere enn tidligere i uken, mens det er flere tidligere Venstre-velgere som nå sier de vil stemme Høyre.

KrFs tilbakegang skyldes først og fremst lavere lojalitet. 59 prosent av KrF-velgerne fra 2009 er lojale og partiet er det eneste som har en klar økning i andelen gjerdesittere.

Senterpartiet har 64 prosent lojale velgere fra 2009. Svært mange tidligere SP-velgere hopper ned fra gjerdet sammenlignet med tidligere i uken, men det betyr også at mange av dem går til andre partier.

Venstre har en lojalitet på 54 prosent. Partiet har i all hovedsak et problem – Høyre.  Nesten hver tredje tidligere Venstrevelger foretrekker nå Høyre.

SV er i en divisjon for seg av stortingspartiene med en lojalitet på 40.  Mer enn hver sjette tidligere SV-velger går til Arbeiderpartiet, mens mer enn hver femte går til De Grønne.

Miljøpartiet De Grønne kan notere seg for ny rekord på TNS Gallups målinger med 3,2 prosent (+ 0,3). Bakgrunnstallene viser at De Grønne henter flest velgere fra Arbeiderpartiet, tett fulgt av SV. Nær 50.000 velgere som stemte rødgrønt i 2009 sier de nå vil stemme på De Grønne, det er tre ganger så mange som partiet henter fra de borgerlige.

Andelen velgere som oppgir hvilket parti de vil stemme på er nå 80,2 prosent (+ 0,4). Det betyr at det nå er flere velgere som svarer at de vil stemme enn som faktisk stemmer på valgdagen.

Følg målingene i TV 2s partibarometer

Forvirret av tall?

Med drøye to uker igjen til valget leder de borgerlige klart på gjennomsnittet av målingene. 

snitt2408

Siden inngangen til sommeren har pilene pekt nedover for den borgerlige blokken fra 57,9 prosent i snitt 4. juli til 54,6 prosent lørdag morgen. Samtidig har de rødgrønne vokst fra 36,9 til 38,6 prosent. De rødgrønne tar altså noe innpå, men Likevel er de fremdeles langt unna flertall på Stortinget.

I sin fremstilling av målingen fra Ipsos MMI lørdag slo Dagbladet lørdag fast på forsiden: “Dramaet – Jens og Erna like store”. Målingen viste at Høyre og Arbeiderpartiet var jevnstore, men i likhet med alle andre målinger viser også tallene fra MMI at det er klart borgerlig flertall. Dagen før fortalte avisen over hele forsiden “Derfor er slaget tapt” med et bilde av Jens Stoltenberg.

Lørdag presenterte NRK Dagsrevyen en statsministermåling som viste at Jens Stoltenberg fikk 42,3 prosent og Erna Solberg 38,3 proent på spørsmål om hvem folk ønsker som statsminister. Kanalen unnlot å opplyse at Norstat bruker et tredje svaralternativ Siv Jensen som fikk 6,9 (de resterende svarte vet ikke). NRK har etter kritikk fra nettstedet pollofpolls.no beklaget sin fremstilling av denne målingen.

Samtidig som det publiseres mange nasjonale målinger bestiller også flere lokale medier målinger for sitt fylke. I Nordland har Infact (som lager nasjonale tall for VG) tatt opp to målinger med en dags mellomrom for henholdsvis NRK/Helgelands Blad/Saltenposten 19. august og Nordlys 20. august. De største avvikene for partiene er på 2,1 prosentpoeng, men samlet har de to målingene et samlet avvik på 13,7 prosentpoeng.

Faksimile av Harstad Tidene lørdag.

Faksimile av Harstad Tidene lørdag.

Over hele forsiden slo Harstad Tidene lørdag fast: “Ny meningsmåling i Harstad: Ap i sterk fremgang”.  Inne i avisen fremkommer det at Norfakta har laget en måling med 800 spurte i Troms  som viser at Ap går ned fra 29,1 til 27,8.  Men avisen har brutt ned tallene for Harstad der 120 personer er intervjuet. I Harstad får Ap 37 prosent, Høyre 23 % og Frp 22 % som er en nedgang fra 36 prosent på et tilsvarende utvalg fra juni. Problemet er bare at med 120 spurte er feilmarginene rundt 10 prosentpoeng, dermed kan de tre store partiene i realiteten være jevnstore i byen.

