Om det går som det pleier

BERGEN (tv2.no): Fire måneder før valget er situasjonen stabil mellom blokkene.

Gjennomsnittsberegningene til TV 2 i april viser at flertallet glipper for Høyre og Fremskrittspartiet, som kaprer 84 mandater på Stortinget. Tallene viser stor stabilitet fra mars og de største endringene er + 0,2 for Arbeiderpartiet og- 0,4 for Fremskrittspartiet, som gjør at blokkene ligger relativt stabilt.

De rødgrønne regjeringspartiene samler 37,6 prosent (+ 0,3) og ville fått 67 mandater, Høyre og Frp 49,0 (- 0,4) som gir 84 mandater, en samlet opposisjon 58,6 (- 0,7) som gir 101 mandater, mens Høyre, KrF og Venstre får 42,0 (-. 0,3) og 73 mandater.

Sammenligner vi oppslutningen ved utgangen av april med situasjonen for fire år siden, viser tallene at Arbeiderpartiet ligger 4,4 prosentpoeng bak skjemaet som sikret en knappest mulig valgseier, SV ligger 2,4 prosentpoeng bak og Senterpartiet 1,0 bak. Dermed er de rødgrønne 7,8 prosentpoeng svakere nå enn de var ved utgangen av april 2009.

På motsatt side ligger Høyre fortsatt 18,5 prosentpoeng over skjemaet far 2009, mens Frp ligger 10,5 prosentpoeng bak. KrF er 0,9 prosentpoeng etter skjema og Venstre 0,4 bak skjema. Det gir opposisjonen en utgangsposisjon som er 6,7 prosentpoeng over april 2009. Endringene for begge blokkene viser en marginal tilbakegang mot skjemaet fra mars.

STILLINGEN MOT SKJEMA 2009: Slik ligger blokkene an sammenlignet med 2009.

Med utgangspunkt i situasjonen har jeg gjentatt den teoretiske regneøvelsen “om det går som det pleier” og sett på hvor partiene vil ende om vi legger endringene på meningsmålingene fra utgangen av april fra de siste valgene på gjennomsnittstallene.

Tar vi med 1993-valget vil Arbederpartiet øke med 3,06 prosent til 31,16, Senterpartiet vil ligge  uendret på 4,8 prosent, mens SV vil falle hele 2,86 og ende på 1,84. Ser vi bort fra 1993.valget, der Arbeiderpartiet vokste kraftig på bekostning av SV vil SV ende på 3,86.

Snittutviklingen for Høyre viser en tilbakegang på 1,54 fra utgangen av april til valgdagen. Det vil i så fall gi partiet 30,86 prosent, slik at de dermed mister posisjonen de har hatt på målingene i et år som største parti. Frp vil øke med 0,2 til 16,80, KrF øke med 0,36 til 5,46 og Venstre vil øke med 0,1 til 4,60.

Dette er et svært teoretisk regnestykke, men vil gi Høyre 55 mandater og Frp 30, altså flertall med 85 (med 47,7 prosent, så lenge et SV regnes under sperregrensen), mens KrF får 10 og Venstre 8 mandater, samlet 103. Arbeiderpartiet blir størst i regnestykket med 56, mens Senterpartiet får 9 og SV 1 mandat.

Ser vi på utviklingen fra april til valgdagen ved ytterpunktvalgene, finner vi store variasjoner fra valg til valg. Om SV gjør det like dårlig som i 1993, Senterpartiet som i 1997 havner de på negativ oppslutning. Om Arbeiderpartiet kopierer Jaglands 36,9-strategi som ga stor vekst på bekostning av SV havner de på 37,7.

Høyres intervall spenner fra utviklingen i 1993 som var preget av EU-kamp og tilbakegang som vil gi 25,9 til 2009-valget som vil gi partiet 35,7 prosent, mens Frp-utviklingen vil sprike fra 19,9 (2005) til 12,5 (2009).

Om det går som beste og dårligste valg siden begynnelsen av 90-tallet blir dette utfallet:

POTENSIALET: Om partiene kopierer sin beste eller dårligste utvikling fra april.

Alle regnestykkene i denne bloggposten er teoretiske, men dersom alle de rødgrønne partiene kopierer sine beste valgkamper og dermed ikke spiser av hverandres velgermasser, vil de beholde flertallet med god margin i september. Om både Høyre og Frp kopierer sine dårligste valgkamper, vil de samlet havne et par prosentpoeng under resultatet fra 2009.