Borgen i virkeligheten

For de av oss som fulgte dramaserien Borgen er det nesten vanskelig å forestille seg at noe lignende kunne skje. Men dramaet i dansk politikk den siste uken overgår nesten fiksjonen, mener tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen.

DRAMA: Statsminister Helle THorning Schmidt har mistet et av de tre regjeringspartiene, mens opposisjonsleder Lars Løkke Ramussen mener virkeligheten overgår dramaserien Borgen.(Foto: Keld Navntoft / Scanpix)

DRAMA: Opposisjonsleder Lars Løkke Rasmussen mener virkeligheten overgår dramaserien Borgen. Denne uken forlot Sosialistisk Folkeparti regjeringen og statsminister Helle Thorning Schmidt fra Sosialdemokratene nå skal lede en topartiregjering.(Foto: Keld Navntoft / Scanpix)

Sent onsdag kveld var partitoppene i Sosialistisk Folkeparti, som er SVs søsterparti Danmark samlet til møte.  Danske kolleger som ventet utenfor møtet rapporterer om både roping og tårer. Et høydramatisk møte hvor det diskuteres om partiet kan være med på forslaget fra den sosialdemokratiske finansministeren Bjarne Corydon om å selge 19 prosent av aksjene i energiselskapet Dong til den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs. Flertallet i partiets landsledelse bestemmer seg for å støtte salget. Nestformann Peter Westermann og gruppeleder Lisbeth Beck Poulsen trekker seg i protest.

Torsdag morgen møtes partiets folketingsgruppe. Det blir klart at fem av medlemmene ikke vil støtte salget og partiformann Anette Vilhelmsen trekker seg. Dermed forlater Sosialistisk Folkeparti regjeringen. Også andre sentrale politikere forlater partiet, som blir karakterisert som den største fiasko i dansk politikk og et parti som nærmest er i sjokktilstand.

En fersk måling Gallup lager for Berlingske Tidende viser at 54 prosent mener statsminister Helle Thorning-Schmidt er svekket, mens bare 12 prosent mener hun er styrket etter at et av tre partier har forlatt regjeringen. 64 prosent av de spurte mener at det var best for SF å forlate regjeringen og 74 prosent at Anette Vilhelsmens bestlutning om å gå av som leder var best for SF.

En måling Megafon har laget for dansk TV 2 etter sprekken i den danske regjeringen viser tilbakegang for Sosialdemokratene. De er nå mindre enn Dansk Folkeparti, som for første gang passerer 20 prosent på målingene. Også SF går tilbake til 4,5 prosent.

Tilbake i 2011. Mens vi i Norge fortsatt teller stemmer etter kommunevalget og kampen om hvem som skal styre de største kommunene er i full gang, mister de borgerlige partiene i Danmark flertallet ved folketingsvalget. Jens Stoltenbergs søsterparti Sosialdemokratene, med Helle Thorning-Schmidt i spissen, skal danne ny regjering. Sammen med Radikale Venstre (søsterpartiet til norske Venstre) og Sosialistisk Folkeparti (søsterpartiet til norske SV) danner hun 15. november 2011 sin første regjering. Den bygger på støtte fra det venstreradikale partiet Enhetslisten.

Det var første gang Sosialistisk Folkeparti inntok regjeringskontorene i Norge. SF var sterkt inspirert av Kristin Halvorsen og skulle kopiere sitt norske søsterparti SV som gikk inn i regjering i 2005 og ble sittende i åtte år, før de tapte valget i 2013. Partiet ble den gang ledet av den folkelige Villy Søvndal. Men den danske regjeringen havnet fort i motvind. Tilliten til statsministeren gikk ned og det var mye uro internt i SF. Da det skulle velges ny formann etter Villy Søvndal for bare litt over et år siden vant Anette Vilhelmsen kampen. Men flere sentrale politikere har forlatt partiet og uroen endte at partiet forlot regjeringen etter litt over to år.

