Har Trine gjenreist Venstre?

Med ni representanter er Venstre nå bare tredje minst på Stortinget.

FORNØYD: Trine Skei Grande har løftet Venstre etter valgnederlaget i 2009. (Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix).

FORNØYD: Trine Skei Grande har løftet Venstre. (Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix).

Etter at Lars Sponheim gikk av valgnatten i 2009 da partiet falt under sperregrensen og den tidligere Venstrelederen falt ut av Stortinget med knapp margin, startet Norges eldste partiet fra bunnen av. Trine Skei Grande som var en av to partiet fikk inn på Stortinget  ble valgt til ny leder, og hennes første kommunevalg i 2011 ga 6,3 prosent, det beste for partiet siden 1971.

To år senere gjorde Venstre med 5,2 prosent sitt nest beste stortingsvalg siden partiet ble splittet under den bitre EF-striden under landsmøtet på Røros i 1972. Bare valget i 2005 var bedre, da Venstre ved hjelp av mange taktiske borgerlige velgere mobiliserte til  5,9.

Tallene fra TNS Gallups store førvalgsundersøkelse for TV 2 viser at litt under halvparten av velgere som ville stemme Venstre gjorde det samme i 2009. To av i oppga at de stemte Arbeiderpartiet, mens en av ti svarte Høyre og Fremskrittspartiet.

Førvalgsundersøkelsen viser at Venstre hentet rundt 30.000 flere velgere fra de rødgrønne partiene enn de mistet motsatt vei. Mot de borgerlige partiene var bytteforholdet av velgere langt jevnere. Gjennom valgkampen viste tallene en økende tendens av velgervandring fra Arbeiderpartiet til Venstre, i noe større grad var det kvinner enn menn som foretok denne velgervandringen.

Ser vi på Venstres velgere fra 2009 oppga 56 prosent at de ville stemme på partiet igjen, og mennene var i noe større grad en kvinnene lojale mot Venstre.  Blant Venstrevelgere fra 2009 som satt seg på gjerdet var kvinnene i klart flertall.

Førvalgsundersøkelsen viser at Venstre var jevnstore blant kvinner og menn, men klart større blant yngre velgere enn blant de eldre. Blant velgerne under 30 år var Venstre fjerde størst på målingene gjennom valgkampen, mens de lå under sperregrensen blant velgere over 60. Som vanlig er Venstre markant større blant velgere med høy utdanning enn blant velgere med lav utdanning.  Når velgerne har universitet eller høyskoleutdanning havner Venstre langt over sperregrensen.

Partiet står om lag like sterkt blant ansatte i offentlig og privat sektor, men det er en vesentlig forskjell på oppslutningen innad i disse gruppene som henger sammen med utdanningsnivå. De mange unge velgerne gir Venstre klart høyere oppslutning i gruppen skoleelev/student enn blant noen av de yrkesaktive gruppene.

Mer enn hver tredje velger som svarte at de ville stemme Venstre i førvalgsundersøkelsen bor i Oslo og Akershus. Over sju av ti bor i det SSB definerer som “sentrale kommuner”. Ingen andre partier har en like “urban” velgermasse som Venstre.

Førvalgsundersøkelsen ga Venstre en oppslutning på 5,34 prosent og var dermed svært nær valgresultatet. Den inneholder intervjuer med 535 velgere som sa de ville stemme Venstre, og gir derfor et langt bedre analysegrunnlag enn andremålinger.

I valgdagsmålingen til TNS Gallup fikk Venstre 5,34 prosent. Også denne viste at partiet hentet langt flere rødgrønne enn borgerlige velgere og bekrefter funnene i førvalgsundersøkelsen.

Venstres beste fylke ble ikke uventet Oslo med 8,2 prosent, fulgt av Akershus og noe overraskende Sogn og Fjordane med 6,3 prosent. I sistnevnte fylke kom Venstres største fremgang med 3,0 prosentpoeng, mens de i Oslo og Sør-Trøndelag gikk frem 1,8.

