Category Archives: Valg 2013

Velgere på vandring

Flere velgere skiftet parti fra 2009 til 2013, viser valgundersøkelsen fra SSB.

stortinget-valgurne_996385a

Hele 39 prosent av velgerne skiftet standpunkt fra valget i 2009 til valget i 2013, dersom vi tar med de som gikk ut og inn av sofaen. Andelen velgere som byttet bort et parti fra 2009 med et annet parti i 2013 var på 33 prosent.

Skal vi tro valgundersøkelsen var det KrF som hadde de mest lojale velgerne med 88 prosent, tross at partiet var nær ved å tangere et av sine dårligste valgresultat. Det betyr i så fall at KrF rekrutterte svært få nye velgere i 2013. Også Senterpartiet, som gjorde sitt aller dårligste valg, ser ut til å ha holdt på kjernevelgerne (74 prosent lojale), og har dermed hentet få nye velgere.

Det mest oppsiktsvekkende funnet i undersøkelsen er imidlertid at bare 22 prosent av SV-velgerne fra 2009 oppgir at de stemte på partiet i 2013. Det er et av de laveste lojalitetstallene som er funnet gjennom 30 år med slike undersøkelser. Det er verdt å merke seg at TNS Gallups store førvalgsundersøkelse for TV 2, som hadde langt flere spurte enn valgundersøkelsen, viste at 47 prosent av SV-velgerne fra 2009 var trofaste mot partiet. Det samme viste den siste målingen før valget og valgdagsmålingen fra samme byrå. Nå ble rett nok SV målt for høyt før valget slik at dette tallet er noe høyt, men uansett hersker det liten tvil om at SV slet mer enn de andre partiene med å holde på tidligere velgere.

Valgundersøkelsen viser også at Høyre hentet svært mange nye velgere som stemte Frp i 2009. Dette er den største enkeltvandringen forskerne har funnet i årets undersøkelse og er nesten like stor som den var fra Høyre til Frp i 1989. Høyre hentet også en del velgere fra Arbeiderpartiet og hjemmesittergruppen, men mistet derimot noen av 2009-velgere til Venstre. Venstre som gikk betydelig frem hentet også en del velgere fra Arbeiderpartiet, som har et negativt bytteforhold av velgere mot de fleste andre partiene med unntak av SV.

Forskerne har konkludert med at Miljøpartiet De Grønne først og fremst henter nye velgere fra venstresiden, men tallmaterialet er noe beskjedent. Førvalgsundersøkelsen til TV 2 viste en noe større overgang fra sentrum til De Grønne enn valgundersøkelsen.

Blant førstegangsvelgerne ble Arbeiderpartiet størst med 27 prosent, seks prosentpoeng lavere enn i 2009, mens Høyre fikk 23 prosent (+ 10), og Frp 13 prosent (- 10). Venstre fikk 11 prosent av førstegangsvelgerne, SV 8 prosent, Senterpartiet 6, Miljøpartiet De Grønne 4, KrF 4 og andre partier 4.

Ser vi på velgere under 30 år ble Arbeiderpartiet størst med 26 prosent, mot Høyres 24 og Frps 14 prosent i valgundersøkelsen. De tilsvarende tallene i førvalgsundersøkelsen var 29 prosent til Høyre, 24 prosent til Ap og 11 prosent til Frp.

 

Analyse av Arbeiderpartiet

Analyse av Høyre

Analyse av Kristelig Folkeparti

Analyse av Senterpartiet

Analyse av Venstre

Analyse av Sosialistisk Venstreparti

Analyse av De Grønne

Følg utviklingen i partibarometeret 

Har Trine gjenreist Venstre?

Med ni representanter er Venstre nå bare tredje minst på Stortinget.

FORNØYD: Trine Skei Grande har løftet Venstre etter valgnederlaget i 2009. (Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix).

FORNØYD: Trine Skei Grande har løftet Venstre. (Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix).

Etter at Lars Sponheim gikk av valgnatten i 2009 da partiet falt under sperregrensen og den tidligere Venstrelederen falt ut av Stortinget med knapp margin, startet Norges eldste partiet fra bunnen av. Trine Skei Grande som var en av to partiet fikk inn på Stortinget  ble valgt til ny leder, og hennes første kommunevalg i 2011 ga 6,3 prosent, det beste for partiet siden 1971.

