Drømmen om stortingsplass

AUF-leder Eskil Pedersen kjempet i det lengste, men trakk det korteste strået da Telemark Arbeiderparti lørdag var samlet til nominasjonsmøte i Telemark.

TAPTE: AUF-leder Eskil Pedersen nådde ikke opp i kampen om en tredjeplass på Telemark Arbeiderpartis liste, en plass som partiet må kjempe mot Høyre for å kapre ved neste valg. (Foto: NTB Scanpix).

Pedersen måtte se seg slått av fylkesvaraordfører Christian Tynning Bjørnø med 74 mot 55 stemmer, i kampen om tredjeplassen på valglisten til Arbeiderpartiet i Telemark. To lokale målinger og beregninger på grunnlag av gjennomsnittet i TV 2s partibarometer, viser at Høyre akkurat nå ligger an til å kapre dette mandatet fra Arbeiderpartiet.  

I Oppland Arbeiderparti vant stortingsrepresentant Stine Renate Håheim kampen om tredjeplassen mot  statssekretær og fylkesleder for Arbeiderpartiet Kjersti Stenseng med 68 mot 53 stemmer.

I Rogaland Høyre var det stor enighet. Bent Høye, Siri A. Meling, Arve Kambe, Tina Bru og Sveinung Stensland står på de fem plassene partiet ser ut til å kunne kapre med et resultat på linje med dagens målinger. Rogaland Frps liste toppes av Solveig Horne foran Bente Thornsen og Roy Steffensen.

I Østfold Høyre står Ingjerd Schou på topp, foran Bengt Morten Wenstøb og Eirik Milde, mens Marit Arnstad topper for Senterpartiet i Nord-Trøndelag med Bjørn Arild Gram og Bjørg Thingstad på de neste plassene. I Hordaland topper Kjersti Toppe Senterpartiets liste foran Sigrid Handegard og Jakob Bjelland, mens Oppland Senterparti har nominert Anne Thingelstad Wøien, Ivar Odnes og Gunnar Kaus på de øverste plassene.

Oppland KrF har nominert HildeEkeberg på top, med Gerd Myklebust Wang og Morten Halling på de neste plassene.

Fredag presenterte Vårt Land novembermålingen fra Norstat, som viste at Høyre gikk kraftig tilbake og Arbeiderpartiet tilsvarende frem. En måned tidligere rapportere byrået om historisk bunnivå for Arbeiderpartiet og ny rekord for Høyre.

Lørdag presenterer Dagbladet novembermålingen fra Ipsos MMI, der Venstre får sin høyeste oppslutning siden februar 2009, en måned etter at partiet lå under sperregrensen på denne målingen. Denne gang er det SV som sendes under streken, en måned etter at byrået ga partiet den høyeste oppslutningen siden juni.

De store endringene på de to målingene gir noen utslag i gjennomsnittet, og påvirker også den nasjonale beregningen av hvem som kommer inn på Stortinget siden jeg publiserte en slik gjennomgang før helgen.

I Oslo mister Høyre sitt sjuende mandat til Venstre, som dermed får to fra hovedstaden. Det gir SV utjevningsmandatet i Oslo. I Hedmark kniper SV utjevningsmandatet fra Senterpartiet. Dermed mister landbruksminister og Sp-nestleder Trygve Magnus Slagsvold Vedum plassen på Stortinget. I Vest-Agder mister Venstre utjevningsmandatet til KrF, som dermed får to, mens Venstre får utjevningsmandatet i Finnmark på bekostning av SV.

Som de to beregningene viser er det relativt små bevegelser som skal til for å endre fordelingen av de 19 utjevningsmandatene på Stortinget. Her følger en ny oversikt over hvem som ville kommet inn på Stortinget etter helgens nominasjoner. Beregningene er basert på gjennomsnittet av målingene 24. november.

 

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

 

 

 

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

Kampen for stortingsplass

Med knappe ti måneder igjen til stortingsvalget, viser gjennomsnittet av meningsmålingene at alle de fire småpartiene på Stortinget ligger an til å klore seg fast over sperregrensen, men de store partiene stikker likevel av med de fleste stortingsmandatene.

