Category Archives: Politikk i naboland

Bokstavleken 2015

A, B, C, F, I, K, O, V, Ø, Å. Dette er bokstavene du bør kunne for å følge med på danske mediers dekning av valget.

danske-bokstaver

Mens vi i Norge har partiforkortelser som Ap, H, Frp, KrF, Sp, V, SV og MDG som er ganske logiske ut fra partienes navn, har danskene valgt å beholde et mer enn 100 år gammelt system.

Ved borgerrepresentasjonsvalget i 1909 fikk de tre partiene Socialdemokratiet, Det Radikale Venstre og Det Konservative Folkeparti tildelt bokstavene A, B og C etter størrelse. Det største parti, Socialdemokratiet fikk A, mens det mindre Højre fikk C. Højre har skiftet navn til Det Konservative Folkeparti. Venstre valgte i 1971 å endre bokstavbetegnelsen fra D til V, som forkortelse for partinavnet.

Senere har det tilkommet andre partier i Danmark. Kristendemokraterne skiftet i 2004 bokstav fra Q til K. Socialistisk Folkeparti har bogstaven F, som henviser til Folkeparti, mens Dansk Folkeparti valgte bokstaven O, som stifteren Pia Kjærsgaard forbinder med optimisme, orden og organisasjon.
De nyeste tilskuddene på partistammen er Enhedslisten bruker bokstaven Ø. I 2007 var partiet Ny Allianse nykommer med bokstaven Y, senere har partiet skiftet navn til Liberal Allianse med bokstaven I. Nykommeren ved valget i 2015 er Alternativet, som har valgt alfabetets siste bokstav Å.

Litt norsk i regjeringen

Anders Ygeman er ny innenriksminister i Sverige. Med en mor fra Nordland kan vi si at den nye svenske regjeringen er «litt norsk».

HALVT NORSK: Anders Ygeman (bakerst til venstre) er ny Innenriksminister i Sverige. Hans mor er norsk. (Foto: JANERIK HENRIKSSON / TT / NTB scanpix)

HALVT NORSK: Anders Ygeman (bakerst til venstre) er ny Innenriksminister i Sverige. Ygemans mor kommer fra Nordland . (Foto: JANERIK HENRIKSSON / TT / NTB scanpix)

Da jeg intervjuet Ygeman på TV 2 Nyhetskanalens valgsending fra Stockholm, fleipet han om at han kanskje skulle prøve å svare på norsk, men valgte likevel svensk. Nå er han med på regjeringslaget som sosialdemokraten Stefan Löfven har plukket ut til å styre Sverige. (For ordens skyld også i den tidligere regjeringen var det en av statsrådene, Folkpartiets leder Jan Bjørklund, som hadde norsk mor).

For første gang har Miljöpartiet inntatt regjeringskontorene i Rosenbad med seks statsråder. De to talspersonene Gustav Fridolin og Åsa Romsson har ansvaret for skole- og klimapolitikken.

Ytterligere fire miljøpartister er med i regjeringen. Den kanskje mest kjente for svenskene er Alice Bah Kuhnke, som var programleder for Disneyklubben på svensk tv på 90-tallet.

Nytt i svensk politikk er det også at lederen i SSU (søsterorganisasjonen til AUF), Gabriel Wikström, er hentet rett inn i regjeringen. Han var en av arkitektene bak jobbgarantien som Socialdemokraterna drev valgkamp på tidligere i høst. Da jeg intervjuet ham både dagen før valget og på valgnatten var han klar på at dette måtte bli en del av den nye regjeringens politikk etter valget.

Av de mest kjente statsrådnavnene finner vi utenriksminister Margot Wallström (S) og finansminister Magdalena Andersson (S).

Löfvens nye mannskap får en tøff jobb. Med 138 av Riksdagens 349 representanter er dette en av de svakeste regjeringene Sverige har hatt.

De trenger støtte fra to av de tre små borgerlige partiene eller Moderaterna for å sikre seg flertall på 175.

Budsjettet blir den første prøvesteinen. Selv om det ikke kreves flertall for å få vedtatt et budsjett i Sverige, må Löfven ha flere stemmer i Riksdagen enn noe annet alternativ.

De fire tidligere regjeringspartiene har sagt at de fremmer felles budsjettforslag. Med 141 borgerlige representanter er Löfven avhengig av de 21 stemmene til Vänsterpartiet (SVs søsterparti), som han ikke ville ha med i regjering. Og han må unngå at Sverigedemokraterna stemmer subsidiært på et borgerlig budsjett. Skjer det kan det bli regjeringskrise og nyvalg i nabolandet.

