Her glapp det for Jens

Arbeiderpartiet gikk tilbake i samtlige fylker ved høstens stortingsvalg.

MAKTSKIFTE: Jens Stoltenberg (Ap) måtte overlate statsministerkontoret til Erna Solberg (H). (Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix).

MAKTSKIFTE: Jens Stoltenberg (Ap) tapte valget med sin rødgrønne koallisjon og måtte overlate statsministerkontoret til Erna Solberg (H). (Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix).

I 53 kommuner kunne Arbeiderpartiet notere seg for en beskjeden fremgang, i resten av landet pekte pilene gal vei for landets største parti. Størst var fremgangen i Vang med 5,4 prosentpoeng, fulgt av Høylandet 4,6, Dønna 3,6 og Hjelmeland 3,1.

I de 23 største byene gikk oppslutningen til Arbeiderpartiet ned med 5,0 prosentpoeng sammenlignet med valget i 2009 til 29,5 prosent.  Partiet beholdt stillingen som størst i Oslo men 30,4 var tilbake 4,5 fra forrige stortingsvalg. I Bergen var tilbakegangen 6,1 til 25,6, i Trondheim ned 4,7 til 36,8 og i Stavanger ned 4,5 til 25,9 prosent.  I alle de fire største byene kunne Høyre notere seg for solid fremgang.

Dessverre er storbyresultatene vanskeligere å analysere fordi den forrige regjeringen endret valgloven slik at forhåndsstemmene ikke ble fordelt på kretser, men ut fra stemmene som ble avgitt valgdagen viser tallene en beskjeden fremgang for Ap i noen østkantkretser i Oslo og Paradis i Bergen.

TNS Gallups store førvalgsundersøkelse for TV 2 ga Arbeiderpartiet 30,68 prosent, som er svært tett opp til valgresultatet på 30,8. Tallene viste at 68 prosent av velgerne som ville stemme Arbeiderpartiet gjorde det i 2009, mens 11 prosent svarte at de ville stemme på et av dagens to regjeringspartier og like mange ville sitte hjemme.

Førvalgsundersøkelsen indikerer dermed at Arbeiderpartiet mistet 82.000 velgere til Høyre, 28.000 til Venstre, 22.000 til Frp og 9000 til krF, mens de hentet angt fære velgere tilbake fra de borgerlige partiene. Netttapet for Ap var på 103.000 velgere til borgerlig side.

81 prosent av de som før valget svarte at de ville stemme AP gjorde det i 2009. Fem prosent kom fra partiene på venstresiden, fire prosent fra de borgerlige partiene, mens resten enten satt hjemme eller ikke hadde stemmerett i 2009. Tallene i valgdagsmålingen som ga partiet 30,57 prosent samsvarer godt med førvalgsundersøkelsen.

Ikke uventet var Hedmark det sterkeste fylket til Arbeiderpartiet med 43,2, etterfulgt av Nord-Trøndelag med 41,9 og Oppland med 41,0. De fire fylkene med lavest AP-oppslutning er Møre og Romsdal 25,2, Hordaland 24,9, Vest-Agder 23,8 og Rogaland 22,6.

Tallene i TV 2s førvalgsundersøkelse viser at Arbeiderpartiet hadde betydelig bedre grep om de eldre velgerne med 34 prosent over 60 år, mot 24 prosent under 30. Det gjorde Høyre til største parti blant de unge, enn de yngre. Også ved skolevalget ble Høyre større enn Arbeiderpartiet.

Nok en gang ble Årdal i Sogn og Fjordane sterkeste Ap-kommune med 62,7. Også i Sunndal (52,2) og Sel (50,7) fikk partiet over halvparten av stemmene.  Fire år tidligere var det hele 17 kommuner der over halvparten av velgerne stemte Arbeiderpartiet.

Eid i Sogn og Fjordane ble den svakeste av alle kommuner for Arbeiderpartiet med bare 10,0 prosent. Her var Arbeiderpartiet nest størst i 2009, mens de i år bare ble femte størst og slått av Senterpartiet, Venstre, Frp og Høyre.

Her er Ernas beste

Bærum, Asker og Oppegård var de tre beste kommunene til Høyre ved valget.

GRATULERTE: SV-leder Audun Lysbakken gratulerte statsminister Erna SOlberg g næringsminister Monica Mæland i Stortinget fredag. (Foto: Erlend Aas/NTB scanpix).

GRATULERTE: SV-leder Audun Lysbakken gratulerte statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland i Stortinget fredag. (Foto: Erlend Aas/NTB scanpix).