To partier har blitt til tre på noen høydramatiske døgn i januar 2013. Sosialdemokratene og Radikale Venstre fortsetter i regjeringen som vil bli omdannet over helgen. Dermed er Danmark tilbake til koalisjonen mellom de to partiene som styrte sammen på 90-tallet. Sosialistisk Folkeparti blir bare et støtteparti på samme måte som Enhetslisten, men den nye danske regjeringen kan også samarbeide med de borgerlige, noe en sentral sosialdemokratisk politiker som Ritt Bjerregard allerede oppfordrer til.

Politiske kommentatorer i Danmark mener SVs søsterparti står tilbake som et parti i totalt kaos, mens de er spent på hvordan regjeringen vil manøvrere videre. Uansett tror de det blir lenge til SF kommer tilbake i regjering om de noen gang gjør det.

Den danske grunnloven slår fast at det skal holdes valg av de 179 medlemmene til Folketinget minst hvert fjerde år. I Danmark kan statsministeren utskrive nyvalg på tre ukers varsel. Helle Thorning-Schmidt valgte å fortsette etter at SF sa stopp. Det betyr at neste valg må finne sted senest i september 2015.

 

 

Flertall mot reservasjon

Et klart flertall sier nei til at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise kvinner til abort.

En måling TNS Gallup har laget for TV 2 denne uken viser at 22,5 prosent av de spurte som har en mening ønsker at fastleger skal ha muligheten til å resevere seg, mens et stort flertall på 77,5 prosent sier nei. I det største regjeringspartiet Høyre svarer 25 prosent av velgerne ja og 75 prosent nei.

Det er bare blant KrFs velgere det er flertall for å gi fastlegene en slik reservasjonsmulighet. Nesten ni av ti Ap-velgere sier nei, mens 12 prosent av Ap-velgerne er uenig med sitt eget parti.

 

Ap-sympatisører berget SV

Uten taktisk stemmegivning fra velgere som foretrakk Arbeiderpartiet hadde SV forsvunnet under sperregrensen ved høstens valg.

REDDET: SV-leder Audun Lysbakken berget seg over sperregrensen ved hjelp av vegere som egentlig like Arbeiderpartiet best. (Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix)

REDDET: SV-leder Audun Lysbakken berget seg over sperregrensen ved hjelp av velgere som egentlig like Arbeiderpartiet best. (Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix)

Allerede da TV 2 fikk vår valgdagsmåling kunne vi slå fast at det var taktisk stemmegivning som reddet SV.  Ved hjelp av samme spørsmål som svenske valgforskere har brukt ved flere valg, kunne vi for første gang dokumentere at taktisk stemmegivning berget et parti over sperregrensen. 16 prosent av velgerne som svarte at de hadde stemt SV oppga at de likte Arbeiderpartiet best, noe som tilsvarer 18569 velgere.  Bare 8750 Ap-velgere oppga at de likte SV best, altså var nettogevinsten langt større enn SVs margin ned til sperregrensen. Uten disse stemmene ville SVs oppslutning sunket fra 4,091 til 3,745 prosent.

I etterkant av valget har valgforsker Anders Todal Jensen studert fenomenet taktisk stemmegivning. Hele 32,1 prosent av SVs velgere oppgir i undersøkelsen som TNS Gallup har foretatt for Todal Jensen at de primært stemte på partiet for å få det over sperregrensen. Tom Hetland i Stavanger Aftenblad gjengir deler av undersøkelsen i dagens avis. Den viser at nest etter SV var det De Grønne som hadde størst andel taktiske velgere med 27,4 prosent, fulgt av Venstre med 16,0, KrF med 6,9 og Senterpartiet med 6,9 prosent.

Undersøkelsen til Todal Jensen viser også at mange borgerlige velgere stemte taktisk for å påvirke sammensetningen av regjeringen.  Størst gevinst hadde Venstre som hentet en del rødgrønne sympatisører som ønsket å hindre at den nye regjeringen ble for høyrevridd.