Men Löfven har flere muligheter for flertall om han lykkes med å splitte de borgerlige partiene. Han kan også få vedtatt enkelte saker med de 49 stemmene til Sverigedemokraterna.

Selv om Sverige har hatt mindretallsregjering de siste fire årene, har den nye regjeringen svakere støtte i Riksdagen. Derfor blir det spennende å se hvordan hverdagen blir for Stefan Löfven.

En måling byrået Novus laget samme dag regjeringen ble utnevnt, viser at bare 10 prosent har svært stor tillit, mens 21 prosent har str tillit. 19 prosent svarer at de har ganske liten tillit og like mange svarer svært liten tillit.

Nyutnevnt utenriksminiser Margot Wallström slår statsminister Stefan Löfven i poularitet. 61 prosent svarer at de har svært stor eller ganske stor tillit til Wallström mot 45 prosent for Löfven. På tredjeplass kommer skoleminister Gustav Frodolin fra Miljöpartiet med 40 prosent, mens finansminister Magdalena Andersson bare skårer 28 prosent. Du finner tallene fra Novus-undersøkelsen her.

NY REGJERING: Stefan Löfvens nye regjering i Sverige. (Foto: CLAUDIO BRESCIANI / NTB scanpix)

NY REGJERING: Stefan Löfven har presentert sin nye regjering i Sverige, etter at de borgerlige har styrt nabolandet de siste åtte årene. (Foto: CLAUDIO BRESCIANI / NTB scanpix)

 

Velgernes favoritt

Fredrik Reinfeldt var dobbelt så populær som Stefan Löfven.

MEST KRYSSET:  Fredrik Reinfeldt tapte valget, men fikk langt flere personstemmer enn utfordreren Stefan Löfven. (Foto: HENRIK MONTGOMERY / TT / NTB scanpix)

MEST KRYSSET: Fredrik Reinfeldt tapte valget, men fikk langt flere personstemmer enn utfordreren Stefan Löfven. (Foto: HENRIK MONTGOMERY / TT / NTB scanpix)

Det er klart for regjeringsskifte i Sverige. I dag fikk lederen for Socialdemokraterna, Stefan Löfven, i oppdrag å danne ny regjering i nabolandet. Löfven løftet partiet fra rekordlave 30,66 prosent for fire år siden til 31,01 ved søndagens riksdagsvalg.

For fire år siden fikk de tre rødgrønne partiene 43,60 prosent. Når alle 6227 valgdistrikter er ferdig med fintellingen har de tre partiene 43,62 prosent, altså en fremgang på 0,02 prosentpoeng.

De fire borgerlige partiene samlet 49,28 prosent for fire år siden, men bare 39,43 ved søndagens valg.  Fredrik Reinfeldts parti Moderaterna som var jevnstore med Socialdemokraterna ble den store taperen med en tilbakegang på 6,74 prosentpoeng til 23,33 prosent. Den store vinneren ble Sverigdemokraterna som mer enn doblet oppslutningen til 12,86 prosent.

Men ser vi på hvilke politikere svenske velgere har valgt å sette kryss ved, er det den avtroppende statsministeren som er suverent mest populær. I Sverige kan velgerne sette et kryss ved siden av navnet på den politikeren de liker best på et partis liste.

Når alle personstemmene er talt opp i Stockholm kommune, viser tallene fra svenske valgmyndigheter at Reinfeldt har fått nesten dobbelt så mange personstemmer som Stefan Löfven.

Selv om Moderaterna med største parti med 27,73 prosent ved Riksdagsvalget i hovedstaden, mot Socialdemokraternas 21,61, er det likevel merkbar forskjell i antall personlige stemmer på de to toppene.

Etter at den endelige tellingen av stemmene i Stockholm  er klar, kan Reinfeldt notere seg for 42.873 personstemmer i Stockholm, mot den kommende statsministeren Stefan Löfven som bare fikk 21.378.

Det er også verdt å merke seg at den tidligere Vänsterpartilederen Gudrun Schyman, som nå er frontfigur for Feministisk Initativ (som ikke klarte å komme over sperregrensen) samlet svært mange personkryss. Hele 16.190 av de 41.488 som stemte på partiet i hovedstaden satte sitt kryss ved Schyman.

