«Om det går som det pleier»

Slik blir valgresultatet, dersom bevegelsene på meningsmålingene er de samme som ved de fem siste stortingsvalgene.

KLARE TIL KAMP: Jens Stoltenberg (Ap) og Erna Solberg (H) kjemper om makten. Her fra partilederdebatten på TV 2 i mai 2011. (Foto: NTB scanpix).

Ved utgangen av 2012 viser det løpende gjennomsnittet av målingene flertall for regjeringsskifte. De rødgrønne ligger som beskrevet i en tidligere bloggpost langt bak skjemaet fra 2009 da de beholdt regjeringsmakten med svært knapp margin.  Det er mye som står på spill og mange velgere har ennå ikke bestemt seg for hvem de vil stemme på 9. september.

Gjennomsnittet av målingene desember 2012, hentet fra partibarometeret på politisk.no

De ulike partiene har i ulik grad mobilisert sine tidligere velgere, dette vil jeg komme tilbake til i senere bloggposter.  Denne gang har jeg sett på utviklingen fra årsskiftet til valget i de fem siste stortingsvalgårene.

Dersom Arbeiderpartiet øker oppslutningen like mye som da Thorbjørn Jagland stilte «kabinettspørsmål» med 36,9 i 1997, ender partiet faktisk akkurat på 36,9 prosent. Om utviklingen blir som i 2001 kan Arbeiderpartiet gjøre sitt dårligste valg i moderne tid med 24,2 prosent.

Høyre vil med en utvikling som i 1993 gå tilbake til 24, mens en utvikling som i 2001 vil kunne sikre 36,7 prosent. Fremskrittspartiet vil om de kopierer tilbakegangen fra 2001 ende på 8,9 prosent, mens de når 20,2 prosent om de kopierer utviklingen i 2005.

Spennet er stort for Senterpartiet fra EU-valget i 1993 som vil sikre 8,9 prosent til 2001-kurven som vil plassere partiet rett over sperregrensen med 4,2 prosent. Enda større er spennet for KrF. Om de kopierer kurven til Kjell Magne Bondevik som sentrumspartienes statsministerkandidat i 1997 kan de nå 11,3, om det går som i 2001 ender de like over sperregrensen med 4,3 prosent.

Tabellen viser en utvikling fra dagens snitt basert på beste og dårligste utvikling fra januar til valget i de fem siste stortingsvalgårene.

Den mest utsatte kurven har SV som ved å kopiere utviklingen fra 1993 da partiet falt fra 15,0 til 7,9 prosent, faktisk ender med et negativt tall – minus 2,6 prosents oppslutning. Om partiet derimot lykkes med å kopiere kurven fra 2001 kan de nå 9,8 prosent. Det var dette valget som endte Arbeiderpartiet ned for telling.

Også Venstre faller under sperregrensen om de kopierer valgåret 1997 med et fall fra 6,5 til 5,4 prosent, da ender partiet på 3,3. Kopierer de derimot 2005-valget med en fremgang fra 2,9 til 5,9 prosent ender de på 8,2 prosent.

Med alle endringene gjennom de fem siste stortingsvalgårene var det fristende å lage et gjennomsnitt av utviklingen. Her er det selvsagt mange faktorer som spiller inn, og dette er kun en teoretisk øvelse med tall. Men la oss kalle den “Om det går som det pleier” basert på de fem siste stortingsvalgene. Et slikt regnstykke viser at Høyre blir største parti med knapp margin. (Det blir i så fall første gang siden 1924 da partiet fikk 32,5 prosent). Av stortingspartiene faller SV under sperregrensen, om vi legger utviklingen ved de fem siste stortingsvalgene til grunn.

«Om det går som det pleier» - snittutvikling fra januar til valget ved de fem siste stortingsvalgene.

Som den forrige tabellen viser er det store variasjoner i utviklingen til partiene ved de ulike valgene. Å legge til grunn en utvikling som gjennomsnittet er dermed bare en teoretisk øvelse.  Likevel viser den et klart borgerlig flertall, men Høyre og Frp trenger støtte fra minst et av sentrumspartiene. Arbeiderpartiet kan også sikre seg flertall sammen med alle de tre mellompartiene (Senterpartiet, KrF og Venstre).

«Om det går som det pleier» - blokkene og tentativ mandatfordeling basert på beregninger.

Dette var en teoretisk regneøvelse drøye ni måneder før valget. Gitt at dette skjer, ville disse kommet inn på Stortinget, basert på forutsetningen om at partienes stemmer fordeler seg mellom fylkene som ved forrige stortingsvalg.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON: «Om det går som det pleier» ville disse vært inne på Stortinget, gitt at partiene utvikler seg som snittet av de fem siste stortingsvalgene i tidsrommet januar til valgdagen 9. september.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON: «Om det går som det pleier» ville disse vært inne på Stortinget, gitt at partiene utvikler seg som snittet av de fem siste stortingsvalgene i tidsrommet januar til valgdagen 9. september.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON: «Om det går som det pleier» ville disse vært inne på Stortinget, gitt at partiene utvikler seg som snittet av de fem siste stortingsvalgene i tidsrommet januar til valgdagen 9. september.

(Mandatene som er markert med stjerner er utjevningsmandater og dermed høyst usikre.)

Tror du «det går som det pleier» eller vil velgerne sikre en annen utvikling i 2013?

Følg utviklingen frem mot valget i partibarometeret til TV 2