En klar vinner i oktober

Arbeiderpartiet er den suverene vinneren på gjennomsnittet av målingene i oktober, Høyre taper like mye som Frp.

VINNEREN: Jonas Gahr Støre (Ap) øker mest, mens Erna SOlberg () taper like mye som Frp i oktober. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)

VINNEREN: Jonas Gahr Støre (Ap) øker mest, mens Erna Solberg (H) taper like mye som Frp på TV 2s gjennomsnitt av målingene i oktober. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)

Etter at Norstat/Vårt Land torsdag publiserte sine oktobertall, er gjennomsnittet for måneden klart. Arbeiderpartiet er nå større enn Torbjørn Jaglands 36,9 og får hele 37,2 i oktober, en fremgang i snittet på hele 2,1 prosentpoeng siden snittet i september. Det ville gitt partiet 69 mandater som det var valg i dag.

Høyre og Fremskrittspartiet er begge taperne på månedssnittet med en nedgang på 0,9 til henholdsvis 25,6 og 13,2 prosent. Et valg i dag ville gitt de to partiene samlet 70 mandater.

Også KrF og Venstre har tapt på støyen etter statsbudsjettet. KrF går ned 0,4 til 4,7, mens Venstre går ned 0,2 til 4,5. De to partiene ville fått henholdsvis 9 og 8 mandater ved et valg i dag noe som ville sikret borgerlig flertall med 87 på Stortinget.

Snittet for Senterpartiet øker med 0,2 til 5,2 som ville gitt 9 mandater, mens De Grønne øker 0,2 til 3,7 som er tangering av partiets høyeste snitt. Det holder til 3 mandater for det ferskeste av partiene på Stortinget.

SV går ned 0,2 til 3,5, som er en tangering av bunnivået fra det løpende gjennomsnittet ved utgangen av juli. Det gir 1 mandat fra Oslo, og ingen plass til partileder Audun Lysbakken. Rødt får 1,2 (- 0,1) og andre partier 1,1 (som i september).

Her er rekefølgen på mandatfordelingen i følge gjennomsnittet:

REKKEFØLGEN: Her er rekkefølgen på mandatfordelingen i fylkene. (Skjermdump fra TV 2s mandatprogram).

REKKEFØLGEN: Her er rekkefølgen på mandatfordelingen i fylkene. (Skjermdump fra TV 2s mandatprogram).

Ser vi på utviklingen mellom blokkene over tid viser gjennomsnittet at de borgerlige partiene er i klar tilbakegang. Gjennomsnittet for de fire viser nå under 50 prosent, 48,0 hele 5,9 bak valgresultatet. De rødgrønne har 45,9 som er 5,5 foran valgresultatet.

NÆRMER SEG: De rødgrønne tar innpå de borgerlige.

NÆRMER SEG: De rødgrønne tar innpå de borgerlige (1 er valget, deretter de månedlige gjennomsnittene.  for de rødgrøne (røde) og de borgerlige (blå)..

Formkurven til partiene kan du følge i TV 2s partibarometer

Holder flertallet ett år til?

Etter ett år med blå regjering er det ikke lenger nok med et støtteparti i Stortinget. Nå trenger Høyre-Frp-regjeringen både KrF og Venstre for å få flertall, viser snittet av målingene.

ETT ÅR: Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) feirer regjeringens ettårsdag. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix).

ETT ÅR: Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) feirer regjeringens ettårsdag. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix).

Da Erna Solberg og Siv Jensen dannet regjering for nøyaktig ett år siden, var det med 43,1 prosent av velgerne i ryggen. De to partiene hadde 77 mandater på Stortinget.  Når de blå i dag feirer at de har sittet ett år i regjering,viser gjennomsnittet av målingene at regjeringspartiene har 40,5 prosent og ville fått 74 mandater. Det er altså fortsatt borgerlig flertall, selv om regjeringen faller.

Faktisk er de forrige regjeringspartiene nå større med 77 mandater, som først og fremst skyldes Arbeiderpartiets fremgang. Ett år etter regjeringsskiftet viser TV 2s løpende gjennomsnitt 35,4 prosent,  hele 4,6 prosentpoeng bedre enn ved valget. Det ville gitt Ap 65 mandater, 10 flere enn de fikk ved valget i fjor høst.

