Nederlag som smerter

Det gjør åpenbart vondt for SV å ha en opposisjon som er mer klimavennlige.

1284

Nederlaget de to minipartiene i regjeringen ble påført av Arbeiderpartiet gjør åpenbart vondt langt inn i sjela til Sosialistisk Venstreparti. Under helgens landsstyremøte var flere av delegatene ute med kraftige advarsler til regjeringsstorebror.

Mest vondt i SV-sjela innrømmet fylkeslederen i Østfold at han har det. Roy Eilertsen mener partiet bør definere en smertegrense for hva de tåler i regjering. Etter det rødgrønne kaoset viser meningsmålingene tilbakegang for regjeringspartiene.

Både fra talerstolen, men ikke minst under en av røykepausene på SVs landsstyremøte, snakket mange om maktarrogansen til Arbeiderpartiet. Også SV-leder Kristin Halvorsen tok selvkritikk, men hun tviholder på regjeringsmakta.

På vei inn til avstemningen natt til fredag var det flere rødgrønne representanter som sa at de misliker å bli pisket på plass av Jens Stoltenberg. Men den rødgrønne regjeringen har flertall. De har bestemt seg for at enigheten oppnås bak lukkede dører. Dermed reduseres muligheten de fleste av de 86 som utgjør flertallet har til innflytelse.

For fire år siden lovet Jens Stoltenberg at det skulle bli slutt på spill og spetakkel. Synes du de siste ukene tyder på at han har fått rett?

Natten da noe gikk galt

Det var natten da alt måtte stemme i Stortinget, så ble det likevel stor dramatikk.

Alle representantene hadde fått beskjed om å møte opp i god tid. De tradisjonelle utbyttingene som gjøres for å sikre at noen kan være borte, men at styrkeforholdet mellom partiene forskyves var inndratt. Alle måtte være tilstede i Stortingssalen.

1284

På vei inn til den lange budsjettavstemningen småfleipet flere representanter med at de kanskje ikke var helt sikre på hvordan de ville stemme, stemningen var lett nervøs, men alle var sikre på at regjeringen ville få flertall med 86 mot 83.

Så kom stemmetallene opp på tavla. Gispet som gikk gjennom salen kan ikke jeg huske å ha hørt ved noen avstemning tidligere. 85-84 stod det, og Stortingspresident Dag Terje Andersen leste tallene, mens representanene kikket seg forvirret rundt.

Jeg startet umiddelbart jakten på utskriften fra avstemningen. Det elektroniske stemmeanlegget registrerer nemlig hvilke reprsentanter som har stemt for og hvilke reprsentanter som har stemt mot de ulike forslagene.

En budsjettastemning varer lenge, men etterhvert kom Harald Grønn fra Stortingets administrasjon ut fra salen. Han skaffet utskrifter og før representantene var ferdige med de andre avstemningene trodde vi det skyldtes en teknisk feil.

Likevel kastet de seg over listene, spesielt de rødgrønne. De ville ha klarlagt om det var en utbryter i egne rekker, i saken som statsm inisteren har lagt all prestisje inn i å få vedtatt. Stemningen i vandrehallen var nesten elektrisk midt på natta.

Den omstridte biodieselavgiften er nå vedtatt. I finansdebatten var det Per Olaf Lundteigen som slapp katta ut av sekken med å si at alternativet til å stemme for budsjettet var en regjering med støtte fra Høyre. Han frykter for samarbeidsklimaet på rødgrønn side, dersom regjeringen ikke gir stortingsgruppene spillerom.

Hva synes du om statsminister Jens Stoltenbergs håndtering av saken?

Alle skal med

Husker du Arbeiderpartiets slagord fra valgkampen? Når Stortinget vedtar den omstridte biodieselavgiften gjelder det for alle rødgrønne politikere.

1284

I går var jeg på besøk hos 85 år gamle Bernt H. Lund. Den tidligere lederen i Grønn skattekommisjon er svært kritisk til statsministeren i klimasaken. Han mener det regjeringen nå gjør er lite gjennomtenkt og gir Stoltenberg bunnkarakter.