Også flere andre partiledere stilte til valg i Stockholm kommune. Her er krysstallene:

Fredrik Reinfeldt (Moderaterna)                   42.873

Stefan Löfven (Socialdemokraterna)           21.378

Gudrun Schyman (Feministisk Initativ)     16.190

Jimmie Åkesson (Sverigedemokraterna)    8.211

Jonas Sjöstedt (Vänsterpartiet)                       8.031

Åsa Romsson (Miljöpartiet)                                6.320

Annie Lööf (Centerpartiet)                                  5.459

Jan Björklund (Folkpartiet)                                 3.896 *

Göran Hägglund (Kristdemokraterna)        3.580

(* Björklund ble slått av partifellen Birgitta Ohlsson med 6.646)

NB! tallene er oppdatert etter at tellingen er ferdig.

Mot valgthriller i Sverige

Det rødgrønne forspanget er halvert i løpet av valgkampen. Skal vi tro den ferskeste målingen er det nå helt åpent hvem som vinner valget i Sverige.

I MOTVIND: Sosialdemokratene og Stefan Löfven er taperen i valgkampen og kan gå mot hostoriens dårligste valg. (Foto: HENRIK MONTGOMERY / TT / NTB scanpix)

I MOTVIND: Socialdemokraterna og Stefan Löfven er taperen på en fersk SIFO-måling og kan gå mot historiens dårligste valg. (Foto: HENRIK MONTGOMERY / TT / NTB scanpix)

En rykende fersk måling tatt opp av TNS SIFO for Svenska Dagbladet viser at  Socialdemokraterna bare får 27,0 prosent, som i så fall vil være historiens dårligste valg for søsterpartiet til Arbeiderpartiet.

Den rødgrønne opposisjonen som hadde flertall på målingene før valginnspurten startet er nede i 45 prosents oppslutning, mens de fire borgerlige regjeringspartiene har valgspurtet til 40,5 prosent på målingen, som er den så langt jevneste mellom blokkene.

Statsministerkandidat Stefan Löfven fra Socialdemokraterna ønsker å stå i spissen for en ny regjering.  Skal han styre sammen med Miljöpartiet utgjør de to et rødgrønt alternativ med 125 mandater. Skal han ta med Vänstrepartiet (SVs søsterparti) på laget oppnår de rødgrønne på denne målingen 163 mandater. Det er fortsatt et godt stykke unna de 175 som trengs for flertall i Riksdagen.

De borgerlige partiene får på den ferske SIFO-målingen 148 mandater, som er betydelig mindre enn de 173 de fikk ved valget for fire år siden, men likevel mer enn et alternativ bestående av Sosialdemokratene og Miljøpartiet.

Statsminister Fredrik Reifeldts parti, Moderaterna (Høyres søsterparti), ligger med 81 mandater et stykke bak de 107 de fikk ved valget i 2010 på , mens ukens vinner er Folkpartiet (Venstres søsterparti) som øker med 2,6 prosentpoeng.

Sverigedemokraterna er nok en gang på vippen med 38 mandater, nesten dobbelt så mange som de 20 mandatene de fikk i 2010.

SIFO-målingen skiller seg ut fra en del andre målinger publisert de siste dagene. Den er tatt opp 1. – 4. september og fanger dermed opp flere av debattene den siste uken.  Flere av de andre målingene inneholder intervjuer som er gjort tidlig i valgkampen. Dersom SIFO har fanget en trend, som bekreftes av andre målinger, går det mot en real valgthriller i Sverige.

STADIG JEVNERE: Her er utviklingen på målingene til TNS SIFO gjennom valgkampen.

STADIG JEVNERE: Her er utviklingen på målingene til TNS SIFO gjennom valgkampen.

 Les flere av mine blogginnlegg om politikk i naboland

Usikre borgerlige velgere

De rødgrønne leder, men tallene viser at det er de borgerlige partiene som har klart størst potensiale.

FLEST PÅ GJERDET: Statsminister Fredrik Reinfeldt og Moderaterna har flest usikre velgere fra 2010. Foto: PONTUS LUNDAHL / NTB scanpix)

FLEST PÅ GJERDET: Statsminister Fredrik Reinfeldt og Moderaterna har flest usikre velgere fra 2010. Foto: PONTUS LUNDAHL / NTB scanpix)

Med drøyt to uker igjen til valget leder de rødgrønne partiene klart, men gjennomsnittet av målingene tyder på at de ikke klarer å få flertall i Riksdagen.