Med en fremgang på 10,9 prosentpoeng fra stortingsvalget i 2009 ble Bærum beste kommune for Høyre ved høstens stortingsvalg med 45,9 prosents oppslutning. Like bak følger to andre Akershuskommuner, Asker med 43,0 og Oppegård med 39,0.

Mer oppsiktsvekkende er det kanskje at Midsund i Møre og Romsdal, der partiets nye toppkandidat i fylket Helge Orten komme fra, ble Høyres fjerde beste kommune med 38,4 prosent. Ikke noe annet sted i landet gikk Høyre like mye frem som i Midsund der fremgangen var på hele 19,0 prosent fra forrige stortingsvalg.

I Sund i Hordaland fikk Høyre 38,2 prosent, I Lillesand i Aust-Agder 38,1 prosent. Deretter følger Austevoll i Hordaland og Frogn i Akershus med 37,4 og Sola i Rogaland med 37,1.

Drammen og Bergen ble Høyres to beste storbyer med 33,6 prosent, mens Stavanger endte på 33,4.  I hovedstaden klarte ikke Høyre mer enn 29,8 prosent, mens det ble 24,2 prosent i Trondheim.

Høyres svakeste kommuner ble Høylandet i Nord-Trøndelag med 5,8, Os i Hedmark med 7,0 og Gloppen i Sogn og Fjordane med 7,1 prosent.

Dessverre endret den rødgrønne regjeringen  valgloven, slik at bare stemmer avgitt på valgdagen er fordelt på kretser i de store byene. Men ut fra disse stemmene er Høyres sterkeste kretser i Oslo, Svendstuen med 60,0, Slemdal med 57,2, Ris 53,7 og Bygdøy 53,1.   I Bergen var de beste høyrekretsene Hjellestad 48,7, Søreide 46,8, Hop 46,1 og Skeie 45,8. Beste Stavangerkretser var Stokka med 40,9,  Hafrsfjord 39,0, Roaldsøy 39,0 og Eiganes 38,1. I Trondheim var Høyres beste valgkretser Singsaker 29,8, Møllenberg 29,4, Nypvang 28,7 og Blussuvoll 28,5.

Som nevnt var Midsund i Møre og Romsdal den kommunen der Høyre gikk mest frem med 19,0 prosent fra 2009. De neste på lista er Sund i Hordaland + 17,9, Øygaden i Hordaland + 17,1,  Bardu i Troms + 16,6, Kvinnherad i Hordaland + 15,4, Lillesand i Aust-Agder + 15,2 og Fjell i Hordand + 15,1.

Høyre gikk frem i alle landets fylker,  mest i Erna Solbergs hjemfylke Hordaland med 11,1 prosentpoeng. Men Hordaland ble bare nest beste Høyrefylke med 31,3 prosent, slått av Akershus med 33,9.

Bare i to kommuner gikk Høyre tilbake – Frosta i Nord-Trøndelag med – 0,8 og Gloppen i Sogn og Fjordane med – 2,0, mens partiet stod på stedet hvil i Eid i Sogn og Fjordane.

Grønn bølge ved valget

En klar hovedvekt av velgere som gikk fra andre partier til Miljøpartiet De Grønne kom fra venstresiden.

PÅ TINGET: Rasmus Hansson (t.h.) ble Miljøpartiet De Grønnes første representant på Stortinget. (Foto: NTBscanpix).

PÅ TINGET: Rasmus Hansson (t.h.) ble Miljøpartiet De Grønnes første representant på Stortinget. (Foto: NTBscanpix).

Med nesten 80.000 velgere og en oppslutning på 2,8 prosent kom Miljøpartiet De Grønne for første gang inn på Stortinget.

Partiets beste fylke ble Oslo med 5,6 prosent, deretter fulgte Sør-Trøndelag og Hordaland med 3,2 prosent og Akershus med 3,1.

Partiets beste kommuner  Nesodden i Akershus 10,2 prosent, Aurland i Sogn og Fjordane 6,1, Oslo 5,6, Tjøme i Vestfold 5,3, Ås i Akershus 4,9, Modalen i Hordaland 4,7, Lillehammer 4,3, Kåfjord i Troms 4,2, Trondheim, Osterøy i Hordaland og Karasjok i Finnmark med 4,1 og Bergen og Kautokeino I Finnmark med 4,0 prosent.

Sammenlignet med stortingsvalget i 2009 gikk De Grønne mest frem i Oslo med 5,0, Hordaland med 2,8, Akershus 2,7 og Sør-Trøndelag 2,6.  Kommunene med størst vekst var Nesodden med 8,8, Oslo med 5,0 og Tjøme i Vestfold med 4,9.