Da Lund i 1994 leverte sin utedning, foreslo han flere tiltak som skulle sørge for at Norge gikk i miljøvennlig retning. Flere av dem er fulgt opp senere.

Spørsmålet om avgift på biodiesel splitter de rødgrønne. Verken opposisjonen eller miljøbevegelsen er imponert over regjeringens kompromiss. Selv miljøvervministeren har innrømmet at han ikke så konsekvensene av avgiften. En av dem kan bli at satstingen på miljøvennlige busser i Oslo stopper opp.

I klimaforliket vedtok Stortinget at en økende andel av dieselen som selges skal være biodiesel. Dersom den er fritatt for avgift kan det bety at staten taper store inntekter på at folk fyller mer miljøvennlig diesel på tanken.

Statsminister Jens Stoltenberg innrømmer at dette er en medvirkende årsak til at av avgiften blir innført som en del av statsbudsjettet for neste år. Dermed sikrer staten at de ikke går glipp av flere milliarder avgiftskroner på sikt. I natt stanset bedriften Uniol produksjonen av biodiesel som følge av avgiften.

Opposisjonen har varslet at de vil stille fulltallige i stortingssalen, og ikke bruke ordningen med utbytting. Da må alle de rødgrønne være med å vedta en avgift mange av dem er mot. Hva synes du om statsministerens håndtering av klimasaken?

Er dette farlig for demokratiet?

En time før valglokalene stengte fikk danskene se hvordan valget lå an til å ende.

Dr Exitpoll

I følge norske myndigheter er det du ser på bildet en fare for demokratiet. Flere danske valgdagsmålinger, både nasjonale men også lokale for valget i de fire største byene i Danmark, ble offentliggjort før valglokalene stengte.

Mens mediepolitiet i Norge er satt til å overvåke sekundviseren, og bøtla Dagbladet, har våre naboland ingen lovbestemmelser som regulerer meningsmålinger. Tvert om mener myndighetene i Danmark at et lovforbud er i strid med ytringsfriheten.

Valgforskerne i Danmark mener målinger på valgdagen er med på å øke valgdeltagelsen. Ved Folketingsvalg kommer det flere målinger selve valgdagen som bygger opp under spenningen om hvem som kommer til å vinne valget.

Heller ikke i Sverige finnes det noe forbud. Da valgloven sist ble endret påpekte TV 2 at den norske lovgivningen kan være i strid med prinsippet om ytringsfrihet.

I Norge er forbudet begrunnet med hensynet til gjennomføring av valget og at velgerne ikke skal påvirkes. Det er imidlertid ikke forbudt å drive valgkamp.

Da debatten om skattelister bør offentliggjøres på nett raste forsvarte statsministeren det av hensyn til ytringsfriheten. Det samme argumentet bruker myndighetene i våre naboland om meningsmålinger på valgdagen. I Norge er det straffbart.

Skolene på kuttlista igjen

I valgkampen lovet politikerne å satse på skole. Nå er det hverdag i skole-Norge.

Hver eneste høst snur lokalpolitikerne på kronene, ofte må de kutte i skole og omsorg. Den siste uka har jeg kikket i en del kommunebudsjetter og lokalaviser. Gjennomgangen viser forslag om å legge ned mer enn 100 skoler.

I mange av kommunene der det ikke er foreslått å legge ned skoler, kuttes det i antall lærerstillinger eller i timetallet til elevene. Mens rikspolitikerne snakker om å satse, ser det ut til at skolebudsjettene kuttes i de fleste av kommunene.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) løfter ikke en finger for å stoppe de omfattende skolekuttene som nå skjer i svært mange kommuner.

De siste årene er det lagt ned rundt 50 skoler i året, de fleste som følge av trang økonomi. Totalt har det forsvunnet 200 skoler på fire år. Tidligere KS-direktør Bjørn Gudbjøgsrud mener kuttene nå er et resultat av at regjeringen økte pengebruken til kommunene i 2005, men ikke har fulgt opp forventningene i årene etter.