Selv om den røde blokken er klart større enn den blå, er utfallet av valget i nabolandet likevel høyst usikkert. I realiteten går det mot et thrillervalg, der mye tyder på at Sverigedemokratene igjen havner på vippen, slik de gjorde for fire år siden.

Den siste målingen fra Novus/TV 4 viser at hele 18,4 prosent av velgerne er usikre på hvilket parti de skal stemme på.  Rundt 63 prosent av de usikre velgerne stemte på et av de fire borgerlige regjeringspartiene ved valget for fire år siden.

Alle de fire borgerlige partiene har høyere andel av tidligere velgere blant de usikre enn partiets oppslutning. Det største regjeringspartiet Moderaterna får i målingen får 21,3 prosent, mens hele 40,4 prosent av de usikre stemte på Moderaterna sist. For Sosialdemokratene måles til sammenligning til 32,2, mens bare 28,4 av de usikre stemte på det største opposisjonspartiet sist.

Normalt sett er valgdeltagelsen betydelig høyere enn andelen velgere som har bestemt seg to uker før vaget. Det tyder på at det ligger et stort potensiale for fere av partiene, dersom de kan mobilisere velgere som stemte på dem for fire år siden, men nå er usikre. De borgerlige partiene har i følge Novustallene klart størst potensiale.

Oppdatert! Lørdag kom TNS SIFO/svenska Dagbladet med den så langt ferskeste målingen, som viser at forspranget til de rødgrønne har krympet den siste uken. Sverigedemokratene er på vippen.

Spenningen øker i Sverige

Med fem uker igjen har de rødgrønne flertall med tre mandater.

RIVALER: Sosialdemokratenes Stefan Löfven leder på målingene foran dagens statsminister Fredrik Reinfeldt fra Høyres søsterarti, Moderaterna. (Foto: ERIK MÅRTENSSON / NTB scanpix)

KAMP: Sosialdemokratenes Stefan Löfven (t.v.) leder på målingene foran statsminister Fredrik Reinfeldt fra Høyres søsterparti, Moderaterna. (Foto: ERIK MÅRTENSSON / NTB scanpix)

De to første målingene etter sommeren har kommet i nabolandet. Helgens tall fra TNS Sifo tyder på at det kan bli en svært jevn kamp mellom dagens borgerlige blokk med støtte fra Sverigedemokratene og den rødgrønne blokken som ønsker regjeringsskifte.

Både Novus Opinion for TV 4 og TNS SIFO for Svenska Dagbladet viser at de rødgrønne ikke har flertall av velgerne, men likevel et svært knapt mandatflertall i ryggen.

Selv om de rødgrønne leder med 176 mandater mot den borgerlige alliansen (regjeringspartiene) som får 141 mandater, må man ikke glemme at Sverigedemokratene ligger an til 32 mandater. Legger man dem til på borgerlig side er blokkampen reel med 176 mot 173.

En nettbasert måling YouGov har laget for Metro viser sågar at de rødgrønne er nede i 46,3 prosent mot den borgerlige alliansens 39,5.

I en måling United Minds har laget for Aftonbladet får de rødgrønne 46,6 prosent, mot den borgerlige alliansens 36,8 og Sverigedemokratenes 11,6 prosent.

14. september går svenskene til valgurnene. Klarer den borgerlige regjeringen å bli gjenvalgt blir den historisk.

Sosialdemokratenes leder Stefan Löfven kan ironisk nok lede partiet til sitt dårligste valg på 100 år og likevel bli statsminister. SIFO-tallene i helgen viste 30,7 prosent, det er det samme tallet partiet fikk ved katastrofevalget i 2010, som var det dårligste på 96 år.

Tall fra de seks siste valgene viser at regjeringspartiene har gått frem fra begynnelsen av august til valget i september.

Alt tyder på at det kan gå mot en ny periode med mindretallsregjering i Sverige. Spørsmålet blir om den er rød eller blå?

 

Kunne dette skjedd i Borgen?

KØBENHAVN: Dramaet som har utspilt seg i dansk politikk de siste ukene ville trolig blitt avfeid som urealistisk, om det var skrevet inn i manuset til tv-serien Borgen.

HALER INNPÅ: Rød blokk med statsminister Helle Thorning-Schmidt haler innpå blå blokkk og Lars Løkke Ramussen (V). (Foto: Keld Navntoft / Scanpix)

HALER INNPÅ: Rød blokk med statsminister Helle Thorning-Schmidt (S) i spissen haler innpå blå blokk og tidligere statsminister Lars Løkke Ramussen (V). (Foto: Keld Navntoft / Scanpix)

Stikk i strid med hva alle kommentatorer trodde, ble Lars Løkke Rasmussen sittende som formann for Venstre i Danmark. Torsdag fastslo flere medier at Løkke Rasmussen ville gå av på et ekstraordinært hovedstyremøte. Bak lukkede dører i Odense utspant det seg denne uken et åtte timer langt drama, som endte med at den tidligere statsministeren fortsetter på topp i et svekket parti.

