Mange velgere mobilisert

Knappe to uker før valget oppgir mer enn åtte av ti velgere hva de vil stemme.

kveldens TV 2-gallup går Arbeiderpartiet mest frem med 2,0 til 32,8. De rødgrønne partiene får samlet 42,6 prosent, og knapper dermed inn på forspranget til de borgerlige som får 51,7. Differansen mellom blokkene er nå 7,1 prosentpoeng.

Målingen viser at hele 81,2 prosent av de 1496 som er intervjuet oppgir partipreferanse. Det er den høyeste andelen gjennom hele valgkampen. Ikke siden september 2012 har en så høy andel oppgitt hvilket parti de vil stemme på. Mobiliseringen viser igjen i overgangsmatrisene. En stadig lavere andel av velgerne som stemte i 2009 sitter på gjerdet. Det betyr at flere av partiene nå har mindre velgerreserver enn tidligere.

Arbeiderpartiet har mobilisert 70 prosent av sine egne 2009-velgere, mens 17 prosent har funnet seg et nytt parti og 13 prosent fortsatt sitter på gjerdet.

Fortsatt er de slått av Høyre som mobiliserer 78 prosent av sine egne fra 2009, mens 14 prosent har skiftet parti og 8 prosent har satt seg på gjerdet.

I SV bør alarmklokkene ringe når bare 32 prosent av 2009-velgerne er tilbake knappe to uker før valget. Hele 53 prosent av SVs velgere har funnet seg et annet parti, mens 15 prosent sitter på gjerdet.

Heller ikke Venstre bør føle seg trygg med en lojalitet på 43, mens 47 prosent har forsvunnet til andre partier og 11 prosent sitter på gjerdet.

Krf har en lojalitet på 72 prosent, 22 prosnet går til andre partier og 6 prosnet sitter på gjerdet.

I Senterpartiet er lojaliteten 62 prosent, mens 22 prosent har funnet seg et annet parti. SP har nå den høyeste gjerdeandelen med 16 prosent.

Når over 80 prosent av de spurte oppgir hvilket parti de vil stemme på, er det grunn til å tro at det er for mange. Ved stortingsvalget i 2009 stemte 76,9 prosent, fire år tidligere var valgdeltagelsen 77,4.

Det store spørsmålet er dermed hvilke partier som vil tape på at mobiliseringen ved valget ikke blir like høy som denne målingen tyder på.

 

Rykk tilbake til start

Verken de rødgrønne eller de borgerlige har økt oppslutningen siden begynnelsen av august.

STABILT: Så små har bevegelsene vært mellom blokkene siden starten av august.

STABILT: Så små har bevegelsene vært mellom blokkene siden starten av august.

Kurvene over blokkenes oppslutning på TNS Gallups målinger for TV 2 så langt i høst viser stor stabilitet. På den første målingen 5. august hadde de borgerlige 52,9 prosent på kveldens måling får de 52,7. De rødgrønne partiene startet høsten med 41,2 prosent mens de nå får 41,1. Selv om det har vært bevegelser mellom partiene er styrkeforholdet mellom blokkene dermed helt uendret og de borgerlige leder fortsatt klart.

blokkene2

Femten dager før valglokalene stenger ser det ut til at målingene stabiliserer seg noe. Etter en uke hvor pilene har pekt end for Høyre og opp for Arbeiderpartiet, viser søndagens TV 2-gallup at Høyre justeres noe opp igjen og Arbeiderpartiet noe ned.  Ap er størst med 30,8 mot Høyres 27,5.

Bakgrunnstallene viser at andelen tidligere velgere som sitter på gjerdet nå går ned for de fleste partiene. Tidligere velgere er dermed i ferd med å bli mobilisert, men ikke alle partiene får like god uttelling. Søndagens  gallup viser at 65 prosent av de spurte svarer at de vil stemme på samme parti som i 2009, mens 23 prosent har skiftet parti og 12 prosent satt seg i sofaen. Fire av ti som satt hjemme i 2009 sier de vil stemme, mens seks av ti hjemmesittere fortsatt sitter i sofaen.

66 prosent av Arbeiderpartiets velgere fra 2009 er lojale mot partiet. Omregnet til antall velgere er det drøyt 80.000 som sier de vil stemme Høyre, mens bare 11.000 går motsatt vei.