KJEMPER: Knut Arild Hareride (KrF), Abid Raja (V), Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) kjemper alle om stortingsplass. (Montasje: NTB Scanpix)

 

På grunnlag av det løpende gjennomsnittet av de nasjonale målingene som lages i partibarometeret på tv2.no, har vi regnet ut hvilke representanter som ligger an til å komme inn på Stortinget fra de ulike fylkene. I flere fylker er nominasjonene allerede unnagjort, slik at det er mulig å fastslå hvilke representanter som ligger an til å kapre stortingsplass.

I Østfold skal det som ved forrige valg fordeles åtte distriktsmandater pluss utjevning.  Høyre ligger akkurat nå an til å kapre to nye mandater, mens Arbeiderpartiet og Frp ligger an til å miste hvert sitt mandat. Som ved forrige valg viser den nasjonale beregningen av utjevningsmandater at KrF ligger best an til å kapre dette.

Akershus har fått ett nytt distriktsmandat og det er dermed 16 som skal fordeles, i tillegg til utjevningsmandatet. Høyre ser akkurat nå ut til å kapre tre nye mandater, Arbeiderpartiet til å beholde sine fem, mens Frp mister sitt fjerde mandat. Venstre er inne med mandat som i dag, mens SV ligger best an til å ta utjevningsmandatet. Dermed faller KrF ut i fylket der partilederen har hatt plass.

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av nasjonal snittmåling 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene.

 

Oslo får to nye distriktsmandater, dermed skal det fordeles 18 pluss et utjevningsmandat i hovedstaden. Høyre ligger an til å doble antall mandater fra fire til åtte, mens Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt sjette mandat. Frp mister tredjemandatet, SV mister sitt andre mandat. Her er kampen knallhard før nominasjonsmøtet 4. desember. Rødt kaprer ett nytt mandat, mens Venstre beholder sitt distriktsmandat og på det nasjonale snittet akkurat nå kaprer utjevningsmandatet fra Oslo. Dermed faller KrFs parlamentariske leder Hans Olav Syversen ut av Stortinget.

Hedmark mister ett mandat foran neste valg. Dermed skal det fordeles sju distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt fjerde mandat, Høyre kaprer sitt andre mandat, SVs Karin Andersen faller ut, mens Senterpartiets nestleder Trygve Magnus Slagsvold Vedum ligger an til å kapre utjevningsmandatet.

I Oppland skal det velges seks distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet kaprer tre som sist, Høyre tar sitt andre, Frp beholder sitt ene, mens SV faller ut. Senterpartiet kaprer utjevningsmandatet.

I Buskerud skal det velges åtte distriktsmandater pluss utjevning. ARbeiderpartiet ligger an til å miste sitt fjerde mandat, Høyre ser ut til å kapre sitt tredje, mens Frp beholder to. Senterpartiets Per Olaf Lundteigen faller ut, mens utjevningsmandatet kan gå  til Venstre, der tyskfødte Rebekka Borsch topper listen.

I Vestfold skal det velges seks distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt tredje mandat, Fremskrittspartiet mister sitt andre mandat, mens Høyre kaprer to nye mandater og får tre. SV ligger best an til å kapre utjevningsmandatet.

I Telemark skal det som for fire år siden veges fem distriktsmandater og utjevningsmandat. Arbeiderpartiet kan miste sitt tredje mandat, mens Høyre kan kapre sitt andre. KrF ligger best an til å ta utjevningsmandatet i fylket. Her kjemper AUF-leder Eskil Pedersen om å bli nominert på Arbeiderpartiets liste.

 

I Aust-Agder skal det velges tre distriktsmandater pluss utjevning. Som sist ser Arbeiderpartiet, Høyre og Frp ut til å ta hvert sitt mandat. Utjevningsmandatet havner i øyeblikket, som for fire år siden, hos KrF.

