Her er velgernes andrevalg

Hvor kan et parti hente velgere og hvem står i fare for å miste velgere til andre partier dersom de gjør noe velgerne ikke liker?

stortinget-valgurne_996385a

For å undersøke partienes potensiale bruker vi å spørre velgerne om hvilket parti de ville stemt på dersom de skule funnet seg et annet parti enn det de gjør, altså velgernes såkalte andrevalg. Det er store forskjeller på hvor attraktive partiene er.

Halvannet år før valget i 2017 viser andrevalgsmålingen TNS Gallup  laget for TV 2 at både Høyre, Venstre og SV har muligheter til å vokse, fordi det er mange som har dem som andrevalg.

Halvannet år før valget i 2013 viste også andrevalgsmålingen at de tre partiene var mer attraktive enn de andre som andrevalg.

Arbeiderpartiet er andrevalget til 16,7 prosent av de spurte.  Hver fjerde Ap-veger har SV som sitt andrevalg, mens hver femte Ap-velger har Høyre som sitt andrevalg. Hver sjette Ap-velger oppgir at deres andrevalg er Venstre.

Høyre er andrevalget til 22,4 prosent av de spurte. Nesten halvparten av Høyres velgere oppgir Fremskrittspartiet som sitt andrevalg. Hver fjerde Høyrevelger svarer Arbeiderpartiet, mens hver sjette svarer at Venstre er deres andrevalg.

Fremskrittspartiet er andrevalget til 13,1 prosent av de spurte. Nesten åtte av ti Frp-velgere har Høyre som sitt andrevalg.  Bare sju prosent av Frp-velgerne oppgir nå Arbeiderpartiet som andrevalg.

Kristelig Folkeparti er andrevalget til 5,8 prosent av de spurte. Senterpartiet er andrevalget til hver tredje KrF-velger, mens det etter to og et halvt år som samarbeidsparti med dagens regjering er en like stor andel KrF-velgere som har Arbeiderpartiet og Høyre/Fremskrittspartiet som sitt andrevalg, omlag hver fjerde.

Senterpartiet er andrevalget til 9,7 prosent av de spurte. Arbeiderpartiet er andrevalget til nesten halvparten av Senterpartiets velgere, KrF til to av ti Sp-velgere, dernest følger Høyre og Venstre.

Venstre er andrevalget til 11,9 prosent av de spurte. Høyre er det mest populære andrevalget for venstrevelgerne. Fire av ti venstrevelgere oppgir et av de to regjeringspartiene som andrevalg, mens tre av ti oppgir Arbeiderpartiet.

SV er andrevalget til 10,5 prosent av de spurte. Nesten halvparten av SV-velgerne har Arbeiderpartiet som andrevalg, mens hver fjerde SV-har Rødt som sitt andrevalg og hver sjette svarer De Grønne.

MDG er andrevalget til 5,2 prosent av de spurte. MDGs velgere er delt i sitt andrevalg, men heller klart til venstresiden i politikken. Rødt er andrevalget til 2,7 prosent av de spurte.

Målingen er laget av TNS Gallup for TV 2 i mars og april 2016. I alt 1938 personer med stemmerett er intervjuet. 

Les også: Du skal få større makt over hvem som blir valgt

Les også: 500 dager til valget – gjennomsnittet med mandatberegning

Les flere bloggposter fra Kjetil Løset om målinger og valg

500 dager til valget

Med 500 dager igjen til valget viser gjennomsnittet av målingene flertall for de fire partiene som samarbeidet sist.

500dagerigjen

Arbeiderpartiet er vinneren sammenlignet med forrige valg med en fremgang på 3,02 prosentpoeng siden stortingsvalget, mens Høyre ligger 3,07 bak valgresultatet fra 2013.

500 dager før valget i 2017 ligger Fremskrittspartiet 0,07 over valgresultatet fra 2013, mens både KrF og Venstre ligger bak skjema, med henholdsvis 0,29 og 0,74.

Senterpartiet er 0,59 over valgresultatet fra 2013, SV 0,11, Rødt 0,40 og De Grønne 0,37 over valgresultatet.

Et stortingsvalg i tråd med snittet av målingene ville gitt Arbeiderpartiet 60 mandater, Høyre 42, Fremskrittspartiet 29, Senterpartiet 11, KrF 9, Venstre 8, SV 8, MDG 1 og Rødt 1.

Slik ville mandatene fordelt seg fylkesvis:

500dagermandater

Sentrumspartier i trøbbel

Både Kristelig Folkeparti og Venstre havner under sperregrensa på TV 2s gallup i april. Det er et faresignal for begge de to støttepartiene til regjeringen.

Venstre har størst problemer med 3,5 prosent. Bakgrunnstallene viser at partiet lekker velgere som en sil. Knapt hver tredje velger fra 2013 ville stemt på partiet i dag, velgerflukten er størst til Arbeiderpartiet og gjerdet, men partiet mister også velgere til de to regjeringspartiene. Et slikt valgresultat ville bare gitt en stortingsplass fra Oslo og en fra Akershus.

Kristelig Folkeparti havner under sperregrensa med et nødskrik med 3,9 prosent. Det gir bare stortingsplass fra Hordaland og Rogaland. Partiet har mer trofaste velgere, 65 prosent av de som stemte på partiet i 2013 sier at de vil gjøre det igjen. Men i motsetning til Venstre henter KrF knapt en eneste ny velgere.  KrF mister flere av sine tidligere velgere til Høyre og Frp enn de gjør til Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet har størst fremgang med 2,2 til 35,8 prosent. Andelen tidligere Ap-velgere som vender tilbake til partiet øker. 82 prosent av 2013-velgerne sier de ville gjentatt partivalget, men Arbeiderpartiet henter ikke lenger flere tidligere velgere til de to regjeringspartiene enn de mister. Faktisk er bytteforholdet nå 1000 velgere i regjeringspartienes favør. Og mye av Arbeiderpartiets fremgang skyldes at oppslutningen har økt blant velgere som ikke stemte ved stortingsvalget for to og et halvt år siden. Det er ofte velgere som er enkle å vinne på målinger, men langt vanskelige å få til å stemme på valgdagen.

Fremskrittspartiet får sin høyeste oppslutning siden stortingsvalget. For første gang er de over valgresultatet (som var 16,3) på TNS Gallups målinger med 16,5 prosent. 82 prosent av Frps velgere fra 2013 sier de vil gjenta sitt valg, mens det knapt er tidligere Frp-velgere som lar seg friste av Arbeiderpartiet.

Høyre ligger relativt stabilt med 24,5 prosent. Andelen tidligere velgere som vil gjenta sitt valg er på 71, altså lavere enn for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som kan tyde på at det er vekstpotensiale for det største regjeringspartiet.

Senterpartiet får 6,2 prosent på målingen. De mister omlag like mange tidligere velgere til Arbeiderpartiet som de gjør til de to regjeringspartiene, men lykke si motsetning til KrF med å rekruttere en del nye velgere som gjør at oppslutningen er stabil.

SV klatrer over sperregrensa med 4,5 prosent. Økningen skyldes først og fremst at noen flere tidligere velgere sier de vil stemme på partiet.   De Grønne får 3,0 prosent, Rødt 1,4, og andre 0,8.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.