Nå kommer de tøffe kuttene

Sykehjem eller skole? Lokalpolitikere over hele landet står nå foran tøffe valg.

1284

Selv om 50 eldre står i kø og venter på sykehjemsplass, foreslår rådmannen i Arendal å legge ned Nyskogen bo- og omsorgssenter med 35 plasser. Budsjettet for neste år må kuttes med 40 millioner kroner og rådmannen måtte gjøre et valg.

I 1992 ble dagens Arendal en storkommune da de gamle nabokommunene Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad ble innlemmet i den største byen i Aust-Agder. Kommunen har 15 barnehager, 16 skoler og ni bo- og omsorgssentre.

Selv om Arendal får rundt 60 millioner kroner mer fra staten neste år forsvinner pengene blant annet til økte pensjonskostander og den pålagte barnehagesatstingen.

Da statsbudsjettet ble lagt frem advarte kommunenes interesseorganisasjon KS mot at regjeringen gir kommunene beskjed om å sette bremsene på.

Sandnes må kutte 105 millioner, Bærum 90 millioner, Vinje 19,6 millioner mens en relativt liten kommune som Stryn må kutte fire millioner. En rekke andre kommuner er i nøyaktig samme situasjon. Dermed tvinges rådmenn og lokalpolitikere over hele landet til å hente frem sparekniven og gjøre kutt i budsjettene.

Regjeringen gjentatte ganger sagt at kommunene får rekordstore overføringer neste år. Likevel truer trang kommuneøkonomi både eldreomsorgen og skolebudsjettene flere steder i landet. Hvordan merkes dette i kommunen der du bor?

Kosmo svinger pisken

Riksrevisor Jørgen Kosmo svinger pisken over store deler av offentlig forvaltning.

Omtalen av statsbudsjettet er langt større enn omtalen statens regnskaper får. Men i dag presenterte Riksrevisjonen det som er årets viktigste dokument.

NAV er blant etatene som får skarpest kritikk med et regnskap som ikke blir godkjent og et datasystsem som har gjort at mange pensjonister har fått for lite utbetalt pensjon. Etaten har fått kraftig kritikk for rot i mange enkeltsaker.

Også skatteetaten, forsvaret, politiet og datasikkerheten i regjeringskvartalet får krass kritikk i Riksrevisjonens årlige gjennomgang av statsregnskapet.

For to år siden fikk samtlige departementer gult kort av Riksrevisjonen. Også i fjor var det mange advarsler. Antall sider med kritiske merknader har økt til 270, og i år har 21 etater fått avsluttende revisjonsbrev med vesentlige merknader.

En av dem er SV-leder Kristin Halvorsen som refses for å ha vært for raus med honorarene til de eksterne forvalterne av oljefondet. En annen er Trond Giske.

For en del år siden intervjuet jeg en fersk stortingsrepresentant. Han var overrasket over hvor mange avvik som ble påpekt i statsregnskapet. Representanten mente dokumentet minnet mest om regnskapet til en dårlig drevet pølsebod.

Hva synes du om at Riksrevisjonen nok en gang finner svært mange kritikkverdige forhold i måten det offentlige Norge drives på?

Kampen for tilværelsen

Alle de fire småpartiene på Stortinget kjemper en innbitt kamp mot sperregrensen.

Roger Og Kristin

Statssekretær Roger Sandum og SV-leder Kristin Halvorsen. Foto: Kjetil Løset/TV 2

Sosialistisk Venstreparti ble det siste av de fire små til å havne under streken, med 3,9 prosents oppslutning på oktobermålingen Norstat har laget for NRK. Også Venstre havner under sperregrensen på målingen.

I likhet med oktobermålingen TNS Gallup laget for TV 2 viser tallene fra Norstat at Arbeiderpartiet etter lave tall nå beveger seg tilbake rundt 30 prosent. Med økende Ap-tall er det rimelig å anta at partiet henter mange velgere fra lillesøster SV.

Samtidig viser den internettbaserte målingen Opinion har laget for ANB i oktober at både Kristelig Folkeparti og Venstre havner under streken. På TV 2s siste måling var begge de to sentrumspartiene over, men med knappe marginer.

I sommer var også Senterpartiet under fireprosentstreken på TNS Gallups måling for TV 2. De siste målingene har plassert partiet like over streken.