I Vest-Agder er det fem distriktsmandater pluss utjevning. Høyre kaprer sitt andre mandat, mens Frp mistet sitt andre. Arbeiderpartiet og KrF tar et mandat hver, mens utjevningsmandatet ser i øyeblikket ut til å gå til Venstre. Dermed faller SV ut, i et fylke der nestlederen i KrF nylig ble vraket som listetopp.

Rogaland får et nytt distriktsmandat, dermed skal det velges 13 mandater pluss et utjevningsmandat. Med sterke lokale målinger i ryggen ser Høyre ut til å øke fra tre til fem mandater, Arbeiderpartiet beholder sine tre, mens Frp mister sitt fjerdemandat. Også SVs mandat ryker, mens Venstre og KrF kaprer distriktsmandat og Senterpartiet ligger best an til utjevningsmandat.

Hordaland får også et nytt distriktsmandat. Dermed skal det velges 15 pluss utjevningsmandat. Høyre ligger an til å doble fra tre til seks mandater. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt femtemandat og Frp sitt fjerde. KrF-leder Knut Arild Hareide beholder distriktsmandatet til partiet, mens Venstres nestleder Terje Breivik gjenerobrer mandat fra fylket. Senterpartiet kniver dermed med SV om utjevningsmandatet, en kamp som denne gang går i favør av SV-leder Audun Lysbakken.

I Sogn og Fjordane skal det velges tre distriktsmandater.  Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet tar hvert sitt, noe som betyr at andremandatet til Arbeiderpartiet og dagens mandat for Frp ryker.  Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn kaprer denne gang utjevningsmandatet.

 

I Møre og Romsdal skal det velges åtte distriktsmandater. Høyre ligger an til å kapre to nye og får tre, mens Arbeiderpartiet og Frp mister hvert sitt mandat. KrF beholder sitt ene, mens Senterpartiet denne gang ligger best an til utjevningsmandat.

I Sør-Trøndelag er det ni distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å beholde sine fire, Høyre kaprer to nye og ligger an til tre, Frp beholder sine to, mens KrF og Senterpartiet faller ut. SV ligger i øyeblikket best an til å kapre utjevningsmandat.

Nord-Trøndelag mister et distriktsmandat og skal velge fem pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt tredje, Høyre og Frp beholder hvert sitt, mens Senterpartiet ser ut til å ta utjevningsmandatet.

Nordland mister også et distriktsmandat og skal velge åtte pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å beholde sine fire, Høyre kaprer sitt andre mandat, mens Frp mister sitt tredje. SV faller ut og Senterpartiet ligger best an til utjevningsmandat.

Troms mister også et distriktsmandat og skal velge fem pluss utjevning. Arbeiderpartiet mister sitt tredjemandat, Frp sitt andre, mens Høyre kaprer sitt andre mandat i fylket. SV kaprer i øyeblikket utjevningsmandat i fylket.

I Finnmark skal det som sist velges fire distriktsmandater pluss utjevning. Arbeiderpartiet ser ut til å miste sitt tredje mandat, Høyre og Frp får hvert sitt mandat, mens SV i øyeblikket kaprer utjevningsmandatet.

(Leserveiledning til de grafiske illustrasjonene. Antall fargelagte ruter viser hvilket parti som på grunnlag av gjennomsnittsmålingen 20. november ville kapret mandater i de ulike fylkene. Utjevningsmandater står nederst i hver kolonne og er markert med stjerne. Der nominasjonsmøtene er avholdt har jeg valgt å legge inn navn på kandidatene).  

Følg utviklingen i partibarometeret på tv2.no

300 dager igjen til valget

Høyre og Fremskrittspartiet har 51,1 prosent på gjennomsnittet av målingene og ville sikret seg flertall dersom det var valg i dag. 

FLERTALL: Med 300 dager igjen til valget har Erna Solberg og Siv Jensen flertall for et helblått alternativ på gjennomsnittet av meningsmålingene. (Foto: NTB Scanpix).