Høyre er fortsatt nest størst med 26,4 prosent, bare 0,4 bak valgresultatet. I dag ville partiet fått 48 mandater, samme antall som ved valget. Frp har et snitt på 14,1 prosent som 2,2 prosentpoeng bak valgresultatet. Det ville gitt 26 mandater, tre færre enn ved valget.

Senterpartiet er fjerde størst med 5,2 (- 0,3) og får 10 mandater, som ved valget. KrF får 4,8 (- 0,8) og 9 mandater, et mindre enn i fjor høst.  Venstre får et snitt på 4,5 (- 0,7) og 8 mandater, et mindre enn i fjor.

SV som klarte sperregrensen med et nødskrik får 3,7 (- 0,4) og to mandater, et fra Oslo  og et fra Hordaland. Månedssnittet viser at SV bare har klart sperregrensen i mai så langt i år, mens det løpende snittet har partiet på firestreken eller rett over på 12 datoer i år.

De Grønne har klatret over på en del målinger i høst, men snittet viser 3,5 prosent (+ 0,7) og et mandat fra Oslo. Rødt får 1,4 (+ 0,3) som ikke holder til mandat og andre partier 1,1 (- 0,7).

Dersom snittet av målingene på ettårsdagen var valg ville dette blitt sammensetningen på Stortinget:

ET ÅR ETTER: Dette ville blitt mandatfordelingen på Stortinget dersom det var valg i dag. (Skjermdump fra TV 2s mandatberegningsprogram).

ET ÅR ETTER: Dette ville blitt mandatfordelingen på Stortinget dersom det var valg i dag. (Skjermdump fra TV 2s mandatberegningsprogram).

De siste målingene tyder på en klar fremgang for Ap og det kan tyde på at det største opposisjonspartiet fremstår som den største vinneren på regjeringens første statsbudsjett.

Selv om Ap har flere gode målinger har de borgerlige partiene beholdt flertallet på snittet av målingene i hele sitt første år. Det er lenger enn de rødgrønne klarte. En av årsakene er at SV gjør det dårlig når Arbeiderpartiet øker, fordi de to partiene i stor grad er avhengig av samme velgergruppene.

Spørsmålet er om det borgerlige flertallet holder helt til toårsdagen?

Oppdatert: Også Respons/Aftenposten publiserte måling torsdag ettermiddag. Snittet og mandatfordelingen etter denne målingen er slik:

snitt-ett-aar

Dette gir også en noe endret mandatfordeling fylke for fylke:

snitt-ett-aar-mandater

 Her kan du følge utviklingen på alle målingene

OL flyttet velgere

Høyre gjør det klart bedre i dagene etter at de sa nei til OL enn i dagene før, som var preget av heftig debatt rundt OL-saken.

VANT: Arve Kambe stod i spissen for nei-kampanjen i Høyre og vant. Nå tyder tallene på at Høyre øjker igjen etter å ha sagt nei til OL i Norge.  (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)

VANT: Arve Kambe stod i spissen for nei-kampanjen i Høyre og vant. Nå tyder tallene på at Høyre øker igjen etter å ha sagt nei til OL i Norge. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)

TNS Gallups oktobermåling for TV 2 viser at det er store bevegelser blant velgerne. Høyre får sin laveste oppslutning siden regjeringsskiftet med 25,3 prosent, men tallene viser at det er klar forskjell på intervjuene som er gjort før og etter at stortingsgruppen til Høyre onsdag kveld valgte å si nei til OL i Norge.

Høyres formkurve er svak de første dagene av OL-uken, mens den er klart bedre mot slutten av uken. Selv om man skal være forsiktig med å trekke for klare konklusjoner, kan det tyde på at partiet har tjent på å ta stilling i OL-saken.

Samtidig er det interessant å notere seg for Fremskrittspartiets tall som er de sterkeste siden partiet inntok regjeringskvartalet i fjor høst. Bakgrunnstallene viser at Frp har et så godt som nullsumbytteforhold av velgere med regejeringsstorebror Høyre. Frp øker blant kvinner og eldre og blant eldre menn er Frp nå jevnstore med Høyre og Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiets tall på 36,5 er sterkt. Nesten like sterkt som i juli, få uker etter at Jonas Gahr Støre ble valgt til leder da de fikk 37,6 prosent. Det var med unntak av målingene rett etter 22. juli det sterkeste Ap-tallet siden 1998, da Kjell Magne Bondeviks første sentrumsregjering slet med populariteten.

