De rødgrønne sakker akterut

Regjeringspartiene taper terreng sammenlignet med valgåret 2009.

TAPER TERRENG: De rødgrønne partiene svekker seg fra desember til januar og ligger dårligere an enn de gjorde sammenlignet med målingene i valgåret 2009. (Foto: Scanpix).

Det løpende gjennomsnittet av meningsmålinger på tv2.no viser at de rødgrønne partiene ved utgangen av januar 2013 bare får 36,8 prosents oppslutning. Det er en tilbakegang på 0,7 prosentpoeng fra snittet i desember.

Januar 2009 var en god måned for de rødgrønne partiene. Mens de i desember 2008 samlet 44,2 prosent på gjennomsnittet, økte de i januar med 2,7 prosentpoeng til 46,9.

Rett før jul skrev jeg bloggposten “De rødgrønne er langt bak skjema” og sammenlignet med oppslutningen fire år tidligere. Nå viser tallene at de rødgrønne sakker akterut.

Mens de i desember lå 6,7 prosentpoeng bak skjemaet fra 2009, som endte med et svært knapt flertall på Stortinget, er de ved utgangen av januar hele 10,1 prosentpoeng bak skjemaet fra 2009. Målt mot et skjema fra valgåret 2009 har regjeringspartiene altså svekket seg med 3,4 prosentpoeng.

De sterke januartallene for Høyre gjør at gjennomsnittet for Høyre og Frp øker med 1,1 prosentpoeng fra desember til 49,7 prosent. Det betyr at de to partiene ligger hele 10,9 prosentpoeng bedre an enn de gjorde etter den første måneden av valgåret 2009.

Ser vi alle de ikke-sosialistiske partiene under ett, øker snittet med 0,5 prosentpoeng til 59,6 prosent fra desember til januar. opposisjonspartiene på Stortinget ligger dermed 9,5 prosentpoeng foran skjemaet fra 09-valget.

Gjennomsnittstallene for januar 2013 viser at Arbeiderpartiet får 28,4 (+0,1), Senterpartiet 4,4 (- 0,3) og SV 4,0 (- 0,5). Uten avrundingen som ligger i beregningene til partibarometeret havner SV under sperregrensen med 3,96 prosent.

Høyre styrker seg med 2,1 prosentpoeng fra desember til 33,9, Frp 15,8 (- 0,8), KrF 5,5 (+ 0,2), Venstre 4,4 (- 0,8).

Utenfor Stortinget får Rødt 1,4 (- 0,3) og er ikke lenger så mye større enn Miljøpartiet De Grønne som har et snitt på 1,1 prosent (+ 0,1). Andre partier får 1,4 (+ 0,2).

Ved utgangen av januar er det 220 dager igjen til valget. Det borgerlige forspranget øker.Vil de rødgrønne makte å hente inn igjen opposisjonens ledelse før 9. september?

Følg utviklingen i meningsmålingene i partibarometeret

 

Historisk i Østfold

Ikke siden 1918 har Høyre vært større enn Arbeiderpartiet i Østfold.

BLÅ BØLGE: Høyres førstekandidat Ingjerd Schou og partileder Erna Solberg slår Arbeiderpartiet på fersk måling i det tradisjonelt røde industrifylket Østfold. (Foto: NTB Scanpix).

Under den forrige høyrebølgen i 1981 klatret Høyre til 28,46 prosent i Østfold. Men Arbeiderpartiet holdt likevel stillingen som klart største parti med 45,27 prosent av velgerne i det tradisjonelle industrifylket.

En måling Sentio har laget for Fredrikstad Blad drøye sju måneder før høstens stortingsvalg tyder på et politisk jordskjelv i fylket.

Arbeiderpartiet går tilbake til 31,3 prosent (- 8,0), som ville vært partiets dårligste valg i Østfold på over 100 år.Valgstatistikken viser at vi må helt tilbake til 1912 for å finne et dårligere valgresultat for Arbeiderpartiet, som den gang samlet 25,91 prosent av velgerne, og ble nest størst i Østfold. (Høyre fikk den gang 48,94 og Venstre 24,56 prosent av stemmene).

