Category Archives: Stortinget

Partiene setter menn på topp

Seks av ti listetopper for stortingspartiene er menn, mens kvinnene er i flertall på andreplass.

MENN PÅ TOPP: Seks av ti listetopper for stortingspartiene er menn,, her representert ved Per Sandberg (Sør-Trøndelag Frp), Knut Arild Hareide (Hordaland KrF), Audun Lysbakken (Hordaland SV) og Jens Stoltenberg (Oslo Ap). (Montasje: NTB scanpix).

 

Det er 8. mars og kvinnedag også på denne bloggen, hvor jeg har kikket på hvem som topper listene til de sju partiene som i dag er representert på Stortinget.

En gjennomgang gjort for denne bloggen viser at 60 prosent av toppkandidatene på de vedtatte listene til stortingspartiene er menn, mens 40 prosent er kvinner. På andreplass er imidlertid kvinnene i flertall med 52 prosent, mot 48 prosent menn.

Fremskrittspartiet og Venstre kommer dårligst ut på den uformelle “likestillingstesten” med 14 menn og 5 kvinner på topp av stortingslistene. I KrF er det 11 menn og 8 kvinner på topp, det samme er situasjonen i SV, som også har klart flertall av menn på toppen av sine lister foran stortingsvalget.

I Arbeiderpartiet er det nesten “likestilling” med 10 menn og 9 kvinner på topp, mens det eneste stortingspartiet som mønstrer et flertall av kvinner på førsteplass er Senterpartiet, som stiller med 11 kvinner og 8 menn på topp.

Etter stortingsvalget i 2009 var 40 prosent av representantene som ble valgt inn kvinner. Venstre som fikk to representanter hadde høyest kvinneandel med 100 prosent. Senterpartiet fikk inn 7 kvinner og 4 menn og dermed den nest høyeste kvinneandelen med 63,6 prosent. I Arbeiderpartiet var nøyaktig halvparten av de 64 innvalgte kvinner, mens kvinneandelen i Høyre var 30 prosent.

I SV var bare 27,3 prosent eller tre av 11 innvalgte kvinner, mens det var 10 av 41, eller 24,4 prosent i Frp. De to fløypartiene fikk dermed de minst likestilte stortingsgruppene etter forrige stortingsvalg.

Hvor viktig mener du det er at menn og kvinner er like godt representert i politikken?

 

Førjulsopprøret

Julelysene er tent i Vandrehallen, men det er langt fra julefred i norsk politikk.

Stortinget Juletre 2010

Noen minutter etter at politikerne hadde gått inn for å sette kveldsmøtet 8. desember, ble lysene på årets julegran tent i vandrehallen, uten at det ga julefred i debatten. Opposisjonspartiene og regjeringen er enige om at det må satses mer på samferdsel, men har ulike løsninger på hva som vil gi bedre vei og jernbane.

Men inne på Stortinget er det tross alt ganske fredelig sammenlignet med folkeopprøret som preger mange lokalsamfunn i førjulsdagene. De sentrale politikerne fikk nok bare en forsmak tidlig denne uken da flere tusen mennesker samlet seg foran Stortinget for å protestere mot nedlegging av lokalsykehus.

Langt fra Løvebakken er temperaturen enda høyere. I Sogn og Fjordane har sykehusstriden nådd nye høyder, etter at ordføreren i Vågsøy Roger B. Silden valgte å melde seg ut av Arbeiderpartiet i protest mot det han mener er løftebrudd.

I helgen ble to sentrale Arbeiderpartipolitikere vraket under nominasjonsmøtet til Sogn og Fjordane Arbeiderparti, hvor det nå hersker opprørstemning. Men opprøret har pågått lenge, flere sentrale Ap-folk har snudd ryggen til partiet.

Sogn og Fjordane er et lite fylke. Ved forrige kommunevalg var Arbeiderpartiet klart størst, med regjeringslillebror Senterpartiet som nest største parti. Nå tyder debatten på at sykehussaken overskygger det meste. Hvordan tror du det slår ut på valgdagen?

Sofavalget er ikke fremtiden

Det er en viss høytidelighet knyttet til å avgi stemme ved valg. Dette vil Stortinget ta vare på og er svært skeptiske til planene om e-valg.

LøVe Med Snø

Ved valget neste høst får innbyggerne i 11 kommuner lov til å stemme fra laptopen i sofakroken. Regjeringen har lagt mye prestisje i prosjektet og har lagt planer for at alle skal kunne stemme elektronisk ved valg i fremtiden.

