Category Archives: Valg 2013

Ferdig nominert før jul

De siste nominasjonene før jul er unnagjort, og den løpende mandatberegningen basert på gjennomsnittet viser små endringer.

PÅ TOPP: Martin Kolberg (Ap) og Anders Anundsen (Frp) ble i helgen nominert på topp for sine partier i Buskerud og Vestfold. (Foto: NTB scanpix).

Selv om Høyre har falt fra de historiske målingene i høst, ligger partiet fortsatt på 31,3 prosent på gjennomsnittet av målingene, mens Arbeiderpartiet har 29,2 prosent. Nivåene for Fremskrittspartiet har variert, men etter å ha gått frem på Respons/Aftenposten snittet nå 16,6 prosent.

Dersom det var valg i dag og gjennomsnittet av målingene slår til, får Høyre og Frp flertall med 86 mandater. Et alternativ med Høyre, KrF og Venstre 72 mandater, de rødgrønne partiene 66 mandater. Rødt ville kapret mandat i Oslo med knapp margin, mens De Grønne fortsatt mangler noen stemmer i hovedstaden.

Det er ellers verdt å merke seg at kurven for KrF er stigende, og partiet har igjen inntatt posisjonen som fjerde størst på snittet. På Respons/Aftenposten/BT i desember får KrF sin høyeste oppslutning siden 13. august 2009.

I helgen har tre partier avholdt sine nominasjoner, som er de siste før jul. I Aust-Agder Frp måtte stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen kjempe for å beholde førsteplassen, en kamp hun vant med 33 mot 16 stemmer som ble avgitt for motkandidaten Lene Langemyr.

I Buskerud Arbeiderparti var Martin Kolberg suveren på topp, foran Lise Christoffersen, Torgeir Micaelsen, Laila Gustavsen og Niclas Tokerud (AUF).  Like suveren var Anders Anundsen i Vestfold Frp, der han etterfølges av Morten Stordalen og Tom Holthe.

Det er lek med tall å lage nasjonale mandatprognoser basert på nasjonale tall, men de viser små endringer og mange av mandatene virker relativt sikre, gitt at resultatet blir i nærheten av dagens målinger. Så her følger en fordeling basert på snittet 15. desember.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON: En nasjonal simulering av mandatfordelingen, med navn der partiene har nominert, basert på snittet av målingene i TV 2s partibarometer 15. desember.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON: En nasjonal simulering av mandatfordelingen, med navn der partiene har nominert, basert på snittet av målingene i TV 2s partibarometer 15. desember.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON: En nasjonal simulering av mandatfordelingen, med navn der partiene har nominert, basert på snittet av målingene i TV 2s partibarometer 15. desember.

 

Tøffe kamper for stortingsplass

Ulf Leirstein og Erlend Wiborg gikk seirende ut av den tøffe nominasjonskampen i Østfold Frp.

Mens stortingsrepresentant Leirstein og varamann Wiborg kunne smile bredt under nominasjonsmøtet lørdag, var stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn den store taperen. Nominasjonsprosessen har vært knalltøff, med beskyldninger om bestikkelser av lederen i nominasjonskomiteen. Leirstein vant slaget om listetoppen med 43 mot 24 stemmer.

I Nord-Trøndelag Arbeiderparti var det mye uenighet i forkant av nominasjonen. Fellesforbundet krevde at stortingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen sulle byttes ut etter striden om vikarbyrådirektivet.  Kristoffersen trakk seg, og Ingvild Kjerkol ble ny listetopp foran Arild Stokkan Grande og Jorid Normeland.

Også i Møre og Romsdal KrF ble det kamp om listetoppen. Sittende stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide ble utfordret av Camilla Hermansen, men gikk seirende ut av kampen med 55 mot 7 stemmer. Vararepresentant Steinar Reiten fikk andreplassen.

I Sør-Trøndelag Arbeiderparti er Trond Giske ubestridt på topp, foran stortingsrepresentanten Eva Kristin Hansen og Jordodd Asphjell. Karianne Tung fikk fjerdeplassen, mens Audun Otterstad ble nominert på femteplass. Arbeiderpartiet har i dag fire mandater fra Sør-Trøndelag, noe også gjennomsnittet av målingene typer på at de ligger an til å få.

I Hedmark Arbeiderparti ble tidligere justisminister Knut Storberget renominert på topp, foran de to stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Tone Merete Sønsterud, med AUFs Lasse Juliussen fjerdeplass. Arbeiderpartiet i Hedmark har i dag fire mandater, men gjennomsnittet av målingene tyder på at de i øyeblikket ligger an til tre på Stortinget.

I Aust-Agder Arbeiderparti var det ønske fra enkelte lokallag om å bytte ut sittende stortingsrepresentant Freddy de Ruiter.  Tellef Inge Mørland som er Aps gruppeleder i Aust-Agder fylkesting ville ikke ta opp kampen, og står på tredjeplass bak de Ruiter og Line Vennesland.