66 prosent av Frps velgere fra 2009 er lojale, mens rundt 100.000 tidligere Frp-velgere sier de vil stemme Høyre. 30.000 går motsatt vei. Denne gang er det også en del tidligere Frp-velgere som sier de vil stemme Arbeiderpartiet.

Høyres lojalitet bikker igjen 80-tallet med 83. Partiet henter litt færre tidligere Frp-velgere enn tidligere i uken, mens det er flere tidligere Venstre-velgere som nå sier de vil stemme Høyre.

KrFs tilbakegang skyldes først og fremst lavere lojalitet. 59 prosent av KrF-velgerne fra 2009 er lojale og partiet er det eneste som har en klar økning i andelen gjerdesittere.

Senterpartiet har 64 prosent lojale velgere fra 2009. Svært mange tidligere SP-velgere hopper ned fra gjerdet sammenlignet med tidligere i uken, men det betyr også at mange av dem går til andre partier.

Venstre har en lojalitet på 54 prosent. Partiet har i all hovedsak et problem – Høyre.  Nesten hver tredje tidligere Venstrevelger foretrekker nå Høyre.

SV er i en divisjon for seg av stortingspartiene med en lojalitet på 40.  Mer enn hver sjette tidligere SV-velger går til Arbeiderpartiet, mens mer enn hver femte går til De Grønne.

Miljøpartiet De Grønne kan notere seg for ny rekord på TNS Gallups målinger med 3,2 prosent (+ 0,3). Bakgrunnstallene viser at De Grønne henter flest velgere fra Arbeiderpartiet, tett fulgt av SV. Nær 50.000 velgere som stemte rødgrønt i 2009 sier de nå vil stemme på De Grønne, det er tre ganger så mange som partiet henter fra de borgerlige.

Andelen velgere som oppgir hvilket parti de vil stemme på er nå 80,2 prosent (+ 0,4). Det betyr at det nå er flere velgere som svarer at de vil stemme enn som faktisk stemmer på valgdagen.

Følg målingene i TV 2s partibarometer

Forvirret av tall?

Med drøye to uker igjen til valget leder de borgerlige klart på gjennomsnittet av målingene. 

snitt2408

Siden inngangen til sommeren har pilene pekt nedover for den borgerlige blokken fra 57,9 prosent i snitt 4. juli til 54,6 prosent lørdag morgen. Samtidig har de rødgrønne vokst fra 36,9 til 38,6 prosent. De rødgrønne tar altså noe innpå, men Likevel er de fremdeles langt unna flertall på Stortinget.

I sin fremstilling av målingen fra Ipsos MMI lørdag slo Dagbladet lørdag fast på forsiden: “Dramaet – Jens og Erna like store”. Målingen viste at Høyre og Arbeiderpartiet var jevnstore, men i likhet med alle andre målinger viser også tallene fra MMI at det er klart borgerlig flertall. Dagen før fortalte avisen over hele forsiden “Derfor er slaget tapt” med et bilde av Jens Stoltenberg.

Lørdag presenterte NRK Dagsrevyen en statsministermåling som viste at Jens Stoltenberg fikk 42,3 prosent og Erna Solberg 38,3 proent på spørsmål om hvem folk ønsker som statsminister. Kanalen unnlot å opplyse at Norstat bruker et tredje svaralternativ Siv Jensen som fikk 6,9 (de resterende svarte vet ikke). NRK har etter kritikk fra nettstedet pollofpolls.no beklaget sin fremstilling av denne målingen.

Samtidig som det publiseres mange nasjonale målinger bestiller også flere lokale medier målinger for sitt fylke. I Nordland har Infact (som lager nasjonale tall for VG) tatt opp to målinger med en dags mellomrom for henholdsvis NRK/Helgelands Blad/Saltenposten 19. august og Nordlys 20. august. De største avvikene for partiene er på 2,1 prosentpoeng, men samlet har de to målingene et samlet avvik på 13,7 prosentpoeng.

Faksimile av Harstad Tidene lørdag.

Faksimile av Harstad Tidene lørdag.