To år senere gjorde Venstre med 5,2 prosent sitt nest beste stortingsvalg siden partiet ble splittet under den bitre EF-striden under landsmøtet på Røros i 1972. Bare valget i 2005 var bedre, da Venstre ved hjelp av mange taktiske borgerlige velgere mobiliserte til  5,9.

Tallene fra TNS Gallups store førvalgsundersøkelse for TV 2 viser at litt under halvparten av velgere som ville stemme Venstre gjorde det samme i 2009. To av i oppga at de stemte Arbeiderpartiet, mens en av ti svarte Høyre og Fremskrittspartiet.

Førvalgsundersøkelsen viser at Venstre hentet rundt 30.000 flere velgere fra de rødgrønne partiene enn de mistet motsatt vei. Mot de borgerlige partiene var bytteforholdet av velgere langt jevnere. Gjennom valgkampen viste tallene en økende tendens av velgervandring fra Arbeiderpartiet til Venstre, i noe større grad var det kvinner enn menn som foretok denne velgervandringen.

Ser vi på Venstres velgere fra 2009 oppga 56 prosent at de ville stemme på partiet igjen, og mennene var i noe større grad en kvinnene lojale mot Venstre.  Blant Venstrevelgere fra 2009 som satt seg på gjerdet var kvinnene i klart flertall.

Førvalgsundersøkelsen viser at Venstre var jevnstore blant kvinner og menn, men klart større blant yngre velgere enn blant de eldre. Blant velgerne under 30 år var Venstre fjerde størst på målingene gjennom valgkampen, mens de lå under sperregrensen blant velgere over 60. Som vanlig er Venstre markant større blant velgere med høy utdanning enn blant velgere med lav utdanning.  Når velgerne har universitet eller høyskoleutdanning havner Venstre langt over sperregrensen.

Partiet står om lag like sterkt blant ansatte i offentlig og privat sektor, men det er en vesentlig forskjell på oppslutningen innad i disse gruppene som henger sammen med utdanningsnivå. De mange unge velgerne gir Venstre klart høyere oppslutning i gruppen skoleelev/student enn blant noen av de yrkesaktive gruppene.

Mer enn hver tredje velger som svarte at de ville stemme Venstre i førvalgsundersøkelsen bor i Oslo og Akershus. Over sju av ti bor i det SSB definerer som “sentrale kommuner”. Ingen andre partier har en like “urban” velgermasse som Venstre.

Førvalgsundersøkelsen ga Venstre en oppslutning på 5,34 prosent og var dermed svært nær valgresultatet. Den inneholder intervjuer med 535 velgere som sa de ville stemme Venstre, og gir derfor et langt bedre analysegrunnlag enn andremålinger.

I valgdagsmålingen til TNS Gallup fikk Venstre 5,34 prosent. Også denne viste at partiet hentet langt flere rødgrønne enn borgerlige velgere og bekrefter funnene i førvalgsundersøkelsen.

Venstres beste fylke ble ikke uventet Oslo med 8,2 prosent, fulgt av Akershus og noe overraskende Sogn og Fjordane med 6,3 prosent. I sistnevnte fylke kom Venstres største fremgang med 3,0 prosentpoeng, mens de i Oslo og Sør-Trøndelag gikk frem 1,8.

Etter et brakvalg i 2011 som gjorde at Venstre  ble størst og fikk ordføreren, ble Eid i Sogn og Fjordane også i høst partiets beste kommune med 23,6 prosent.  Dette er hjemkommunen til Sveinung Rotevatn, som kapret utjevningsmandat.  Dette var også kommunen med størst fremgang fra 2009 med 12,7 prosent. Videre følger Ulvik (hjemkommunen til nestleder Terje Breivik og tidligere leder Lars Sponheim) med 19,8, Granvin med 13,7, Bærum med 9,3 og Kristiansund med 9,1.

Ser vi på de 23 største kommunene hadde Venstre en oppslutning på 6,4 prosent. mens de i tradisjonelle nynorskkommuner der partiet tidligere har stått sterkere bare fikk 4,7.

Dessverre ble valgstatistikken i år langt dårligere enn tidligere, fordi den forrige regjeringen ikke ønsket å kretsfordele forhåndsstemmene i storbyene. Men stemmene som be avgitt valgdagen viser at partiet stod sterkest i valgkretsene Fagerborg, Ullevål, Bolteløkka, Bogstad, Marienlyst og Sagene i hovedstaden. I Trondheim var Elgseter/Øya, Singsaker og Midtbyen de beste kretsene. I  Bergen var Rådhuset, Nordnes og Møhlenpris Venstres sterkeste, mens det i Stavanger var Stokka, Våland og Storhaug.