En analyse av tallene i den store førvalgsundersøkelsen TNS Gallup laget for TV 2 viser at 23 prosent av velgerne som stemte på De Grønne fire år tidligere stemte SV, 22 prosent svarte at de hadde stemt Arbeiderpartiet fire år tidligere. Dermed kom omlag halvparten av velgerne De Grønne hentet fra venstresiden.

Den tredje største tilgangen av velgere til De Grønne var Venstre, mens bare fem prosent av velgerne som stemte på nykommeren kom fra de nye regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet.  Også tallene i TNS Gallups valgdagsmåling viser samme tendens.

Så trofaste var velgerne

Noen partier lyktes klart bedre enn andre med å beholde egne velgere.

stortinget-valgurne_996385a

Gjennom hele valgkampen viste enkeltmålingene at Høyre hadde klart mer lojale velgere fra 2009 enn de andre partiene. En gjennomgang av tallene i TNS Gallups store førvalgsundersøkelse for TV 2 viser at 79 prosent av velgerne som stemte Høyre i 2009 svarte at de ville gjøre det samme. Sju prosent av Høyrevelgerne sa de ville stemme Frp, mens bare tre prosent ville stemme Ap. Sju prosent av Høyres velgere fra 2009 satt seg på gjerdet.

Les også: Borgerlig storeslem

Ettersom TNS Gallups førvalgsundersøkelse ikke hadde avvik på mer enn 0,9 prosentpoeng for noen av partiene og bare et samlet avvik på 3,0 fra det endelige valgresultatet, gir tallene et godt grunnlag for å analysere velgervandringer, selv om intervjuene er gjort før valgdagen.

KrF klatret mot slutten av valgkampen gjennom å hente tilbake flere av sine tidligere velgere. 71 prosent av KrF-velgerne fra 2009 svarte i førvalgsundersøkelsen at de ville stemme på partiet, mens ti prosent satt på gjerdet. KrF mistet sju prosent av sine tidligere velgere til Høyre, og bare to prosent til Ap og Frp.

Arbeiderpartiets lojalitetstall endte på 68. Det betyr at 32 prosent, altså nesten hver tredje Ap-velger fra 2009 enten fant seg et nytt parti eller valgte å sitte hjemme. Drøyt hver tredje av dem, 11 prosent svarte i valgkampen at de ikke ville stemme, mens ni prosent av Ap-velgerne fra 2009 svarte at de ville stemme Høyre og to prosent Frp.  I tillegg svarte tre prosent av Ap-velgerne at de ville stemme Venstre og en prosent KrF.  Så godt som halvparten av de velgerne Ap mistet gikk altså til de borgerlige.

Senterpartiet gjorde sitt dårligste valg etter krigen. Bare 63 prosent av partiets velgere fra 2009 svarte i førvalgsundersøkelsen at de ville stemme på partiet, mens hele 15 prosent ville sette seg på gjerdet. Sju prosent av Sp-velgerne sa de ville stemme Ap, mens hele 12 prosent foretrakk et av de fire borgerlige partiene.

Les også: Bunnivå for Senterpartiet

Venstre ble berget over sperregrensen av nye velgere. Partiet klarte i valgkampen bare å holde fast på 56 prosent av sine egne fra 2009, mens 14 prosent forsvant til Høyre. I tillegg forsvant fem prosent til Ap og fire prosent til KrF, mens fem prosent sa de ville stemme Miljøpartiet De Grønne. Ni prosent av Venstre-velgerne fra 2009 sa de ville sitte hjemme på valgdagen.

SV var det eneste av stortingspartiene som ikke klarte å holde fast på halvparten av sine egne velgere fra 2009. Bare 47 prosent av SV-velgerne ville stemme på partiet, mens hele 18 prosent sa de ville stemme AP. I tillegg var svaret for ni prosent av SVs velgere fra 2009 Miljøpartiet De Grønne, mens fire prosent valgte Rødt og tre prosent Høyre. 10 prosent av SVs velgere fra 2009 sa de ville sitte hjemme.

Les også: Bergenserne reddet SV

Fordi førvalgsundersøkelsen bygger på 10.964 intervjuer gjennom valgkampen gir den også et godt bilde for de minste partiene. De Grønne holdt fast på 71 prosent av sine velgere fra 2009, men hentet naturlig nok mange nye. Andelen tidligere SV og Venstrevelgere var størst, men i antall hentet det nye partiet på Stortinget gjennom valgkampmålingene flest velgere fra Arbeiderpartiet.

Seks av ti velgere som satt hjemme i 2009 svarte i valgkampen at de ville sitte hjemme også i år.  Flest av de som svarte at de ville stemme oppga Høyre, etterfulgt av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Blant førstegangsvelgerne som ble intervjuet svarte flest Ap, fulgt av Høyre.

Les også bloggposten: Vinnerne og taperne

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.