De rødgrønne taper terreng

BERGEN (tv2.no): Regjeringspartiene taper oppslutning og ligger nå lenger bak skjemaet fra 2009 enn de gjorde for en måned siden.

TAPER TERRENG: De rødgrønne partiene sakker akterut i juni sammenlignet med hvordan de lå an for fire år siden.

Etter at alle målingene fra juni er publisert viser gjennomsnittet i TV 2s partibarometer at de tre rødgrønne regjeringspartiene har en oppslutning på 37,5 prosent. Alle de tre partiene har et dårligere utgangspunkt for valgkampen enn de hadde for fire år siden.

Sammenlignet med gjennomsnittet for juni 2009 ligger Arbeiderpartiet med 28,7 hele 4,2 prosentpoeng bak skjemaet som førte til en svært knapp valgseier. Senterpartiet har 4,5 og ligger 1,3 bak skjemaet fra 2009, mens SV med 4,2 ligger hele 3,0 prosentpoeng dårligere an enn de gjorde på samme tid i 2009.

Sammenlignet med forrige stortingsvalgkamp ligger altså de rødgrønne regjeringspartiene hele 8,5 prosentpoeng bak skjemaet som ga dem et knapt flertall på Stortinget. Så langt bak 09-skjemaet har de ikke vært siden januar.

På motsatt side ligger Høyre med 32,0 hele 18,5 prosentpoeng bedre an enn i 2009, mens Frp med 16,4 ligger 9,6 prosentpoeng dårligere an. KrF ligger med 5,3 bare 0,5 prosentpoeng bak skjemaet fra 2009, mens Venstre med 4,2 ligger hele 1,4 prosentpoeng bak skjemaet fra forrige stortingsvalg.

I 2009 ledet de borgerlige partiene de fleste målingene frem til valgdagen. Også i år har ledelsen vært klar, ja faktisk langt større enn for fire år siden. Men hver eneste måned siden januar har forspranget til skjemaet fra 2009 blitt litt mindre. Junitallene viser at kurven snur og at de borgerlige nå øker forspranget til et skjema fra 2009 med 1,1 prosentpoeng. til 7,1.

I den forrige bloggposten presenterte  jeg mandatfordeling fylke for fylke på snittmålingen for juni.

Mandatfordelingen viser at de rødgrønne taper distriktsmandater i 16 fylker, mens de beholder samme antall mandater i Oslo,. Aust-Agder og vest-Agder. De borgerlige partiene vinner distriktsmandater i 15 fylker, mens de beholder dagens antall i Aust-Agder, Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Troms.

Ved høstens valg endres antall mandater som skal velges inn i flere fylker som følge av endringer i folketallet. I Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland som får flere mandater stikker de borgerlige av med gevinsten, mens de rødgrønne mister mandater i Hedmark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms, som alle får et mandat mindre ved høstens valg.

Også i juni har jeg gjentatt den teoretiske regneøvelsen fra tidligere  år der jeg har lagt snittutviklingen frem mot valget fra de fem siste stortingsvalgene til grunn. Det er selvsagt variasjoner fra år til år, utgangspunktet er ulikt og ingen valgkamper utvikler seg helt likt.

Arbeiderpartiet har gått frem fra juni ved alle de fem valgene, mest i 1993 med 8,9 prosentpoeng, minst i 2001 med 1,8. I gjennomsnitt har Ap økt oppslutningen fra juni med 4,26 prosentpoeng. Skjer det vil de ende på 32,96 og bli største parti.

SV har bare gått frem fra juni ved et av de fem siste valgene i 2001 da de økte med 3,8 prosentpoeng, mens de gikk ned hele 6,4 i 1993 og 5,8 i 2005. Det gir en snittutvikling på minus 1,96 fra dagens 4,3 som i så fall betyr bare 2,34 prosent. Senterpartiet økte med 3,2 prosentpoeng i 1993, mens gikk mest tilbake i 1997 med 2,6. Snittutviklingen tilsier pluss 0,56. Fra dagens 4,5 betyr det 5,06.