Med 34,1 prosent ligger Erna Solberg bedre an enn noen annen leder for Høyre har gjort tidligere. Høyrebølgen under Kåre Willoch på 80-tallet ga partiet 30,4 prosent i 1985 og 31,7 prosent etter omvalget i 1981. Den gang lå Fremskrittspartiet rundt sperregrensen, og Høyre gjorde sitt beste valg siden 1912.

Et resultat i tråd med målingene 300 dager før valget i 2013 ville vært Høyres beste siden 1909, altså på 104 år. Samtidig står Fremskrittspartiet langt sterkere nå enn de gjorde på 80-tallet, og med et valg i dag hadde vi opplevd den største høyrebølgen siden Norge bare hadde to partier (ved valgene i 1885 og 1891).

HER KAN DU FØLGE UTVIKLINGEN I MENINGSMÅLINGENE

Arbeiderpartiet har med 300 dager igjen til valget et gjennomsnitt på 28,0 prosent. Ser vi bort fra 2001-valget da velgerne vraket Jens Stoltenbergs første regjering med å sende partiet ned til historisk lave 24,3 prosent, ville et valg i dag vært det dårligste siden 1924.

Samtidig sliter de to minipartiene i regjeringen med å holde seg over sperregrensen. Situasjonen er mest alvorlig for SV som har et snitt på 4,2 prosent. Stadig flere målinger viser at rundt halvparten av velgerne som ga SV 6,2 prosent i 2009 har snudd ryggen til partiet. Senterpartiet ligger noe bedre an, blant annet fordi de har en mer stabil kjernevelgergruppe.

Situasjonen er også alvorlig for de andre små på Stortinget.  Beslutningen om å sette døra på gløtt for Frp har ikke gitt noe løft for KrF, men de siste målingene tyder heller ikke på at partiet mister velgere til venstresiden. Venstre har krøpet over sperregrensen, men mister mange velgere til Høyre.  Rødt og De Grønne snuser begge på stortingsmandat i Oslo.

LES BLOGGPOSTEN: Småpartienes tøffe kamp

Omregnet til antall velgere, viser bakgrunnstall i målingene 300 dager før valget at rundt 340.000 som stemte på andre stortingspartier i 2009 i dag ville ha gitt sin stemme til Høyre. Partiet henter mange velgere både fra sine ikke-sosialistiske venner og fra de rødgrønne, særlig fra Arbeiderpartiet. Ingen andre partier står heller like sterkt blant velgere som stemte på dem i 2009.

Det er langt på vei disse velgerne mye av valgkampen kommer til å handle om.  Dersom Arbeiderpartiet sikrer en like stor mobilisering i egne rekker som Høyre, og samtidig tetter velgerflukten til Høyre, er styrkeforholdet mellom de to store snudd på hodet. Skal SV vokse må de hente tilbake velgere som har flyktet til storebroren i regjeringen, mens Senterpartiet har mistet flest velgere til partiene på ikke-sosialistisk side.

Regjeringspartiene oppnår samlet 36,7 prosent på gjennomsnittet av målingene, det er et halvt prosentpoeng svakere enn da jeg blogget om snittet på målingene 20. oktober.  Med et slikt resultat ville Jagland kastet kortene i 1997 da han stilte ultimatum på 36,9 prosent for Arbeiderpartiet. På samme tid før stortingsvalget i 2009 hadde de rødgrønne partiene et gjennomsnitt på 41,3 prosent, de rødgrønne ligger altså bak skjemaet fra 2008 da finanskrisen sikret dem valgseier.

Sjekk gjennomsnittet på målingene 13. oktober 2008 

For fire år siden hadde de to partiene på høyresiden som nå har flertall på målingene et samlet snitt på 44,5 prosent, og Fremskrittspartiet var klart større enn Høyre. efaringene fra 2009-valget viser at det er mange velgere som bytter parti på 300 dager.

Partiene har allerede startet valgkampen. De vet at det er mye som står på spill. Hvem tror du vinner valget 9. september 2013?

Følg flere nyheter fra norsk politikk på politisk.no eller legg til tv2.no som din nye startside

Småpartienes tøffe kamp

Knut Arild Hareide, Trine Skei Grande, Liv Signe Navarsete og Audun Lysbakken kjemper samme kamp, kampen for at partiet de leder skal komme over sperregrensen ved stortingsvalget.