Har Hareide stoppet nedgangen?

Siden toppåret 1997 har pilene pekt nedover for KrF. I år stoppet nedgangen.

PÅ OFFENSIVEN?: Knut Arild Hareide  stoppet en sammenhengende nedtur for KrF ved høstens valg. Har trenden snudd? (Foto: Ned Alley/NTB scanpix).

PÅ OFFENSIVEN?: Knut Arild Hareide stoppet en sammenhengende nedtur for KrF ved høstens valg. Har trenden snudd? (Foto: Ned Alley/NTB scanpix).

Med 5,6 prosent klarte KrF-leder Knut Arild Hareide det som var partiets mål, nemlig å stoppe en sammenhengende nedadgående trend siden Kjell Magne Bndeviks første regjering kom til makten i 1997. I partilederens egen hjemkommune Bømlo gikk KrF frem med 5,6 prosentpoeng, bare i Gloppen i Sogn og Fjordane gjorde partiet det relativt sett bedre med en fremgang på 8,1 prosentpoeng.

TNS Gallups store førvalgsundersøkelse for TV 2 viste at 71 prosent av KrF-velgerne fra 2009 ville stemme på partiet i høst. De klart fleste som forsvant gikk til Høyre. 14.000 tidligere KrF-velgere forsvant til et av de andre borgerlige partiene, mens bare seks tusen forsvant til venstresiden. Til sammenligning var det 17.000 tidligere Høyre-, Frp- og Venstrevelgere som foretrekk KrF, mens det var 15.000 fra venstresidepartiene Ap, SV og Senterpartiet. Samlet hentet altså KrF netto 12.000 nye velgere fra de andre partiene som satt på Stortinget før valget, omlag like mange KrF-velgere fra 2009 som satt seg på gjerdet i høst.

Som normalt hadde partiet høyere oppslutning blant kvinner enn menn. 58 prosent av KrFs velgere er kvinner.  Kvinnelige KrF-velgere fra 2009 var mer lojale enn mennene som stemte på partiet. KrF har fortsatt høyere oppslutning blant velgere over 60 år enn i de yngre aldersgruppene, og klart høyest oppslutning blant kvinner over 60. Mer enn hver femte KrF-velger er en kvinne over 60 år.

Rundt 600 KrF-velgere er intervjuet i undersøkelsen, som viser at i overkant av 55 prosent av KrF-velgerne bor på sør- og vestlandet, altså er den geografiske fordelingen svært tett opp til valgresultatet.

I undersøkelsen TNS Gallup lagde på selve valgdagen svarte 76 prosent av KrF-velgerne fra 2009 at de var lojale mot partiet. Også denne undersøkelsen viser at partiet hentet flere velgere fra de andre stortingspartiene enn de mistet. Valgdagsundersøkelsen viser samme velgerprofil for KrF som den store førvalgsundersøkelsen.

I 12 fylker kunne KrF notere seg for fremgang fra 2009, størst i Sogn og Fjordane med 1,3 prosentpoeng. I fem fylker gikk partiet tilbake, mest i Vest-Agder med 1,7 prosentpoeng, mens partiet stod på stedet hvil i to fylker.

KrFs beste fylker er Vest-Agder (13,9), Aust-Agder (11,2), Rogaland (10,6), Møre og Romsdal (8,9), Sogn og Fjordane (8,1) og Hordaland (7,7). Mer enn halvparten av velgerne som stemte på KrF (54,2 prosent) bor i de seks kystfylkene på sør- og vestlandet. Så ligger også partiets 20 sterkeste kommuner her Audnedal (28,9), Finnøy (26,2), Hægebostad (24,8) og Bømlo (23,2), før vi finner unntaket Rømskog i Østfold.

Skal KrF vokse må partiet fortsette å hente flere velgere fra de andre partiene, samtidig som de må øke andelen velgere under 60 år. Tror du Knut Arild Hareide har snudd trenden med piler som peker ned for KrF?

Her glapp det for Jens

Arbeiderpartiet gikk tilbake i samtlige fylker ved høstens stortingsvalg.

MAKTSKIFTE: Jens Stoltenberg (Ap) måtte overlate statsministerkontoret til Erna Solberg (H). (Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix).

MAKTSKIFTE: Jens Stoltenberg (Ap) tapte valget med sin rødgrønne koallisjon og måtte overlate statsministerkontoret til Erna Solberg (H). (Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix).