Se bilder fra Høyres historie

Målingen fra Sentio gir Høyre 32,7 prosents oppslutning. Ved valget i 2009 fikk Høyre 14,8 prosent, og oppslutningen i fylket er dermed mer enn doblet. Et slikt resultat i Østfold indikerer noe i nærheten av 40 prosent på landsbasis.

Høyre går fra et til tre mandater, det samme som Arbeiderpartiet. Frp som på målingen får 16,6 prosent (- 9,5) får to mandater, men har det siste og svært usikre distriktsmandatet i fylket.

KrF er størst av de små med 5,3 (- 0,5), Senterpartiet 4,6 (- 0,3), Venstre 4,2 (+ 1,7), SV 3,2 (- 1,2), Pensjonistpartiet 0,8 (- 0,1) og Rødt 1,3 (+ 0,6). Målingen er tatt opp 21. – 24. januar og trolig vektet mot stortingsvalget i 2009.

Et slikt valgresultat sender følgende Østfold-representanter til Stortinget: Ingjerd Schou (H), Bengt Morten Wenstøb (H), Erik Milde (H), Svein Roald Hansen (Ap), Irene Johansen (Ap), Stein Erik Lauvås (Ap),  Ulf Leirstein (Frp) og Erlend Wiborg (Frp) – som har sistemandatet. Hvem som kniper utjevningsmandatet er umulig å si basert på en fylkesmåling.

En høyrebølge så sterk som Sentio-målingen i Fredrikstad Blad tyder på vil være historisk. Den bekrefter de mange andre sterke målingene for partiet. Ferske målinger viser 44,2 prosent i Bergen 0g 40,5 prosent i Tromsø.  Høyre satte nylig rekord på en nasjonal måling med 40,1 prosent av de spurte. Slike valgresultater må partiet tilbake til 1909 for å finne.

Følg utviklingen i partibarometeret

Rekord for Høyre i Bergen

Nesten halve Bergen sier de vil stemme Høyre, viser fersk måling.

BLÅ REKORD: Byrådsleder i Bergen Monica Mæland (H) og partileder Erna Solberg setter stadig nye rekorder. (Foto: Kjetil Løset/TV 2).

Med 45,8 prosent på TNS Gallups kommunevalgmåling for BA, setter Høyre ny rekord i Bergen.  Den forrige rekorden var på Respons/BT sin måling i september i fjor.

På spørsmål om hva de samme velgerne vil stemme ved stortingsvalget gjør Høyre det nesten like sterkt med 44,2 prosent. Dermed en forskjellen mellom de to målingene mindre enn vanlig. Avisen slår opp at Erna er like stor som Monica (byrådsleder Monica Mæland).

Til sammenligning får Arbeiderpartiet bare 26,1 prosent ved spørsmål om kommunevalg og 23,1 på spørsmål om stortingsvalg, som ville vært et av partiets dårligste valg i byen. Frp får 10,9 prosent, Venstre 6,3, SV 5,0, KrF 4,3 og Senterpartiet 1,8 ved spørsmål om stortingsvalg i Bergen, mens Frp får 8,5, Venstre 5,4, KrF 3,8, SV 3,5 og Senterpartiet 0,9 på spørsmål om kommunevalg.

Under Høyrebølgen på 80-tallet samlet Høyre 40,8 prosent av velgerne i Bergen (stortingsvalget i 1981). Drøye sju måneder før stortingsvalget tyder målingene på at bergenserne vil la Erna Solberg slå Kåre Willochs gamle rekord.

BERGEN: Oppslutningen ved stortingsvalg i Bergen. (Kilde: Bergen kommune).

Selv om Bergen ikke har vært eget fylke siden 1972, er det verdt å merke seg at Bergen utgjør over halvparten av velgerne i Hordaland. De sterke Høyre-tallene i vestlandsbyen må sees i sammenheng med høyrevinden som blåser over hele landet.

Nylig satt Høyre tidenes rekord på en nasjonal meningsmåling med 40,1 prosent hos Respons Analyse for Aftenposten/BT/Adresseavisen. En fylkesmåling Norfakta laget for iTromsø ga partiet 33,2 prosent, mens partiet fikk 40,5 prosent i Tromsø by på en robopoll Infact laget for Nordlys i januar.

