Hareides vanskelige valg

Mens de tillitsvalgte i KrF ønsker å vri partiet i retning av et mulig samarbeid med Arbeiderpartiet rømmer velgerne til Høyre.

september2016

De siste ukene har stadig flere i KrF snakket om et mulig brudd med dagens regjering og et mulig samarbeid med Arbeiderpartiet. Partiet har satt seg som mål å innta regjeringskontorene etter valget.

Med ett år igjen til valget er bakgrunnstallene i TNS Gallups septembermåling for TV 2 et klart faresignal for Knut Arild Hareide & co. Partiet mister ingen tidligere velgere til Arbeiderpartiet, mens hver sjette velger fra 2013, eller 25.000 tidligere KrF-velgere i dag sier at de vil stemme Høyre.

Selv om 68 prosent av velgerne fra 2013 sier de vil stemme på partiet igjen, henter KrF knapt en eneste ny velger. Flere tidligere KrF-velgere foretrekker Høyre.  Målingene tidligere i år har vist at KrF også har mistet velgere til Arbeiderpartiet. Det gjør de ikke denne gangen. Og KrF har på denne målingen ikke lenger en like høy andel av velgerne i kjernevelgergruppen over 60 år.

For tredje gang på tretten måneder faller KrF under sperregrensa med 3,7 prosent.  SV og Venstre som nå begge er over streken har vært under fire prosent fire ganger i samme tidsrom. Dermed kjemper alle de tre partiene nå like hardt mot sperregrensa.

Arbeiderpartiet får 33,6 prosent (- 0,4). bakgrunnstallene viser at 79 prosent av velgerne fra 2013 er lojale. Ap øker oppslutningen blant menn, mens de går noe ned blant kvinner.

Høyre er med 26,9 (- 0,2) knepent over valgresultatet fra 2013 som var partiets tredje beste i etterkrigstiden (26,8). Andelen lojale velgere fra 2013 er økende til 75 prosent. Høyre gjør det sterkt i Oslo og Akershus hvor de er største parti.

Fremskrittspartiet går mest frem med 1,6 prosentpoeng til 26,9.  Frp har en økende andel lojale velgere med 69 prosent fra 2013. Både Høyre og Frp øker oppslutningen blant kvinner, hvor de denne gang samlet er større enn Arbeiderpartiet.

Senterpartiet får sin høyeste oppslutning siden stortingsvalget med 7,4 (+ 1,3). Ingen andre partier har like trofaste velgere fra 2013.

Venstre klatrer over sperregrensa med 4,9 (+ 1,1), blant annet fordi de mister færre av sine tidligere velgere enn i august.

SV holder seg over sperregrensa med 4,2 (- 0,2), men opplever økende lekkasje til andre partier.

De Grønne får sin laveste oppslutning siden våren 2013, altså før stortingsvalget med 2,1 (- 1,3). Ingen andre partier har så lite lojale velgere som forrige valgs nykommer på Stortinget.

Rødt får 1,9 (+ 0,1) og andre partier og lister 0,7 (- 0,9).

Ser vi på regjeringspartiene samlet holder de nesten stillingen tre år ut i valgperioden. Dermed holder de bedre på velgerne enn forgjengerne gjorde tre år ut i valgperioden:

  • 2016: Høyre/Frp 41,7 prosent (- 1,8 fra valget i 2013)
  • 2012: Ap/SV/Sp 35,9 prosent (- 11,9 fra valget i 2009)
  • 2008: Ap/SV/Sp 40,9 prosent (- 7,1 fra valget i 2005)
  • 2004: H/KrF/V 37,6 prosent (- 9,1 fra valget i 2001)
  • 2000: Ap: 24,0 prosent (- 11,0 fra valget i 1997)
  • 1996: Ap: 34,0 prosent (- 2,9 fra valget i 1993)

NB! Tallene er ikke direkte sammelignbare fordi det er ulikt antall partier med i de ulike regjeringene, men alle alternativene har en utgangsverdi ved foregående valg på minst 35 prosent.

Dersom septembermålingen var valgresultatet ville Stortinget sett slik ut: Ap 61, Høyre 48, Frp 27, Sp 13, Venstre 9, SV 7, KrF 2, MDG 1 og Rødt 1. Dermed ville Høyre, Frp og Venstre fått 84 mandater og flertall sammen med KrF, mens Arbeiderpartiet må samle støtte fra Sp, SV, KrF, MDG og Rødt for å få knappest mulig flertall.

Målingen er laget av TNS Gallup for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 964 personer med stemmerett i tidsrommet 29. august – 2. september. 78,5 prosent av de spurte oppgir partipreferanse i september, opp fra 75,1 prosent i august.
Feilmarginen er +/- 1,4 – 2,8 prosentpoeng.

Store endringer i august

Arbeiderpartiet er vinneren og Fremskrittspartiet taperen av gjennomsnittet i august, sammenlignet med juni. 

store-aug16

Med et drøyt år igjen til valget får Arbeiderpartiet med 35,29 sitt høyeste månedsnitt siden oktober 2016, mens Fremskrittspartiet som får et snitt å 14,53 ikke har hatt lavere snitt i samme tidsrom.

smaa-aug16

Verdt å merke seg er det også at SV faller under sperregrensa på månedsnittet i august med 3,85, etter å ha klatret over 4-prosentstreken på snittet i april, mai og juni.

Det er også verdt å merke seg at MDG med 2,91 ikke har hatt lavere snitt etter kommunevalget høsten 2015.  Også Venstre med 4,14 og KrF med 4,74 ikke har hatt lavere gjennomsnitt i år.

I juli ble det bare publisert to målinger, derfor sammenligner jeg denne gang snittet med juni.

aug.16 endring fra juni
Ap 35,29 1,46
Frp 14,53 -1,36
Høyre 24,81 1,2
KrF 4,76 -0,2
Sp 6,56 0,22
SV 3,85 -0,39
Venstre 4,14 -0,19
Rødt 1,69 -0,1
MDG 2,91 -0,63
Andre 1,54 0,1

 

Dersom gjennomsnittet i august hadde vært valgresultat ville de to regjeringspartiene fått 72 mandater på Stortinget, mens Arbeiderpartiet ville fått 65.  Med støtte fra Senterpartiet og KrF ville Jonas Gahr Støre hatt flertall på Stortinget, mens Erna Solberg får flertall med dagens to samarbeidspartier, Venstre og KrF.

Ap 65
Frp 27
Høyre 45
KrF 9
Sp 12
SV 1
Venstre 8
Rødt 1
MDG 1
Andre 0

 

Dersom dette hadde vært valgresultatet med SV og MDG under sperregrensa og KrF og Venstre over, ville dette blitt fordelingen av mandater på Stortinget i de ulike fylkene:

mandater-august16

I denne snittberegningen inngår følgende målinger: Norfakta/Nationen/Klassekampen 6/8, TNS Gallup TV 2 8/8, Opinion Perduco/ANB 11/8, Norstat/NRK 17/8 , Respons/Aftenposten/BT 18/8, Sentio/DN 29/8, Ipsos MMI/Dagbladet 29/8, Norstat/Vårt Land 1/9).

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.