I 53 kommuner kunne Arbeiderpartiet notere seg for en beskjeden fremgang, i resten av landet pekte pilene gal vei for landets største parti. Størst var fremgangen i Vang med 5,4 prosentpoeng, fulgt av Høylandet 4,6, Dønna 3,6 og Hjelmeland 3,1.

I de 23 største byene gikk oppslutningen til Arbeiderpartiet ned med 5,0 prosentpoeng sammenlignet med valget i 2009 til 29,5 prosent.  Partiet beholdt stillingen som størst i Oslo men 30,4 var tilbake 4,5 fra forrige stortingsvalg. I Bergen var tilbakegangen 6,1 til 25,6, i Trondheim ned 4,7 til 36,8 og i Stavanger ned 4,5 til 25,9 prosent.  I alle de fire største byene kunne Høyre notere seg for solid fremgang.

Dessverre er storbyresultatene vanskeligere å analysere fordi den forrige regjeringen endret valgloven slik at forhåndsstemmene ikke ble fordelt på kretser, men ut fra stemmene som ble avgitt valgdagen viser tallene en beskjeden fremgang for Ap i noen østkantkretser i Oslo og Paradis i Bergen.

TNS Gallups store førvalgsundersøkelse for TV 2 ga Arbeiderpartiet 30,68 prosent, som er svært tett opp til valgresultatet på 30,8. Tallene viste at 68 prosent av velgerne som ville stemme Arbeiderpartiet gjorde det i 2009, mens 11 prosent svarte at de ville stemme på et av dagens to regjeringspartier og like mange ville sitte hjemme.

Førvalgsundersøkelsen indikerer dermed at Arbeiderpartiet mistet 82.000 velgere til Høyre, 28.000 til Venstre, 22.000 til Frp og 9000 til krF, mens de hentet angt fære velgere tilbake fra de borgerlige partiene. Netttapet for Ap var på 103.000 velgere til borgerlig side.

81 prosent av de som før valget svarte at de ville stemme AP gjorde det i 2009. Fem prosent kom fra partiene på venstresiden, fire prosent fra de borgerlige partiene, mens resten enten satt hjemme eller ikke hadde stemmerett i 2009. Tallene i valgdagsmålingen som ga partiet 30,57 prosent samsvarer godt med førvalgsundersøkelsen.

Ikke uventet var Hedmark det sterkeste fylket til Arbeiderpartiet med 43,2, etterfulgt av Nord-Trøndelag med 41,9 og Oppland med 41,0. De fire fylkene med lavest AP-oppslutning er Møre og Romsdal 25,2, Hordaland 24,9, Vest-Agder 23,8 og Rogaland 22,6.

Tallene i TV 2s førvalgsundersøkelse viser at Arbeiderpartiet hadde betydelig bedre grep om de eldre velgerne med 34 prosent over 60 år, mot 24 prosent under 30. Det gjorde Høyre til største parti blant de unge, enn de yngre. Også ved skolevalget ble Høyre større enn Arbeiderpartiet.

Nok en gang ble Årdal i Sogn og Fjordane sterkeste Ap-kommune med 62,7. Også i Sunndal (52,2) og Sel (50,7) fikk partiet over halvparten av stemmene.  Fire år tidligere var det hele 17 kommuner der over halvparten av velgerne stemte Arbeiderpartiet.

Eid i Sogn og Fjordane ble den svakeste av alle kommuner for Arbeiderpartiet med bare 10,0 prosent. Her var Arbeiderpartiet nest størst i 2009, mens de i år bare ble femte størst og slått av Senterpartiet, Venstre, Frp og Høyre.

Her er Ernas beste

Bærum, Asker og Oppegård var de tre beste kommunene til Høyre ved valget.

GRATULERTE: SV-leder Audun Lysbakken gratulerte statsminister Erna SOlberg g næringsminister Monica Mæland i Stortinget fredag. (Foto: Erlend Aas/NTB scanpix).

GRATULERTE: SV-leder Audun Lysbakken gratulerte statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland i Stortinget fredag. (Foto: Erlend Aas/NTB scanpix).

Med en fremgang på 10,9 prosentpoeng fra stortingsvalget i 2009 ble Bærum beste kommune for Høyre ved høstens stortingsvalg med 45,9 prosents oppslutning. Like bak følger to andre Akershuskommuner, Asker med 43,0 og Oppegård med 39,0.