Mandag publiserer også Nationen en nasjonal statsministermåling  som viser at 34,2 prosent vil ha Erna Solberg som statsminister, mens 34,2 prosent vil ha Jens Stoltenberg.  Mens Norstat/NRK måler tre statsministerkandidater, lar Sentio lar folk svare fritt.  Siv Jensen får 3,0, Knut Arild Hareide 1,4, liv Signe Navarsete og Audun Lysbakken 0,3. Hele 25,0 svarer vet ikke.

Høyreleder Erna Solberg er mest ønsket i Oslo/Akershus og på Sør- og Vestlandet, mens Jens Stoltenberg skårer best der Ap tradisjonelt står sterkt, nord for Dovre og resten av Østlandet.

Hvor sterk tror du Høyrebølgen blir ved stortingsvalget 9. september?

SV under streken

SV har falt under sperregrensen på gjennomsnittet av meningsmålingene.

LANGT UNNA: SVs nestledere Inga Marte Thorkildsen og Bård Vegar Solhjell er i likhet med SV leder Audun Lysbakken ute av Stortinget på snittet av meningsmålingene. SV ligger an til bare et mandat fra Oslo. (Foto: NTB Scanpix).

Mens SV-ledelsen før jul snakket om en stigende trend på målingene, har pilene i januar pekt nedover igjen for partiet. Når Dagbladets Ipsos MMI-tall som i desember var høyere enn de andre byråene også viser 3,9 i januar, er det nok til å sende SV under sperregrensen på gjennomsnittet. (Vårt Land har ennå ikke presentert  januartall).

Første gang den løpende gjennomsnittsberegningene i partibarometeret på tv2.no sendte SV under sperregrensen var i 2012. Som kurven viser vippet snittet rundt sperregrensen de siste månedene, og det er stor forskjell fra inngangen på valgkampen 2009 da SV lå på 7,6 prosent på snittmålingen.

UNDER STREKEN: Gjennomsnittet for SV siden valget i 2009. (Skjermdump fra partibarometeret på politisk.no).

Nå starter altså SV valgåret 2013 med et gjennomsnitt som ligger under sperregrensen. I bloggposten “Om det går som det pleier” viste jeg før jul hvordan partienes utvikling har vært i de fem siste stortingsvalgårene. Tallene er ikke oppmuntrende lesning for SV-leder Audun Lysbakken, som ikke ville kommet inn på Stortinget om det var valg nå.

På grunnlag av TNS Gallups januarmåling for TV 2, skrev jeg følgende analyse av hvor alvorlig situasjonen er for SV.

“Bakgrunnstallene fra januarmålingen viser at bare 51 prosent av de spurte som stemte SV i 2009 ville ha gjort det samme i dag. SV mister velgere til alle de andre partiene, mens de knapt henter nye velgere. Normalt gjør SV det bedre blant kvinner enn menn, men dersom vi bare ser på kvinnene som er intervjuet i januar, havner SV under sperregrensen. Det er første gang jeg kan huske å ha sett SV med så lavt oppslutning blant kvinner. Også de unge velgerne svikter, og ville heller ikke hjulpet SV over sperregrensen”.

Ipsos MMI opererer i sine målinger med noe de kaller velgerpotensiale.  Selv om noen i Sv sikkert ser lyst på at de har et såkalt potensiale på åtte prosent, skriver dagbladet at det i desembermålingen vart på 13 prosent. Partiet har altså falt markant både  i oppslutning og potensiale siden før jul på dette byråets målinger.

Hvor kraftig velgerflukten har vært fra SV siden Kristin Halvorsen ville ta partiet inn i regjering lar seg illustrere ved denne kurven:

FALLER: Oppslutningen til SV siden 2005. (Skjermdump fra partibarometeret på politisk.no).

I mars 2011 da Audun Lysbakken måtte gå ut av regjeringen og ble valgt til leder for et kriserammet parti, ba han om tid til å gjenoppbygge partiet. Nå er det snart bare sju måneder igjen til Stortingsvalget. Vil Lysbakken løfte SV over sperregrensen?