Også i Vestfold Venstre var det amp om førsteplassen på lista. Eddy Robertsen trakk det lengste strået med 31 stemmer, mens 11 av delagetene stemte for andrekandidater. Helene Eriksen og Kari Synnøve Frøyd står på de neste plassene.

I Troms Arbeiderparti er nominasjonsmøtet utsatt. Her følger en oppdatert oversikt over hvem som ligger an til stortingsplass ut fra gjennomsnittet på målingene.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

Drømmen om stortingsplass

AUF-leder Eskil Pedersen kjempet i det lengste, men trakk det korteste strået da Telemark Arbeiderparti lørdag var samlet til nominasjonsmøte i Telemark.

TAPTE: AUF-leder Eskil Pedersen nådde ikke opp i kampen om en tredjeplass på Telemark Arbeiderpartis liste, en plass som partiet må kjempe mot Høyre for å kapre ved neste valg. (Foto: NTB Scanpix).

Pedersen måtte se seg slått av fylkesvaraordfører Christian Tynning Bjørnø med 74 mot 55 stemmer, i kampen om tredjeplassen på valglisten til Arbeiderpartiet i Telemark. To lokale målinger og beregninger på grunnlag av gjennomsnittet i TV 2s partibarometer, viser at Høyre akkurat nå ligger an til å kapre dette mandatet fra Arbeiderpartiet.  

I Oppland Arbeiderparti vant stortingsrepresentant Stine Renate Håheim kampen om tredjeplassen mot  statssekretær og fylkesleder for Arbeiderpartiet Kjersti Stenseng med 68 mot 53 stemmer.

I Rogaland Høyre var det stor enighet. Bent Høye, Siri A. Meling, Arve Kambe, Tina Bru og Sveinung Stensland står på de fem plassene partiet ser ut til å kunne kapre med et resultat på linje med dagens målinger. Rogaland Frps liste toppes av Solveig Horne foran Bente Thornsen og Roy Steffensen.

I Østfold Høyre står Ingjerd Schou på topp, foran Bengt Morten Wenstøb og Eirik Milde, mens Marit Arnstad topper for Senterpartiet i Nord-Trøndelag med Bjørn Arild Gram og Bjørg Thingstad på de neste plassene. I Hordaland topper Kjersti Toppe Senterpartiets liste foran Sigrid Handegard og Jakob Bjelland, mens Oppland Senterparti har nominert Anne Thingelstad Wøien, Ivar Odnes og Gunnar Kaus på de øverste plassene.

Oppland KrF har nominert HildeEkeberg på top, med Gerd Myklebust Wang og Morten Halling på de neste plassene.

Fredag presenterte Vårt Land novembermålingen fra Norstat, som viste at Høyre gikk kraftig tilbake og Arbeiderpartiet tilsvarende frem. En måned tidligere rapportere byrået om historisk bunnivå for Arbeiderpartiet og ny rekord for Høyre.

Lørdag presenterer Dagbladet novembermålingen fra Ipsos MMI, der Venstre får sin høyeste oppslutning siden februar 2009, en måned etter at partiet lå under sperregrensen på denne målingen. Denne gang er det SV som sendes under streken, en måned etter at byrået ga partiet den høyeste oppslutningen siden juni.

De store endringene på de to målingene gir noen utslag i gjennomsnittet, og påvirker også den nasjonale beregningen av hvem som kommer inn på Stortinget siden jeg publiserte en slik gjennomgang før helgen.

I Oslo mister Høyre sitt sjuende mandat til Venstre, som dermed får to fra hovedstaden. Det gir SV utjevningsmandatet i Oslo. I Hedmark kniper SV utjevningsmandatet fra Senterpartiet. Dermed mister landbruksminister og Sp-nestleder Trygve Magnus Slagsvold Vedum plassen på Stortinget. I Vest-Agder mister Venstre utjevningsmandatet til KrF, som dermed får to, mens Venstre får utjevningsmandatet i Finnmark på bekostning av SV.

Som de to beregningene viser er det relativt små bevegelser som skal til for å endre fordelingen av de 19 utjevningsmandatene på Stortinget. Her følger en ny oversikt over hvem som ville kommet inn på Stortinget etter helgens nominasjoner. Beregningene er basert på gjennomsnittet av målingene 24. november.

 

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

 

 

 

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

Kampen for stortingsplass

Med knappe ti måneder igjen til stortingsvalget, viser gjennomsnittet av meningsmålingene at alle de fire småpartiene på Stortinget ligger an til å klore seg fast over sperregrensen, men de store partiene stikker likevel av med de fleste stortingsmandatene.

