Kan Stoltenberg bli historisk?

Med ny helseminister på plass, starter Jens Stoltenberg kampen for gjenvalg i 2013.

TØFF KAMP: Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) starter kampen for å bli historisk. (Foto: SCANPIX).

I sommer skrev jeg artikkel på tv2.no om de rerkordmange utskiftingene i den rødgrønne regjeringen. Fredag arrangerte Jens Stoltenberg nok en gang stolleken i regjeringen, og Hanne Bjustrøm (Ap) kan føyes til listen over de mange statsrådene som er byttet ut.

SV og Senterpartiet lekte stolleken på vårparten, mens Arbeiderpartiet ventet til det gjenstod et knapt år. Hadja Tajik var eneste nykommer, mens Jonas Gahr Støre får ansvaret for helsevesenet, der krisene har stått i kø. Den avtroppende helseministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen nektet fredag å svare for seg, mens nykommeren hevder at han ikke overtar noen skandalesektor.

Etter at stolleken var over, bekreftet Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen i programmet «Kristiansen & Strand» at Jens Stoltenberg nå har laget klart for valget. Hun er tydelig på at dagens mannskap er dét mannskapet statsministeren går til valg med.

Den lange valgkampen er allerede i gang. Da det for to uker siden var ett år igjen til valget, var Arbeiderpartiet på plass med stands i en rekke kommuner. Også de andre partiene har startet kampen for å vinne tilbake tapte velgere.

Bakgrunnstallene på TNS Gallups måling for TV 2 i september, viser at nesten 200.000 velgere som stemte på et av de rødgrønne partiene ville ha stemt Høyre. I tillegg går mange rødgrønne velgere til Venstre og Frp, og noen til KrF. Omregnet til antall velgere betyr det at over 250.000 som stemte rødgrønt i 2009 har byttet blokk og ville stemt ikke-sosialistisk. Til sammenligning er det svært få velgere som går motsatt vei.

Gjennomsnittet av målingene viser nå at regjeringspartiene har 37,2 prosent av velgerne i ryggen. Det ville gitt 70 mandater, mens Høyre og Fremskrittspartiet ville fått 87 mandater og flertall på Stortinget.

Klarer Jens Stoltenberg å bli valgt for tredje gang, kan passere Gro Harlem Brundtland og Johan Nygaardsvold og dermed plassere seg på listen som den statsministeren som har sittet lengst, etter Einar Gerhardsen. Men det fortsetter både valgseier i 2013 og at Stoltenberg ikke går av og overlater stafettpinnen til en av kronprinsene, Jonas Gahr Støre eller Trond Giske.

Selv om meningsmålingene viser stor ledelse til opposisjonen, vet vi av erfaring fra de siste valgene at velgerne er mindre trofaste mot partiene enn for en del år siden. Mange bestemmer seg først de tre siste ukene før valget, og noen først når de er i valglokalet. Tror du Jens Stoltenberg kan snu motgang til en tredje valgseier for de rødgrønne og bli historisk?

 

Historisk veivalg for KrF

Et enstemmig landsstyre i Kristelig Folkeparti vil sende de rødgrønne på dør, og sikre Norge ny regjering etter neste stortingsvalg.

HISTORISK: KrF-leder Knut Arild Hareide åpner døren for Frp. (Foto: SCANPIX).

I et historisk vedtak går KrF inn for å snakke med alle dagens opposisjonspartier etter valget, med et løfte om at et ikke-sosialistisk flertall på Stortinget skal gi Norge en ikke-sosialistisk regjering. Dermed er KrF villige til å slippe Fremskrittspartiet inn i regjering, men understreker at den politiske avstanden mellom partiene er så stor at det neppe er realistisk at de to partiene sitter i regjering sammen.

I vedtaket heter det:

KrF ønsker at alle de fire ikke-sosialistiske partiene, inkludert Fremskrittspartiet, møtes for å snakke sammen dersom valgresultatet tilsier det. Med respekt for de store politiske forskjellene mellom KrF og Frp anses et regjeringssamarbeid med Frp likevel som lite sannsynlig.

Her kan du lese vedtaket til KrF i sin helhet

KrF åpner altså for å slippe Siv Jensen og Fremskrittspartiet inn i regjeringskontorene, men slår neppe følge. Mange sentrale KrF-politikere ser for seg en ny ikke-sosialistisk mindretallsregjering, der KrF sitter på vippen i Stortinget.