I begynnelsen av juli hadde Høyre og Frp et snitt på 48,3 prosent. Da slo Norsk Regnesentral fast at det var 91 prosent sannsynlighet for at de to partiene ville vinne valget. Lørdag trykket Finansavisen nye beregninger som viser at matematikerne har moderert seg og nøyer seg med å slå fast at det er 95 prosent sannsynlighet for borgerlig valgseier. Matematikerne mener det er under fem prosent sannsynlighet for at Miljøpartiet De Grønne kommer over sperregrensen på fire prosent.

Faksimile av Aftenposten.no sitt  oppslag om beregningene til NorskRegnesentral i juli.

Faksimile av Aftenposten.no sitt oppslag om beregningene til NorskRegnesentral i juli.

I en Norstat-måling for NRK denne uken der folk var spurt: “Bør Norge søke om å arrangere vinter-OL i 2022?” var tallene brutt ned på Oslo. NRK oppga at det var 57,3 prosent som svarte nei, 36,6 ja og 6,1 vet ikke. Med 130 spurte i hovedstaden er feilmarginene på presentasjonen opp mot 10 prosentpoeng. NRK kan altså ikke med sikkerhet vite om det er nei-flertall i Oslo, slik de fastslår på grunnlag av tallene.

Søndag kveld kommer vi med nye tall fra TNS Gallup i TV 2s valgmagasin klokken 21.20.

Følg med i partibarometeret på tv2.no

Ferdig nominert før jul

De siste nominasjonene før jul er unnagjort, og den løpende mandatberegningen basert på gjennomsnittet viser små endringer.

PÅ TOPP: Martin Kolberg (Ap) og Anders Anundsen (Frp) ble i helgen nominert på topp for sine partier i Buskerud og Vestfold. (Foto: NTB scanpix).

Selv om Høyre har falt fra de historiske målingene i høst, ligger partiet fortsatt på 31,3 prosent på gjennomsnittet av målingene, mens Arbeiderpartiet har 29,2 prosent. Nivåene for Fremskrittspartiet har variert, men etter å ha gått frem på Respons/Aftenposten snittet nå 16,6 prosent.

Dersom det var valg i dag og gjennomsnittet av målingene slår til, får Høyre og Frp flertall med 86 mandater. Et alternativ med Høyre, KrF og Venstre 72 mandater, de rødgrønne partiene 66 mandater. Rødt ville kapret mandat i Oslo med knapp margin, mens De Grønne fortsatt mangler noen stemmer i hovedstaden.

Det er ellers verdt å merke seg at kurven for KrF er stigende, og partiet har igjen inntatt posisjonen som fjerde størst på snittet. På Respons/Aftenposten/BT i desember får KrF sin høyeste oppslutning siden 13. august 2009.

I helgen har tre partier avholdt sine nominasjoner, som er de siste før jul. I Aust-Agder Frp måtte stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen kjempe for å beholde førsteplassen, en kamp hun vant med 33 mot 16 stemmer som ble avgitt for motkandidaten Lene Langemyr.

I Buskerud Arbeiderparti var Martin Kolberg suveren på topp, foran Lise Christoffersen, Torgeir Micaelsen, Laila Gustavsen og Niclas Tokerud (AUF).  Like suveren var Anders Anundsen i Vestfold Frp, der han etterfølges av Morten Stordalen og Tom Holthe.

Det er lek med tall å lage nasjonale mandatprognoser basert på nasjonale tall, men de viser små endringer og mange av mandatene virker relativt sikre, gitt at resultatet blir i nærheten av dagens målinger. Så her følger en fordeling basert på snittet 15. desember.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON: En nasjonal simulering av mandatfordelingen, med navn der partiene har nominert, basert på snittet av målingene i TV 2s partibarometer 15. desember.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON: En nasjonal simulering av mandatfordelingen, med navn der partiene har nominert, basert på snittet av målingene i TV 2s partibarometer 15. desember.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON: En nasjonal simulering av mandatfordelingen, med navn der partiene har nominert, basert på snittet av målingene i TV 2s partibarometer 15. desember.

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.