KJEMPER: Knut Arild Hareride (KrF), Abid Raja (V), Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) kjemper alle om stortingsplass. (Montasje: NTB Scanpix)

 

På grunnlag av det løpende gjennomsnittet av de nasjonale målingene som lages i partibarometeret på tv2.no, har vi regnet ut hvilke representanter som ligger an til å komme inn på Stortinget fra de ulike fylkene. I flere fylker er nominasjonene allerede unnagjort, slik at det er mulig å fastslå hvilke representanter som ligger an til å kapre stortingsplass.

I Østfold skal det som ved forrige valg fordeles åtte distriktsmandater pluss utjevning.  Høyre ligger akkurat nå an til å kapre to nye mandater, mens Arbeiderpartiet og Frp ligger an til å miste hvert sitt mandat. Som ved forrige valg viser den nasjonale beregningen av utjevningsmandater at KrF ligger best an til å kapre dette.

Akershus har fått ett nytt distriktsmandat og det er dermed 16 som skal fordeles, i tillegg til utjevningsmandatet. Høyre ser akkurat nå ut til å kapre tre nye mandater, Arbeiderpartiet til å beholde sine fem, mens Frp mister sitt fjerde mandat. Venstre er inne med mandat som i dag, mens SV ligger best an til å ta utjevningsmandatet. Dermed faller KrF ut i fylket der partilederen har hatt plass.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

 

Oslo får to nye distriktsmandater, dermed skal det fordeles 18 pluss et utjevningsmandat i hovedstaden. Høyre ligger an til å doble antall mandater fra fire til åtte, mens Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt sjette mandat. Frp mister tredjemandatet, SV mister sitt andre mandat. Her er kampen knallhard før nominasjonsmøtet 4. desember. Rødt kaprer ett nytt mandat, mens Venstre beholder sitt distriktsmandat og på det nasjonale snittet akkurat nå kaprer utjevningsmandatet fra Oslo. Dermed faller KrFs parlamentariske leder Hans Olav Syversen ut av Stortinget.

Hedmark mister ett mandat foran neste valg. Dermed skal det fordeles sju distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt fjerde mandat, Høyre kaprer sitt andre mandat, SVs Karin Andersen faller ut, mens Senterpartiets nestleder Trygve Magnus Slagsvold Vedum ligger an til å kapre utjevningsmandatet.

I Oppland skal det velges seks distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet kaprer tre som sist, Høyre tar sitt andre, Frp beholder sitt ene, mens SV faller ut. Senterpartiet kaprer utjevningsmandatet.

I Buskerud skal det velges åtte distriktsmandater pluss utjevning. ARbeiderpartiet ligger an til å miste sitt fjerde mandat, Høyre ser ut til å kapre sitt tredje, mens Frp beholder to. Senterpartiets Per Olaf Lundteigen faller ut, mens utjevningsmandatet kan gå  til Venstre, der tyskfødte Rebekka Borsch topper listen.

I Vestfold skal det velges seks distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt tredje mandat, Fremskrittspartiet mister sitt andre mandat, mens Høyre kaprer to nye mandater og får tre. SV ligger best an til å kapre utjevningsmandatet.

I Telemark skal det som for fire år siden veges fem distriktsmandater og utjevningsmandat. Arbeiderpartiet kan miste sitt tredje mandat, mens Høyre kan kapre sitt andre. KrF ligger best an til å ta utjevningsmandatet i fylket. Her kjemper AUF-leder Eskil Pedersen om å bli nominert på Arbeiderpartiets liste.

 

I Aust-Agder skal det velges tre distriktsmandater pluss utjevning. Som sist ser Arbeiderpartiet, Høyre og Frp ut til å ta hvert sitt mandat. Utjevningsmandatet havner i øyeblikket, som for fire år siden, hos KrF.

I Vest-Agder er det fem distriktsmandater pluss utjevning. Høyre kaprer sitt andre mandat, mens Frp mistet sitt andre. Arbeiderpartiet og KrF tar et mandat hver, mens utjevningsmandatet ser i øyeblikket ut til å gå til Venstre. Dermed faller SV ut, i et fylke der nestlederen i KrF nylig ble vraket som listetopp.

Rogaland får et nytt distriktsmandat, dermed skal det velges 13 mandater pluss et utjevningsmandat. Med sterke lokale målinger i ryggen ser Høyre ut til å øke fra tre til fem mandater, Arbeiderpartiet beholder sine tre, mens Frp mister sitt fjerdemandat. Også SVs mandat ryker, mens Venstre og KrF kaprer distriktsmandat og Senterpartiet ligger best an til utjevningsmandat.

Hordaland får også et nytt distriktsmandat. Dermed skal det velges 15 pluss utjevningsmandat. Høyre ligger an til å doble fra tre til seks mandater. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt femtemandat og Frp sitt fjerde. KrF-leder Knut Arild Hareide beholder distriktsmandatet til partiet, mens Venstres nestleder Terje Breivik gjenerobrer mandat fra fylket. Senterpartiet kniver dermed med SV om utjevningsmandatet, en kamp som denne gang går i favør av SV-leder Audun Lysbakken.

