Unge briter vil bli i EU

Det massivt flertall blant unge for fortsatt EU-medlemskap, mens de eldre  Storbritiannia stemte landet ut av unionen.

Med 51,9 prosent vant motstanderne av britisk medlemskap folkeavstemningen. Marginen til ja-siden er på 1,2 millioner velgere- Statsminister David Cameron går av og etterfølgeren som de konservatives leder og statsminister heter kanskje Boris Johnson.

Før min makker og tallknuser Terje Sørensen og jeg avsluttet en lang valgnattsending på tv2.no slo vi fast at engelske velgere sa nei, waliserne et knapt nei, skottene g nord-irene ja.  Selv om det ble et klart ja-flertall i London , var det for få som stemte for EU i klassiske strongholds for Labour. Signalene kom allerede tidlig i opptellingen med Newcastle og Sunderland. Her ser du regionfordelingen:

UK-region

Målingene som kom på selve valgdagen viste flertall for å bli. YouGov med 52 mot 48 og Ipsos Mori med 54 mot 46. Alle målingene tydet på at ja-siden hadde medvind. Best traff TNS UK som publiserte sin siste måling kvelden før avstemningen med 48.5% Remain og 51.5% Leave.

Det er mange analyser av hvorfor velgerne stemte som de gjorde. Jeg har valgt å kikke nærmere på tallene fra en av dem.

Lord Ashcroft gjennomførte på valgdagen en måling med over 12.000 spurte som viser hvordan britene stemte og hva de mener skjer nå. Målingen viser at det var like stor motstand blant menn og kvinner, men 73 prosent av de spurte mellom 18 og 24 år stemte ja, bare 27 prosent nei. Målingen viser at velgerne under 44 år sa klart ja til fortsatt medlemskap, mens de over 45 år stemte landet ut av EU.

uk-alder

Ikke uventet var det nei-flertall blant velgerne til UKIP (96 prosent) og de konservative (58 prosent), mens det var ja flertall blant LibDem (70 prosent), De Grønne (73 prosent) og SNP (64 prosent). Blant Labours velgere ble det og ja-.flertall, men 63 prosent var lavere enn det måtte være om EU-tilhengerne skulle vunnet folkeavstemningen.

Tallene fra Lord Ashcroft poll viser at nei-generalen i de konservative, Londons tidligere borgermester Boris Johnson er favoritt til å overta som partileder etter David Cameron. Dermed kan han bli statsministeren som får jobben med å melde britene ut av EU.

Men en måling fra  TNS UK viser at  50 prosent av de spurte ønsker at den neste konservative lederen og statsministeren raskt skriver ut nyvalg, mens 22 prosent ikke ønsker det. 28 prosent har ingen mening

Hele målingen til Lord Ashcroft poll finner du her

Rødgrønt flertall

Junimålingen fra TNS Gallup viser flertall for regjeringsskifte. Det bekrefter hvor små marginene er og at kampen mot sperregrensen kan avgjøre stortingsvalget i 2017.

Mens det er 88 – 81 i favør av Ap, SV, Sp, MDG og Rødt i juni var det i mai 87 – 82 i favør av Høyre, Frp, KrF og Venstre.

Forskjellen er i stor grad sperregrensa og hvilke partier som får ta del i kampen om utjevningsmandater.  I mai var SV, Venstre og De grønne under streken, i juni er de alle sammen med KrF over.

Arbeiderpartiet får 34,9 prosent, en tilbakegang på 1,0. Bakgrunnstallene viser at 75 prosent av Aps velgere fra 2013 ville stemt på partiet igjen, det er færre enn i mai, men Ap henter flere tidligere Høyre- og Frp-velgere enn i forrige måned. Partiets oppslutning går ned blant de yngste velgerne.

Høyre kan notere seg for 23,9 prosent, tilbake 1,2. Lojaliteten er på 66 prosent, også det en del lavere enn i mai. Høyre mister flere velgere til Ap og Frp. Høyres oppslutning går ned blant de yngste, mens øker blant de eldste.

Frp får 14,7, tilbake 0,9. Lojaliteten har falt til 60 prosent, hver fjerde tidligere Frp-velger har nå satt seg på gjerdet og er usikker. Frp mister eldre velgere, mens oppslutningen øker blant unge.

Samlet er det omlag 90.000 flere tidligere H/Frp-velgere som nå sier de vil stemme Ap, enn det er Ap-velgere som går motsatt vei.

Ser vi på de tre store partiene er det nå svær kjønnsdelt. Arbeiderpartiet har nesten dobbelt så stor oppslutning blant kvinner som menn, 44 prosent blant kvinner og 26 prosent blant menn. Høyre er faktisk større enn Ap blant mennene som er intervjuet. Frp er i motsatt ende av skalaen med dobbelt så stor oppslutning blant menn som kvinner.

KrF klarer sperregrensa med et nødskrik på 4,1 (- 0,5). Partiet har færre lojale velgere og mister denne måneden flere enn normalt til Arbeiderpartiet. Det er bare på sør- og vestlandet KrF klarer å holde på oppslutningen, i resten av landet har de få sympatisører.

Senterpartiet får 5,9, ned 0,4, som skyldes noe lavere lojalitet. Hver fjerde velger fra 2013 sitter på gjerdet. Partiet har dermed ikke hentet ut den helt store effekten av den store debatten om sammenslåing av kommuner, der nei-siden gjør det sterkt både i folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser.

SV klatrer over sperregrensa igjen etter to måneder under med 4,5, en fremgang på 1,9 etter bunnoteringen i mai. Det skyldes ikke bedre grep om egne velgere, lojaliteten går faktisk ned. Men SV henter litt flere velgere fra andre partier. Bakgrunnstallene viser at det er en viss mulighet for at de er heldige med å havnet på rett side av sperregrensa.

Venstre får 4,8 prosent, frem 1,0 og klatrer også de over streken. Det skyldes at partiet  henter flere nye velgere, ikke at egne velgere fra 2013 har blitt mer lojale.

MDG klarer sperregrensa med 4,1, opp 1,1. Det er første gang etter at partiet gikk inn i byråd i Oslo at stortingsmålingen viser et tall over sperregrensa.

Rødt får 2,2, opp 0,4. Det er den nest høyeste oppslutningen siden stortingsvalget. Andre partier får samlet 0,7 prosent.

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.