Men Stortinget har liten sans for regjeringens planer. Selv om de under tvil godtar at forsøket med e-valg blir gjennomført neste år, sier en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite i realiteten nei til å utvide forsøket til Stortingsvalg.

Innstillingen som ble avgitt torsdag levner ingen tvil om at Stortinget er svært kritisk til om stemmegivning på laptopen i sofakroken ivaretar kravene i loven om hemmelig valg, uten at velgerne kan bli utsatt for påvirkning.

Denne bloggposten er skrevet på laptop i sofakroken, på samme måte som mange bruker nettbank og andre tjenester. Et enstemmig Storting mener det må være et klart skille mellom slike dagligdagse gjøremål og et høytidelig valg.

“Komiteen legg stor vekt på at valhandlinga ålment sett skal innebera personleg oppmøte i eigna og offentlege vallokale. Val av folkevalde lyt ha ein dåm av høgtid over seg; valhandlingane til borgarane skal skilja seg klårt og markert frå til dømes daglegdagse private internettsøk og -transaksjonar i heimen og på arbeid”.

Saksordfører Ola Borten Moe (Sp) bekrefter at innstillingen langt å vei har satt foten ned for regjeringens planer om fremtidig e-valg ved Stortingsvalg.

Hva mener du om at Stortinget i realiteten nå stopper planene om e-valg?

KrF etter Høybråten

Den nye lederen i Kristelig Folkeparti får samme oppdrag som Dagfinn Høybråten.

1284

Da Høybråten ble valgt til leder under et ekstraordinært landsmøte i Bergen i 2004 var oppdraget å gjenreise Kristelig Folkeparti etter det dårlige valget i 2003.

Siden den gang har pilene pekt gal vei for KrF. I 2003 fikk partiet 6,4 prosent. Ved Høybråtens første stortingsvalg i 2005 endte partiet på 6,8 prosent. Ved kommunevalget to år senere ble det 6,4 prosent for partiet, mens stortingsvalget i 2009 ga Kristelig Folkeparti historisk lave 5,5 prosent.

I det såkalte bibelbeltet, eller bedehuskommunene som vi har valgt å kalle dem, står KrF fortsatt sterkere enn i resten av landet. Men det historisk dårlige valgresultatet i 2009 gjør at partiet har mistet mange velgere også i kjerneområdene.

Ved valget i 2009 holdet KrF bedre på sine tidligere velgere enn de andre småpartiene. Men KrF har i følge valgundersøkelsene og meningsmålingene hatt liten evne til å hente nye velgere.

Når Dagfinn Høybråten har valgt å gi beskjed om at han ikke tar gjenvalg på landsmøtet neste år, må partiet finne en ny leder som får samme oppdrag som han selv fikk, å gjenreise et parti etter historiens dårligste stortingsvalg.

Begge de to nestlederne Dagrun Eriksen og Inger Lise Hansen, samt de to stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide og Hans Olav Syversen har vært pekt på som mulige etterfølgere etter Høybråten, når han valgte å trekke seg etter sju år som leder.

Hvem tror du er best egnet til å etterfølge Dagfinn Høybråten og vil en ny nestleder klare å gjenreise partiet eller står de i fare for å ramle under sperregrensa i 2013?

Skal velgerne bestemme?

Åtte svenske politikere kom seg inn i Riksdagen som følge av egen popularitet.

Valgurne

I Sverige kan man bli valgt til Riksdagen dersom åtte prosent av partiets velgere setter et kryss ved kandidatens navn. I Norge må minst halvparten av partiets velgere gjøre det samme, og det er nesten umulig for politikere å drive personvalgkamp.

Siden svenskene åpnet for personvalg i 1998 har det blitt stadig mer populært blant velgerne. Ved høstens valg valgte hver fjerde velger å sette personkryss. Mange politikere fikk kyss og i åtte tilfeller klarte kandidater å ta seg seg inn i Riksdagen.

Blant de som vant på personstemmer var unge kandidater som Maria Ferm, Emil Källström men også politiske tungvektere som Sven-Erik Bucht.

Nå åpner imidlertid Arbeiderpartiets Martin Kolberg for å endre valgloven, slik at velgerne kan få innflytelse over hvem som blir valgt inn på Stortinget. For et år siden åpnet Senterpartiets Ola Borten Moe for det samme.