KrF faller under sperregrensen med 3,7 (- 1,2). Bakgrunnstallene viser langt lavere lojalitet enn normalt, mens hver fjerde KrF-velger fra i fjor høst sitter på gjerdet. Senterpartiet er nær sperregrensen med 4,2, den laveste oppslutningen siden Trygve Slagsvold Verdum overtok som partileder i vår.

De Grønne setter derimot ny rekord med 4,5 prosent. For tredje måned på rad er de over sperregrensen og for andre måned på rad er de på vippen mellom blokkene. Bakgrunnstallene viser at partiet ikke bare har appell til de yngste velgerne, men også i aldersgruppene helt opp til 60 ser MDG ut til å øke.  Partiet er nå større enn SV blant de som er intervjuet i Oslo og Akershus.  SV får 4,7 (+ 0,4).

Venstre er fjerde størst med 5,2 prosent. Partiet har noe lavere lojalitet enn i september og er større blant velgere under 30 år enn eldre, og større i Oslo og Akershus enn resten av landet.

Rødt er denne gang inne på Stortinget i Oslo med en oppslutning på 1,6 prosent, mens andre partier har 0,6. 77,4 prosent av de spurte oppga partipreferanse.

Her finner du tallene og mandatfordelingen fra målingen

Følg utviklingen i alle målinger i TV 2s partibarometer

Små endringer i september

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet øker noe, mens Høyre går tilbake på gjennomsnittet av målingene i september.

ØKER: Arbeiderpartiet går sammen med FRp mest frem på snittet i september. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

ØKER: Arbeiderpartiet går sammen med Fremskrittspartiet mest frem på TV 2s gjennomsnitt av meningsmålingene  i september. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Etter at Norstat/Vårt Land publiserte sin septembermåling noen dager inn i oktober er gjennomsnittet for september klart. Unntaket er Infact/VG som ikke har publisert partibarometer siden i mai.

Arbeiderpartiet er nå oppe i 35,1, som med unntak av juli da det kom få målinger, er det høyeste snittet siden stortingsvalget.  Ap-taet er hele 4,3 prosentpoeng foran valgresultatet, men mye av veksten skjedde i fjor, det er bare 1,9 prosentpoeng bedre enn ved årsskiftet.

Ikke siden mars har Fremskrittspartiet hatt høyere oppslutning. Snittet for september er 14,1 prosent, pluss 0,4 fra august. Partiet er dermed tilbake på nivået fra årsskiftet, men fortsatt 2,2 bak valget.

Høyrefaller 0,4 fra august til 26,5 og er nå 0,3 bak valgresultatet.  Høyre er imidlertid det partiet som har tapt mest i år, september er 1,4 bak situasjonen ved årsskiftet for det største regjeringspartiet.

For tredje måned på rad ligger KrF stabilt på 5,1, et halvt prosentpoeng bak valgresultatet og 0,2 svakere enn ved inngangen til året.

Senterpartiet får 5,0, en tilbakegang på 0,3 fra august, også det et halvt prosentpoeng bak valgresultatet, men 0,2 bedre enn ved nyttår.

SV går ned 0,1 til 3,7 i september, etter en liten opptur i august. I år er det bare i mai partiet har klart sperregrensen på snittet, nå er de 0,4 bak valgresultatet og 0,2 svakere enn ved årsskiftet.

Venstre ligger stabilt på 4,7, et halvt prosentpoeng bak valgresultatet og 0,6 svakere enn ved inngangen til mellomvalgåret.

September ble den første måneden i år med tilbakegang for De Grønne som får 3,5(- 0,2), 0,7 over valgresultatet og 0,6 bedre enn ved årsskiftet.

Rødt kan notere seg for et snitt på 1,3 (+ 0,1) og andre på 1,1.

Følg utviklingen på målingene i TV 2s partibarometer

Litt norsk i regjeringen

Anders Ygeman er ny innenriksminister i Sverige. Med en mor fra Nordland kan vi si at den nye svenske regjeringen er «litt norsk».