Like før danske velgere skulle stemme til Europavalget for to uker siden, avslørte Ekstrabladet at Løkke Rasmussen har kjøpt klær og sko for 150.000 kroner og sendt regningen til partiet.  Saken føyer seg inn i rekke avsløringer. Partiet har blant annet betalt en ferie på Mallorca til lederens kone og sønn. Han ble hentet inn for å rydde opp i økonomien i GGGI, men bestilte flybilletter på førsteklasse og bodde på dyre hotell. Også regningen for datterens flybilletter ble betalt av bistandsorganisasjonen. I tillegg har han sjekket inn på hotell under navnet Jensen, og røykt på et ikke-røykerom, som førte til ekstraregning for partiet.

Europavalget endte med katastrofetall for partiet, som har vært største parti i Danmark ved de fire siste valgene til Folketinget. Ved EU valget ble Venstre bare tredje størst med 16,7 prosent, slått av Sosialdemokratene med 19,1 og Dansk Folkeparti med 26,6 prosent.

Det er i seg selv et jordskjelv at Dansk Folkeparti ble størst. Toppkandidaten Morten Messerschmidt fikk svært mange personlige stemmer og slo tidligere statsminister Poul Nyrup Rasmussens gamle rekord fra 2004, noe som beskrives som utrolig av danske kolleger. Nå er det rett nok knapt noen av dem som tror noe tilsvarende vil skje ved et Folketingsvalg. Dansk Folkeparti har aldri vært i regjering, men var støtteparti for de forrige borgerlige regjeringen.

Likevel setter EU-valget sitt preg på de første målingene. For første gang siden valgkampen 2011 viser nå en fersk Gallup i Berlingske at Sosialdemokratene Danmarks største parti med 22,4 prosent (mot 24,8 ved valget), mens Venstre får 21,9 (mot 26,7 ved forrige Folketingsvalg). Dansk Folkeparti følger hakk i høl med 20,9 prosent.

Rød blokk knapper inn på forspranget til blå blokk (opposisjonen) med 46,1 mot 53,3 prosent. Ved et valg i dag ville de dagens regjering med støttepartier fått 82 mandater, mot 93 for opposisjonen. 

Bakgrunnstallene i målingen viser at Venstre mister flest velgere til Dansk Folkeparti, og styrkeforholdet innad i blå blokk er kraftig endret. (Anbefaler for øvrig alle kolleger i norske papiraviser å følge etter Berlingske når det gjelder presentasjon av tall i målinger. De bruker en hel side i papiravisen med grafikk på tall fra målingen).

I Danmark kan statsministeren skrive ut nyvalg med tre ukers frist. Danmark må senest ha valg samme dag som vi skal velge lokalpolitikere i Norge neste høst. Siste frist for å skrive ut valg før sommeren er tirsdag. Det skjer neppe, tror danske kolleger.  Men et valg kan komme til høsten eller tidlig neste år, avhengig av hvordan målingene utvikler seg og om det blir flere episoder i dramaet på Borgen.

borgenbildeFolketinget, juni 2014.

 

Jeg er misunnelig på svenskene

I nabolandet er et kryss nok. Selv når broderfolket velger folk til Europaparlamentet.

INNFLYTELSE: Svenske velgere kan krysse inn kandidater i Riksdagen. (Foto: TV 2).

INNFLYTELSE: Svenske velgere kan krysse inn kandidater i Riksdagen. (Foto: TV 2).

I helgen gikk Europa til valgurnene for å velge hvem som skal representere dem i Europaparlamentet. Det handler ikke bare om parti, men er er et reellt personvalg. I Sverige er det nok om fem prosent av et partis velgere setter et kryss ved navnet på en kandidat for å endre rekkefølgen og dermed påvirke hvem som blir valgt.

Når 5423 av 6227 valgdistrikt er helt ferdig med tellingen viser tallene fra valmyndigheten at det er flere kandidater som har sikret seg solid med kryss. Den mest populære av alle ser ut til å bli Anna Maria Corazza Bildt fra Moderaterna, som så langt har fått kryss fra 49,56 prosent av partiets velgere. Dermed rykker hun opp fra tredjeplass på listen til førsteplass på partiets benk i parlamentet.