At en norsk valgforsker for første gang har undersøkt taktisk stemmegivning gir interessant ny kunnskap om hvorfor velgere stemmer som de gjør.  I nabolandet Sverige har dette vært en sentral del av valgforskningen i mange år.  Taktisk stemmegivning ble kjent i Sverige som fenomen på 1980-tallet under navnet «kamrat 4-procent», da sosialdemokratiske velgere sørget for å hjelpe SVs søsterparti, som den gang het Vänstrepartiet kommunisterna, over sperregrensen.  Les mer i SCBs: Åttapartivalet 2010

I 2002 svarte seks prosent av velgerne at de stemte på et parti av taktiske grunner. I 2006 var det fem prosent som svarte at de stemte taktisk, mens hele ni prosent av de svenske velgerne stemte taktisk i 2010, skal vi tro den svenske valgundersøkelsen. De velgerne som svarte at de stemte taktisk oppga først og fremst to grunner i undersøkelsen. Enten var spesielt enig eller uenig med et bestemt parti i enkeltsaker eller så brukte de sin stemme til å redde partier som stod i fare for å falle under sperregrensen. I Sverige som i Norge er det en sperregrense på fire prosent for å komme inn i Riksdagen.

I Norge er det forsket lite på fenomenet. Man har antatt at det i 2005 var mange borgerlige velgere som stemte taktisk på Venstre for å hjelpe partiet over sperregrensen på fire prosent. Venstre gjorde det spesielt sterkt i mange valgkretser som normalt har vært dominert av Høyre, som f.eks. Slemdal i Oslo. Med 5,9 gjorde partiet sitt beste stortingsvalg siden 1969.

Ved Stortingsvalget i 1981 ble det holdt omvalg i to fylker. I Troms hadde KrF sistemandatet, og gikk frem fra 8,53 prosent til 11,26 ved omvalget. Dermed sikret de det utsatte sistemandatet med god margin. I Buskerud stilte Senterpartiet og Venstre fellesliste som fikk 8,76 prosent. Ved omvalget sikret de sistemandatet med 11,99. Det er grunn til å tro at flere stemte taktisk ved omvalget i begge fylkene.

De store viser muskler

Arbeiderpartiet og Høyre starter 2014 med vekst på TV 2s gallup.

 VISER MUSKLER: Erna SOlberg (H) og Jens Stoltenberg (Ap) øker mest sammenlignet med valget i september. (Foto: Daniel Sannum Lauten/AFP).

VISER MUSKLER:  Statsminister Erna Solberg (H) og forgjenger Jens Stoltenberg (Ap) øker mest sammenlignet med valget i september. (Foto: Daniel Sannum Lauten/AFP).

 Fire måneder etter stortingsvalget er det Høyre som kan vise til størst vekst med en fremgang på 1,8 prosentpoeng fra valget. 28,6 på TNS Gallups januarmåling for TV 2, er så langt partiets høyeste oppslutning etter stortingsvalget. Men rivalen Arbeiderpartiet følger hakk i hæl med en fremgang på 1,6 prosentpoeng fra valget til 32,4. Den store taperen er Fremskrittspartiet som med 12,6 prosent ligger hele 3,7 prosentpoeng bak valget i september.

I Frp synes det å være en rådende oppfatning at partiet ble målt for lavt av flere byråer før stortingsvalget. Det er grunn til å minne om at den siste målingen fra TNS Gallup før valget ga partiet 16,5 prosent, mens TNS Gallups valgdagsmåling ga partiet 16,7 prosent. Partiet ble dermed overmålt med henholdsvis 0,2 og 0,4 prosentpoeng. Det er dermed grunn til å tro at byrået målte et reellt fall for Frp etter valget til 13,3 i oktober og deretter videre ned på 12-tallet.

Bakgrunnstallene viser at rundt 45.000 velgere som stemte Frp i september har satt seg på gjerdet. Partiet mister nesten like mange til de to store, flest til Høyre, men også en del til Arbeiderpartiet. Lojaliten er på 79 prosent, noe som betyr at Frp har slitt med å holde like godt på sine velgere som Høyre og Arbeiderpartiet som begge har en lojalitet på 89 prosent av sine velgere fra september.