Etter et brakvalg i 2011 som gjorde at Venstre  ble størst og fikk ordføreren, ble Eid i Sogn og Fjordane også i høst partiets beste kommune med 23,6 prosent.  Dette er hjemkommunen til Sveinung Rotevatn, som kapret utjevningsmandat.  Dette var også kommunen med størst fremgang fra 2009 med 12,7 prosent. Videre følger Ulvik (hjemkommunen til nestleder Terje Breivik og tidligere leder Lars Sponheim) med 19,8, Granvin med 13,7, Bærum med 9,3 og Kristiansund med 9,1.

Ser vi på de 23 største kommunene hadde Venstre en oppslutning på 6,4 prosent. mens de i tradisjonelle nynorskkommuner der partiet tidligere har stått sterkere bare fikk 4,7.

Dessverre ble valgstatistikken i år langt dårligere enn tidligere, fordi den forrige regjeringen ikke ønsket å kretsfordele forhåndsstemmene i storbyene. Men stemmene som be avgitt valgdagen viser at partiet stod sterkest i valgkretsene Fagerborg, Ullevål, Bolteløkka, Bogstad, Marienlyst og Sagene i hovedstaden. I Trondheim var Elgseter/Øya, Singsaker og Midtbyen de beste kretsene. I  Bergen var Rådhuset, Nordnes og Møhlenpris Venstres sterkeste, mens det i Stavanger var Stokka, Våland og Storhaug.

Har Hareide stoppet nedgangen?

Siden toppåret 1997 har pilene pekt nedover for KrF. I år stoppet nedgangen.

PÅ OFFENSIVEN?: Knut Arild Hareide  stoppet en sammenhengende nedtur for KrF ved høstens valg. Har trenden snudd? (Foto: Ned Alley/NTB scanpix).

PÅ OFFENSIVEN?: Knut Arild Hareide stoppet en sammenhengende nedtur for KrF ved høstens valg. Har trenden snudd? (Foto: Ned Alley/NTB scanpix).

Med 5,6 prosent klarte KrF-leder Knut Arild Hareide det som var partiets mål, nemlig å stoppe en sammenhengende nedadgående trend siden Kjell Magne Bndeviks første regjering kom til makten i 1997. I partilederens egen hjemkommune Bømlo gikk KrF frem med 5,6 prosentpoeng, bare i Gloppen i Sogn og Fjordane gjorde partiet det relativt sett bedre med en fremgang på 8,1 prosentpoeng.

TNS Gallups store førvalgsundersøkelse for TV 2 viste at 71 prosent av KrF-velgerne fra 2009 ville stemme på partiet i høst. De klart fleste som forsvant gikk til Høyre. 14.000 tidligere KrF-velgere forsvant til et av de andre borgerlige partiene, mens bare seks tusen forsvant til venstresiden. Til sammenligning var det 17.000 tidligere Høyre-, Frp- og Venstrevelgere som foretrekk KrF, mens det var 15.000 fra venstresidepartiene Ap, SV og Senterpartiet. Samlet hentet altså KrF netto 12.000 nye velgere fra de andre partiene som satt på Stortinget før valget, omlag like mange KrF-velgere fra 2009 som satt seg på gjerdet i høst.

Som normalt hadde partiet høyere oppslutning blant kvinner enn menn. 58 prosent av KrFs velgere er kvinner.  Kvinnelige KrF-velgere fra 2009 var mer lojale enn mennene som stemte på partiet. KrF har fortsatt høyere oppslutning blant velgere over 60 år enn i de yngre aldersgruppene, og klart høyest oppslutning blant kvinner over 60. Mer enn hver femte KrF-velger er en kvinne over 60 år.

Rundt 600 KrF-velgere er intervjuet i undersøkelsen, som viser at i overkant av 55 prosent av KrF-velgerne bor på sør- og vestlandet, altså er den geografiske fordelingen svært tett opp til valgresultatet.

I undersøkelsen TNS Gallup lagde på selve valgdagen svarte 76 prosent av KrF-velgerne fra 2009 at de var lojale mot partiet. Også denne undersøkelsen viser at partiet hentet flere velgere fra de andre stortingspartiene enn de mistet. Valgdagsundersøkelsen viser samme velgerprofil for KrF som den store førvalgsundersøkelsen.