For et år siden behandlet lokalpolitikerne budsjettene for 2009, den gang kuttet halvparten av dem i skolebudsjettene, til tross for løfter om å satse på skole. Nå er lokalpolitikerne i gang igjen, også denne gang er det foreslått store skolekutt.

Hva synes du om at rikspolitikerne snakker om å satse på skolen, mens mange lokalpolitikere nok en gang føler seg tvunget til å kutte i budsjettene?

Gressplenen i Vandrehallen

Regjeringen gjør som planlagt og lytter ikke til en høylytt protest fra Stortinget.

Allerede samme dag som statsbudsjettet ble lagt frem åpnet SV-leder Kristin Halvorsen for omkamp om den omstridte biodieselavgiften. Et halvt år tidligere var det hun som hadde meg seg forslaget til regjeringens budsjettkonferanse.

I dag innrømmer SV-statsråd Erik Solheim at han ikke forstod hva han var med på. Da regjeringen behandlet forslaget protesterte Senterpartiet, mens Arbeiderepartiet og SV stod sammen og sørget for et klart flertall for avgiften.

Protestene har samlet alt fra miljøbevegelsen til bilistorganisasjonene. Flere rødgrønne politikere på Stortinget har markert sin motstand, mens Jens Stoltenberg stod på sitt. Avgiften blir dermed innført, slik en samlet rødgrønn regjering ønsket.

Stoltenberg har imidlertid sendt representanter for de to andre partiene ut for å forsvare avgiften, slik så det ut i Stortingets spørretime. I kveldens Tabloid hevdet Bellonas Fredric Hauge at regjeringen ikke lenger har miljøtroverdighet.

Mens forrige Stortingsperiode startet med at noen av SVs representanter stilte seg sammen med demonstranter på plenen utenfor Stortinget, har denne perioden startet med at både SV og Senterpartiet protesterer i Vandrehallen.

En samlet opposisjon mener saken er pinlig for regjeringen. Da Stortinget åpnet tidligere i høst sa en samlet opposisjon at de tror regjeringen sprekker før det har gått fire år, mange av dem spår sprekk før kommunevalget. Hva tror du?

De kartlegger deg

Fikk du besøk av en politiker på døra under valgkampen? Det er langt fra sikkert at de tilfeldigvis banket på akkurat din dør.

I Danmark er det lokalvalg på tirsdag, politikerne kjemper innbitt om de siste stemmene som kan avgjøre valget i mange kommuner.

Ved stortingsvalget tidligere i høst var det til sammenligning bare et par tusen stemmer som sikret de rødgrønne partiene mandatflertall.

I kampen om velgerne bruker partiene stadig mer avanserte verktøy for å kartlegge hvor de mest interessante og potensielle velgerne bor. I tillegg kjøper partiene meningsmålinger for å måle hvor stor tillit de har på enkeltsaker og hvordan budskapet deres blir mottatt blant velgerne. Igjen er de mest opptatt av de potensielle.

Den danske avisen Berlingske Tidende fortalte i sin lørdagsutgave om et firma som for første gang har solgt et kartleggingsverktøy til de fleste partier. Verktøyet kan politikerne bruke til å finne ut hvor de mest interessante velgerne bor.

Også ved det norske valget kartla kandidater potensielle velgere. Abid Q. Raja fortalte åpent at han besøkte velgere med pakistansk bakgrunn. Venstrepolitikeren var ikke alene. Arbeiderpartiet laget sammen med firmaet Experian velgerkart over mange norske kommuner. Dermed drev de målrettet valgkamp, ikke tilfeldige husbesøk.

Den danske valgeksperten Kasper Møller Hansen sier bruken av de verktøy for å kartlegge velgere viser at det har skjedd en klar mentalitetsendning hos partiene. Trolig får vi se mer av dette også både i Sverige og Norge ved de neste valgene.

Hva synes du om at politikerne kartlegger hvem de skal besøke i valgkampen?

Kuttene rammer hardt

Mens rikspolitikerne snakker om satsting, kuttes det i budsjetter i kommunene.

1284

Leser du en eller flere lokalaviser har du neppe unngått å se beskrivelsen av hvordan kommune etter kommune gjennomfører kutt i budsjettene for neste år. Hardest går det ut over skolesektoren, men også eldreomsorgen rammes.