Gjennomsnittet på målingene viser at sentrumspartiene alle ligger så vidt over fire prosent, mens SV trekkes opp til femtallet av noen gode målinger.

Bakgrunnstallene fra den siste målingen til TNS Gallup/TV 2 viser at bare rundt halvparten av velgerene fra i fjor høst er trofaste mot småpartiene.

Målingene svinger, men så langt i år har altså alle de fire småpartiene på Stortinget opplevd målinger under sperregrensen. Tror du noen av dem kommer til å forsvinne ut av Stortinget ved neste valg eller vil alle fire klare kampen for tilværelsen?

I skyggenes dal

Skal Kristelig Folkeparti gå til høyre eller venstre for å komme ut av skyggenes dal?

1284

Det har gått en uke siden Dagfinn Høybråten varslet at han går av etter at han for et år siden ledet KrF til partiets dårligste valgresultat. Oppslutningen på målingene ligger rundt sperregrensa, akkurat nå er KrF minst av stortingspartiene.

Partiets havarikommisjon har denne uka åpnet for debatt om et mulig regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet. Men de sier fortsatt klart nei til å samarbeide med fløypartiene, som betyr at KrF ikke vil diskutere regjeringssamarbeid med SV og Frp.

Nestleder Dagrun Eriksen som har ledet strategiutvalget tror det er viktig at debatten om samarbeidspartner starter tidlig, men ikke alle i partiet er enige.

KrF har tidligere deltatt i regjeringer med et tyngdepunkt i sentrum eller på borgerlig side. Dersom partiet nå velger å gå til Arbeiderpartiet betyr det et klart linjeskifte, sa lederkandidat Knut Arild Hareide i helgens “Kristiansen og Strand“.

Han er favoritt til overta som leder i partiet på landsmøtet neste år, selv om enkelte i partiet har tatt til orde for et ekstraordinært landsmøte.

Valgdagsmålingen i fjor høst viste at KrF mistet langt flere velgere til partiene på høyresiden enn til de rødgrønne. Det viser også bakgrunnstallene i TNS Gallups målinger for TV 2 etter stortingsvalget. KrF mister velgere og henter svært få nye.

Valget av ny partileder og kursen som stakes ut vil være avgjørende for fremtiden til Kristelig Folkeparti. Hvor tror du veien ut av skyggenes dal går for partiet?

KrF etter Høybråten

Den nye lederen i Kristelig Folkeparti får samme oppdrag som Dagfinn Høybråten.

1284

Da Høybråten ble valgt til leder under et ekstraordinært landsmøte i Bergen i 2004 var oppdraget å gjenreise Kristelig Folkeparti etter det dårlige valget i 2003.

Siden den gang har pilene pekt gal vei for KrF. I 2003 fikk partiet 6,4 prosent. Ved Høybråtens første stortingsvalg i 2005 endte partiet på 6,8 prosent. Ved kommunevalget to år senere ble det 6,4 prosent for partiet, mens stortingsvalget i 2009 ga Kristelig Folkeparti historisk lave 5,5 prosent.

I det såkalte bibelbeltet, eller bedehuskommunene som vi har valgt å kalle dem, står KrF fortsatt sterkere enn i resten av landet. Men det historisk dårlige valgresultatet i 2009 gjør at partiet har mistet mange velgere også i kjerneområdene.

Ved valget i 2009 holdet KrF bedre på sine tidligere velgere enn de andre småpartiene. Men KrF har i følge valgundersøkelsene og meningsmålingene hatt liten evne til å hente nye velgere.

Når Dagfinn Høybråten har valgt å gi beskjed om at han ikke tar gjenvalg på landsmøtet neste år, må partiet finne en ny leder som får samme oppdrag som han selv fikk, å gjenreise et parti etter historiens dårligste stortingsvalg.

Begge de to nestlederne Dagrun Eriksen og Inger Lise Hansen, samt de to stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide og Hans Olav Syversen har vært pekt på som mulige etterfølgere etter Høybråten, når han valgte å trekke seg etter sju år som leder.

Hvem tror du er best egnet til å etterfølge Dagfinn Høybråten og vil en ny nestleder klare å gjenreise partiet eller står de i fare for å ramle under sperregrensa i 2013?

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.