Over hele forsiden slo Harstad Tidene lørdag fast: “Ny meningsmåling i Harstad: Ap i sterk fremgang”.  Inne i avisen fremkommer det at Norfakta har laget en måling med 800 spurte i Troms  som viser at Ap går ned fra 29,1 til 27,8.  Men avisen har brutt ned tallene for Harstad der 120 personer er intervjuet. I Harstad får Ap 37 prosent, Høyre 23 % og Frp 22 % som er en nedgang fra 36 prosent på et tilsvarende utvalg fra juni. Problemet er bare at med 120 spurte er feilmarginene rundt 10 prosentpoeng, dermed kan de tre store partiene i realiteten være jevnstore i byen.

I begynnelsen av juli hadde Høyre og Frp et snitt på 48,3 prosent. Da slo Norsk Regnesentral fast at det var 91 prosent sannsynlighet for at de to partiene ville vinne valget. Lørdag trykket Finansavisen nye beregninger som viser at matematikerne har moderert seg og nøyer seg med å slå fast at det er 95 prosent sannsynlighet for borgerlig valgseier. Matematikerne mener det er under fem prosent sannsynlighet for at Miljøpartiet De Grønne kommer over sperregrensen på fire prosent.

Faksimile av Aftenposten.no sitt  oppslag om beregningene til NorskRegnesentral i juli.

Faksimile av Aftenposten.no sitt oppslag om beregningene til NorskRegnesentral i juli.

I en Norstat-måling for NRK denne uken der folk var spurt: “Bør Norge søke om å arrangere vinter-OL i 2022?” var tallene brutt ned på Oslo. NRK oppga at det var 57,3 prosent som svarte nei, 36,6 ja og 6,1 vet ikke. Med 130 spurte i hovedstaden er feilmarginene på presentasjonen opp mot 10 prosentpoeng. NRK kan altså ikke med sikkerhet vite om det er nei-flertall i Oslo, slik de fastslår på grunnlag av tallene.

Søndag kveld kommer vi med nye tall fra TNS Gallup i TV 2s valgmagasin klokken 21.20.

Følg med i partibarometeret på tv2.no

Nå er Ap størst på snittet

For første gang siden 24. mai 2012 er Arbeiderpartiet større enn Høyre på TV 2s gjennomsnitt av målingene.

snittkurve-aug13

Etter at Aftenposten/BT/Adresseavisen fredag presenterte denne ukens måling fra Respons Analyse og Dagens Næringsliv trykket sin Sentio-måling har Arbeiderpartiet et gjennomsnitt i TV 2s partibarometer på 29,4 prosent, mens Høyre får 29,0.  Ikke siden 24. mai 2012 har kurven vist at Arbeiderpartiet er størst på gjennomsnittet.

TNS Gallups målinger for TV 2 har denne uken vist klar tilbakegang for Høyre, mens Arbeiderpartiet har styrket seg både i form av å hente tilbake flere av sine egne tidligere velgere, men også ved å tette igjen lekkasje til Høyre og hente nye velgergrupper. Samtidig har Høyre fått lavere tilstrømning av velgere fra andrepartier. Målingen til Respons Analyse bekrefter trenden i TNS Gallups målinger. Også her går Høyre markant tilbake, mens Arbeiderpartiet styrker seg og er størst.

Selv om Høyre på gjennomsnittet av målingene har gått tilbake med 2,4 prosentpoeng siden 4. august, har Arbeiderpartiet bare vokst med 1,0 prosentpoeng fra 28,4 til 29,4 prosent. Fortsatt ligger de under 30 prosent, og selv om paritet skulle bli størst som nærmest har vært en etablert sannhet i Norge siden 1920-tallet, ligger de i øyeblikket an til sitt nest dårligste stortingsvalg etter krigen. Det dårligste var i 2001 da Jens Stoltenberg bare fikk 24,3 prosent.

Fortsatt har Arbeiderpartiet 6,0 prosentpoeng opp til 35,4 prosent som de fikk i 2009, da de kapret et knappest mulig flertall med sine støttepartier. Senterpartiet har nå et snitt på 4,7  som er 1,5 prosentpoeng bak resultatet i 2009 og SV bare 4,2 prosent som er 2,0 prosentpoeng bak 2009.