Høyre har gått tilbake fra juni ved fire av de fem siste valgene, mest i 2001 med 8,2 prosentpoeng. Ved forrige stortingsvalg i 2009 økte Høyre med 3,7. Snittutviklingen er en tilbakegang på hele 3,48. Fra dagens 32,0 betyr det i så fall 28,52.

Frp har små utslag fra snittmålingene i juni til valget. Størst tilbakegang var 3,1 i 2009, mens den største fremgangen kom i 2005 med 2,0. Snittutviklingen for Frp er minus 0,6. Fra dagens 16,4 betyr det i så fall 15,8.

KrF gikk mest frem i 1997 med 4,7 og mest tilbake i 2001 med 1,9. Snittutviklingen er + 0,72. Fra dagens 5,3 betyr det i så fall 6,02.

Venstre gikk mest tilbake i 1997 med 2,5 og mest frem i 2005 med 3,0. Snittutviklingen ved de fem siste valgene er + 0,22. Fra dagens 4,2 betyr det i så fall 4,42.

Men det er jo langt fra sikkert at det går som det pleier….

Hvem tror du vinner høstens valg?

 

Frp vinneren i juni

Fremskrittspartiet går mest frem, mens pilene peker feil vei for de rødgrønne.

VINNER I JUNI: Siv Jensen og Frp går mest frem på gjennomsnittet i juni, mens de rødgrønne regjeringspartiene går tilbake. (Foto: NTB Scanpix).

Etter at Norstat/Vårt Land som det siste av byråene publiserte sine junitall, er det siste månedssnittet før sommerferien klart. Formkurven peker mot regjeringsskifte med Fremskrittspartiet som vinner på junimålingene med en fremgang på 1,0 prosentpoeng til 16,4 prosent, mens Høyre ligger stabilt på 32,0.

Arbeiderpartiet som har satset hardt på økende kurve inn i sommeren er taperen på junisnittet. Det største regjeringspartiet går tilbake med 0,6 prosentpoeng til 28,7. Også SV og Senterpartiet går tilbake med henholdsvis 0,3 og 0,1 prosentpoeng til 4,3 og 4,5 prosent. Samlet har dermed regjeringspartiene mistet 1,0 prosentpoeng i juni.

KrF kan notere seg for en pluss på 0,2 i juni til 5,3, mens Venstre går tilbake 0,3 til 4,2 og er dermed nærmest sperregrensen av stortingspartiene. En samlet opposisjon styrker seg med 1,0 prosentpoeng.

Rødt går tilbake med 0,2 prosentpoeng fra mai til 1,58, og er dermed mindre enn Miljøpartiet De Grønne som ligger ganske stabilt fra mai med et snitt på 1,73.

Et stortingsvalg i tråd med gjennomsnittet av de nasjonale målingene i juni ville gitt Arbeiderpartiet 52 mandater, mens SV og Senterpartiet ville fått 7 hver. Samlet ville de tre rødgrønne regjeringspartiene dermed fått 66 mandater, i tillegg til at Rødt kniper et mandat med knapp margin i Oslo.

På borgerlig side får Høyre 57 mandater i juni, mens Fremskrittspartiet får 29. De to partiene har dermed 86 mandater og flertall på beregningene av det siste månedssnittet før sommeren. I tillegg får KrF 9 mandater og Venstre 7.

Ser vi på endringene fra snittet i mai blir dette sammensetningen av Stortinget:

AKERSHUS: Ap tar et ekstra mandat fra SV som igjen tar utjevning fra SV. OSLO: KrF tar utjevning fra Venstre. HEDMARK: Sp tar utjevning fra SV. (Ingen endringer i Oppland og Buskerud).

VESTFOLD: KrF tar utjevning fra SV og skyver dermed SVs nestleder Inga Marte Thorkildsen ut av Stortinget. VEST-AGDER: Venstre tar utjevning fra KrF. HORDALAND: Frp tar tredjemandatet fra SV, men Audun Lysbakken kniper utjevningsmandatet fra Sp. (Telemark, Aust-Agder og Rogaland er uendret).