Mer oppsiktsvekkende er det kanskje at Midsund i Møre og Romsdal, der partiets nye toppkandidat i fylket Helge Orten komme fra, ble Høyres fjerde beste kommune med 38,4 prosent. Ikke noe annet sted i landet gikk Høyre like mye frem som i Midsund der fremgangen var på hele 19,0 prosent fra forrige stortingsvalg.

I Sund i Hordaland fikk Høyre 38,2 prosent, I Lillesand i Aust-Agder 38,1 prosent. Deretter følger Austevoll i Hordaland og Frogn i Akershus med 37,4 og Sola i Rogaland med 37,1.

Drammen og Bergen ble Høyres to beste storbyer med 33,6 prosent, mens Stavanger endte på 33,4.  I hovedstaden klarte ikke Høyre mer enn 29,8 prosent, mens det ble 24,2 prosent i Trondheim.

Høyres svakeste kommuner ble Høylandet i Nord-Trøndelag med 5,8, Os i Hedmark med 7,0 og Gloppen i Sogn og Fjordane med 7,1 prosent.

Dessverre endret den rødgrønne regjeringen  valgloven, slik at bare stemmer avgitt på valgdagen er fordelt på kretser i de store byene. Men ut fra disse stemmene er Høyres sterkeste kretser i Oslo, Svendstuen med 60,0, Slemdal med 57,2, Ris 53,7 og Bygdøy 53,1.   I Bergen var de beste høyrekretsene Hjellestad 48,7, Søreide 46,8, Hop 46,1 og Skeie 45,8. Beste Stavangerkretser var Stokka med 40,9,  Hafrsfjord 39,0, Roaldsøy 39,0 og Eiganes 38,1. I Trondheim var Høyres beste valgkretser Singsaker 29,8, Møllenberg 29,4, Nypvang 28,7 og Blussuvoll 28,5.

Som nevnt var Midsund i Møre og Romsdal den kommunen der Høyre gikk mest frem med 19,0 prosent fra 2009. De neste på lista er Sund i Hordaland + 17,9, Øygaden i Hordaland + 17,1,  Bardu i Troms + 16,6, Kvinnherad i Hordaland + 15,4, Lillesand i Aust-Agder + 15,2 og Fjell i Hordand + 15,1.

Høyre gikk frem i alle landets fylker,  mest i Erna Solbergs hjemfylke Hordaland med 11,1 prosentpoeng. Men Hordaland ble bare nest beste Høyrefylke med 31,3 prosent, slått av Akershus med 33,9.

Bare i to kommuner gikk Høyre tilbake – Frosta i Nord-Trøndelag med – 0,8 og Gloppen i Sogn og Fjordane med – 2,0, mens partiet stod på stedet hvil i Eid i Sogn og Fjordane.

Grønn bølge ved valget

En klar hovedvekt av velgere som gikk fra andre partier til Miljøpartiet De Grønne kom fra venstresiden.

PÅ TINGET: Rasmus Hansson (t.h.) ble Miljøpartiet De Grønnes første representant på Stortinget. (Foto: NTBscanpix).

PÅ TINGET: Rasmus Hansson (t.h.) ble Miljøpartiet De Grønnes første representant på Stortinget. (Foto: NTBscanpix).

Med nesten 80.000 velgere og en oppslutning på 2,8 prosent kom Miljøpartiet De Grønne for første gang inn på Stortinget.

Partiets beste fylke ble Oslo med 5,6 prosent, deretter fulgte Sør-Trøndelag og Hordaland med 3,2 prosent og Akershus med 3,1.

Partiets beste kommuner  Nesodden i Akershus 10,2 prosent, Aurland i Sogn og Fjordane 6,1, Oslo 5,6, Tjøme i Vestfold 5,3, Ås i Akershus 4,9, Modalen i Hordaland 4,7, Lillehammer 4,3, Kåfjord i Troms 4,2, Trondheim, Osterøy i Hordaland og Karasjok i Finnmark med 4,1 og Bergen og Kautokeino I Finnmark med 4,0 prosent.

Sammenlignet med stortingsvalget i 2009 gikk De Grønne mest frem i Oslo med 5,0, Hordaland med 2,8, Akershus 2,7 og Sør-Trøndelag 2,6.  Kommunene med størst vekst var Nesodden med 8,8, Oslo med 5,0 og Tjøme i Vestfold med 4,9.

