Avstanden øker på toppen

Høyre går mest frem på TV 2s ferske gallup, mens Arbeiderpartiet fortsatt sliter.

Hvor lenge kan Erna Solberg kalle seg leder for landets største parti? Så langt er det åtte måneder på rad, denne gang med god margin ned til Arbeiderpartiet.

Stabilt lavt nivå

Problemene til Jonas Gahr Støre ser ut til å stikke dypt. Selv om kameratene på venstresiden henter færre velgere fra Arbeiderpartiet, sliter han med å løfte oppslutningen. 23,8 er langt under det dårlige valgresultatet i fjor høst på 27,4.

Bakgrunnstallene viser at 69 prosent av partiet velgere fra i fjor høst er lojale. Mens det fortsatt er nær 40.000 flere som går fra Ap til regjeringspartiene enn motsatt vei, er det et nær nullsumspill i velgere.

Arbeiderpartiet mister oppslutning blant menn, hvor de er tredje størst. De må se seg klart slått av Høyre i Oslo og Akershus.

Oppturen over?

Det som så ut til å være en opptur for Rødt i april, da partiet for andre gang i historien brøt sperregrensen på fire prosent, varte ikke lenge denne gang.

Partiet er tilbake under streken med 3,8. Rett nok har de hatt medvind i ryggen etter at de i fjor høst kom inn på Stortinget, men i mai henter de færre velgere som stemte både på Arbeiderpartiet og SV.

Også SV går tilbake på målingen med 1,1 til 7,6, som skyldes færre velgere fra Ap. Også De Grønne går tilbake til 2,3.

3 av 4 lojale mot Sp

Samlet taper altså partiene på venstresiden 3,6 prosentpoeng fra april, før vi regner inn Senterpartiet som går frem med 1,3 til 10,3, etter en svak april.

Det er først og fremst lojaliteten som øker. 75 prosent av partiets velgere fra i fjor høst sier de nå vil stemme Sp, men lekkasjen av velgere til Høyre øker.

Snart lengstsittende

Høyres kurve eter valget er oppmuntrende for statsminister Erna Solberg. Fredag 11. mai passerer hun Kåre Willoch som den statsministeren fra Høyre som har sittet lengst. En oppslutning på 28,1 er da også nesten på nivå med Willoch som oppnådde 31,8 i 1981 og 30,4 i 1985.

Bakgrunnstallene viser at 78 prosent av partiets velgere fra i fjor vil stemme på partiet igjen. Høyre henter flere nye velgere som stemte Rp og Senterpartiet enn i april, mens det er færre tidligere venstre-velgere som sier de vil stemme Høyre.

Høyre er klart største parti blant men, men må se seg slått av Ap blant kvinner. Partiets oppslutning øker blant annet blant velgere over 60 år.

Over streken

Det er med å løfte Venstre over sperregrensen med 4,1 prosent (+ 1,2), etter at de i april for første gang etter valget falt under sperregrensen. Bakgrunnstallene viser også et hopp opp i andel lojale velgere,

Det samme gjelder KrF som også kommer seg over streken som regulerer fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. Partiet får 4,7 (+ 1,0). Det eneste partiet de mister velgere til er Høyre. KrF henter fortsatt få nye velgere.

Normalisering for Frp

Fremskrittspartiets opptur etter Sylvi Listhaugs avgang har avtatt. Partiet er med 14,7 (- 1,5) fortsatt klart større enn i mars (10,9), men har ikke beholdt hele effekten som var sterkest rett etter avgangen. Bakgrunnstallene viser at 77 prosent av Frps velgere er lojale.

KrF på vippen

Et valg i dag ville gitt 83 mandater til de tre regjeringspartiene. Høyre ville fått 50, Frp 26 og Venstre 7.

Venstresiden ville fått 78. Arbeiderpartiet 43, Senterpartiet 18, SV 14, Rødt 2 og De Grønne 1.

KrF havner dermed på vippen med 8 mandater.

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 982 personer med stemmerett i tidsrommet 30. april – 2. mai. 78,9 prosent av de spurte oppga partipreferanse. Feilmarginen på målingen er +/- 1,4 – 2,8 prosentpoeng.

Partibarometeret fra Kantar TNS er en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene, med utgangspunkt i tilslutningen ved stortingsvalget i 2017.

Endringer i styrkeforholdene mellom de politiske partiene tilskrives velgere som endrer partipreferanse, mobilisering av nye og gamle velgere og endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen.

Mandatberegningen er laget av TV 2, ut fra en fordelingsnøkkel mellom fylkene. Modellen er justert etter stortingsvalget i 2017.

Du kan se historikk og fordelingen på fylkene i TV 2s partibarometer