Fortsatt viser gjennomsnittet klar borgerlig ledelse med 55,0 prosent mot de rødgrønne partienes 38,3 og alle målingene peker på regjeringsskifte. Men det virker stadig sikrere at det ikke blir flertall for Høyre og Frp, trolig må alle de fire borgerlige partiene samarbeide for å få flertall.

Verdt å merke seg er det også at Miljøpartiet De Grønne nå har et snitt på 3,7. Det er særlig målingene som vekter mot kommunevalget (Respons og Infact) som trekker opp.

Følg partibarometeret på tv2.no

Fire opp – fire ned

De rødgrønne partiene haler innpå, men det er fortsatt solid borgerlig ledelse.

Ukens andre TV 2-gallup viser at de rødgrønne partiene går frem med 1,8 prosentpoeng til 40,5 prosent, mens de borgerlige går tilbake 1,1 prosentpoeng til 52,7. Et valg i tråd med denne målingen ville gitt 93 mandater til de fire partiene som har gjort det klart at de ønsker regjeringsskifte, mens de rødgrønne partiene ville fått 74 mandater.

Tidligere i dag skrev jeg bloggposten «Kan 200 meningsmålinger ta feil?».  Bakgrunnen er at jeg sammen med tre kolleger var invitert av tankesmien Civita til å spå utfallet av høstens stortingsvalg. Selv om det bare er to og en halv uke igjen kan det selvsagt skje store bevegelser, men fremdeles er den borgerlige ledelsen solid.

På høstens første TV 2-gallup hadde Høyre 31,6 prosent. Siden 5. august har partiet falt med 4,8 prosentpoeng fra 31,6 til 26,8 og mistet possisjonen som det klart største partiet. I samme tidsrom har Arbeiderpartiet gått opp, men ikke mer enn 1,7 prosentpoeng fra 30,1 til 31,8.

Barometeret viser at hele 79,8 prosent av de spurte oppgir partipreferanse. Det betyr at mange velgere er mobilisert. Arbeiderpartiet henter flere nye velgere som satt hjemme og ikke hadde stemmerett i 2009. I tillegg øker partiets lojalitet med seks prosentpoeng til 71, klart over situasjonen for en drøy uke siden da seks av ti tidligere AP-velgere sa at de ville stemme på partiet.

Samtidig peker pilene nedover for Høyre. Det er færre tidligere høyrevelgere som er lojale. Andelen faller til 78 prosent. Høyre som tidlig i valgkampen hentet rundt 100.000 velgere fra Arbeiderpartiet har nå bare et netto pluss i velgerutveksling på drøyt 50.000, som er 34.000 færre enn på forrige måling. Også den netto velgertilstrømningen fra Fremskrittspartiet til Høyre har gått ned med rundt 20.000.

Arbeiderpartiet går mest frem blant menn, men er klart større blant kvinner. Frp øker noe blant kvinner, men er klart større blant menn. Høyre går mer tilbake blant kvinner enn menn, og det er særlig blant velgere mellom 30 og 44 år at partiet nå svekker seg sammenlignet med ukens første gallup.

Denne gang er Arbeiderpartiet størst i alle landsdeler unntatt på Sør- og Vestlandet.

Fasiten etter denne målingen er fire opp for de rødgrønne og fire ned for de borgerlige. Forstatt er det to og en halv uke til valget.

Tar 200 målinger feil?

Alle de 200 nasjonale meningsmålingene siden oktober 2011 har vist borgerlig flertall.

stortinget-valgurne_996385a

Med knappe tre uker igjen til stortingsvalget er ledelsen for de fire partiene som har varslet at de ønsker regjeringsskifte fortsatt solid.

TV 2s gjennomsnitt viser i øyeblikket 37,4 prosent for de rødgrønne partiene som ville gitt 63 mandater, mens de borgerlige partiene får 55,7 prosent og 103 mandater.

Mens det på en del målinger har vist flertall for Høyre og Frp viser snittet at de to partiene nå har 45,5 prosent og mangler ett mandat på flertall.  Samtidig viser snittet at Miljøpartiet De Grønne har 3,5 prosent og dermed får to mandater, mens Rødt får 1,8 prosent og 1 mandat.