 Følg meningsmålingene i partibarometeret

Tidenes beste for Høyre

Aldri før har Høyre fått enn bedre meningsmåling enn dagens 40,1 prosent.

STØRST: Høyre-ledere Erna Solberg kan smile over rekordtall. (Foto: NTB scanpix).

Det er liten tvil om at det er Erna Solberg og Høyre som har valgvinden i ryggen, knappe åtte måneder før stortingsvalget. Normalen i januar er at Arbeiderpartiet går frem etter jule- og nyttårshelgen, mens Høyre har gått tilbake.

Dagens måling i Aftenposten, laget av Respons  Analyse, er uansett historisk. Aldri før har en nasjonal meningsmåling gitt 40 prosent til Høyre. Den forrige rekorden kom fra samme byrå og var på 38,8 prosent. Den stod på trykk 13. september i fjor. Infact som lager robopoll-målinger med automatiske talemaskiner for VG, har målt Høyre til 36,0 (24. september i fjor). Felles for de to byråene er at de vekter tallene sine mot hva velgerne stemte ved kommunevalget i 2011.

Der fikk Høyre 28,0 prosent, mens de ved stortingsvalget to år tidligere fikk 17,2 prosent. Det er derfor ikke unaturlig at det er på en måling som vekter mot kommunevalget at Høyre setter sin nye galluprekord.

Men også TNS Gallup som lager målingene for TV 2 har satt ny rekord for Høyre i høst med 35,2 prosent i november. Den nest beste målingen byrået har registrert for Høyre er 34,8 prosent i september 2012 og 34,5 i juli og august 2001. Norstat som måler både for Vårt Land og NRK hadde toppnoteringer for Høyre i oktober og november med 34,0 og 33,9.

I forkant av rekordmålingen til Respons var snittet for Høyre på 33,0, mens snittet for Arbeiderpartiet lå på 28,1 prosent.Rekordmålingen sender Høyre opp til 33,6 i snitt, mens Arbeiderpartiet har 27,9.  Høyres beste stortingsvalg etter krigen var 31,8 prosent i 1981. Gjennomsnittet av målingene viser at Høyre nå ligger an til å slå rekorden.

Et valg i tråd med januarmålingen fra Respons Analyse vil være et drømmevalg for Erna Solberg. De borgerlige partiene ville fått 116 mandater på Stortinget. Med 76 mandater alene kan Høyre danne flertall med et av de andre partiene. Frp får 20, Venstre 11 og KrF 9 mandater. Et samarbeid med et av de tre partiene gir flertall, og sentrum (Venstre+KrF) er like store store som Frp.

Samtidig faller både SV og Senterpartiet under sperregrensen på målingen, med henholdsvis 3,8 og 3,6 prosent. Dermed ville Heikki Holmås og Liv Signe Navarsete blitt de to eneste gjenværende de to minipartiene i den rødgrønne regjeringen, mens Arbeiderpartiet ville beholdt 50 av de 64 mandatene som ble valgt inn i 2009.  Det er ellers verdt å merke seg at De Grønne som nå er større enn Rødt, i realiteten er svært nær ved å kapre mandat på Stortinget fra hovedstaden.

Ikke siden 1909 har Høyre hatt over 40 prosent ved et stortingsvalg. Den gang fikk partiet 41,4 prosent, Venstre 30,7 og Arbeiderpartiet 21,5.

Tror du Høyre i høst vil gjøre sitt beste stortingsvalg på over 100 år?

 HER FINNER DU TALLENE FRA REKORDMÅLINGEN

 

Partileder i trøbbel

Med 3,6 prosent starter Audun Lysbakken valgåret under sperregrensen.

HALVERT: Halvparten av SV-velgerne har forsvunnet siden 2009. (Foto: NTB scanpix).

Med bare 3,6 prosents oppslutning på den første TV 2-gallupen i valgåret 2013, mener SV-leder Audun Lysbakken at partiet er i angrepsposisjon. Både han og partifellene må vinne nye velgere om ikke Heikki Holmås skal bli SVs eneste representant fra Oslo.