HALVT NORSK: Anders Ygeman (bakerst til venstre) er ny Innenriksminister i Sverige. Hans mor er norsk. (Foto: JANERIK HENRIKSSON / TT / NTB scanpix)

HALVT NORSK: Anders Ygeman (bakerst til venstre) er ny Innenriksminister i Sverige. Ygemans mor kommer fra Nordland . (Foto: JANERIK HENRIKSSON / TT / NTB scanpix)

Da jeg intervjuet Ygeman på TV 2 Nyhetskanalens valgsending fra Stockholm, fleipet han om at han kanskje skulle prøve å svare på norsk, men valgte likevel svensk. Nå er han med på regjeringslaget som sosialdemokraten Stefan Löfven har plukket ut til å styre Sverige. (For ordens skyld også i den tidligere regjeringen var det en av statsrådene, Folkpartiets leder Jan Bjørklund, som hadde norsk mor).

For første gang har Miljöpartiet inntatt regjeringskontorene i Rosenbad med seks statsråder. De to talspersonene Gustav Fridolin og Åsa Romsson har ansvaret for skole- og klimapolitikken.

Ytterligere fire miljøpartister er med i regjeringen. Den kanskje mest kjente for svenskene er Alice Bah Kuhnke, som var programleder for Disneyklubben på svensk tv på 90-tallet.

Nytt i svensk politikk er det også at lederen i SSU (søsterorganisasjonen til AUF), Gabriel Wikström, er hentet rett inn i regjeringen. Han var en av arkitektene bak jobbgarantien som Socialdemokraterna drev valgkamp på tidligere i høst. Da jeg intervjuet ham både dagen før valget og på valgnatten var han klar på at dette måtte bli en del av den nye regjeringens politikk etter valget.

Av de mest kjente statsrådnavnene finner vi utenriksminister Margot Wallström (S) og finansminister Magdalena Andersson (S).

Löfvens nye mannskap får en tøff jobb. Med 138 av Riksdagens 349 representanter er dette en av de svakeste regjeringene Sverige har hatt.

De trenger støtte fra to av de tre små borgerlige partiene eller Moderaterna for å sikre seg flertall på 175.

Budsjettet blir den første prøvesteinen. Selv om det ikke kreves flertall for å få vedtatt et budsjett i Sverige, må Löfven ha flere stemmer i Riksdagen enn noe annet alternativ.

De fire tidligere regjeringspartiene har sagt at de fremmer felles budsjettforslag. Med 141 borgerlige representanter er Löfven avhengig av de 21 stemmene til Vänsterpartiet (SVs søsterparti), som han ikke ville ha med i regjering. Og han må unngå at Sverigedemokraterna stemmer subsidiært på et borgerlig budsjett. Skjer det kan det bli regjeringskrise og nyvalg i nabolandet.

Men Löfven har flere muligheter for flertall om han lykkes med å splitte de borgerlige partiene. Han kan også få vedtatt enkelte saker med de 49 stemmene til Sverigedemokraterna.

Selv om Sverige har hatt mindretallsregjering de siste fire årene, har den nye regjeringen svakere støtte i Riksdagen. Derfor blir det spennende å se hvordan hverdagen blir for Stefan Löfven.

En måling byrået Novus laget samme dag regjeringen ble utnevnt, viser at bare 10 prosent har svært stor tillit, mens 21 prosent har str tillit. 19 prosent svarer at de har ganske liten tillit og like mange svarer svært liten tillit.

Nyutnevnt utenriksminiser Margot Wallström slår statsminister Stefan Löfven i poularitet. 61 prosent svarer at de har svært stor eller ganske stor tillit til Wallström mot 45 prosent for Löfven. På tredjeplass kommer skoleminister Gustav Frodolin fra Miljöpartiet med 40 prosent, mens finansminister Magdalena Andersson bare skårer 28 prosent. Du finner tallene fra Novus-undersøkelsen her.

NY REGJERING: Stefan Löfvens nye regjering i Sverige. (Foto: CLAUDIO BRESCIANI / NTB scanpix)

NY REGJERING: Stefan Löfven har presentert sin nye regjering i Sverige, etter at de borgerlige har styrt nabolandet de siste åtte årene. (Foto: CLAUDIO BRESCIANI / NTB scanpix)

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.