NORD-TRØNDELAG: SV tar utjevning fra Venstre. (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark er uendret).

I junisnittet inngår følgende nasjonale stortingsmålinger publisert i juni: InFact/VG 09/06 2013 Ipsos MMI/Dagbladet 22/06 2013 Norfakta/Nationen/Klassekampen 08/06 2013 Norstat/NRK 06/06 2013 Norstat/Vårt Land 27/06 2013 Opinion Perduco/ANB 13/06 2013 Respons/Aftenposten/BT/Adressa/Aftenbladet 15/06 2013 Sentio/DN 22/06 2013 TNS Gallup/TV 2 03/06 2013, som er sammenlignet med snittet 3. juni 2013).

 

 

Lysbakkens problem

Med 4,4 prosent er det få lyspunkter for SV-leder Audun Lysbakken.

SLITER: SV-leder Audun Lysbakken har ikke draget på velgerne. (Foto: NTB Scanpix).

Femten måneder etter at Audun Lysbakken overtok som leder for et kriserammet parti, starter innspurten til det som blir hans første styrkeprøve som partileder.

Ved forrige kommunevalg samlet SV bare 4,1 prosent av velgerne, mens de ved stortingsvalget to år tidligere hadde 6,2 prosent av velgerne i ryggen.

Etter at den siste politiske våren i denne stortingsperioden er unnagjort viser gjennomsnittet i TV 2s partibarometer at SV samler 4,4 prosent på målingene. Det er nøyaktig den samme oppslutningen som partiet hadde for et år siden.

SISTE TRE MÅNEDER: SV sliter med å holde på velgerne, viser snittet av stortingsmålingene.

Legger vi til de lokale målingene har jeg estimert et snitt for SV på 4,48 prosent.

TNS Gallups målinger fra det siste året viser at under halvparten av velgerne som stemte SV i 2009 vil gjøre det samme igjen. Partiet har det siste året mistet flest velgere til storebror i regjeringen Arbeiderpartiet, men tallene viser også en betydelig lekkasje til alle de andre partiene på Stortinget. De siste månedene har det også vært mulig å se en økende lekkasje til partier som Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Den samme tendensen er synlig i bakgrunnstall jeg har fått kjennskap til hos flere andre byråer.

I mars laget jeg analyse av hvem som har snudd ryggen til SV siden forrige stortingsvalg. Situasjonen er ikke stort lysere i dag. SV mister mange av sine tidligere velgere og henter svært få nye . De fleste nye som kommer til SV kommer fra Arbeiderpartiet.

«SVs eksistensberettigelse ligger i å være et tydelig, radikalt alternativ til Arbeiderpartiet», skriver valgforsker Anders Todal Jensen i en artikkel om SV i siste nummer av statsvitenskaplig tidsskift. Han argumenterer for at avstanden mellom velgernes bilde av SV og partiets bilde av seg selv trolig er økende.

I forkant av SVs landsmøte i mars ba TNS Gallup velgerne oppgi hvem som er ledere for de ulike partiene. Bare 17,7 prosent svarte Audun Lysbakken når spørsmålet var SV. Selv blant velgerne som svarte at de ville stemme på partiet var det bare 45,1 prosent som visste at partilederen heter Audun Lysbakken.

Nå skal Lysbakken ut i sin første valgkamp som leder for SV. Utgangspunktet er 4,4 prosent. Erfaringene fra de siste valgene viser at SV er overvurdert på målingene og gjør det dårligere når valgdagen kommer. I tillegg har partiet fått en ny utfordrer i kampen om velgerne som setter miljø høyt på dagsorden – De Grønne.

Faller SV under sperregrensen får partiet ganske sikkert et mandat fra Oslo, men også SV-leder Audun Lysbakken kan komme inn på Stortinget selv om partiet havner under 4,0-prosent. Kommer de over er situasjonen lysere. Da får de nemlig være med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene på Stortinget.

Tror du SV kommer over sperregrensen ved stortingsvalget 9. september?