I Sogn og Fjordane skal det velges tre distriktsmandater.  Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet tar hvert sitt, noe som betyr at andremandatet til Arbeiderpartiet og dagens mandat for Frp ryker.  Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn kaprer denne gang utjevningsmandatet.

 

I Møre og Romsdal skal det velges åtte distriktsmandater. Høyre ligger an til å kapre to nye og får tre, mens Arbeiderpartiet og Frp mister hvert sitt mandat. KrF beholder sitt ene, mens Senterpartiet denne gang ligger best an til utjevningsmandat.

I Sør-Trøndelag er det ni distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å beholde sine fire, Høyre kaprer to nye og ligger an til tre, Frp beholder sine to, mens KrF og Senterpartiet faller ut. SV ligger i øyeblikket best an til å kapre utjevningsmandat.

Nord-Trøndelag mister et distriktsmandat og skal velge fem pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt tredje, Høyre og Frp beholder hvert sitt, mens Senterpartiet ser ut til å ta utjevningsmandatet.

Nordland mister også et distriktsmandat og skal velge åtte pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å beholde sine fire, Høyre kaprer sitt andre mandat, mens Frp mister sitt tredje. SV faller ut og Senterpartiet ligger best an til utjevningsmandat.

Troms mister også et distriktsmandat og skal velge fem pluss utjevning. Arbeiderpartiet mister sitt tredjemandat, Frp sitt andre, mens Høyre kaprer sitt andre mandat i fylket. SV kaprer i øyeblikket utjevningsmandat i fylket.

I Finnmark skal det som sist velges fire distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt tredje mandat, Høyre og Frp får hvert sitt mandat, mens SV i øyeblikket kaprer utjevningsmandatet.

(Leserveiledning til de grafiske illustrasjonene. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av gjennomsnittsmålingen 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene).  

Følg utviklingen i partibarometeret på tv2.no

300 dager igjen til valget

Høyre og Fremskrittspartiet har 51,1 prosent på gjennomsnittet av målingene og ville sikret seg flertall dersom det var valg i dag. 

FLERTALL: Med 300 dager igjen til valget har Erna Solberg og Siv Jensen flertall for et helblått alternativ på gjennomsnittet av meningsmålingene. (Foto: NTB Scanpix).

Med 34,1 prosent ligger Erna Solberg bedre an enn noen annen leder for Høyre har gjort tidligere. Høyrebølgen under Kåre Willoch på 80-tallet ga partiet 30,4 prosent i 1985 og 31,7 prosent etter omvalget i 1981. Den gang lå Fremskrittspartiet rundt sperregrensen, og Høyre gjorde sitt beste valg siden 1912.

Et resultat i tråd med målingene 300 dager før valget i 2013 ville vært Høyres beste siden 1909, altså på 104 år. Samtidig står Fremskrittspartiet langt sterkere nå enn de gjorde på 80-tallet, og med et valg i dag hadde vi opplevd den største høyrebølgen siden Norge bare hadde to partier (ved valgene i 1885 og 1891).

HER KAN DU FØLGE UTVIKLINGEN I MENINGSMÅLINGENE

Arbeiderpartiet har med 300 dager igjen til valget et gjennomsnitt på 28,0 prosent. Ser vi bort fra 2001-valget da velgerne vraket Jens Stoltenbergs første regjering med å sende partiet ned til historisk lave 24,3 prosent, ville et valg i dag vært det dårligste siden 1924.

Samtidig sliter de to minipartiene i regjeringen med å holde seg over sperregrensen. Situasjonen er mest alvorlig for SV som har et snitt på 4,2 prosent. Stadig flere målinger viser at rundt halvparten av velgerne som ga SV 6,2 prosent i 2009 har snudd ryggen til partiet. Senterpartiet ligger noe bedre an, blant annet fordi de har en mer stabil kjernevelgergruppe.

Situasjonen er også alvorlig for de andre små på Stortinget.  Beslutningen om å sette døra på gløtt for Frp har ikke gitt noe løft for KrF, men de siste målingene tyder heller ikke på at partiet mister velgere til venstresiden. Venstre har krøpet over sperregrensen, men mister mange velgere til Høyre.  Rødt og De Grønne snuser begge på stortingsmandat i Oslo.

LES BLOGGPOSTEN: Småpartienes tøffe kamp

Omregnet til antall velgere, viser bakgrunnstall i målingene 300 dager før valget at rundt 340.000 som stemte på andre stortingspartier i 2009 i dag ville ha gitt sin stemme til Høyre. Partiet henter mange velgere både fra sine ikke-sosialistiske venner og fra de rødgrønne, særlig fra Arbeiderpartiet. Ingen andre partier står heller like sterkt blant velgere som stemte på dem i 2009.