Det har gått ti måneder siden Audun Lysbakken overtok et kriserammet parti etter Kristin Halvorsen. Få dager før han overtok ledervervet, måtte Lysbakken gå ut av den rødgrønne regjeringen. Partiet lå med brukket rygg med bare 3,7 prosents oppslutning på TNS Gallups måling for TV 2. Ti måneder senere har de altså 3,6 prosent.  Til sammenligning fikk de 6,2 prosent i 2009.

Bakgrunnstallene fra januarmålingen viser at bare 51 prosent av de spurte som stemte SV i 2009 ville ha gjort det samme i dag. SV mister velgere til alle de andre partiene, mens de knapt henter nye velgere. Normalt gjør SV det bedre blant kvinner enn menn, men dersom vi bare ser på kvinnene som er intervjuet i januar, havner SV under sperregrensen. Det er første gang jeg kan huske å ha sett SV med så lavt oppslutning blant kvinner. Også de unge velgerne svikter, og ville heller ikke hjulpet SV over sperregrensen.

Les nyhetsartikkelen om januarmålingen

Åtte måneder før stortingsvalget er det få lyspunkter for de rødgrønne regjeringspartiene. 29,2 prosent (+ 0,4) for Arbeiderpartiet er langt unna de 35,4 partiet fikk ved valget i 2009. Senterpartiet får 5,1 (- 0,4) også det litt bak 2009-resultatet på 6,2 prosent. Sammenlagt får de rødgrønne 37,9 prosent på målingen, mens Høyre og Fremskrittspartiet kan notere seg for 49,0 som ville gitt flertall på Stortinget.

Omregnet til antall velgere viser overgangsmatrisene i TV 2s januargallup fra TNS Gallup at 214.000 rødgrønne velgere fra 2009  har forsvunnet til de borgerlige, mens bare 25.000 har gått motsatt vei. Det er er dermed en ikke ubetydelig gevinst for opposisjonspartiene. Mye av valgkampen for de rødgrønne vil handle om å vinne tilbake disse velgerne.

For sjette måned på rad er Høyre størst på TV 2s gallup med 32,2 prosent, mot Arbeiderpartiets 28,8. Mens 81 prosent av Høyres velgere fra 2009 er lojale, er det bare 65 prosent av Ap-velgerne som holder fast på sitt gamle parti. Derimot sitter hver sjette Ap-velger på gjerdet, mens bare en av ti Høyre-velgere gjør det samme.

Høyre er størst blant menn, men har like stor oppslutning blant kvinner, der Arbeiderpartiet tar en knepen seier som største parti. Frp som går mest frem fra desember øker mest blant menn og blant velgere under 60 år, mens Høyre øker oppslutningen blant de eldste og er størst i alle aldersgrupper. Høyre går også frem nord for Dovre, mens Ap styrker seg noe i Oslo og Akershus.  Arbeiderpartiet er klart størst blant ansatte i offentlig sektor, mens Høyre er dobbelt så store blant ansatte i privat sektor.

Mens Frp gikk tilbake 1,5 prosentpoeng fra november til desember, går de nå frem igjen med 2,9 prosentpoeng til 16,8. Bakgrunnstallene viser økt lojalitet blant egne velgere og mindre lekkasje til Høyre.  Som fjerde størst får KrF sin andre sterke måling på rad. Bakgrunnstallene viser at sju av ti velgere fra 2009 er lojale, mens partiet har begynt å hente nye velgere.  KrF mister ingen til de rødgrønne. Venstre balanserer imidlertid rett over sperregrensen med 4,1. Tilbakegangen fra desember skyldes først og fremst lavere lojalitet, mens tidligere Venstrevelgere setter seg på gjerdet.

Målingen er laget av TNS Gallup for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 960 stemmeberettigede personer i tidsrommet 7.–11. januar. Feilmarinene på målingen er +/- 1,4–2,8 prosentpoeng, størst for de største partiene.

Følg utviklingen i partibarometeret på tv2.no

 

 

 

Kjære kolleger

 Jeg ønsker meg bedre presentasjoner av meningsmålinger.