Denne uken har vi fortalt historien om et planlagt skolekutt i Svelvik i Vestfold, og om kommunestyret i Porsgrunn som la ned fem skoler.

Fredag la rådmann Bjørn Gudbjørgsrud i Nes kommune på Romerike fram sitt budsjett. Det inneholder store kutt, blant annet forslag om å legge ned fire skoler, en barnehage og kutte i antall plasser i eldreomsorgen. I andre kommuner foreslås det kutt i antall lærere og færre undervisningstimer for elevene i grunnskolen.

Da de rødgrønne partiene vant valget for fire år siden plusset de på flere milliarder til kommunene. Så fulgte noen magrere år, og nå kommer kuttene. Rådmannen i Nes som i mange år har vært direktør i KS mener det ville vært smartere av regjeringen å spre pengene over flere år enn å sende ut milliardsjekken i 2006.

Fra regjeringskvartal og Storting heter det fortsatt at det satses på kommuner og skoler. Hvordan opplever du situasjonen i din kommune?

Kampen om pengene

Regjeringen overrasket med rekordhøy bruk av oljepenger i statsbudsjettet.

Aldri før har en finansminister brukt så mye av oljeformuen som Kristin Halvorsen da hun la frem sitt siste statsbudsjett. Med 45 milliarder mer enn den såkalte handlingsregelen tilsier satt Halvorsen ny rekord. Etterfølgeren Sigbjørn Johnsen har varslet at han vil stremme inn, men har ikke presentert et eneste forslag for Stortinget.

Både eksperter og opposisjonen fryktet allerede da budsjettet ble lagt frem at regningen for regjeringens rekordbruk av penger kommer i form av økt rente.

Selv Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein var kritisk til pengebruken. Partiet har hatt tradisjon for å bruke mer oljepenger enn regjeringen, men i sitt alternative budsjett for neste år strammer Frp for første gang inn.

Når Høyre legger frem sitt alternative budsjett vil også de stramme inn på pengebruken, trolig følger også KrF og Venstre etter og strammer inn.

Når opposisjonspartiene de nærmeste dagene presenterer sine alternative budsjetter, har de ulik prioritering av hvor de vil bruke penger. Men om opposisjonen står samlet i ønsket om å stramme inn på pengebruken er det nye signaler.

Synes du regjeringen bruker for mye oljepenger i neste års statsbudsjett?

Hva er viktigst for deg?

Velgerne har svært ulike vurderinger av hvilken enkeltsak som var viktigst i høst.

To måneder etter stortingsvalget er alle partiene i gang med sine evalueringer av resultatet. Mens noen er svært tilfreds vil andre satt i gang fornyingsprosser.

I valgdagsmålingen TNS Gallup laget for TV 2 ba vi velgerne oppgi den enkeltsaken som var viktigst for stemmegivningen. Tallene viser at velgerne til Arbeiderpartiet og Høyre deler seg mellom flere saker, mens de andre i større grad er ensakspartier.

Arbeiderpartiets velgere var mest opptatt av eldreomsorg, skole og arbeidsledighet, mens Høyres velgere svarte skole, skatter og avgifter og eldreomsorg.

Fremskrittspartiets velgere oppga innvandringspolitikk som den viktigste saken, Senterpartiets velgere svarte distriktspolitikk, KrFs velgere svarte familiepolitikk, mens velgerne til Sosialistisk Venstreparti og Venstre begge svarte miljø- og klimapolitikk.

Fordelingen er ikke uventet, ettersom den langt på vei følger de prioriteringene partiene selv hadde foran valget. Tallene viser også at velgere over 60 år ikke uventet er mest opptatt av eldreomsorg, mens de yngste velgergruppene setter skole/utdanning, skatter/avgifter, miljø/klima og innvandring høyere enn de eldre.

Flere av bakgrunnsvariablene tyder på at folk i stor grad stemmer på partier som vektlegger saker som ligger nær deres egen hverdag.

Hvilken enkeltsak mener du er viktigst frem mot neste valg?

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.