Det er langt på vei disse velgerne mye av valgkampen kommer til å handle om.  Dersom Arbeiderpartiet sikrer en like stor mobilisering i egne rekker som Høyre, og samtidig tetter velgerflukten til Høyre, er styrkeforholdet mellom de to store snudd på hodet. Skal SV vokse må de hente tilbake velgere som har flyktet til storebroren i regjeringen, mens Senterpartiet har mistet flest velgere til partiene på ikke-sosialistisk side.

Regjeringspartiene oppnår samlet 36,7 prosent på gjennomsnittet av målingene, det er et halvt prosentpoeng svakere enn da jeg blogget om snittet på målingene 20. oktober.  Med et slikt resultat ville Jagland kastet kortene i 1997 da han stilte ultimatum på 36,9 prosent for Arbeiderpartiet. På samme tid før stortingsvalget i 2009 hadde de rødgrønne partiene et gjennomsnitt på 41,3 prosent, de rødgrønne ligger altså bak skjemaet fra 2008 da finanskrisen sikret dem valgseier.

Sjekk gjennomsnittet på målingene 13. oktober 2008 

For fire år siden hadde de to partiene på høyresiden som nå har flertall på målingene et samlet snitt på 44,5 prosent, og Fremskrittspartiet var klart større enn Høyre. efaringene fra 2009-valget viser at det er mange velgere som bytter parti på 300 dager.

Partiene har allerede startet valgkampen. De vet at det er mye som står på spill. Hvem tror du vinner valget 9. september 2013?

Følg flere nyheter fra norsk politikk på politisk.no eller legg til tv2.no som din nye startside

Småpartienes tøffe kamp

Knut Arild Hareide, Trine Skei Grande, Liv Signe Navarsete og Audun Lysbakken kjemper samme kamp, kampen for at partiet de leder skal komme over sperregrensen ved stortingsvalget.

KNALLHARD KAMP: De store partiene stikker av med de fleste mandatene, mens de små kjemper mot sperregrensen. (Foto: NTB Scanpix).

 

Novemberbarometeret TNS Gallup laget for TV 2 var dyster lesing for KrF-leder Knut Arild Hareide. Med 3,2 prosent ville han ha falt ut av Stortinget. KrF ville med et slikt valgresultat bare fått et mandat på Stortinget, fra Rogaland. Også Venstre var under streken, mens de to andre klamret seg fast på rett side av sperregrensen.

Likevel er det SV som sliter mest. Bare en av fem spurte klarte å svare på hvem som leder partiet da TV 2 i oktobermålingen ba TNS Gallup undersøke om folk vet hvem som leder de ulike partiene på Stortinget. Stort bedre var det ikke for Senterpartiet.

Gjennomsnittet akkurat nå viser at alle de fire partiene ligger på 4-tallet, som er farlig nær sperregrensen. Dersom et parti får 3,9 og ikke 4,0, får de ikke være med i kampen om de 19 utjevningsmandatene til Stortinget. I øyeblikket har SV 4,1 prosent, Senterpartiet og Venstre 4,4, mens KrF har 4,9 prosent på gjennomsnittet i partibarometeret på tv2.no.

Bakgrunnstallene til flere av byråene viser nå at svært mange av velgerne som stemte på et av de fire småpartiene på Stortinget flykter over til de store. Høyre virker som en magnet på velgerne, med rekordtall på flere av målingene og et gjennomsnitt på 34,3 prosent. Et slikt valgresultat er bedre enn Kåre Willoch oppnådde på 80-tallet og ville vært Høyres beste valg siden 1909.

For de små partiene handler det ikke om rekorder. SV og Senterpartiet skal måles mot 6,2 prosent som de fikk i 2009, KrF gjorde sitt dårligste stortingsvalg med 5,5, mens Venstre falt under sperregrensen med 3,9 prosent. Venstre fikk dermed ikke være med i fordelingen av utjevningsmandater og fikk bare to på Stortinget.

Dersom alle de fire partiene faller under streken og får 3,9 prosent i 2013, vil Venstre kunne kapre tre mandater  Oslo, Akershus og Hordaland. Også KrF vil kunne kapre tre mandater Hordaland, Rogaland og Vest-Agder. Senterpartiet står i fare for bare å komme inn fra Sogn og Fjordane og SV bare fra Oslo.

Dersom vi forutsetter at Høyre og Arbeiderpartiet blir nesten jevnstore og Frp gjør et valg på nivå med gjennomsnittet av målingene nå, blir det ikke så mange flere distriktsmandater til de fire små, selv om alle fire havner på 4-streken eller like over sperregrensen. Dermed må de slåss om de 19 utjevningsmandatene, men også her kan de store partiene forsyne seg.

Gjennomsnittet av målingene i dag ville gitt Høyre 59 mandater (+ 29), Arbeiderpartiet 50 mandater (- 14) og Fremskrittspartiet 30 mandater (- 11), Dermed står det igjen 30 mandater til fordeling mellom de små.