Det er valgår og meningsmålingene er en gullgruve for alle som vil forsøke å forstå endringene i partienes oppslutning. Målingene forteller langt mer enn bare oppslutning fra måned til måned. Føler man dem over tid er det også mulig å si noe om velgernes bevegelser mellom partiene.

NRK var først ute med sin Sentio-måling. Etter å ha påpekt at de manglet metadata, fikk vi vite at målingen var tatt opp 2. – 7. januar, og ikke før jul, slik en måling Sunnmørsposten presenterte rett etter nyttår var. Et opptak mens mange forlenget jule- og nyttåsferie gir grunn til å tolke tallene litt forsiktig,

I den første presentasjonen av målingen var summen av partiene 98,4 prosent. NRK hadde glemt De Grønne, som på denne målingen med 1,4 prosent faktisk er større enn Rødt. Jeg savner fortsatt opplysninger om metode for opptak, andelen av de spurte som oppgir partipreferanse og hvor store feilmarginer byrået opererer med.

Både politisk.no og pollofpolls.no har påpekt manglende metadata flere ganger tidligere. La meg som jobber i tv være den første til å innrømme at det er vanskelig å få plass til opplysninger om metadata på fjernsyn. Men i presentasjoner i papiraviser og på nett er det mer en god nok plass til denne type informasjon.

Etter å ha lest tallene blir jeg sittende igjen med et spørsmål. Hvorfor går Høyre frem og Frp tilbake? Før jul var utslagene nesten identiske, men med motsatt fortegn. Noen opplysninger om velgeroverganger, som så vidt jeg vet alle byråer leverer sammen med målingene, kunne kanskje gitt en indikasjon. Slike tall kunne kanskje forklart hvorfor to av stortingspartiene er under sperregrensen, mens et tredje balanserer på fire prosent.

Hvor lojale velgerne til partiene er, hvor stor andel av et partis velgere som sitter på gjerdet og ikke minst velgernes vandring mellom partiene, forteller egentlig mer enn fremgang og tilbakegang på en enkeltmåling. Feilmarginene i målingene gjør at dette må leses som trender, men det gir svært mye informasjon til oss som er opptatt av velgerbevegelser.

Det er også interessant å se på hvilke velgere som er i bevegelse, men da kreves et større datagrunnlag enn en enkeltmåling. En slik datasammenstilling lå bak halvårsbarometeret fra TNS Gallup, som jeg presenterte tall fra i helgen og utdypet i denne bloggposten.

Aksel Braanen Sterri i tenketanken Progressiv kommenterte tidligere denne uken et interessant fenomen, som viser hvor viktig spørsmålsformuleringen i målinger kan være. På samme måte betyr det noe om et byrå/medium som spør om foretrukket statsminister har en kandidat fra hver blokk, to kandidater fra den ene siden og en fra den andre (slik NRK har gjort med Erna Solberg og Siv Jensen vs Jens Stoltenberg) , eller lar folk svare åpent på spørsmålet.

I tiden frem mot valget vil vi garantert få servert en rekke målinger tatt opp av partier/organisasjoner. De tilbyr sjelden eller aldri en måling som går på tvers av hva de mener, så her er det grunn til å være varsomme.

Godt nytt valgår!

Du kan sjekke alle målingene i partibarometeret på tv2.no

 

Erna Solbergs store høst

Høyre øker mest og troner suverent på topp på halvårsbarometeret TNS Gallup har laget for TV 2. Nå gjenstår åtte måneder til valget.

STØRST: Høyre øker mest fra første til andre halvår i 2013 og henter særlig mange nye velgere blant de unge, mens Arbeiderpartiet går mest tilbake. (Foto: NTB scanpix).

Med en oppslutning på 33,5 prosent på halvårsbarometeret for høsten 2013, har Høyre økt med 4,1 prosentpoeng fra første halvår, mens Arbeiderpartiet med 29,5 prosent har gått tilbake med 2,6 prosentpoeng.