Ofte er det partienes toppkandidater som samler flest kryss, men Centerpartiets velgere ser ut til å endre rekkefølgen og dermed direkte påvirke hvem som skal representere dem i parlamentet. Fredrik Federley stod på tredjeplass på valglisten, men med kryss fra 13,17 prosent av partiets velgere ligger han i øyeblikket an til å vippe ut dagens representant Kent Johansson, som toppet listen.

I Norge er det nesten umulig for velgerne å påvirke hvem som blir valgt inn på Stortinget. Her må halvparten av velgerne i et fylke endre på rekkefølgen for at det skal påvirke valgoppgjøret. Ved fylkestingsvalg er det mulig å endre rekkefølgen, dersom minst åtte prosent av velgerne gjør det samme, mens partiene ved kommunevalg favoriserer toppkandidatene ved å gi dem et stemmetillegg (kumulerte kandidater) på 25 prosent.

I høst er det valg til Riksdagen. Også her kan svenske velgere påvirke hvem som blir valgt inn. Her er det nok dersom fem prosent av velgerne setter kryss ved en kandidat.I 2010 kom åtte politikere inn ved hjelp av velgerne.  Svenske velgere har altså langt større innflytelse å hvem som blir folkevalgte enn vi har i Norge.

I 2010 intervjuet jeg Senterpartiets Ola Borten Moe, som den gang åpnet for å gi velgerne større innflytelse på personvalg. Også i flere av de andre partiene er diskusjonen i gang, men foreløbig velger politikerne å beholde kontrollen selv.

Tilbake til tittelen. Jeg er misunnelig på svenskene. Ikke bare fordi de har større innflytelse over hvem som blir valgt, men først og fremst fordi valgmyndighetene i nabolandet har lat til rette for at velgerne får fullt innsyn i valgoppgjøret.

Mens norske valgmyndigheter til nå bare har klart å levere kretsvise resultater i de fire store byene, gir svenske oss fullt innsyn i hvordan folk stemmer i alle valgkretser i landet. De legger også ut tall fra opptellingen av personstemmer.

Det er er snart 15 år siden jeg stilte spørsmål til kommunaldepartementet, som er ansvarlig for å avvikle valg, ved om vi ikke burde lære av svenskene. Jeg håper at jeg slipper å være misunnelige på svenskene ved neste valg.

OPPDATERT: Svenskene er ferdig med å telle personstemmer, og velgerne har krysset Fredrik Federley (C) inn i EU-parlamentet. Fintellingen viser ogs at Miljöpartiet knep sistemandatet fra Sosialdemokratene med 453 stemmers margin. Sjekk  nettsidene til de svenske valgmyndighetene.

Borgen i virkeligheten

For de av oss som fulgte dramaserien Borgen er det nesten vanskelig å forestille seg at noe lignende kunne skje. Men dramaet i dansk politikk den siste uken overgår nesten fiksjonen, mener tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen.

DRAMA: Statsminister Helle THorning Schmidt har mistet et av de tre regjeringspartiene, mens opposisjonsleder Lars Løkke Ramussen mener virkeligheten overgår dramaserien Borgen.(Foto: Keld Navntoft / Scanpix)

DRAMA: Opposisjonsleder Lars Løkke Rasmussen mener virkeligheten overgår dramaserien Borgen. Denne uken forlot Sosialistisk Folkeparti regjeringen og statsminister Helle Thorning Schmidt fra Sosialdemokratene nå skal lede en topartiregjering.(Foto: Keld Navntoft / Scanpix)

Sent onsdag kveld var partitoppene i Sosialistisk Folkeparti, som er SVs søsterparti Danmark samlet til møte.  Danske kolleger som ventet utenfor møtet rapporterer om både roping og tårer. Et høydramatisk møte hvor det diskuteres om partiet kan være med på forslaget fra den sosialdemokratiske finansministeren Bjarne Corydon om å selge 19 prosent av aksjene i energiselskapet Dong til den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs. Flertallet i partiets landsledelse bestemmer seg for å støtte salget. Nestformann Peter Westermann og gruppeleder Lisbeth Beck Poulsen trekker seg i protest.

Torsdag morgen møtes partiets folketingsgruppe. Det blir klart at fem av medlemmene ikke vil støtte salget og partiformann Anette Vilhelmsen trekker seg. Dermed forlater Sosialistisk Folkeparti regjeringen. Også andre sentrale politikere forlater partiet, som blir karakterisert som den største fiasko i dansk politikk og et parti som nærmest er i sjokktilstand.