Med dagens snittmåling er alle de små stortingspartiene med i kampen om utjevningsmandater. KrF får 4 distrikts- og 4 utjevningsmandater,  Senterpartiet 1 distrikts- og 6 utjevningsmandater,  Venstre 4 distrikts- og 3 utjevningsmandater og SV 1 distrikts og 6 utjevningsmandater, i tillegg kaprer Rødt distriktsmandat i Oslo, mens De Grønne hvor det nå er knallhard kamp om listetoppen i hovedstaden ikke ville kommet inn på Stortinget.

Regnestykket viser at kampen for å kapre fire prosent av velgerne blir avgjørende for fremtiden til de fire små på Stortinget. Tror du noen av de fire faller under sperrgrensen i 2013?

Bloggurat

Mørke skyer for de rødgrønne

– Vi ligger ikke mye dårligere an i dag enn vi gjorde et knapt år før forrige stortingsvalg, sa partisekretær Raymond Johansen (Ap) før helgen. Tallene viser noe annet og de rødgrønne blir stadig mindre populære blant velgerne.

SLITER: Audun Lysbakken (SV), Liv Signe Navarsete (Sp) og Jens Stoltenberg (Ap) er langt mindre populære nå enn de rødgrønne partiene var for fire år siden. (Foto: SCANPIX).

Samme uke som de rødgrønne feiret seg selv med pølsefest har det stormet rundt Senterpartileder Liv Signe Navarsete. For første gang så vidt meg bekjent har et sentralstyre i et politisk parti diskutert partilederens oppførsel. Vågå-saken og Entra-saken har sendt mørke skyer over Youngstorget, mens SV nesten har gått helt i glemmeboken. Denne helgen starter Norges minst kjente partileder valgkampen, noe flere andre partier gjorde da det var ett år igjen til valget i september.

Gjennomsnittet av målingene viser at de rødgrønne partiene har 37,2 prosent av velgerne i ryggen. Pilene har pekt nedover siden i sommer. I begynnelsen av juni viste snittet 39,6 prosent. TNS Gallups målinger for TV  2 har i samme tidsrom vist et fall fra 41,4 til 38,0 for regjeringspartiene.

På samme tid i 2008, da det gjenstod et knapt år til valget i 2009, viste snittet av målingene 41,7 prosent for de rødgrønne. Høsten 2008 viste stigende formkurve fra 38,1 ved begynnelsen av august. TNS Gallups målinger i samme tidsrom steg fra 39,4 til 41,0 for de rødgrønne.

Midt i oktober et knapt år før valget, viser gjennomsnittet av målingene at regjeringspartiene ligger 4,5 prosentpoeng etter et skjema fra 2008. Den største forskjellen er for de to småpartiene. I oktober 2008 viste snittet for SV 6,9 prosent, mens Senterpartiet lå på 5,0. I dag pendler de begge rundt sperregrensen med henholdsvis 4,0 og 4,5 prosent. Også Arbeiderpartiet ligger bak skjema fra 2008 med 28,7 mot 29,8.

I kommentarer til flere målinger har rødgrønne politikere sagt at de er på omtrent samme nivå nå som de var omlag ett år før valget i 2009. Det stemmer ikke. De ligger et godt stykke etter, og for øyeblikket peker pilene nedover på målingene, mens de den gang pekte oppover.

Sjekk tallene fra alle meningsmålingene i partibarometeret 

I den grad ulike medier har omtalt bakgrunnstall fra målingene tyder det meste på at velgerne er mindre lojale mot de rødgrønne. SVs største problem heter Arbeiderpartiet. Det er her velgerne deres både fra 2009 og 2011 søker nødhavn. Mellom 20 og 30 prosent av velgerne fra 2009 flykter til det største regjeringspartiet. Vinner SV dem tilbake, betyr det lavere oppslutning for Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet har mistet svært mange velgere til hovedkonkurrenten Høyre. Oktobermålingen til TNS Gallup tyder på at bare seks av ti Ap-velgere fra 2009 er lojale mot partiet, mens det er like mange som flykter til Høyre som setter seg på gjerdet. Også Senterpartiet sliter med velgerflukt, mens det er få nye velgere som har fått øynene opp for de rødgrønne.

I midten av oktober 2008 var oppslutningen om Høyre og Fremskrittspartiet 43,9 prosent på gjennomsnittet av målingene, i dag viser snittet i partibarometeret en samlet oppslutning på 50,0.

Knappe 11 måneder er lang tid i politikken og svært mange velgere har ennå ikke bestemt seg. Men tallene etterlater liten tvil om at Høyre-Frp ligger langt høyere nå enn for fire år siden, mens de rødgrønne ligger langt etter skjemaet fra 2008. Tror du regjeringspartiene vil vinne valget neste høst?

Kan Stoltenberg bli historisk?

Med ny helseminister på plass, starter Jens Stoltenberg kampen for gjenvalg i 2013.

