Velgerne påvirkes av meningsmålinger

Det er et stort ansvar å formidle resultatet av meningsmålinger.

MÅLINGER PÅVIRKER: Danske forskere har laget en undersøkelse som viser at målinger påvirker velgere. (Illustrasjonsbilde).

MÅLINGER PÅVIRKER: Danske forskere har laget en undersøkelse som viser at velgere svarer ulikt etter å ha lest artikler med de fire titlene il illustrasjonsbildet.

Denne uken måtte Norstat og NRK legge seg flate etter en stor meningsmålingstabbe.  Byrået har vektet kommunevalgmålingene de har laget mot hva respondentene stemte i 2007. Dermed ble resultatene gale.  Spesielt rammet dette Høyre.

Allerede ved første øyekast virket tallene fra Norstat og NRK noe  unormale sammenlignet med de fem kommunevalgmålingene TNS Gallup har laget for TV 2 siden forrige stortingsvalg. Høyre gjør det nemlig normalt markant bedre når folk blir spurt om hva de vil stemme ved kommunevalg enn ved stortingsvalg

Det siste døgnet har jeg fått flere spørsmål om hva en slik feil i to enkeltmålinger tidlig i et valgår betyr.  Det gjorde at jeg fikk en anledning til å skrive om litt fersk forskning rundt målinger.

Danske forskere utførte i januar et eksperiment der folk ble utsatt for fiktive meningsmålinger for å se hvordan folk ble påvirket.  Ved hjelp av fiktive artikler om målinger ville forskerne undersøke de såkalte «bandwagoneffektene» og «underdogeffektene».

Artiklene viste et stort og et lite parti som henholdsvis «stormer frem»  og «styrtdykker»  (Her finner du artiklene).

Funnene til forskerne viser at det er signifikante forskjeller i hvordan folk som har lest de positive og negative artiklene svarer at de vil stemme når de kort tid senere blir spurt om partipreferanse. De skiller seg også fra en kontrollgruppe som ikke hadde lest noen av artiklene spørsmålene.

Her finner du resultatene til de danske forskerne

For gruppen som hadde lest en artikkel om at det store partiet, i dette tilfellet Sosialdemokratene, gikk frem med fem prosentpoeng var oppslutningen 5,7 prosentpoeng høyere enn blant dem som hadde fått presentert en historie om like mye tilbakegang. For det lille partiet i undersøkelsen, De  Konservative, var forskjellen 2,7 prosentpoeng.

Resultatet av målinger og hvordan vi som journalister presenterer dem kan altså ha betydning for hva folk svarer på neste måling.

Forskerne understreker at utslagene trolig ikke vil være like store i virkeligheten som i en arrangert undersøkelse og minner om at det i en valgkampsituasjon er en rekke forhold som påvirker velgerne. Blant annet viser en tysk underøkelse at såkalte voxpops (gjerne omtalt som enqueter eller fem på gata her hjemme i Norge) påvirker mer enn målinger. I tillegg kommer for eksempler eksperter og analytikere som kommenterer enkeltsaker eller den politiske situasjonen og øvrig omtale av det som skjer i valgkampen.

Det danske eksperimentet er en påminnelse til oss som jobber systematisk med meningsmålinger.

En måling inneholder så mye mer enn et partis frem eller tilbakegang fra forrige måling.  De fleste byråene presenterer oversiktlige tabeller over hvordan velgerne fra forrige valg har beveget seg.  Følger man dette over tid får man et godt bilde av hva som skjer i opinionen.

Med sju måneder igjen til høstens lokalvalg håper jeg flere medier ser nytteverdien av å la folk bruke tid på å lese målingene, slik at vi får gode analyser av tallene, ikke bare nasjonalt, men også lokalt. Flere lokal og regionalaviser vurderer i disse dager hvordan de skal bruke målinger i valgkampen, mulighetene er mange.

Her finner du artikler om kommunevalgmålingene TNS Gallup har laget for TV 2 etter det forrige stortingsvalget;

Februar 2015: Høyres lokalpolitikere mer populære enn Erna

Januar 2015: Flere storyer kan få maktskifte

September 2014: Så blått blir Norgeskartet

Juni 2014: Disse ordførerne mister flertallet

Februar 2014: Rekordblått Norgeskart