En analyse av tallene i den store førvalgsundersøkelsen TNS Gallup laget for TV 2 viser at 23 prosent av velgerne som stemte på De Grønne fire år tidligere stemte SV, 22 prosent svarte at de hadde stemt Arbeiderpartiet fire år tidligere. Dermed kom omlag halvparten av velgerne De Grønne hentet fra venstresiden.

Den tredje største tilgangen av velgere til De Grønne var Venstre, mens bare fem prosent av velgerne som stemte på nykommeren kom fra de nye regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet.  Også tallene i TNS Gallups valgdagsmåling viser samme tendens.

Så trofaste var velgerne

Noen partier lyktes klart bedre enn andre med å beholde egne velgere.

stortinget-valgurne_996385a

Gjennom hele valgkampen viste enkeltmålingene at Høyre hadde klart mer lojale velgere fra 2009 enn de andre partiene. En gjennomgang av tallene i TNS Gallups store førvalgsundersøkelse for TV 2 viser at 79 prosent av velgerne som stemte Høyre i 2009 svarte at de ville gjøre det samme. Sju prosent av Høyrevelgerne sa de ville stemme Frp, mens bare tre prosent ville stemme Ap. Sju prosent av Høyres velgere fra 2009 satt seg på gjerdet.

Les også: Borgerlig storeslem

Ettersom TNS Gallups førvalgsundersøkelse ikke hadde avvik på mer enn 0,9 prosentpoeng for noen av partiene og bare et samlet avvik på 3,0 fra det endelige valgresultatet, gir tallene et godt grunnlag for å analysere velgervandringer, selv om intervjuene er gjort før valgdagen.

KrF klatret mot slutten av valgkampen gjennom å hente tilbake flere av sine tidligere velgere. 71 prosent av KrF-velgerne fra 2009 svarte i førvalgsundersøkelsen at de ville stemme på partiet, mens ti prosent satt på gjerdet. KrF mistet sju prosent av sine tidligere velgere til Høyre, og bare to prosent til Ap og Frp.

Arbeiderpartiets lojalitetstall endte på 68. Det betyr at 32 prosent, altså nesten hver tredje Ap-velger fra 2009 enten fant seg et nytt parti eller valgte å sitte hjemme. Drøyt hver tredje av dem, 11 prosent svarte i valgkampen at de ikke ville stemme, mens ni prosent av Ap-velgerne fra 2009 svarte at de ville stemme Høyre og to prosent Frp.  I tillegg svarte tre prosent av Ap-velgerne at de ville stemme Venstre og en prosent KrF.  Så godt som halvparten av de velgerne Ap mistet gikk altså til de borgerlige.

Senterpartiet gjorde sitt dårligste valg etter krigen. Bare 63 prosent av partiets velgere fra 2009 svarte i førvalgsundersøkelsen at de ville stemme på partiet, mens hele 15 prosent ville sette seg på gjerdet. Sju prosent av Sp-velgerne sa de ville stemme Ap, mens hele 12 prosent foretrakk et av de fire borgerlige partiene.

Les også: Bunnivå for Senterpartiet

Venstre ble berget over sperregrensen av nye velgere. Partiet klarte i valgkampen bare å holde fast på 56 prosent av sine egne fra 2009, mens 14 prosent forsvant til Høyre. I tillegg forsvant fem prosent til Ap og fire prosent til KrF, mens fem prosent sa de ville stemme Miljøpartiet De Grønne. Ni prosent av Venstre-velgerne fra 2009 sa de ville sitte hjemme på valgdagen.

SV var det eneste av stortingspartiene som ikke klarte å holde fast på halvparten av sine egne velgere fra 2009. Bare 47 prosent av SV-velgerne ville stemme på partiet, mens hele 18 prosent sa de ville stemme AP. I tillegg var svaret for ni prosent av SVs velgere fra 2009 Miljøpartiet De Grønne, mens fire prosent valgte Rødt og tre prosent Høyre. 10 prosent av SVs velgere fra 2009 sa de ville sitte hjemme.

Les også: Bergenserne reddet SV

Fordi førvalgsundersøkelsen bygger på 10.964 intervjuer gjennom valgkampen gir den også et godt bilde for de minste partiene. De Grønne holdt fast på 71 prosent av sine velgere fra 2009, men hentet naturlig nok mange nye. Andelen tidligere SV og Venstrevelgere var størst, men i antall hentet det nye partiet på Stortinget gjennom valgkampmålingene flest velgere fra Arbeiderpartiet.