Høyre har alledere fremmet forslag om personvalg, og denne uken skal kontrollkomiteen på Stortinget ha åpen høring om valgloven. I dag er det partiene som har all makt over hvilke kandidater som blir valgt inn i nasjonalforsamlingen.

Mener du velgerne bør få større innflytelse på hvem som blir valgt?

Bør folket bestemme?

Hvem bør egentlig bestemme hvilke representanter som velges inn på Stortinget?

1284

For noen dager siden intervjuet jeg Senterpartiets Ola Borten Moe ved kjøkkenbordet hjemme på gården hans i Trondheim. Vi snakket om valg og demokrati, og hvem som bør bestemme hvilke representanter som velges til Stortinget.

Du trodde kanskje du som velger hadde innflytelse? Det er et fåtall av medlemmene i partiene som bestemmer hvem som skal stå på valglistene. Minst halvparten av velgerne må endre rekkefølgen for at endringene skal bli gyldige.

I nabolandene våre er det annerledes. På Island har partiene såkalte primærvalg der folket er med på å bestemme hvem som skal stå på valglistene. I Finland har alle kandidatene på listene like stor sjanse for å bli valgt. I Sverige må åtte prosent av velgerne endre rekkefølgen. I Norge har du som velger knapt innflytelse i det hele tatt.

Partiene har beholdt makten over hvem som skal velges. Valgforsker Hanne Marthe Narud drøftet mulige reformer i pamfletten “Bak lukkede dører“.

Tilbake ved kjøkkenbordet i Trondheim snakker Borten Moe om lojaliteten som går oppover til partiledelse og ikke nedover til velgerne, slik han mener det bør være. I Bærum mener Høyres nestleder Jan Tore Sanner det er på tide med en valgreform.

I mange partier har skepsisen vært stor. På toppen fryktes det ofte at makten vil forsvinne fra partiene. Hva mener du om hvem som bør bestemme?

Er sentrum dødt?

Alle sentrumspartiene sliter, tretten år etter at de kapret hver fjerde velger.

Det var svært få som trodde Norge ville få en sentrumsregjering før valget i 1997, da samlet KrF, Senterpartiet og Venstre 26,1 prosent av velgerne.

KrF som på i februar 1998 hadde historisk toppnotering med 21,5 prosent, ser nå firetallet på flere målinger. På TNS Gallups februarmåling for TV 2 fikk de tre sentrumspartiene bare 13,5 prosent. Gjennomsnittet gir akkurat nå sentrum 14,3.

Nationens måling viser at de tre sentrumspartiene har minst lojale velgere. Også TV 2s to partibarometre så langt i år viser lave lojalitetstall for sentrum.

Avtroppende Venstreleder Lars Sponheim tror velgerne som vil kvitte seg med de rødgrønne vil vende seg mot Frp, fordi sentrum er knust som politisk alternativ.

Venstre har slitt med å heve seg over sperregrensen, etter at de manglet noen få tusen stemmer på 4-tallet ved valget i fjor høst. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har heller ikke kapret mange nye velgere og nærmer seg sperregrensen.

I Senterpartiet er det flere som har satt døra på gløtt for et nytt sentrumssamarbeid, dersom det rødgrønne samarbeidet ryker. Tror du sentrum kan gjenreises eller vil valgene i fremtiden stå mellom en rød og en blå blokk?

Takk for det gamle

Valgåret 2009 er i ferd med å ebbe ut, men 2010 blir likevel et spennende år.

Jens Stoltenberg har skrevet ferdig sin sjette nyttårstale, som han i morgen skal holde fra den nye statsministerboligen i Parkveien. En av de store utfordringene for mannen som lovet arbeid til alle er nettopp arbeidsledigheten.

Ikke siden 1929 har det vært registret like mange konkurser i Norge som i 2009. Mange har mistet jobben, og i flere bedrifter venter også et tøft 2010.

Etter valget ble høsten tøffere enn ventet også for regjeringen. Valgvinden stilnet fort, og flertallet gikk tapt på målingene. I følge en måling i Nationen, mener en av tre spurte at regjeringen gjør en god jobb. Ap-velgerne er mest fornøyd.

2010 er ikke valgår, men i mange kommuner har debatten om å slå seg sammen med naboen startet. Gamle erkerivaler frir til hverandre men spørsmål som navn på kommunen og hvor rådhuset skal ligge splitter ikke bare befolkningen, men også politikerne. En undersøkelse fra Nordlandsforskning avdekker svært ulike syn.