For å illustrere hvor mye svakere de rødgrønne partiene står nå enn foran valget i 2009 har jeg beregnet snittet av TNS Gallups ti første målinger for TV 2 i de to valgårene. Mens de rødgrønne i 2009 hadde et snitt på 47,32 prosent på denne tiden av året, er snittet nå på bare 38,5 prosent De rødgrønne ligger altså 8,82 prosentpoeng dårligere an nå enn i 2009.

Til sammenligning er situasjonen den stikk motsatte for Høyre og Fremskrittspartiet. Mens de to partienes snitt på TNS Gallps målinger på denne tiden i 2009 var 39,04 prosent, er det nå 47,53 prosent. Altså ligger de to partiene 8,49 prosentpoeng bedre an.

En lignende regneøvelse på andre byråers målinger ville neppe gitt de store avvikene.

Nå vet vi at ingen valg er sammenlignbare, fordi alle valgkamper lever sitt eget liv. Men ser vi på snittet av målinger 20. august 209 og utviklingen frem til valgdagen var Høyre vinnere med en fremgang på 4,0, deretter fulgte Arbeiderpartiet med 3,3. Frp gikk mest tilbake med 4,0.

Som en teoretisk øvelse har jeg sett på utviklingen fra gjennomsnittet i august til valgdagen ved de fem siste valgene. Nå er vi ikke helt i mål med august ennå, men valgdagen ligger forholdsvis tidlig i år, 9. september. Dersom vi legger til grunn at det går som snittutviklingen har vært vil Arbeiderpartiet gå mest frem, mens SV og Høyre vil gå mest tilbake.

snitt-20aug

Selv om endringene i snitt er små, er det verdt å merke seg at Arbeiderpartiet har gått frem fra augustsnittet ved fire av de fem siste valgene, mest i 2009 med 3,1 prosent, mens Høyre har gått tilbake i fire av de fem siste valgkampinnspurtene, mest i 2001 med 3,9 prosentpoeng.

Legger vi snittendringene til grunn blir det fortsatt klart borgerlig flertall, slik de 200 målingene har vist siden oktober 2011.  Tar så mange meningsmålinger feil?

Følg utviklingen i partibarometeret på tv2.no

Kampen om å bli størst

Arbeiderpartiet går mest frem på ukens første TV 2-gallup og er igjen landets største parti.

TØFF KAMP: Med tre uker igjen er Arbeiderpartiet igjen størst på fersk TV 2-gallup. (Foto: TV 2).

TØFF KAMP: Med tre uker igjen er Arbeiderpartiet igjen størst på fersk TV 2-gallup. (Foto: TV 2).

Etter at Høyre passerte Arbeiderpartiet som landets største parti i april for halvannet år siden har det bare skjedd to ganger tidligere at Høyre har måttet seg seg slått på en TV 2-gallup. I juli 2012 og juni i år var Arbeiderpartiet større enn Høyre, nå skjer det igjen tre uker før valget.

På kveldens måling TNS Gallup har laget for TV 2 får Arbeiderpartiet 30,2 (+1,6), mens Høyre får 29,4 (- 2,2). Bakgrunnstallene viser at Arbeiderpartiet mobiliserer flere tidligere velgere. Mens 60 prosent av Ap-velgerne fra 2009 i målingen for en uke siden sa de var lojale mot partiet , er det nå 65 prosent som sier det samme.  Andelen tidligere Ap-velgere som sitter på gjerdet har gått ned til 17 prosent, så til en viss grad er partiet i gang med å mobilisere.

Men bakgrunnstallene viser at Arbeiderpartiet fortsatt mister mange velgere til Høyre. Omregnet til antall velgere er det 102.000 som stemte Ap i 2009 som sier de vil stemme Høyre, bare 17.000 går motsatt vei. Det gir en nettolekkasje av velgere fra Ap til Høyre på 85.000. For en uke siden var netto velgervandring mellom de to partiene 80.000 i Høyres favør.  Mens Ap i forrige uke mistet velgere til Frp, henter de nå netto rundt 27.000 velgere fra Fremskrittspartiet.

Arbeiderpartiets mobilisering skjer først og fremst ved at de øker blant unge. Etter at to av tre unge ville stemme borgerlig i begynnelsen av august viser tallene nå at bare litt over halvparten av de unge vil stemme borgerlig. Arbeiderpartiet går ikke bare frem blant velgere under 30, men også blant velgere mellom 30 og 45, der Høyres taper mest siden forrige uke. Blant velgerne over 45 går imidlertid Ap tilbake.