Seks av ti velgere som satt hjemme i 2009 svarte i valgkampen at de ville sitte hjemme også i år.  Flest av de som svarte at de ville stemme oppga Høyre, etterfulgt av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Blant førstegangsvelgerne som ble intervjuet svarte flest Ap, fulgt av Høyre.

Les også bloggposten: Vinnerne og taperne

Borgerlig storeslem

De fire partiene som sonderer  om ny regjering står sterkere enn noen gang i moderne historie.

blokkene

Legger sammen oppslutningen til Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har de fire partiene som nå sonderer om å gi Norge en ny regjering ikke stått sterkere i moderne politisk historie.

Samlet har de 53,9 prosent av velgerne i ryggen, mens de rødgrønne regjeringspartiene sammen med Rødt bare fikk 41,5 prosent av stemmene. Kurven over viser hvordan det politiske Norge hadde sett ut dersom dagens to blokker hadde vært de samme siden krigen.

Bare Kåre Willochs to valg 1981 og 1985 slår Erna Solbergs resultat for Høyre.  Samtidig ledet Siv Jensen Frp inn til sitt tredje beste stortingsvalg. Med 43,1 prosent står de to partiene sterkere enn noen gang etter krigen.

Samtidig har Jens Stoltenberg nå ledet Arbeiderpartiet til sitt og partiets nest dårligste resultat, bare slått av 2001). Det var til gjengjeld SVs beste valg, mens de i år gjorde sitt dårligste valg (om vi ser bort fra forløperen SF i 1969) og bare overlevde sperregrensen med et nødskrik. Senterpartiet gjorde også sitt dårligste valg etter krigen.

Tallenes tale gjør at årets stortingsvalg ble en borgerlig storeslem – de fire borgerlige partiene vant valget med 353.639 stemmer mer enn de tre rødgrønne og Rødt. Legger vi til Miljøpartiet De Grønne på venstresiden som da blir fem partier, er den borgerlige valgseieren fortsatt 274.490 stemmer.

I 2005 vant de fire partiene på venstresiden valget med 10.003 flere stemmer enn de borgerlige, mens de fire borgerlige partiene 13.472 flere stemmer enn de rødgrønne + Rødt i 2009. Valgordningen ga likevel rødgrønt flertall på Stortinget. Blokkmessig viser altså valgvinden siden 2009 en forskyvning på 340.167 velgere i borgerlig retning.

Bakgrunnstallene i TNS Gallups store førvalgsundersøkelse laget for TV 2 viser at det var 125.000 flere tidligere rødgrønne velgere som sa de ville stemme borgerlig, enn det var borgerlige velgere som gikk til de rødgrønne.

Høyre, KrF og Venstre  hadde alle nettogevinst av velgere fra alle de rødgrønne partiene.  Frp mistet noen flere av sine tidligere velgere til Sp enn de hentet tilbake, men hadde netto velgergevinst mot Ap og SV.

Bunnivå for Senterpartiet

Senterpartiet har med 5,5 prosent gjort sitt dårligste stortingsvalg etter krigen.

spkurve

Da vi laget den første TV 2-prognosen valgnatten forstod vi at det gikk mot et dårlig valg for Senterpartiet. Uten forhåndsstemmer fra hovedstaden åpnet TV 2s prognose for partiet på 6,0 prosent. Resultatet ble dårlige. Partiet endte på 5,5 prosent, som er det dårligste valget partiet har gjort i moderne tid.

Det var bare i Nord-Trøndelag Senterpartiet gikk frem med 1,2 prosentpoeng, i tillegg til en beskjeden fremgang på 0,1 i Aust-Agder. I alle de andre fylkene gikk Senterpartiet tilbake. Klart størst var tilbakegangen i partileder Liv Signe Navarsetes hjemfylke Sogn og Fjordane med 4,6 prosentpoeng.

Fortsatt er imidlertid Navarsetes hjemfylke Senterpartiets sterkeste med 20,6 prosent. I dette fylket ligger Gloppen kommune som er partiets sterkeste med 44,0, fulgt av Lesja i Oppland med 42,3 og Leka i Nord-Trøndelag med 41,3.  Men ni av de 11 kommunene med størst tilbakegang for Sp ligger i Sogn og Fjordane.  I motsatt ende ligger hjemkommunen til stortingsrepresentant Heidi Greni, Holtålen, der partiet gikk mest frem med 11,0 til 35,8.

