Klistremerke mot reklame

Hver eneste dag rister jeg ut flere uønskede reklameinnstikk fra avisene. Nå skal det bli lettere å reservere seg mot deler av reklamen på papir.

Jeg er en av dem som for mange år siden skaffet et klistremerke på postkassa som sier nei takk til å motta udressert reklame. Klistremerkene har i mange år vært tilgjengelige både hos posten og ulike miljøorganisasjoner.

Det har egentlig vært ganske enkelt, men nå skal det bli lettere å reservere seg. Den nye statsråden for forbrukersaker Audun Lysbakken (SV) ber nå kommunene om å sende ut en reklamebrosjyre med slike klistremerker.

Skeptikerne mener Lysbakkens klistremerker truer hundrevis av arbeidsplasser, men det nye forslaget fra SV i regjering, er langt fra det partiet gikk til valg på:

“Mengden reklame i posten kan reduseres drastisk gjennom å innføre et prinsipp om at bare de som sier aktivt ja skal motta uadressert reklame i posten”.

Formuleringen er hentet fra SVs partiprogram, men så langt som han lovet går altså ikke Audun Lysbakken i sin første sak som statsråd. Reservasjonsretten ser heller ikke ut til å gjelde reklameinnstikkene, som snart er tjukkere enn avisene.

Det borgerlige byrådet i Lysbakkens hjemby er blant dem som har ønsket en speilvending av regelverket, slik Lysbakken foreslo i valgkampen. Tror du den nye klistremerkeaksjonen der folk må reservere seg mot postkassereklame vil fungere?

Kampen er i gang

Mye makt er flyttet fra Stortinget til regjeringskvartalet, men når regjeringen ikke klarer å bli enige er det likevel Stortinget som bestemmer.

Denne uken så en tverrpolitisk allianse dagens lys. Den har som mål å få Norge til å legge ned veto mot det omstridte datalagringsdirektivet til EU. Arbeiderpartiet som har flertall i regjeringen sier ja, mens de to småpartiene SV og Sp sier nei.

Initiativtaker til den tverrpolitiske alliansen er tidligere Unge Venstre-leder Lars-Henrik Paarup-Michelsen. Selv om han er av de sterkeste EU-tilhengerne i Venstre, var han tidlig ute med å markere sin klare motstand mot det omstridte direktivet.

Den tverpolitiske alliansen samler folk fra de fleste partier og miljøer. Formålet med direktivet som åpner for avlytting av tele- og datatrafikk er å forebygge mot kriminelle handlinger. Motstanderne mener det går på klar bekostning av personvernet.

Saken ligger på bordet til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Hun vil bruke lang tid på en gjennomgang og utsetter i realiteten direktivet i ett år. Men i den plattformen til regjeringen klargjør de tre partiene hva de mener.

På Stortinget er både Fremskrittspartiet og Venstre mot direktivet, mens KrF er på vei mot nei. Dermed blir det Høyres representanter som kan avgjøre saken. I Høyre har liberale krefter som bloggeren Vampus og Torbjørn Røe Isaksen startet kampen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre forventer derimot Høyres støtte til direktivet.

Bør Norge legge ned veto eller bør Stortinget si ja til datalagringsdirektivet?

Valgvinden har stilnet

For fire år siden strømmet velgerne til de rødgrønne etter valget, nå er det stille.

Det har gått sju uker siden regjeringen med knappest mulig flertall sikret seg makten i fire nye år. For fire år siden skapte den rødgrønne valgseieren bølger på meningsmålingene. Flertallet økte og holdt seg i et halvt år etter stortingsvalget.

kveldens måling er flertallet fra høstens valg borte, alle de tre rødgrønne partiene har en oppslutning som ligger lavere enn valgoppslutningen. Utslagene på målingen er ikke store, men de viser hvor jevnt valget var og at det ikke var noen selvfølge at resultatet skulle ende med at de rødgrønne partiene beholdt regjeringsmakten.

For fire år siden var det rødgrønne forspranget stort på de første målingene etter valget. Målingene fra TNS Gallup både i oktober og november viste at valgvinnerne seilte i medvind. De rødgrønne fikk 93 mandater mot opposisjonens 76. Fire år senere viste målingen i oktober knapt rødgrønt flertall med KrF under sperregrensa, mens novembermålingen gir borgerlig flertall.

Målingen kommer etter at mannskapet Jens Stoltenberg har plukket ut for de fire neste årene er på plass, men også etter en periode med bråk rundt den tidligere Ap-statsråden Bjarne Håkon Hansen og hans inntreden i pr-bransjen.

Selv om enkeltutslagene er små på novembermålingen, er de store nok til å vippe flertallet i regjeringens disfavør. Hva tror du er årsaken til at oppturen de rødgrønne fikk for fire år siden ikke gjentok seg etter årets valgseier?

Unge og usikre

Har du vurdert å lukke øynene og trekke stemmeseddel når du står i valglokalet?

Valglokalet

Det er faktisk noen som bestemmer seg for hvilket parti de skal stemme på først etter at de har gått inn i valglokalet, men de utgjør et lite mindretall.

Ungdommen er mest usikre. Bare 54 prosent av velgerne under 30 år bestemte seg for hvilket parti de skulle stemme på mer enn fire uker før valgdagen. Det betyr at valgkampen i stor grad kan ha påvirket hvordan de unge velgerne stemte.

Tallene er hentet fra valgdagsmålingen TNS Gallup laget for TV 2, og viser at 24 prosent av de unge velgerne bestemte seg for hvilket parti de skulle stemme på i løpet av valgkampen, mens hele 14 prosent bestemte seg først på valgdagen.

Mens de unge er usikre og vurderer flere partier er det motsatt blant de eldre velgerne. Hele 78 prosent av velgerne over 60 år bestemte seg for hvilket parti de skulle stemme på mer enn fire uker før valget. 15 prosent av de eldste velgerne bestemte seg i løpet av valgkampen mens bare seks prosent bestemte seg på valgdagen.

Tallene viser at det er små forskjeller på når menn og kvinner bestemte seg. Derimot er det klare forskjeller målt på utdanningsnivå. De som oppgir at de har høyere utdanning bestemte seg i mindre grad før valgkampen enn de som ikke har det.

Selv om mange bestemmer seg før valgkampen, viser tallene at valgkamp påvirker, særlig de unge velgerne som i mindre grad enn andre bestemmer seg tidlig. Hva tror du er årsaken til at de unge velgerne er mest usikre på partivalg?

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.