I en tale der KrF-leder Knut Arild Hareide sparket både mot de rødgrønne og høyresiden, la han frem en liste på ti punkter som de vil ha innfridd for å støtte en ny regjering. Hareide ser det som sin viktigste jobb å sikre flest mulig velgere til KrF, for å snu pila som har pekt nedover siden valget i 1997 da Kjell Magne Bondevik dannet regjering med 13,7 prosent av velgerne i ryggen.

Med et gjennomsnitt på 5,1 prosent på målingene, er KrF nå størst av småpartiene på Stortinget. Likevel ligger partiet dårligere an enn stortingsvalget i 2009, da partiet med 5,5 prosent gjorde sitt dårligste valg siden de ble et riksdekkende parti.

Ett år før valget viste TNS Gallups måling 3,9 prosent for partiet, som dermed bare ville kapret tre mandater på Stortinget, fra Hordaland (der Knut Arild Hareide blir ny listetopp), fra Rogaland (der Dagfinn Høybråten ikke stiller til gjenvalg) og fra Vest-Agder (der nestleder Dagrun Eriksen står i fare for å bli vraket).

Bakgrunnstallene viser at sju av ti velgere som stemte KrF i 2009 er lojale, mens partiet mister dobbelt så mange velgere til høyre som de gjør til Arbeiderpartiet. KrFs største problem er at de henter svært få nye velgere. Partiet har høyere oppslutning blant kvinner enn menn, og ville havnet langt under sperregrensen om de yngste velgerne var alene om å bestemme.

Etter bunnrekorden på 5,5 prosent i 2009 gikkk Dagfinn Høybråten av som partileder. Knut Arild Hareide ble valgt i april 2011 og fikk 5,6 prosent i sitt første kommunevalg, mens fylkestingsvalget endte på 5,8.

Som garantist for at et nytt flertall skal gi Norge ny regjering, starter han og resten av Kristelig Folkeparti kampen for å vinne nye velgere.  Tror du det historiske veivalget vil løfte Kristelig Folkeparti?

Ett år med desperat kamp for stortingsplass

Mens Erna Solberg smiler av den ene rekordmålingen etter den andre, må fire partier kjempe en desperat kamp for å overleve.

STØRST: Høyre-ledere Erna Solberg kan smile over rekordtall, mens de fire småpartiene på Stortinget kjemper mot sperregrensen. (Foto: SCANPIX).

I dag er det nøyaktig ett år igjen til valget. Klokken 21 den 9. september 2013 er siste stemme avgitt og kampen om hvem som skal styre Norge avgjort. Selv om det er mye fokus på rekordmålingene til Høyre, kan valget komme til å handle om en desperat kamp mot sperregrensen for fire partier.

Den blåeste målingen presenterte TV 2 denne uken, der Høyre og Fremskrittspartiet fikk 52,6 prosent. Noen dager senere fulgte Norstat/NRK opp med 51,9 prosent, mens Norstat/Nationen/Klassekampen i helgen viste 51,6 prosent.

I motsatt ende finner vi småpartiene på Stortinget. Ett år før valget viser gjennomsnittet i partibarometeret på tv2.no at KrF har 4,8 prosent, Venstre 4,5, Senterpartiet 4,3 og SV 4,1 prosent. Dermed kan alle de fire komme til å kjempe en desperat kamp mot sperregrensen på 4,0. Det er denne streken som avgjør hvilke partier som får være med å kjempe om de 19 utjevningsmandatene, et fra hvert fylke, til Stortinget.

Hvor alvorlig situasjonen er for småpartiene kommer godt til uttrykk på en rekke lokale meningsmålinger som er publisert de siste dagene.

I de tre nordligste fylkene går alle direktemandatene til de tre store partiene. I Nord-Trøndelag faller Senterpartiet ut på en måling, mens de har sistemandatet på en annen. I Sør-Trøndelag faller Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe og SVs Snorre Valen ut, i Hordaland er både SV og Senterpartiet ute, det samme er tilfellet i Rogaland, der Magnhild Meltveit Kleppa ikke tar gjenvalg for Senterpartiet, mens Hallgeir Langeland ikke klarer direktemandat for SV.

I Rogaland kaprer derimot både KrF og Venstre hvert sitt direktemandat, det samme gjør de to partiene fra Hordaland.

I Buskerud tar de tre store partiene alle distriktsmandatene, mens Senterpartiets nestleder og statsråd Trygve Slagsvold Vedum, sammen med SVs Karin Andersen ligger an til å miste plassene fra Hedmark. I Akershus kaprer Venstre som det eneste av de små et mandat på en lokal måling.