TØFF KAMP: Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) starter kampen for å bli historisk. (Foto: SCANPIX).

I sommer skrev jeg artikkel på tv2.no om de rerkordmange utskiftingene i den rødgrønne regjeringen. Fredag arrangerte Jens Stoltenberg nok en gang stolleken i regjeringen, og Hanne Bjustrøm (Ap) kan føyes til listen over de mange statsrådene som er byttet ut.

SV og Senterpartiet lekte stolleken på vårparten, mens Arbeiderpartiet ventet til det gjenstod et knapt år. Hadja Tajik var eneste nykommer, mens Jonas Gahr Støre får ansvaret for helsevesenet, der krisene har stått i kø. Den avtroppende helseministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen nektet fredag å svare for seg, mens nykommeren hevder at han ikke overtar noen skandalesektor.

Etter at stolleken var over, bekreftet Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen i programmet «Kristiansen & Strand» at Jens Stoltenberg nå har laget klart for valget. Hun er tydelig på at dagens mannskap er dét mannskapet statsministeren går til valg med.

Den lange valgkampen er allerede i gang. Da det for to uker siden var ett år igjen til valget, var Arbeiderpartiet på plass med stands i en rekke kommuner. Også de andre partiene har startet kampen for å vinne tilbake tapte velgere.

Bakgrunnstallene på TNS Gallups måling for TV 2 i september, viser at nesten 200.000 velgere som stemte på et av de rødgrønne partiene ville ha stemt Høyre. I tillegg går mange rødgrønne velgere til Venstre og Frp, og noen til KrF. Omregnet til antall velgere betyr det at over 250.000 som stemte rødgrønt i 2009 har byttet blokk og ville stemt ikke-sosialistisk. Til sammenligning er det svært få velgere som går motsatt vei.

Gjennomsnittet av målingene viser nå at regjeringspartiene har 37,2 prosent av velgerne i ryggen. Det ville gitt 70 mandater, mens Høyre og Fremskrittspartiet ville fått 87 mandater og flertall på Stortinget.

Klarer Jens Stoltenberg å bli valgt for tredje gang, kan passere Gro Harlem Brundtland og Johan Nygaardsvold og dermed plassere seg på listen som den statsministeren som har sittet lengst, etter Einar Gerhardsen. Men det fortsetter både valgseier i 2013 og at Stoltenberg ikke går av og overlater stafettpinnen til en av kronprinsene, Jonas Gahr Støre eller Trond Giske.

Selv om meningsmålingene viser stor ledelse til opposisjonen, vet vi av erfaring fra de siste valgene at velgerne er mindre trofaste mot partiene enn for en del år siden. Mange bestemmer seg først de tre siste ukene før valget, og noen først når de er i valglokalet. Tror du Jens Stoltenberg kan snu motgang til en tredje valgseier for de rødgrønne og bli historisk?

 

Historisk veivalg for KrF

Et enstemmig landsstyre i Kristelig Folkeparti vil sende de rødgrønne på dør, og sikre Norge ny regjering etter neste stortingsvalg.

HISTORISK: KrF-leder Knut Arild Hareide åpner døren for Frp. (Foto: SCANPIX).

I et historisk vedtak går KrF inn for å snakke med alle dagens opposisjonspartier etter valget, med et løfte om at et ikke-sosialistisk flertall på Stortinget skal gi Norge en ikke-sosialistisk regjering. Dermed er KrF villige til å slippe Fremskrittspartiet inn i regjering, men understreker at den politiske avstanden mellom partiene er så stor at det neppe er realistisk at de to partiene sitter i regjering sammen.

I vedtaket heter det:

KrF ønsker at alle de fire ikke-sosialistiske partiene, inkludert Fremskrittspartiet, møtes for å snakke sammen dersom valgresultatet tilsier det. Med respekt for de store politiske forskjellene mellom KrF og Frp anses et regjeringssamarbeid med Frp likevel som lite sannsynlig.

Her kan du lese vedtaket til KrF i sin helhet

KrF åpner altså for å slippe Siv Jensen og Fremskrittspartiet inn i regjeringskontorene, men slår neppe følge. Mange sentrale KrF-politikere ser for seg en ny ikke-sosialistisk mindretallsregjering, der KrF sitter på vippen i Stortinget.

I en tale der KrF-leder Knut Arild Hareide sparket både mot de rødgrønne og høyresiden, la han frem en liste på ti punkter som de vil ha innfridd for å støtte en ny regjering. Hareide ser det som sin viktigste jobb å sikre flest mulig velgere til KrF, for å snu pila som har pekt nedover siden valget i 1997 da Kjell Magne Bondevik dannet regjering med 13,7 prosent av velgerne i ryggen.

Med et gjennomsnitt på 5,1 prosent på målingene, er KrF nå størst av småpartiene på Stortinget. Likevel ligger partiet dårligere an enn stortingsvalget i 2009, da partiet med 5,5 prosent gjorde sitt dårligste valg siden de ble et riksdekkende parti.