De to store partiene mister relativt få velgere til andre partier, samtidig som de lykkes med å hente noen nye.  Tallene tyder på at Arbeiderpartiet henter flest velgere fra SV, Venstre og Frp, mens de ikke i like stor grad har nettogevist i velgerutvekslingen med Høyre.

Arbeiderpartiet er klart størst blant kvinner, mens Høyre er det klart største partiet blant menn. Blant mennene som er intervjuet svarer hele 49 prosent at de vil stemme på et av de to regjeringspartiene, mens det bare er 33 prosent av kvinnene som gjør det samme. Blant kvinnene er det 49 prosent rødgrønt, mens det bare er 36 prosent av mennene som sier de ville stemt på et av de tre rødgrønne partiene.

Sammenlignet med desember faller Venstre markant i januar. 4,2 er et helt prosentpoeng bak valgresultatet. Årsaken er først og fremst at partiet førjul så ut til å hente flere nye velgere, mens de i januar sliter med bare 70 prosent lojalitet (bare SV har lavere tall), samtidig som de henter svært få nye velgere.  Venstres tall ligger lavere i Oslo og Akershus og blant unge velgere  enn de gjorde før årsskiftet. Fordi tallgrunnlaget for de små partiene er tynt vil jeg avvente februartallene.

For Senterpartiets del er januartallene 0,4 bak valgresultatet. Målingen fanger til en viss grad opp bråket i partiet den siste uken, men ikke Liv Signe Navarsetes beslutning om å gå av som leder, etter å ha ledet partiet til sitt dårligste valgresultat.

KrF ligger med 5,5 bare 0,1 bak valgresultatet, mens De Grønne øker med 0,4 til 3,2 , mens Rødt virker like langt unna stortingsplass som før valget.

Så mange har skiftet parti

Selv om de fleste holder fast på partivalget har 13 prosent snudd ryggen til partiet de stemte på i september.

PÅ VANDRING: Flere velgere har skiftet parti siden valget. (Foto: NTB Scanpix).

PÅ VANDRING: Flere velgere har skiftet parti siden valget. (Foto: NTB Scanpix).

Før nyttår gjennomførte TNS Gallup tre ordinære meningsmålinger for TV 2. Snittet av målingene viser at 87 prosent av de spurte holdt fast ved partiet de stemte på ved stortingsvalget, mens 13 prosent, eller rundt 370.000 velgere ikke lenger er lojale mot partiet de stemte på. To-tredeler av dem har funnet seg et nytt parti, mens den siste tredelen har satt seg i sofaen.

Mens Senterpartiet er det partiet hvor en størst andel av velgerne har satt seg i sofaen, er det Venstre, Frp og SV som av stortingspartiene har opplevd størst velgerflukt til andre partier.

Arbeiderpartiet har de mest lojale velgerne med 91 prosent, mens fem prosent har skiftet parti og like mange satt seg på gjerdet. 90 prosent av Høyres velgere er lojale, mens sju prosent har skiftet parti og fem prosent satt seg på gjerdet. Til sammenligning er bare 83 prosent av Frp-velgerne lojale, mens 13 prosent har skiftet parti og fire prosent satt seg i sofaen.

85 prosent av KrFs velgere er lojale, ni prosent har skiftet parti og seks prosent satt seg i sofaen. 79 prosent av Sp-velgerne fra september holder fast på partiet, 10 prosent har skiftet parti og 11 prosent svarer at de har satt seg i sofaen. For SV er tallene 84 prosent lojalitet, 12 prosent har skiftet parti og fire prosent  sitter i sofaen. Venstre har en lojalitet på 81, mens 14 prosent har skiftet parti og fire prosent sitter på gjerdet. De grønne har holdt på 82 prosent av sine velgere, mens 16 prosent har skiftet parti og to prosent sitter på gjerdet.