 

Dramatiske tall for Ap

OSLO (tv2.no): Om Arbeiderpartiet bare får 26,0 i hovedstaden kan partiet gjøre et svært dårlig valg.

BEKYMRET: Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) leder et parti som faller på målingene. Dagens Oslomåling føyer seg inn i rekken av svake tall Arbeiderpartiet. (Foto: NTB Scanpix).

Strategene på Youngstorget håpet målingene skulle peke rett vei ved inngangen til sommeren. I stedet peker pilene i juni så langt motsatt vei, og Arbeiderpartiet ligger an til å bli taperen på gjennomsnittet av de nasjonale målingene denne måneden.  Midt i juni viser snittet for Arbeiderpartiet 28,5 prosent, mens det var 29,3 da de siste maitallene ble publisert.

Dagens Oslomåling fra Sentio som er gjengitt i Klassekampen sender nok mørke skyver over Youngstorget. Med bare 26,0 i hovedstaden ville Arbeiderpartiet gjort sitt nest dårligste stortingsvalg i Oslo etter andre verdenskrig. Bare valget i 2001 da Jens Stoltenberg ledet sin første regjering gikk dårligere for Ap i hovedstaden. Den gang fikk de katastrofale 22,41 prosent.

NEST DÅRLIGST: Et valg i tråd med Sentios Oslomåling for Klassekampen i juni ville vært Arbeiderpartiuets nest dårligste i Oslo etter krigen.

Oslotallene fra Sentio for Klassekampen (med valgresulatet 2009 i parantes): Ap 26,0 (35,0), Frp 13,6 (17,6), Høyre 34,5 (21,7), KrF 2,2 (2,7), Sp 0,5 (1,0), SV 6,9 (10,3), Venstre 8,7 (6,4), Rødt 3,0 (4,0), De Grønne 4,0 (0,6) og andre 0,6 (0,7).

Tallene viser derimot at Miljøpartiet De Grønne kan bli nykommer på Stortinget. Etter å ha vært inne eller svært nær mandat på flere av TV 2s beregninger på de nasjonale målingene er 4,0 i hovedstaden en indikasjon på at partiet ligger godt an i kampen om å komme inn på Stortinget.

Sentios tall for Oslo ville i tillegg gitt Ap 5 mandater (- 1), Høyre 6 (+ 2), Frp 3 (som i dag), SV 1 (- 1) og Venstre 2 (+ 1).

Heller ikke helgens Akershusmåling ga særlig håp for Arbeiderpartiet, som var forbigått av Høyre selv på tradisjonelt røde Romerike.

24,9 i Akershus er nesten på nivå med katastrofevalget i 2001 da Arbeiderpartiet fikk 23,58 i fylket, som var det dårligste resultatet etter krigen.

NEST DÅRLIGST: Arbeiderpartiets oppslutning på Infacts robopoll i Akershus ville gitt det nest dårligste resultatet etter krigen i Akershus.

Akershustallene fra robopollen* Infact for Romerikes Blad, Akser og Bærums Budstikke og Østlandets Blad (med valgresultatet fra 2009 i parantes): Ap 24,9 (33,7), Frp 14,0 (24,4),  Høyre 39,9 (23,1), KrF 3,8 (3,1), Sp 2,3 (3,1), SV 3,5 (5,7), Venstre 6,3 (4,9), Rødt 1,8 (0,9), De Grønne 2,4 (1,5) og andre partier 1,0. (en robopoll er laget med automatiske talemaskiner).

Også en lokal måling Opinion har laget for avisa Hadeland i de sørlige delene av Oppland sender rystelser inn i Arbeiderpartiet.

Målingen viser at Høyre og Arbeiderpartiet er jevnstore med 33,1 og 33,5 prosent på Hadeland. Ved forrige stortingsvalg var Arbeiderpartiet nesten tre ganger så store som Høyre med 42,1 mot 14,2 prosent.

 

Et stabilt halvår på målingene

OSLO (tv2.no): Mens enkeltmålingene spriker, viser gjennomsnittet av målingene stor stabilitet.