Arbeiderpartiet vinner terreng på Østlandet, og det er særlig blant velgere i offentlig sektor med høyere utdanning at partiet øker.

Høyre går mest tilbake på kveldens TV 2-gallup med 2,2 prosentpoeng til 29,4. Vi må tilbake til mars 2012 for å finne lavere tall for Høyre. Siden den gang her nemlig alle målingene fra TNS Gallup vist at Høyre har hatt støtte fra over 30 prosent av de spurte.

Bakgrunnstallene viser at 82 prosent av Høyres velgere fra 2009 er lojale mot partiet. Dermed er Høyres egne mer trofaste mot partiet sitt enn noen andre. Ikke siden mai har andelen lojale Høyre-velgere vært lavere. Partiet henter færre velgere fra KrF og Venstre, men flere fra Fremskrittspartiet enn for en uke siden.

Denne uken er det flere kvinner enn menn som sier de skal stemme Høyre, det skyldes først og fremst at Høyre mister oppslutning blant menn og ligger stabilt blant kvinner. Partiets oppslutning øker i Oslo og Akershus, men er lavere i resten av landet enn den var for en uke siden

Mens Høyre og støttepartiene på borgerlig side ligger stabilt blant ansatte i privat sektor, går de klart tilbake i offentlig sektor sammenlignet med målingen for en uke siden. Det er her Arbeiderpartiet styrker seg, særlig blant offentlig ansatte med høyere utdanning.

Med tre uker igjen hardner kampen om velgerne til for alvor. Kampen om flertall overskygger de andre kampene, men det kjempes også en kamp om å bli landets største parti. Det har Arbeiderpartiet vært ved alle stortingsvalg siden 1927.  Bare to ganger etter krigen har Høyre hatt over 30 prosents oppslutning (31,8 prosent ved valget i 1981 og 30,4 prosent ved valget i 1985).

Fortsatt er det bare 25,6 prosent av de spurte som tror at Jens Stoltenberg blir statsminister etter valget, mot 73,3 prosent som tror på Erna Solberg.

Fortstat har de borgerlige partiene en ledelse med 53,8 prosent og 97 mandater mot de rødgrønnes 40,0 og 70 mandater (Rødt og De grønne stikker av med et mandat hver).

Spørsmålet er om Arbeiderpartiet kan klare opphetingen eller om det er for sent. Uansett blir kampen om å bli landets største parti knallhard.

 

 

 

Blå-grønt flertall på Stortinget

Miljøpartiet De Grønne bryter sperregrensen for første gang og endrer styrkeforholdene på Stortinget.

1286

Lørdagens meningsmåling Respons Analyse har laget for Aftenposten er historisk. Selv om Miljøpartiet De Grønne har satt rekorder på flere målinger de siste ukene, er det første gang partiet klatrer over sperregrensen på 4-prosent med 5,1 prosent.

TV 2s beregninger viser at det ville gitt partiet ni mandater på Stortinget – hele to av dem i Oslo. De Grønne ville også tatt distriktsmandater i Hordaland, Akershus og Sør-Trøndelag,  mens de ville fått utjevningsmandater i Rogaland, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark.

I juli skrev jeg en bloggpost om at De Grønne passerte Rødt. Da stilte jeg spørsmål ved om De Grønne kunne komme inn. Nå viser snittet på TV 2s partibarometer 3,5. Dermed nærmer De Grønne seg  SV som faller under sperregrensen med et snitt på 3,7. Skulle De Grønne bryte sperregrensen vil de bli historiske. Ved årsskiftet hadde partiet et snitt på 1,0. Ved inngangen til sommeren passerte de 2,0, nå har de et snitt på 3,5.

Selvsagt vil det komme lavere tall for et nytt parti på målinger før valget. Det er ikke unaturlig at oppslutningen til De Grønne kan variere mye mellom byråene og fra måling til måling. Men det virker ganske sikkert at partiet har reelle sjanser til å komme inn på Stortinget.

Jeg har de siste dagene fått innsyn i bakgrunnsmateriale fra flere byråer. Tallene viser at De Grønne ikke bare henter velgere fra SV og Venstre men også ganske mange tidligere Arbeiderpartivelgere sier nå at de vil stemme på partiet.