Tallene så langt tyder at menn er noe mer lojale mot partiet de stemte på enn kvinner. Det er relativt små forskjeller på lojalitet målt etter alder og geografi, mens de med høyest utdanning som vanlig er mest lojale. Tallene tyder på at det har vært noe større mobilitet blant offentlig ansatte enn ansatte i privat sektor.

Analyse av Arbeiderpartiet

Analyse av Høyre

Analyse av Kristelig Folkeparti

Analyse av Senterpartiet

Analyse av Venstre

Analyse av Sosialistisk Venstreparti

Analyse av De Grønne

Følg utviklingen i partibarometeret 

Vinnere og tapere etter valget

Fremskrittspartiet er den store taperen, mens Arbeiderpartiet og Høyre kan notere seg for en forsiktig fremgang i snittet av TNS Gallups målinger for TV 2 etter stortingsvalget. 

gallup-host13

To måneder etter valget i 2009 hadde de rødgrønne partiene mistet det knappe flertallet de fikk ved valget. Også dagens to regjeringspartier går samlet tilbake på de tre første målingene etter valget, men selv om Fremskrittspartiet mister fem mandater, vinner Høyre tre nye og det er fortsatt klart borgerlig flertall på Stortinget. Fortsatt har de to regjeringspartiene flertall med et av de to sentrumspartiene. Venstre er den andre vinneren etter valget og ville økt sin gruppe med to mandater. 

Slår vi sammen alle intervjuene som er gjort etter valget, viser mandatberegningene at Arbeiderpartiet øker mest, men det ene mandatet de vinner, spises opp av at Senterpartiet mister to mandater, mens SV vinner et nytt. De rødgrønne partiene står foreløbig på stedet hvil.

Valgresultatet viste tilbakegang for Arbeiderpartiet i alle landets fylker. Velgerne som stemte på dem i september ser imidlertid ut til å holde fast på sitt partivalg. Ap har nå de mest lojale velgerne. 91 prosent av de som stemte Ap ved valget har så langt svart at de ville gjort det samme. Det største regjeringspartiet Høyre følger hakk i hæl med en lojalitet på 90., mens bare 83 prosent av Frp-velgerne ønsker å gjenta sitt valg. Det plasserer Frp på nivå med de små, som alle ligger rundt 80-85 prosent i lojalitet på snittet av de tre første målingene etter valget.

Arbeiderpartiet som går mest frem, henter nye velgere fra alle de andre stortingspartiene. Bakgrunnstallene viser at Ap henter dobbelt så mange velgere fra Høyre og Frp som sine tidligere regjeringspartnere. Mens det nesten er like mange Ap-velgere som går tilbake til Høyre, er det ingen som går til Frp, dermed er det en liten nettogevinst for Ap mot regjeringspartiene.

Også Høyre henter nye velgere fra de andre stortingspartiene, klart flest fra Fremskrittspartiet, som har sitt største velgertap til storesøsteren i regjeringen.

KrF mister flere velgere til de andre borgerlige enn til de rødgrønne og henter noen nye velgere fra gruppen “andre” som kan være velgere som stemte på partiet De Kristne. Senterpartiet som er en av taperne etter valget mister klart flere velgere til borgerlig side enn sine tidligere regjeringspartnere. SV mister først og fremst velgere til Ap, men henter noen nye fra gjerdet og Rødt. Venstre mister flest til Ap, men henter nesten like mange tilbake, samtidig som de henter litt flere velgere fra Høyre enn de mister til det største regjeringspartiet. I tillegg henter Venstre noen velgere fra De Grønne og Andre partier.

Arbeiderpartiet står fortsatt klart sterkere blant kvinner enn menn, hvor Høyre er knepet størst, mens Frp har klar overvekt av mannlige velgere. Høyre er størst blant de yngste velgerne, mens Arbeiderpartiet er størst blant de eldre. Frp og Venstre er nå jevnstore på tredjeplass i kampen om velgere under 30 år, mens De Grønne klarer fire prosent om bare velgere under 45 år fikk bestemme.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.