KNALLHARD KAMP: De store partiene stikker av med de fleste mandatene, mens de små kjemper mot sperregrensen. (Foto: NTB Scanpix).

 

Novemberbarometeret TNS Gallup laget for TV 2 var dyster lesing for KrF-leder Knut Arild Hareide. Med 3,2 prosent ville han ha falt ut av Stortinget. KrF ville med et slikt valgresultat bare fått et mandat på Stortinget, fra Rogaland. Også Venstre var under streken, mens de to andre klamret seg fast på rett side av sperregrensen.

Likevel er det SV som sliter mest. Bare en av fem spurte klarte å svare på hvem som leder partiet da TV 2 i oktobermålingen ba TNS Gallup undersøke om folk vet hvem som leder de ulike partiene på Stortinget. Stort bedre var det ikke for Senterpartiet.

Gjennomsnittet akkurat nå viser at alle de fire partiene ligger på 4-tallet, som er farlig nær sperregrensen. Dersom et parti får 3,9 og ikke 4,0, får de ikke være med i kampen om de 19 utjevningsmandatene til Stortinget. I øyeblikket har SV 4,1 prosent, Senterpartiet og Venstre 4,4, mens KrF har 4,9 prosent på gjennomsnittet i partibarometeret på tv2.no.

Bakgrunnstallene til flere av byråene viser nå at svært mange av velgerne som stemte på et av de fire småpartiene på Stortinget flykter over til de store. Høyre virker som en magnet på velgerne, med rekordtall på flere av målingene og et gjennomsnitt på 34,3 prosent. Et slikt valgresultat er bedre enn Kåre Willoch oppnådde på 80-tallet og ville vært Høyres beste valg siden 1909.

For de små partiene handler det ikke om rekorder. SV og Senterpartiet skal måles mot 6,2 prosent som de fikk i 2009, KrF gjorde sitt dårligste stortingsvalg med 5,5, mens Venstre falt under sperregrensen med 3,9 prosent. Venstre fikk dermed ikke være med i fordelingen av utjevningsmandater og fikk bare to på Stortinget.

Dersom alle de fire partiene faller under streken og får 3,9 prosent i 2013, vil Venstre kunne kapre tre mandater  Oslo, Akershus og Hordaland. Også KrF vil kunne kapre tre mandater Hordaland, Rogaland og Vest-Agder. Senterpartiet står i fare for bare å komme inn fra Sogn og Fjordane og SV bare fra Oslo.

Dersom vi forutsetter at Høyre og Arbeiderpartiet blir nesten jevnstore og Frp gjør et valg på nivå med gjennomsnittet av målingene nå, blir det ikke så mange flere distriktsmandater til de fire små, selv om alle fire havner på 4-streken eller like over sperregrensen. Dermed må de slåss om de 19 utjevningsmandatene, men også her kan de store partiene forsyne seg.

Gjennomsnittet av målingene i dag ville gitt Høyre 59 mandater (+ 29), Arbeiderpartiet 50 mandater (- 14) og Fremskrittspartiet 30 mandater (- 11), Dermed står det igjen 30 mandater til fordeling mellom de små.

Med dagens snittmåling er alle de små stortingspartiene med i kampen om utjevningsmandater. KrF får 4 distrikts- og 4 utjevningsmandater,  Senterpartiet 1 distrikts- og 6 utjevningsmandater,  Venstre 4 distrikts- og 3 utjevningsmandater og SV 1 distrikts og 6 utjevningsmandater, i tillegg kaprer Rødt distriktsmandat i Oslo, mens De Grønne hvor det nå er knallhard kamp om listetoppen i hovedstaden ikke ville kommet inn på Stortinget.

Regnestykket viser at kampen for å kapre fire prosent av velgerne blir avgjørende for fremtiden til de fire små på Stortinget. Tror du noen av de fire faller under sperrgrensen i 2013?

Bloggurat

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.