STABILT: Kurven viser utviklingen i gjennomsnittet av de nasjonale målingene i år.

De siste meningsmålingene spriker noe og tyder på at det er mange velgere som er i bevegelse mellom partiene. Dessuten er det nå en relativt høy andel av velgerne, opp mot 80 prosent som sier at de vil stemme. Ved forrige stortingsvalg var det 76,4 prosent av velgerne som stemte, mens det ved kommunevalget for to år siden var 64,2 prosent av velgerne som stemte.

Med 87 døgn og 1 time igjen til valglokalene stenger, sparker Oddvar Stenstrøm i kveld klokken 20 i gang valgkampens første partilederdebatt.

Når tv-valgkampen starter viser gjennomsnittet av målingene i vårt partibarometer at Høyre er størst med 31,7 prosents oppslutning, mens Arbeiderpartiet har 28,9 og Fremskrittspartiet 16,1.

Et stortingsvalg på grunnlag av gjennomsnittet 87 døgn før valget viser at Høyre ville blitt Stortingets største pari med 57 mandater, Arbeiderpartiet ville fått 52, Frp 28, KrF 9, Venstre 8, Senterpartiet 7, SV 7 og Rødt 1 mandat, mens De Grønne nærmer seg mandat også på snittet av målingene. Et valg i dag ville dermed gitt Høyre/Frp et knappest mulig flertall med 85 mandater. Et alternativ med Høyre, KrF og Venstre får nå 74 mandater og er større enn de rødgrønne regjeringspartiene som samler 65 mandater.

Men selv om enkeltmålingene spriker noe er stabilitet det første ordet som faller meg inn når jeg ser nærmere på gjennomsnittet av målingene i år.

STABILT: Det er små endringer i snittet fra januar til midten av juni.

Ingen partier har altså beveget seg med enn 0,6 prosentpoeng på snittet siden inngangen av året. Vinneren er Miljøpartiet De Grønne, som ved starten av året ikke var med i rapportene fra alle byråene. Den reelle vinneren i den grad man kan snakke om en vinner når endringene er innenfor feilmarginen er Arbeiderpartiet med en vekst på 0,5 prosentpoeng. I motsatt ende finner vi Høyre som så langt i år har falt med 0,4 prosentpoeng på snittet av målingene.

Med kveldens partilederdebatt starter for alvoret kampen om velgerne. Du kan følge #2valg  i partibarometeret og på våre valgsider.

Slik stemte de yngste

Oslo (tv2.no): Høyre ble største parti blant 16- og 17-åringene  i 2011.

I 20 kommuner fikk 16- og 17-åringene lov til å stemme som et forsøk ved forrige kommunevalg. valgdeltagelsen blant de unge som fikk prøve seg varierte stort fra 82 prosent i Luster til 45 prosent i Hammerfest.

Denne uken presenterte flere forskere boken “Et robust lokaldemokrati”, der de gjengir flere resultater fra undersøkelsen som ble gjort etter forrige kommunevalg.  Et av områdene de har sett nærmere på er forsøkene med stemmerett for 16-åringer, der de har intervjuet drøyt 600 av de yngste velgerne i de 20 forsøkskommunene*.

Mens Høyre i de 20 kommunene fikk en oppslutning på 24,6 prosent, viser undersøkelsen at 32,1 prosent av de yngste velgerne stemte på partiet. Dermed ser det ut til at Høyre var mer attraktivt for unge velgere. Arbeiderpartiet hadde i forsøkskommunene et valgresultat på 30,9 prosent, mens undersøkelsen viser at 29,8 prosent av de yngste stemte på partiet.

Undersøkelsen viser altså at de to store partiene var størst blant de aller yngste velgerne, det bekrefter dermed de nasjonale resultatene fra skolevalget i 2011. Ved forrige kommunevalg var det langt mindre avvik mellom de nasjonale skolevalgresultatene enn hva som var tilfellet for noen år siden, da ungdom i større grad stemte på fløypartiene SV og Frp.