TNS Gallups store førvalgsundersøkelse for TV 2 viser at under to-tredeler av Senterpartiets velgere fra 2009 var lojale mot partiet. Omregnet til antall velgere viser tallene at 104.000 tidligere Sp-velgere stemte på partiet.  24.000 Sp-velgere fra 2009 satt seg på gjerdet, mens partiet mistet 14.000 til de rødgrønne og 19.000 til de borgerlige.

Ser vi på netto bytteforhold med de andre partiene gikk Senterpartiet i beskjedent minus mot de to andre rødgrønne partiene, mens de mistet klart flere velgere til de borgerlige og særlig Høyre enn de hentet tilbake.

Undersøkelsen viser forøvrig at Senterpartiet fortsatt har større oppslutning blant menn enn kvinner og  hver tredje Sp-velger er over 60 år.

Bergenserne reddet SV

Audun Lysbakken kan takke hjembyen for at SV kom over sperregrensen.

REDDET: Bergenserne berget Audun Lysbakken og SV over sperregrensen. Foto: Aleksander Andersen/NTB scanpix)

REDDET: Bergenserne reddet Audun Lysbakken og SV over sperregrensen. Ikke i noe annet fylke gikk SV mer tilbake enn i Oslo. (Foto: Aleksander Andersen/NTB scanpix)

Selv om SV har høyere oppslutning i 25 andre kommuner og faktisk kunne notere seg for en beskjeden fremgang i 15 kommuner, ville partiet havnet under sperregrensen om ikke bergenserne hadde sluttet opp om partiet.

Ikke i noe annet fylke gikk SV mindre tilbake enn i Hordaland.  Her tapte partiet bare 0,5 prosentpoeng. SV-leder Audun Lysbakken drev sammen med sin fylkesleder Steinar Nørstebø en meget målrettet valgkamp i Bergen. Til sammenligning gikk SV mest tilbake med hele 4,0 prosentpoeng i Oslo, der Heikki Holmås danket ut Akthar Chaudhry i kampen om listetoppen.

I Hordaland tapte altså SV mindre enn i resten av landet og har et overskudd på 3.838 stemmer mot hvordan de skulle gjort det om valget var like dårlig som i resten av landet. Uten bergenserne kunne altså SV havnet under sperregrensen.

For fire år siden hadde SV 7,20 prosent av forhåndsstemmene i Bergen. I år bare 5,72 prosent. På valgtingsstemmene fikk de for for fire år siden 6,84, prosent, i år ble det 6,86 prosent.  SV økte altså oppslutningen på valgdagen, og mobiliserte velgere i Bergen.  Forskjellen på mobiliseringen i forhåndsstemmene, som i snitt er vel 10 dager gamle og valtingsstemmene i Bergen, er altså 1424 stemmer.

Dessverre endret kommunaldepartementet valgloven slik at kretsresultatene ikke forteller like mye i år som tidligere. Forhåndsstemmene er ikke lenger fordelt på kretser. I tillegg ble velgere som stemte søndag i Bergen talt opp i den kretsen de avga stemme, ikke der de er registrert i manntallet.

Likevel taler stemmene avgitt på valgdagen sitt tydelige språk. I storbyene ble SV s beste valgkrets Møhlenpris i Bergen med 17,7 prosent, fulgt av Lademoen og Rosenborg i Trondheim med 15,0 og 14,6, før vi finner Nordnes og Rothaugen i Bergen med 14,0 og 14,2.

Samtlige av valgkretsene hvor SV kan notere fremgang på valgtingsstemmene i år, sammenlignet med både valgtings- og forhåndsstemmer for fire år siden ligger i Bergen. I alle disse kretsene må Rødt konstatere at de går tilbake etter at Torstein Dahle ikke lenger var toppkandidat. Beklageligvis har myndighetene ødelagt statistikken når de valgte å ikke kretsfordele forhåndsstemmene.

I tillegg vet vi at TNS Gallups valgdagsmåling for TV 2 viste at SV ble hjulpet over sperregrensen av Ap-sympatisører som stemte taktisk. 16 prosent av de som sier de stemte SV oppga at de likte Arbeiderpartiet best.  Spørsmålet som er stilt er det samme svenske valgforskere har brukt i rundt 40 år til å undersøke taktisk stemmegivning. Ved siste Riksdagsvalg fant de ut at å redde partier i en koalisjon over sperregrensen førte til stor grad av taktisk stemmegivning.

 Les også bloggposten: Lurt å stemme taktisk?

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.