Disse er mest utro

Hva er det Kristin Halvorsen og Lars Sponheim egentlig har til felles ved valget?

Begge leder partier som i følge de siste målingene fra TNS Gallup/TV 2 ligger an til å gjøre et dårligere stortingsvalg enn for fire år siden.

Velgerne er mer utro mot Halvorsen og Sponheim enn de andre partiene. Målingen vi presenterte onsdag kveld viser at bare halvparten av velgerne som stemte SV og Venstre for fire år siden sier at de vil gjenta sitt valg på mandag.

Kristin Halvorsens største problem heter Jens Stoltenberg. Tallene fra TNS Gallup viser at mer enn hver fjerde SV-velger fra 2005 har rømt til storebror i regjeringen. Lars Sponheim har på sin side to jevnstore motstandere. Mens hver sjette Venstrevelger har rømt til Erna Solberg og Høyre, har hver fjerde satt seg på gjerdet.

Tallene fra onsdag viser at tre av fire velgere som stemte på Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vil gjøre det igjen. For KrF og Høyre er tallet sju av ti, mens seks av ti Senterpartivelgere er trofaste mot sitt gamle parti.

For fire år siden mobiliserte Venstre den siste uka av valgkampen. Partiet løftet seg fra et nivå under sperregrensa til sitt beste valgresultat siden 1969 på 5,9 prosent. Utviklingen var stikk motsatt for SV. Partiet lå høyt på målingene. Tre dager før valget falt de for første gang på lang tid under 10-prosent hos TNS Gallup. De fikk 8,8.

Dersom Sponheim og Halvorsen klarer å få flere tidligere velgere til å vende tilbake til partiene, kan de løfte seg. Om ikke kan innspurten bli tung for de to.

Kampen mot sofaen

Sofaen er den relle hovedmotstanderen for partiene ved valget 14. september.

Valgurne

Det er en uke igjen til du er med på valget av “Din neste statsminister”. Selv om du stemmer på partier er årets valg et klart regjeringsvalg. Nesten to uker etter de møttes til duell på TV 2 har Jens Stoltenberg gjort Erna Solberg til hovedutfordrer.

Men det er sofaen som er den største utfordreren til alle partiene. TNS Gallups løpende målinger for TV 2 viser at det i øyeblikket er 283.000 velgere som stemte på et parti for fire år siden som i dag ikke er sikre på hva de skal stemme.

Det er i praksis dødt løp på målingene. Omtrent like mange usikre velgere på begge sider. Mens 152.000 rødgrønne velgere ikke har bestemt seg er det 131.000 som stemte på et av opposisjonspartiene som er usikre.

Det er i Arbeiderpartiets rekker det finnes flest tidligere velgere som ikke har bestemt seg. Målt i andel er det imidlertid Senterpartiet som i øyeblikket har mest å hente fra sofaen. Lavest andel tidligere velgere som sitter på gjerdet finner vi i SVi.

Partienes evne til å mobilisere tidligere velgere som ikke har bestemt seg kan bli svært avgjørende for hvem som vinner valget om en uke.

Tidenes minst populære

Nå handler det ikke bare om å være populær, men også hvem som er upopulær.

Lørdag hevdet statsminister Jens Stoltenberg på TV 2 at Kjell Magne Bondeviks samarbeidsregjering var tidenes mest upopulære.

Den borgerlige samarbeidsregjeringen (2001-2005) fikk en blåveis ved valget i 2005. Tilbakegangen rammet Høyre og KrF, mens Venstre slapp unna regjeringsslitasje. Samlet fikk de tre partiene en oppslutning på 26,8 prosent etter 4 år.

Da Jens Stoltenberg var statsminister for sin første regjering (2000-2001) gikk det faktisk dårligere for regjeringen. Arbeiderpartiet gjorde i 2001 fra regjeringskvartalet sitt dårligste valg siden 1909 med 24,3 prosent av velgerne i ryggen.