SV var mer enn dobbelt så store 7,0 blant de yngste, sammenlignet med valgresultatet på 3,3, mens Frp samlet 10,8 prosent av de yngste og 13,7 prosent av befolkningen.

Alle de tre sentrumspartiene skåret lavere blant de yngste KrF 4,7 (7,0), Venstre 6,5 (6,7) og Senterpartiet 4,1 (4,5), mens Rødt fikk 1,6 (1,0) og andre 3,4 (8,3).

Konklusjonen i boken er at det var små forskjeller i stemmegivningen blant de yngste og de øvrige velgerne i de 20 forsøkskommunene.  Undersøkelsene til forskerne  tyder også på større interesse og høyere valgdeltagelse blant de aller yngste enn blant de litt eldre velgere i 20-årene.

Debatten om 16-åringer ble få stemmerett har forsatt etter forsøket i 2011. Myndighetsalderen er i dag 18 år og i 2011 kunne noen 16-åringer stemme, men de kunne ikke velges inn i kommunestyrene.

Mener du at 16-åringer bør få stemmerett?

* (Følgende kommuner deltok i forsøket med stemmerett for 16-åringer i 2011: Austevoll, Gjesdal, Grimstad, Hamar, Hammerfest, Kautokeino, Kåfjord, Luster, Lørenskog, Mandal, Marker, Namdalseid, Osen, Porsgrunn, Re, Sigdal, Stavanger, Tysfjord, Vågå og Ålesund).

Flertall av blå fylker

OSLO (tv2.no): Med Arbeiderpartiet som størst og tre under sperregrensen blir det store endringer i mandatkabalen.

1286

For første gang på et år kan Jens Stoltenberg glede seg over at Arbeiderpartiet er landets største parti på TNS Gallups måling for TV 2. De rødgrønne får samlet 39,8 prosent, som er to prosentpoeng over resultatet i begynnelsen av mai. Men fordi SV havner under sperregrensen betyr det bare 73 mandater til regjeringspartiene.

Høyreleder Erna Solberg kan fortsatt glede seg over at hun har de mest lojale velgerne 86 prosent av de som stemte på Høyre i 2009 vil gjør det igjen. Høyres tilbakegang fra mai er beskjeden, men både Frp, KrF og Venstre går tilbake samlet taper opposisjonspartiene 4,9 prosentpoeng siden mai og har nå bare 53,1 prosent. Med de to små under sperregrensen gir det 95 mandater.

Når bare fire av de sju partiene på Stortinget er med å kjempe om de 19 utjevningsmandatene, viser TV 2s mandatberegninger på grunnlag av junitallene fra TNS Gallup at det blir store endringer i hvem som som kommer inn på Stortinget.

Med et slikt valgresultat vil det være flertall for opposisjonspartiene på 11 av de 19 fylkesbenkene:

INNE PÅ TINGET: Med TNS Gallups måling for TV 2, 98 dager før valget er disse inne.

INNE PÅ TINGET: Med TNS Gallups måling for TV 2, 98 dager før valget er disse inne.

INNE PÅ TINGET: Med TNS Gallups måling for TV 2, 98 dager før valget er disse inne.

 

Om det går som det pleier

OSLO (tv2.no):  De rødgrønne kniper ytterligere noen tideler inn på de borgerlige, men er fortsatt et stykke bak skjemaet fra 2009.

MOT SKJEMA 09: Kurven viser at de rødgrønne fortsatt ligger bak skjema som sikret en knapp valgseier i 2009, men de kniper innpå ytterligere noen tideler av opposisjonenes forsprang i mai. Nullpunktet på grafen er stillingen på gjennomsnittet av målingene ved utgangen av mai 2009.

I dag er det nøyaktig 100 dager igjen til valgdagen mandag 9. september. Målingene viser klar ledelse til opposisjonen, men regjeringspartiene spiser seg sakte innpå, viser gjennomsnittet for målingene i mai.