I 12 fylker kunne KrF notere seg for fremgang fra 2009, størst i Sogn og Fjordane med 1,3 prosentpoeng. I fem fylker gikk partiet tilbake, mest i Vest-Agder med 1,7 prosentpoeng, mens partiet stod på stedet hvil i to fylker.

KrFs beste fylker er Vest-Agder (13,9), Aust-Agder (11,2), Rogaland (10,6), Møre og Romsdal (8,9), Sogn og Fjordane (8,1) og Hordaland (7,7). Mer enn halvparten av velgerne som stemte på KrF (54,2 prosent) bor i de seks kystfylkene på sør- og vestlandet. Så ligger også partiets 20 sterkeste kommuner her Audnedal (28,9), Finnøy (26,2), Hægebostad (24,8) og Bømlo (23,2), før vi finner unntaket Rømskog i Østfold.

Skal KrF vokse må partiet fortsette å hente flere velgere fra de andre partiene, samtidig som de må øke andelen velgere under 60 år. Tror du Knut Arild Hareide har snudd trenden med piler som peker ned for KrF?

På stedet hvil for de rødgrønne

Knappe to måneder etter valget er det fortsatt solid borgerlig flertall på Stortinget.

PÅ STEDET HVIL: Selv om regjeringspartiene har tapt terreng siden valget, står de rødgrønne partiene nærmest på stedet hvil. (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix).

PÅ STEDET HVIL: Selv om regjeringspartiene har tapt terreng siden valget, står de rødgrønne partiene nærmest på stedet hvil. (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix).

TV 2s mandatberegning på grunnlag av novembertallene fra TNS Gallup viser at et valg i dag ville gitt de rødgrønne partiene 72 mandater, det samme som de fikk ved valget i september.  Målt i prosentpoeng går de rødgrønne bare frem 0,8 fra valget til 41,2 prosent. Det er nøyaktig samme oppslutning som de tre tidligere regjeringspartiene startet innspurten av valgkampen med 5. august.

Arbeiderpartiet er den store taperen på novembermålingen med en tilbakegang på 2,4 prosentpoeng fra oktober. Nedturen fortsetter Også Fremskrittspartiet fortsetter nedturen, denne gang med 0,9 prosentpoeng, mens Venstre går svakt tilbake 0,3 fra oktober. Alle de andre partiene kan notere seg for økt oppslutning.

Det er nesten grunn til å kalle Ap for et «kvinneparti». I likhet med flere av målingene i valgkampen har Arbeiderpartiet klart større oppslutning blant kvinner enn de har blant menn. Så er det også blant menn at partiet går tilbake sammenlignet med oktobermålingen.

Les også: Her glapp det for Jens

På samme måte er det grunn til å kalle Frp for «manneparti». Frp har svært lav oppslutning blant kvinner, særlig blant unge kvinner sliter partiet med velgertekket.

Også  Høyre står noe sterkere blant menn enn kvinner, men her er det betydelig jevnere kjønnsbalanse i velgermassen.

Hele 86,3 prosent av de spurte i novembermålingen oppgir hvilket parti de ville ha stemt på i dag.

Blant velgerne som stemte i september var 91 prosent av Høyres velgere lojale, mens 90 prosent av Ap-velgerne (- 4) sier de  ville stemt det samme partiet.  Til sammenligning er det bare 77 prosent av velgerne som stemte Frp som sier de vil gjøre det igjen.- Frp mister flest av sine tidligere velgere til Høyre.

De to regjeringspartiene står med Høyres 28,1 og Fremskrittspartiets 12,4 på 40,5 prosent, mot 43,1 ved valget. Men de rødgrønne er bare marginalt styrket fra 40,4 til 41,2 prosent. Selv om regjeringspartiene taper fire mandater, står de rødgrønne på stedet hvil. Mandatvinnerne så langt er Miljøpartiet De Grønne + 2, KrF + 1 og Venstre + 1.

 Les også:  Nedturen fortsetter for Frp

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.