En fersk måling Gallup lager for Berlingske Tidende viser at 54 prosent mener statsminister Helle Thorning-Schmidt er svekket, mens bare 12 prosent mener hun er styrket etter at et av tre partier har forlatt regjeringen. 64 prosent av de spurte mener at det var best for SF å forlate regjeringen og 74 prosent at Anette Vilhelsmens bestlutning om å gå av som leder var best for SF.

En måling Megafon har laget for dansk TV 2 etter sprekken i den danske regjeringen viser tilbakegang for Sosialdemokratene. De er nå mindre enn Dansk Folkeparti, som for første gang passerer 20 prosent på målingene. Også SF går tilbake til 4,5 prosent.

Tilbake i 2011. Mens vi i Norge fortsatt teller stemmer etter kommunevalget og kampen om hvem som skal styre de største kommunene er i full gang, mister de borgerlige partiene i Danmark flertallet ved folketingsvalget. Jens Stoltenbergs søsterparti Sosialdemokratene, med Helle Thorning-Schmidt i spissen, skal danne ny regjering. Sammen med Radikale Venstre (søsterpartiet til norske Venstre) og Sosialistisk Folkeparti (søsterpartiet til norske SV) danner hun 15. november 2011 sin første regjering. Den bygger på støtte fra det venstreradikale partiet Enhetslisten.

Det var første gang Sosialistisk Folkeparti inntok regjeringskontorene i Norge. SF var sterkt inspirert av Kristin Halvorsen og skulle kopiere sitt norske søsterparti SV som gikk inn i regjering i 2005 og ble sittende i åtte år, før de tapte valget i 2013. Partiet ble den gang ledet av den folkelige Villy Søvndal. Men den danske regjeringen havnet fort i motvind. Tilliten til statsministeren gikk ned og det var mye uro internt i SF. Da det skulle velges ny formann etter Villy Søvndal for bare litt over et år siden vant Anette Vilhelmsen kampen. Men flere sentrale politikere har forlatt partiet og uroen endte at partiet forlot regjeringen etter litt over to år.

To partier har blitt til tre på noen høydramatiske døgn i januar 2013. Sosialdemokratene og Radikale Venstre fortsetter i regjeringen som vil bli omdannet over helgen. Dermed er Danmark tilbake til koalisjonen mellom de to partiene som styrte sammen på 90-tallet. Sosialistisk Folkeparti blir bare et støtteparti på samme måte som Enhetslisten, men den nye danske regjeringen kan også samarbeide med de borgerlige, noe en sentral sosialdemokratisk politiker som Ritt Bjerregard allerede oppfordrer til.

Politiske kommentatorer i Danmark mener SVs søsterparti står tilbake som et parti i totalt kaos, mens de er spent på hvordan regjeringen vil manøvrere videre. Uansett tror de det blir lenge til SF kommer tilbake i regjering om de noen gang gjør det.

Den danske grunnloven slår fast at det skal holdes valg av de 179 medlemmene til Folketinget minst hvert fjerde år. I Danmark kan statsministeren utskrive nyvalg på tre ukers varsel. Helle Thorning-Schmidt valgte å fortsette etter at SF sa stopp. Det betyr at neste valg må finne sted senest i september 2015.

 

 

Klart for supervalgår

Kan Fredrik Reinfeldt klare det Jens Stoltenberg ikke klarte?

DRAHJELP?: Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt (Moderaterna) kjemper for å vinne sitt tredje valg i naboladet. Her sammen med Erna Solberg under nordisk statsministermøte i Oslo. (Foto: Heiko Junge/NTB scanpix).

DRAHJELP?: Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt (Moderaterna) kjemper for å vinne sitt tredje valg i naboladet. Her sammen med Erna Solberg under nordisk statsministermøte i Oslo. (Foto: Heiko Junge/NTB scanpix).

I Sverige kaller de det for supervalgår. Nabofolket skal nemlig først velge sine utsendte til Europaparlamentet 25. mai, før de 14. september velger 349 medlemmer av Riksdagen, i tillegg til nye folkevalgte i Landsting og kommunestyrer.