Ett år før valget viste TNS Gallups måling 3,9 prosent for partiet, som dermed bare ville kapret tre mandater på Stortinget, fra Hordaland (der Knut Arild Hareide blir ny listetopp), fra Rogaland (der Dagfinn Høybråten ikke stiller til gjenvalg) og fra Vest-Agder (der nestleder Dagrun Eriksen står i fare for å bli vraket).

Bakgrunnstallene viser at sju av ti velgere som stemte KrF i 2009 er lojale, mens partiet mister dobbelt så mange velgere til høyre som de gjør til Arbeiderpartiet. KrFs største problem er at de henter svært få nye velgere. Partiet har høyere oppslutning blant kvinner enn menn, og ville havnet langt under sperregrensen om de yngste velgerne var alene om å bestemme.

Etter bunnrekorden på 5,5 prosent i 2009 gikkk Dagfinn Høybråten av som partileder. Knut Arild Hareide ble valgt i april 2011 og fikk 5,6 prosent i sitt første kommunevalg, mens fylkestingsvalget endte på 5,8.

Som garantist for at et nytt flertall skal gi Norge ny regjering, starter han og resten av Kristelig Folkeparti kampen for å vinne nye velgere.  Tror du det historiske veivalget vil løfte Kristelig Folkeparti?

Ett år med desperat kamp for stortingsplass

Mens Erna Solberg smiler av den ene rekordmålingen etter den andre, må fire partier kjempe en desperat kamp for å overleve.

STØRST: Høyre-ledere Erna Solberg kan smile over rekordtall, mens de fire småpartiene på Stortinget kjemper mot sperregrensen. (Foto: SCANPIX).

I dag er det nøyaktig ett år igjen til valget. Klokken 21 den 9. september 2013 er siste stemme avgitt og kampen om hvem som skal styre Norge avgjort. Selv om det er mye fokus på rekordmålingene til Høyre, kan valget komme til å handle om en desperat kamp mot sperregrensen for fire partier.

Den blåeste målingen presenterte TV 2 denne uken, der Høyre og Fremskrittspartiet fikk 52,6 prosent. Noen dager senere fulgte Norstat/NRK opp med 51,9 prosent, mens Norstat/Nationen/Klassekampen i helgen viste 51,6 prosent.

I motsatt ende finner vi småpartiene på Stortinget. Ett år før valget viser gjennomsnittet i partibarometeret på tv2.no at KrF har 4,8 prosent, Venstre 4,5, Senterpartiet 4,3 og SV 4,1 prosent. Dermed kan alle de fire komme til å kjempe en desperat kamp mot sperregrensen på 4,0. Det er denne streken som avgjør hvilke partier som får være med å kjempe om de 19 utjevningsmandatene, et fra hvert fylke, til Stortinget.

Hvor alvorlig situasjonen er for småpartiene kommer godt til uttrykk på en rekke lokale meningsmålinger som er publisert de siste dagene.

I de tre nordligste fylkene går alle direktemandatene til de tre store partiene. I Nord-Trøndelag faller Senterpartiet ut på en måling, mens de har sistemandatet på en annen. I Sør-Trøndelag faller Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe og SVs Snorre Valen ut, i Hordaland er både SV og Senterpartiet ute, det samme er tilfellet i Rogaland, der Magnhild Meltveit Kleppa ikke tar gjenvalg for Senterpartiet, mens Hallgeir Langeland ikke klarer direktemandat for SV.

I Rogaland kaprer derimot både KrF og Venstre hvert sitt direktemandat, det samme gjør de to partiene fra Hordaland.

I Buskerud tar de tre store partiene alle distriktsmandatene, mens Senterpartiets nestleder og statsråd Trygve Slagsvold Vedum, sammen med SVs Karin Andersen ligger an til å miste plassene fra Hedmark. I Akershus kaprer Venstre som det eneste av de små et mandat på en lokal måling.

Det er dessuten grunn til å tro at KrF kan kapre direktemandat fra Vest-Agder, mens SV kan kapre sitt eneste i Oslo.

Dermed kan kampen om stortingsplass for de fire små partiene i stor grad li en kamp om sperregrensen, og dermed en kamp om de 19 utjevningsmandatene.

I tillegg handler det om penger. Mye penger. TV 2 viste lørdag hvor mye penger SV og Senterpartiet vil tape, dersom regjeringsmakten glipper og de skulle falle under sperregrensen.

I dag er det nøyaktig ett år igjen til velgernes dom. Den lange valgkampen er i gang. For mange handler den om mer enn hvem som skal styre Norge, det kan også bli en desperat kamp for stortingsplass, og for fremtiden til fire av dagens stortingspartier.

Tror du alle de fire småpartiene vil klare sperregrensen, eller vil noen falle under om ett år?

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.