Det er dessuten grunn til å tro at KrF kan kapre direktemandat fra Vest-Agder, mens SV kan kapre sitt eneste i Oslo.

Dermed kan kampen om stortingsplass for de fire små partiene i stor grad li en kamp om sperregrensen, og dermed en kamp om de 19 utjevningsmandatene.

I tillegg handler det om penger. Mye penger. TV 2 viste lørdag hvor mye penger SV og Senterpartiet vil tape, dersom regjeringsmakten glipper og de skulle falle under sperregrensen.

I dag er det nøyaktig ett år igjen til velgernes dom. Den lange valgkampen er i gang. For mange handler den om mer enn hvem som skal styre Norge, det kan også bli en desperat kamp for stortingsplass, og for fremtiden til fire av dagens stortingspartier.

Tror du alle de fire småpartiene vil klare sperregrensen, eller vil noen falle under om ett år?

Kan de rødgrønne vinne valget?

Med ett år igjen til valget viser TNS Gallups måling for TV 2 at rekordlave 35,9 prosent sier de vil stemme på et av de tre partiene i den rødgrønne regjeringen. Samtidig setter Høyre og Fremskrittspartiet ny rekord med 52,6 prosent.

Støtten til de rødgrønne er bare 0,5 prosentpoeng over valgresultatet til Arbeiderpartiet i 2009, og den er godt bak skjema sammenlignet med velgerstøtten til de rødgrønne ett år før stortingsvalget i 2009. På samme tid i 2008 viste tallene til TNS Gallup at de rødgrønne hadde støtte av 40,9 prosent, mens Frp og Høyre hadde 44,6.

Gjennomsnittet av målingene viste da at de rødgrønne hadde 38,4 prosent, mot Høyre og Frps 47,1, mens gjennomsnitet nå viser 38,0 for de rødgrønne og 49,5 for Høyre og Frp. Likevel vant de rødgrønne flertallet på Stortinget ett år senere med 47,8 prosent av velgerne i ryggen.

Senterpartiet falt under sperregrensen på septembermålingen til TNS Gallup. Også i 2008 hadde de flere dårlige målinger. Den store forskjellen er imidlertid at SV, som ett år før forrige stortingsvalg pendlet mellom sju og åtte prosents oppslutning, nå er nesten halvert og balanserer på sperregrensen. Begge de to småpartiene i regjeringen kan komme til å måtte kjempe en desperat kamp for å bli med i kampen om utjevningsmandater.

Arbeiderpartiet ligger også bak skjema sammenlignet med 2008. Ett år før forrige stortingsvalg hadde de 30,4 prosent, mens de nå har 28,1.

Den siste månedene tyder bakgrunnstallene på at det har skjedd en storstilt mobilisering av velgere. Hele 83,3 prosent av de spurte oppgir hvilket parti de vil stemme på. I august svarte 76,2 prosent av de spurte hvilket parti de ville stemme på. Ved stortingsvalget i 2009 brukte 76,4 prosent av velgerne stemmeretten.

Partienes tidligere velgere hopper ned fra gjerdet og sørger for at andelen lojale velgere øker for alle partiene – med unntak av SV. Selv med stor velgermobilisering sier under halvparten av velgerne som stemte på partiet i 2009 at de vil gjøre det igjen. Hver fjerde SV-velger fra 2009 har flyktet til Arbeiderpartiet, og er dermed en av årsakene til at oppslutningen til det største regjeringspartiet ikke er enda lavere.

Seks av ti velgere som stemte på Senterpartiet er lojale, men partiet mister flere velgere til de borgerlige partiene enn til sine rødgrønne venner.  Det gjør også Arbeiderpartiet. Hver sjette Ap-velger fra 2009 sier de vil stemme Høyre.

Omregnet til antall velgere er det nesten 200.000 som stemte Arbeiderpartiet i 2009 som i dag ville ha gitt sin stemme til et av opposisjonspartiene. Bare 25.000 velgere vandrer motsatt vei.

Arbeiderpartiet sier i sine interne strateginotater at kampen om valget 2013 står om velgerne som ligger mellom dem og hovedkonkurrenten Høyre. Partisekretær Raymond Johansen minner om at dommen først faller 9. september neste år.

200.000 velgere utgjør med normal valgdeltagelse rundt åtte prosent. Dersom disse velgerne begynner å bevege på seg kan mye skje. I tillegg er det mange førstegangsvelgere. Tror du de rødgrønne kan mobilisere og vinne sitt tredje valg?

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.