Et valgresultat i tråd med denne målingen ville ikke bare gjort at De Grønne feide inn på Stortinget med nesten like str styrke som Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre (mens SV faller under sperregrensen og bare får et mandat i Oslo). Mandatfordelingen viser også at de etablerte blokkene kan forstyrret av et nytt parti.

Høyre og Fremskrittspartiet får 80 mandater og mangler fem på flertall.

Høyre, KrF og Venstre får 78 mandater og mangler sju på flertall.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet får 60 mandater og mangler dermed 25.

Fremdeles er det klart borgerlig flertall med 100 mandater for Høyre, Frp, KrF og Venstre, men også en annen flertallsmulighet ser dagens lys om De Grønne havner over sperregrensen.

Da kan nemlig Høyre, KrF, Venstre og De Grønne få flertall på Stortinget med 87 mandater. Det får de i alle fall på TV 2s mandatberegninger laget på grunnlag av dagens Respons-måling i Aftenposten.

Lurt å stemme taktisk?

Fire partier kjemper mot sperregrensen, et drømmer om å klatre over.

MOT STREKEN: Fem partier tenker mye på sperregrensen. Her skjermdump fra TV 2s partibarometer og snittet siste tre måneder..

MOT STREKEN: Fem partier tenker mye på sperregrensen. Her skjermdump fra TV 2s partibarometer og snittet siste tre måneder.

 

Er det lurt å stemme taktisk? var spørsmålet jeg fikk i programmet «Ettermiddagen» på TV 2 denne uken. Sannheten er at vi vet ganske lite om hvor mange som stemmer taktisk i Norge.

I nabolandet Sverige har derimot valgforskerne undersøkt såkalt «taktikröstning» ved de tre siste valgene til Riksdagen. I 2002 svarte seks prosent av velgerne at de stemte på et parti av taktiske grunner. I 2006 var det fem prosent som svarte at de stemte taktisk, mens hele ni prosent av de svenske velgerne stemte taktisk i 2010, skal vi tro den svenske valgundersøkelsen.

De velgerne som svarte at de stemte taktisk oppga først og fremst to grunner i undersøkelsen. Enten var spesielt enig eller uenig med et bestemt parti i enkeltsaker eller så brukte de sin stemme til å redde partier som stod i fare for å falle under sperregrensen. I Sverige som i Norge er det en sperregrense på fire prosent for å komme inn i Riksdagen. (Sperren er ikke absolutt, partier som får over 12 prosent i en valgkrets uten å klare den nasjonale sperregrensen har likevel krav på å bli representert).

I Sverige hadde de fire borgerlige partiene som dannet regjering i 2006 flertall i Riksdagen (Moderaterna, Folkpartiet, Centerpartiet og Kristdemokraterna). I innspurten av valgkampen 2010 stod både Centerpartiet og Kristdemokraterna i fare for å falle under sperregrensen. Ettervalgsundersøkelsene viser at flere velgere som mente Moderaterna (Høyres søsterparti og det klart største av de borgerlige partiene) var best stemte på et av de to minste regjeringspartiene, og dermed hjalp dem over sperregrensen.

Taktisk stemmegivning ble kjent i Sverige som fenomen på 1980-tallet under navnet «kamrat 4-procent», da sosialdemokratiske velgere sørget for å hjelpe SVs søsterparti, som den gang het Vänstrepartiet kommunisterna, over sperregrensen.  Les mer i SCBs: Åttapartivalet 2010

Det nyeste eksempelet på det man antar er taktisk stemmegivning i Norge gjelder Venstre i 2005. Partiet stod i fare for å falle under sperregrensen etter fire år i regjering med Høyre og KrF. Ved valget i 2005 gjorde Venstre det spesielt sterkt i mange valgkretser som normalt har vært dominert av Høyre, som f.eks. Slemdal i Oslo. Med 5,9 gjorde partiet sitt beste stortingsvalg siden 1969. Det er grunn til å tro at en del av stemmene var høyrevelgere som stemte taktisk for å berge Venstre over sperregrensen.