De fleste sittende regjeringer taper oppslutning. Lokalpolitiker Tone Sofie Aglen (Sp) i Trondheim har nylig levert en masteroppgave ved NTNU der hun hevder at mediene var årsak til den store regjeringsslitasjen i 2005.

Dersom de rødgrønne beholder flertallet vil det være første gang siden Borten-regjeringen i 1969 at en flertallsregjering får fornyet tillit ved et stortingsvalg. Willoch-regjeringen ble rett nok sittende i 1985, men hadde ikke lenger flertall.

Mange velgere er fremdeles usikre, og mange vandrer mellom partiene. Dersom de rødgrønne beholder flertallet vil det være historisk, og ganske annerledes enn i 2001 da Stoltenberg ble vraket av velgerne.

Så jevnt at ingen tør spå

De rødgrønne svekker seg litt på gjennomsnittet av målingene denne uken.

Selv om de siste målingene til TNS Gallup/TV 2 og Synovate/Dagbladet har vist rødgrønn ledelse med knapp margin, henger de fortsatt etter på snittet.

TV 2s løpende gjennomsnittsberegning viser at de rødgrønne partiene får 45,5 prosents oppslutning, en tilbakegang på 0,6 prosentpoeng fra forrige lørdag. Opposisjonspartiene får flertall med 51,1 prosent, en fremgang på 0,2.

Den to siste ukene har pilen pekt nedover for Fremskrittspartiet. Gjennomsnittet gir dem i dag 25,0 prosent. Til sammenligning får nå Høyre, KrF og Venstre et gjennomsnitt på 26,1 prosent, og har dermed større oppslutning enn Frp.

Både Arbeiderpartiet og SV har fallende kurve sammenlignet med snittet for en uke siden. Arbeiderpartiet får 31,9 (-0,5), SV 7,5 (- 0,8), mens Senterpartiet får 6,1 (+ 0,6). Det gir en samlet tilbakegang for regjeringen på 0,6 prosentpoeng.

Selv om de borgerlige leder med 5,6 på gjennomsnittet er kampen uhyre jevn. Rødt kan fremdeles bli et nøkkelparti. Gjennomsnittet gir dem i øyeblikket 1,7. Selv om partiet ikke har vært inne på lokale målinger viser den siste målingen fra TNS Gallup/BA at Torstein Dahle bare mangler 2000 stemmer på mandat i Hordaland.

Valgordningen gjør at regjeringspartiene kan få flertall med mellom to og tre prosents lavere oppslutning enn opposisjonen. Dermed er det dødt løp en uke før valget.

Små bevegelser, store utslag

Det er små bevegelser mellom partiene, men mandatutslagene er likevel store.

Ukens første måling TNS Gallup laget for TV 2 viste at opposisjonspartiene har flertall med 88 mot regjeringspartienes 79 og Rødts to mandater. Det er små bevegelser i oppslutningen, likevel er det mange mandater som bytter plass.

Størst er endringen for Arbeiderpartiet. En tilbakegang fra forrige måling på 33,0 til 31,9 gir langt dårligere uttelling i mandater. Justeringen på 1,1 prosentpoeng gjør at mandatfordelingen bikker i Aps disfavør i mange fylker. 64 mandater på forrige måling blir redusert til 57 på den første TNS Gallup/TV 2-målingen denne uken.

Forklaringen er det såkalte styringstillegget. Det slo makismalt ut for Arbeiderpartiet ved valget i 2005 da de med 32,7 og over 10 prosents differanse til Frp plukket svært mange sistemandater i fylkene.

Arbeiderpartiet kom også godt ut av mandatfordelingen på målingen 26. august. Endringene til fordelingen 31. august viser hvor små marginene er i mange fylker. TV 2s beregninger fylke for fylke viser at det flere steder handler om svært få stemmer.

Mandattapet går ikke bare til de borgerlige partiene. Senterpartiet holder på denne målingen stillingen og plukker dermed distriktsmandater fra Ap. I neste runde fører det til at de mister utjevningsmandater, som i stedet går til andre partier.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.