I 2006 fikk Sverige en borgerlig flertallsregjering etter at landet hadde vært styrt av Sosialdemokratene siden 1994. Etter fire år mistet de flertallet, Sverigedemokratene kom på vippen i Riksdagen, men regjeringen som består av Moderaterna (Høyres søsterparti), Folkpartiet (Venstres søsterparti), Centerpartiet (Senterpartiets søsterparti) og Kristdemokraterna (KrFs søsterparti) fortsatte. Til høsten har de styrt Sverige i åtte år, like lenge som den rødgrønne regjeringen satt i Norge.

Et gjennomsnitt av målingene laget av den svenske valgforskeren Henrik Oscarsson viser at de rødgrønne partiene Sosialdemokratene (Aps søsterparti), Venstrepartiet (SVs søsterparti) og Miljøpartiet har akkurat 50,0 prosent, mens dagens borgerlige regjeringspartier har 39,5. Sverigedemokratene samler 9,3 prosent på snittet. Dermed skulle man tro at det er opplagt at det går mot regjeringsskifte i Sverige, men fremdeles er det så mange som 18 prosent av svenskene som ikke har bestemt seg.

I Sverige gjør Statstisk Sentralbyrå to ganger i året en stor undersøkelse av partisympati, som langt på vei kan sammenlignesmed den store førvalgsundersøkelsen TNS Gallup lagde for TV 2 her i Norge. Den forteller mye om hvor trofaste velgerne er, hvor de forsvinner og hvor partiene henter nye velgere fra.

Den ferskeste undersøkelsen fra nabolandet viser at regjeringspartiene samler 39,7 prosent, mens de rødgrønne samler 49,8 prosent. Sverigedemokratene går mest frem og har med 9,3 prosent overtatt plassen som tredje størst fra Miljøpartiet.Sammenlinet med forrige valg går alle de fire regjeringspartiene tilbake, mens de tre rødgrønne partiene og Sverigedemokratene alle går frem. Sammenlignet med forrige undersøkelse i mai går også Sosialdemokratene tilbake.

Fredrik Reinfeldt kjemper for å vinne sitt tredje valg på rad. Det gjorde også Jens Stoltenberg.  På samme tid i fjor, knapt 300 dager før det norske valget hadde de rødgrønne omlag samme oppslutning på snittet i TV 2s partibarometer, mens de borgerlige ledet klart. I Norge tok de rødgrønne litt innpå, men bare 2,1 prosentpoeng fra snittet tidlig i desember. Det var ikke ikke nok. I Norge ble det borgerlig storeslem.

I 2010 gjorde Sosialdemokratene sitt dårligste valg på 96 år under ledelse av Mona Sahlin. Siden den gang har partiet byttet leder to ganger. Håkan Juholt ble ingen suksess og måtte gå etter bare 10 måneder. Etterfølgeren Stefan Löfven hadde ingen partipolitisk erfaring da han ble hentet inn som ny partileder fra Metallarbeiderforbundet. Nå er han sosialdemokratenes statsministerkandidat og soleklar favoritt til å gjenerobre makten i nabolandet.

Skal Reinfeldt lykkes i Sverige kan selvsagt ikke de rødgrønne få flertall slik målingene tyder på nå. Dernest må han hjelpe juniorpartnerne i regjeringen over sperregrensen som også i Sverige er på 4 prosent.  SCB-undersøkelsen tyder på at de kan klare det med et nødskrik (Kristdemokratene har 4,1 og Centerpartiet 4,7). Men Reinfeldt må også gjenvinne egne velgere fra 2009. Undersøkelsen tyder på at mange av dem har gått til Sverigedemokratene og Sosialdemokratene.

Reinfeldts suksesser i 2006 og 2010 skyldtes at han lokket mange velgere fra Sosialdemokratene. Nå peker pilene motsatt vei, i tillegg til at Sverigemokratene henter stadig flere velgere. Siden 2010 har de vært på vippen. Havner de der også i september kan Reinfeldt bli gjenvalgt for tredje gang og dermed nå målet Jens Stoltenberg ikke klarte i Norge.  En liten forsmak får vi i valget til Europaparlamentet  i mai. Det er klart for supervalgåret året 2014 i Sverige.

RØD LEDELSE: Stillingen på SCBs partiundersøkelse i november 2013 (Kilde: http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Demokrati/Partisympatier/Partisympatiundersokningen-PSU-/12436/12443/Behallare-for-Press/367927/ )

RØD LEDELSE: Stillingen på SCBs partiundersøkelse i november 2013 (Kilde: http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Demokrati/Partisympatier/Partisympatiundersokningen-PSU-/12436/12443/Behallare-for-Press/367927/ )

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.