Ved Stortingsvalget i 1981 ble det holdt omvalg i to fylker. I Troms hadde KrF sistemandatet, og gikk frem fra 8,53 prosent til 11,26 ved omvalget. Dermed sikret de det utsatte sistemandatet med god margin. I Buskerud stilte Senterpartiet og Venstre fellesliste som fikk 8,76 prosent. Ved omvalget sikret de sistemandatet med 11,99. Det er grunn til å tro at flere stemte taktisk ved omvalget i begge fylkene.

Ved årets stortingsvalg puster sperregrensen fire partier i ryggen, mens De Grønne kjemper for å nå sperregrensen. Med to partier som ønsker rødgrønn regjering og to som ønsker regjeringsskifte, kan taktiske stemmer være med å avgjøre hvem som kommer over sperregrensen. Men det er lite forskning på taktisk stemmegivning i Norge. Kommer du til å stemme taktisk, i så fall hvorfor?

 

Ungdommens valg

Bare én av tre velgere under 30 år sier de vil stemme rødgrønt.

TREKKER VELGERE: Flere unge velgere sier de vil stemme borgerlig. Her er de fire borgerlige ungdomslederne samlet etter debatten under Arendalsuka. (Foto: Mats Rønning/NTB scanpix).

TREKKER VELGERE: Flere unge velgere sier de vil stemme borgerlig. Her er de fire borgerlige ungdomslederne samlet etter debatten under Arendalsuka. (Foto: Mats Rønning/NTB scanpix).

Mens nesten halvparten av velgerne under 30 år stemte på et av de tre regjeringspartiene ved valget for fire år siden, viser tallene på denne ukens gallup at bare en av tre unge vil stemme rødgrønt. Samtidig har andelen unge som vil stemme borgerlig økt kraftig. Høyre er klart større enn Arbeiderpartiet blant de unge, mens Frp og Venstre er omlag jevnstore som tredje størst. Miljøpartiet De Grønne klatrer opp på nivå med de andre stortingspartiene.

I forrige uke ledet jeg en debatt mellom lederne for ungdomspartiene. Den viste klare forskjeller, selv om de samlet seg mer som to politiske blokker enn ved tidligere debatter.

Kampen om de unge er alltid viktig for partiene. Skolevalgene som arrangeres uken før valget gir ofte  en pekepinn på hvilken vei valgvinden blåser, og blant de aller yngste er det mange som stemmer for første gang. I 2009 viste valgundersøkelsen at et flertall av førstegangsvelgerne stemte rødgrønt.

Kveldens TV 2-gallup er den andre så langt i valgkampen. Den viser at 110.000 velgere har blitt usikre og er skremt opp på gjerdet. Det taper først og fremst de rødgrønne på.

Bakgrunnstallene viser at 60 prosent av Ap-velgerne fra 2009 er lojale, mens rundt 100.000 tidligere Ap-velgere sier de vil stemme Høyre eller Frp.  Det er rett nok noen færre enn i tidligere målinger. Arbeiderpartiet henter også noen færre tidligere SV-velgere, som bidrar til å holde samarbeidspartiet over sperregrensen.

85 prosent av Høyrevelgerne fra 2009 er lojale, mens Frp finner tilbake flere tidligere velgere med en lojalitetsprosent på 71.

Også KrF trekker til seg flere tidligere velgere med 75 prosent i lojalitet. Det er over et år siden KrF hadde mer lojale velgere.

Det samme gjør Senterpartiet med 73 og venstre med 64 prosent. SV er i særklasse svakest av stortingspartiene med bare 42 prosent lojale velgere fra 2009. Svært mange tidligere SV-velgere sier at de vil stemme på Miljøpartiet De Grønne eller Rødt. SV henter ingen velgere fra andre partier enn Arbeiderpartiet.

Les også Ingrid Skjøtskifts blogg: Den grønne kannibalen

Tallene i denne ukens gallup viser at Arbeiderpartiet går noe tilbake både blant kvinner og menn. Frp vokser blant menn og har mer enn dobbelt så stor oppslutning her som blant kvinner, hvor de står noe svakere enn for en uke siden. Høyre ligger stabilt både blant kvinner og menn.

Høyre er største parti sør for Dovre, men må se seg slått av Arbeiderpartiet i Trøndelag/Nord-Norge. Her kan du sjekke hvem som er inne på Stortinget på denne målingen.

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.