Fra årsskiftet trer hele 53 nye lover i kraft, dermed setter de rødgrønne ny rekord. Årsskiftet er også tid for endring i departementsstrukturen.

For oss som er opptatt av valg skjer det blant annet i Storbritannia og Sverige i 2010, mens det er presidentvalg blant annet i Ukraina. Jeg vil benytte anledningen til å ønske deg et godt nytt år og lurer på hva du tror blir høydepunktet i 2010?

Den fineste snøengelen

Hadde de rødgrønne partilederne reist til Soria Moria i dag kunne de konkurrert om hvem som laget den fineste snøengelen. Opposisjonen ville hengt seg på.

Når man vinner et valg gir ofte en bonuseffekt på de første målingene etter valget. For fire år siden var den svært tydelig for de rødgrønne. I høst varte valgvinden bare i sju uker fra valget til målingene viste at det igjen var borgerlig flertall.

Kampen mot arbeidsledighet var hovedbudskapet til statsminister Jens Stoltenberg da han oppsummerte hva som har skjedd etter den knappe valgseieren. Høsten på Stortinget har i stor grad vært preget av en sak og hvordan regjeringen håndterte den.

1284

Ikke siden Søviknes-saken rystet Fremskrittspartiet har et parti falt like dramatisk fra en måned til den neste som Arbeiderpartiet gjorde på årets siste måling TNS Gallup har laget for TV 2. Flere andre målinger har vist svakere tall for statsministerens parti enn hva Ap oppnådde i september. Den langsiktige effekten gjenstår å se.

Den politiske høsten har inneholdt en selvbiografi hvor Karita Bekkemellem tok et oppgjør med Jens Stoltenberg og en roman hvor Åslaug Haga gjør det samme. Den tredje eksstatsråden Bjarne Håkon Hanssen forsvant etter mye turbulens til pr-bransjen.

Opposisjonen har flere ganger spådd regjeringens et kort liv, første gang allerede den dagen da det nye Stortinget kom sammen til Trontalen. Da var Lars Sponheim allerede ute av rampelyset, han manglet 338 stemmer på mandat.

I skyggen slikker resten av Venstre sine sår, mens Dagfinn Høybråten har nedsatt et evalueringsutvalg etter å ha ledet KrF til sitt dårligste valgresultat.

Siv Jensen omgrupperer Frp-troppen, mens Erna Solberg kan smile over fremgang for Høyre på målingene, men det smaker ikke like godt etter valget. Solberg kan selv glede seg over fremgang i de personlige karakterbøkene, hvor fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen havner på bunn, etter en svært turbulent start.

Politikerne har ønsket hverandre god jul. Dersom de skulle møtes før nyttår kunne de kanskje konkurrert om å lage den fineste snøengelen. Det er ikke sikkert lederne for de tre regjeringspartiene ville blitt enige, og opposisjonen ville ganske sikkert meldt seg på i konkurransen. Hvem tror du ville vunnet?

Mot julefred på Stortinget

I flere uker har de diskutert neste års statsbudsjett og knapt fått oppmerksomhet.

LøVe Med Snø

Det enorme politioppbudet rundt fredsprisutdelingen er byttet ut med julesnø. Inne på Stortinget nærmer det seg juleferie, etter dagens nysaldering.

En av de siste sakene de folkevalgte behandler hvert år er den såkalte nysalderingen av statsbudsjettet for inneværende år. Det er en første indikasjon på hvordan pengebruken har vært så langt, og budsjettet endres alltid på flere poster.

Nysalderingen inneholder normalt få politiske omkamper. I år foreslår Frp og KrF en julegave på 30 millioner kroner til fattigdomstiltak. Opposisjonen står samlet bak et krav om å dekke ekstra pensjonskostnader for private helseinstituasjoner.

Minnet om Obama-besøket setter sitt preg på nysalderingen. Politiet får 80 millioner kroner ekstra, 72 av dem til ekstra sikkerhetstiltak i regi av Oslo politidistrikt. I tillegg åpnes det for en budsjettsprekk på inntil 42 millioner kroner. Forsvaret får 12 millioner ekstra som de beregnet at den overvåkningen av luftrommet over Oslo ville koste.

Nysalderingen av årets budsjett er noe av det siste politikerne gjør før de ønsker hverandre god jul. Neste møtedag i Stortinget er 6. januar. Høsten blir først og fremst husket for valget og bråket rundt en liten post i statsbudsjettet.

Hva tror du kommer til å prege vårsesjonen i mellomvalgåret 2010?

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.