Flere ganger denne våren har jeg gjort en teoretisk regneøvelse der jeg har lagt utviklingen frem til valget ved fem siste stortingsvalgene til grunn. Et snitt av utviklingen fanger opp både positive og negative valgkamper, mens den siste tabellen viser hvordan det går dersom partiene kopierer sin beste og dårligste utvikling fra mai til valget ved de fem siste valgene.

Om det går som det pleier blir Arbeiderpartiets landets klart største parti. Særlig Thorbjørn Jaglands suksessrike 36,9-valgkamp som ga en fremgang på 8,6 prosentpoeng fra mai trekker opp snittet, mens Jens Stoltenbergs første forsøk på gjenvalg i 2001 trekker ned. I snitt har Arbeiderpartiet vokst med 3,58 prosentpoeng fra mai, noe som vil gi et valgresultat på 32,48.

Den største valgkamptaperen har ved de fem siste valgene vært SV, som har to katastrofevalg med en tilbakegang på henholdsvis 7,9 (1993) og 7,0 (2005). I snitt har SV gått ned 2,86 prosentpoeng fra mai, noe som vil gi 1,84 og sende partiet ut av Stortinget. Tar vi vekk 93-valget fra regnestykket ender SV på 3,1.

Også Høyre har normalt vist svak formkurve fra mai til valgdagen. EU-valget i 1993 trekker kraftig ned med en tilbakegang på 7,3 prosentpoeng, mens snittutviklingen ved de fem siste valgene viser – 2,58. Det vil i så fall gi Høyre 29,52. Unntaket er 2009 som er det eneste av de fem siste stortingsvalgene der Høyre har vokst de tre siste månedene før valget.

Fremskrittspartiet er blant de mest stabile partiet på målingene fra mai til valgdagen, viser historikken. Den største tilbakegangen kom i 2009 med 3,5 prosentpoeng, og snittutviklingen fra mai viser – 0,53 som vil gi 14,97 prosent.

Kristelig Folkeparti har en snittutvikling på + 0,7 fra mai, som vil gi 5,9, Senterpartiet + 1,02 som vil gi 5,42 og Venstre en snittutvikling fra mai på + 0,04 som vil gi 4,84 prosent. Partiene utenfor Stortinget er det ikke historikk til å gjøre samme regneøvelse på.

Om det går som det pleier ender altså valget slik:

OM DET GÅR SOM DET PLEIER: Gitt snittutvikling fra mai til valgdagen ved de fem siste stortingsvalgene.

Om dette skulle bli valgresultatet vil regjeringspartiene få 69 mandater, mens Høyre/Frp ender på 80 og mangler fem på flertall. Et alternativ med Høyre, KrF og Venstre ender da på  73 mandater, mens en samlet opposisjon får 100 mandater.

En tenkt konstellasjon med Høyre, KrF, Senterpartiet og Venstre vil samle 83 mandater og dermed være nær flertall, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF og Venstre vil samle 89 mandater og få flertall.

Men det er langt fra sikkert at det går som det pleier. Jeg har derfor også satt opp en tabell som viser utviklingen dersom partiene kopierer utviklingen fra sin beste og sin dårligste “100 dagersspurt” ved de fem siste valgene.

BESTE OG DÅRLIGSTE VALGKAMP: Slik kan det gå om partiene kopierer sine beste og dårligste valgkamper ved de fem siste stortingsvalgene.

Tabellen viser at Arbeiderpartiet ved å kopiere “36,9-valget” i 1997 kan ende på 37,5 prosent, mens Høyre ved å kopiere 2009-valget kan ende på 35,5 prosent. I motsatt ende finner vi Arbeiderpartiets utvikling i 2001-valgkampen som gir 27,0, mens Høyres 1993-valgkamp gir 24,8. For SV viser en kopi av 1993-valgkampen – 3,2, men da lå partiet på 15,8 i mai og endte på 7,9.

Jeg understreker at beregningene i denne bloggposten baserer seg på teoretiske regnestykker, da utgangspunktene for partiene er svært ulike. Jeg synes likevel regneøvelsene er interessante å gjøre.

Det gjenstår nå 100 dager til valget, hvem tror du stikker av med regjeringsnmakten?

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.