Lurt å stemme taktisk?

Fire partier kjemper mot sperregrensen, et drømmer om å klatre over.

MOT STREKEN: Fem partier tenker mye på sperregrensen. Her skjermdump fra TV 2s partibarometer og snittet siste tre måneder..

MOT STREKEN: Fem partier tenker mye på sperregrensen. Her skjermdump fra TV 2s partibarometer og snittet siste tre måneder.

 

Er det lurt å stemme taktisk? var spørsmålet jeg fikk i programmet «Ettermiddagen» på TV 2 denne uken. Sannheten er at vi vet ganske lite om hvor mange som stemmer taktisk i Norge.

I nabolandet Sverige har derimot valgforskerne undersøkt såkalt «taktikröstning» ved de tre siste valgene til Riksdagen. I 2002 svarte seks prosent av velgerne at de stemte på et parti av taktiske grunner. I 2006 var det fem prosent som svarte at de stemte taktisk, mens hele ni prosent av de svenske velgerne stemte taktisk i 2010, skal vi tro den svenske valgundersøkelsen.

De velgerne som svarte at de stemte taktisk oppga først og fremst to grunner i undersøkelsen. Enten var spesielt enig eller uenig med et bestemt parti i enkeltsaker eller så brukte de sin stemme til å redde partier som stod i fare for å falle under sperregrensen. I Sverige som i Norge er det en sperregrense på fire prosent for å komme inn i Riksdagen. (Sperren er ikke absolutt, partier som får over 12 prosent i en valgkrets uten å klare den nasjonale sperregrensen har likevel krav på å bli representert).

I Sverige hadde de fire borgerlige partiene som dannet regjering i 2006 flertall i Riksdagen (Moderaterna, Folkpartiet, Centerpartiet og Kristdemokraterna). I innspurten av valgkampen 2010 stod både Centerpartiet og Kristdemokraterna i fare for å falle under sperregrensen. Ettervalgsundersøkelsene viser at flere velgere som mente Moderaterna (Høyres søsterparti og det klart største av de borgerlige partiene) var best stemte på et av de to minste regjeringspartiene, og dermed hjalp dem over sperregrensen.

Taktisk stemmegivning ble kjent i Sverige som fenomen på 1980-tallet under navnet «kamrat 4-procent», da sosialdemokratiske velgere sørget for å hjelpe SVs søsterparti, som den gang het Vänstrepartiet kommunisterna, over sperregrensen.  Les mer i SCBs: Åttapartivalet 2010

Det nyeste eksempelet på det man antar er taktisk stemmegivning i Norge gjelder Venstre i 2005. Partiet stod i fare for å falle under sperregrensen etter fire år i regjering med Høyre og KrF. Ved valget i 2005 gjorde Venstre det spesielt sterkt i mange valgkretser som normalt har vært dominert av Høyre, som f.eks. Slemdal i Oslo. Med 5,9 gjorde partiet sitt beste stortingsvalg siden 1969. Det er grunn til å tro at en del av stemmene var høyrevelgere som stemte taktisk for å berge Venstre over sperregrensen.

Ved Stortingsvalget i 1981 ble det holdt omvalg i to fylker. I Troms hadde KrF sistemandatet, og gikk frem fra 8,53 prosent til 11,26 ved omvalget. Dermed sikret de det utsatte sistemandatet med god margin. I Buskerud stilte Senterpartiet og Venstre fellesliste som fikk 8,76 prosent. Ved omvalget sikret de sistemandatet med 11,99. Det er grunn til å tro at flere stemte taktisk ved omvalget i begge fylkene.

Ved årets stortingsvalg puster sperregrensen fire partier i ryggen, mens De Grønne kjemper for å nå sperregrensen. Med to partier som ønsker rødgrønn regjering og to som ønsker regjeringsskifte, kan taktiske stemmer være med å avgjøre hvem som kommer over sperregrensen. Men det er lite forskning på taktisk stemmegivning i Norge. Kommer du til å stemme taktisk, i så fall hvorfor?