Høyre er klart størst blant menn med 35 prosent, mens de er jevnstore med Arbeiderpartiet blant kvinner med en oppslutning på 32 prosent. Mens Høyres oppslutning øker både blant kvinner og menn, går ARbeiderpartiet nesten like mye tilbake. Størst er økningen blant unge velgere, og særlig unge menn som har bidratt til at Høyre har vært største parti siden august.

Ingen andre partier har høsten 2012 hatt like lojale velgere som Høyre. hele 86 prosent av de tidligere Høyrevelgerne TNS Gallup har intervjuet sier at de fortsatt vil stemme på partiet. I tillegg henter Høyre mange nye velgere som tidligere har stemt på andre partier, samtidig som en rekke velgere som ikke stemte ved forrige valg i dag vil stemme Høyre.

Høyre er klart størst både på Østlandet og Vestlandet, mens de er jevnstore med Arbeiderpartiet i de fem nordligste fylkene. Partiet er størst blant velgere under 60 år, og jevnstore med Arbeiderpartiet blant de eldste velgerne.

FØLG UTVIKLINGEN I PARTIBAROMETERET

En av seks velgere som i dag sier de kan tenke seg å stemme Høyre, stemte Arbeiderpartiet ved stortingsvalget  i 2009, mens en av ti velgere som i dag sier de vil stemme Høyre stemte på Fremskrittspartiet.

Sammen med Fremskrittspartiet som får 15,5 prosent (+ 0,5) på halvårsbarometeret, ville Høyre fått et svært knapt flertall på Stortinget med 49 prosent av de spurte i ryggen. Et alternativ med Høyre, KrF og Venstre  samler 42,9 prosent av de spurte, mens de rødgrønne regjeringspartiene samler 38,6 prosent.

Mens det er flertall for Høyre og Frp blant menn med 54 prosent, svarer 43 prosent av de spurte kvinnene at de vil stemme på et av de to partiene, det er like stor andel av kvinnene som i dag sier at de vil stemme rødgrønt. Et annet alternativ med Høyre, KrF og Venstre samler 44 prosent av mennene og 43 prosent av kvinnene.

LES OGSÅ BLOGGPOSTEN: «Om det går som det pleier»

For småpartiene på Stortinget viser bakgrunnstallene at det er små forskjeller mellom kjønnene. Senterpartiet og KrF skårer som ventet langt sterkere blant velgere over 60 år, der oppslutningen er dobbelt så høy som blant de unge. For SV og Venstre er det motsatt, der oppslutningen blant de unge er mer enn dobbelt så høy som blant de eldre.

Se video der Erna Solberg møter unge velgere:

1286

Halvårsbarometeret er tatt opp i tidsrommet juli – desember med 5768 personer med stemmerett er intervjuet i målingen. 729 personer under 30 år med stemmerett er med i undersøkelsen. Feilmarginen er +/- 0,9 – 1,5 prosentpoeng.

«Om det går som det pleier»

Slik blir valgresultatet, dersom bevegelsene på meningsmålingene er de samme som ved de fem siste stortingsvalgene.

KLARE TIL KAMP: Jens Stoltenberg (Ap) og Erna Solberg (H) kjemper om makten. Her fra partilederdebatten på TV 2 i mai 2011. (Foto: NTB scanpix).

Ved utgangen av 2012 viser det løpende gjennomsnittet av målingene flertall for regjeringsskifte. De rødgrønne ligger som beskrevet i en tidligere bloggpost langt bak skjemaet fra 2009 da de beholdt regjeringsmakten med svært knapp margin.  Det er mye som står på spill og mange velgere har ennå ikke bestemt seg for hvem de vil stemme på 9. september.

Gjennomsnittet av målingene desember 2012, hentet fra partibarometeret på politisk.no

De ulike partiene har i ulik grad mobilisert sine tidligere velgere, dette vil jeg komme tilbake til i senere bloggposter.  Denne gang har jeg sett på utviklingen fra årsskiftet til valget i de fem siste stortingsvalgårene.

Dersom Arbeiderpartiet øker oppslutningen like mye som da Thorbjørn Jagland stilte «kabinettspørsmål» med 36,9 i 1997, ender partiet faktisk akkurat på 36,9 prosent. Om utviklingen blir som i 2001 kan Arbeiderpartiet gjøre sitt dårligste valg i moderne tid med 24,2 prosent.

Høyre vil med en utvikling som i 1993 gå tilbake til 24, mens en utvikling som i 2001 vil kunne sikre 36,7 prosent. Fremskrittspartiet vil om de kopierer tilbakegangen fra 2001 ende på 8,9 prosent, mens de når 20,2 prosent om de kopierer utviklingen i 2005.

Spennet er stort for Senterpartiet fra EU-valget i 1993 som vil sikre 8,9 prosent til 2001-kurven som vil plassere partiet rett over sperregrensen med 4,2 prosent. Enda større er spennet for KrF. Om de kopierer kurven til Kjell Magne Bondevik som sentrumspartienes statsministerkandidat i 1997 kan de nå 11,3, om det går som i 2001 ender de like over sperregrensen med 4,3 prosent.

Tabellen viser en utvikling fra dagens snitt basert på beste og dårligste utvikling fra januar til valget i de fem siste stortingsvalgårene.

Den mest utsatte kurven har SV som ved å kopiere utviklingen fra 1993 da partiet falt fra 15,0 til 7,9 prosent, faktisk ender med et negativt tall – minus 2,6 prosents oppslutning. Om partiet derimot lykkes med å kopiere kurven fra 2001 kan de nå 9,8 prosent. Det var dette valget som endte Arbeiderpartiet ned for telling.

Også Venstre faller under sperregrensen om de kopierer valgåret 1997 med et fall fra 6,5 til 5,4 prosent, da ender partiet på 3,3. Kopierer de derimot 2005-valget med en fremgang fra 2,9 til 5,9 prosent ender de på 8,2 prosent.

Med alle endringene gjennom de fem siste stortingsvalgårene var det fristende å lage et gjennomsnitt av utviklingen. Her er det selvsagt mange faktorer som spiller inn, og dette er kun en teoretisk øvelse med tall. Men la oss kalle den “Om det går som det pleier” basert på de fem siste stortingsvalgene. Et slikt regnstykke viser at Høyre blir største parti med knapp margin. (Det blir i så fall første gang siden 1924 da partiet fikk 32,5 prosent). Av stortingspartiene faller SV under sperregrensen, om vi legger utviklingen ved de fem siste stortingsvalgene til grunn.

«Om det går som det pleier» - snittutvikling fra januar til valget ved de fem siste stortingsvalgene.

Som den forrige tabellen viser er det store variasjoner i utviklingen til partiene ved de ulike valgene. Å legge til grunn en utvikling som gjennomsnittet er dermed bare en teoretisk øvelse.  Likevel viser den et klart borgerlig flertall, men Høyre og Frp trenger støtte fra minst et av sentrumspartiene. Arbeiderpartiet kan også sikre seg flertall sammen med alle de tre mellompartiene (Senterpartiet, KrF og Venstre).

«Om det går som det pleier» - blokkene og tentativ mandatfordeling basert på beregninger.

Dette var en teoretisk regneøvelse drøye ni måneder før valget. Gitt at dette skjer, ville disse kommet inn på Stortinget, basert på forutsetningen om at partienes stemmer fordeler seg mellom fylkene som ved forrige stortingsvalg.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON: «Om det går som det pleier» ville disse vært inne på Stortinget, gitt at partiene utvikler seg som snittet av de fem siste stortingsvalgene i tidsrommet januar til valgdagen 9. september.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON: «Om det går som det pleier» ville disse vært inne på Stortinget, gitt at partiene utvikler seg som snittet av de fem siste stortingsvalgene i tidsrommet januar til valgdagen 9. september.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON: «Om det går som det pleier» ville disse vært inne på Stortinget, gitt at partiene utvikler seg som snittet av de fem siste stortingsvalgene i tidsrommet januar til valgdagen 9. september.

(Mandatene som er markert med stjerner er utjevningsmandater og dermed høyst usikre.)

Tror du «det går som det pleier» eller vil velgerne sikre en annen utvikling i 2013?

Følg utviklingen frem mot valget i partibarometeret til TV 2

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.