Holder SV-Kristin til mål?

Kristin Halvorsen hadde dobbelt så mange velgere i ryggen ved inngangen til sommeren for fire år siden som Sosialistisk Venstreparti har i dag.

Halvorsen Tar MåL

Gjennomsnittet av meningsmålingene plasserer SV midt på sjutallet, altså noe under de 8,8 prosentene partiet oppnådde ved stortingsvalget i 2005. For fire år siden solte SV-lederen seg i sommersola med målinger på femtentallet.

På enkelte målinger våren 2005 gikk SV forbi Høyre og var tredje størst. Målingene viste solid formkurve i juni og tidlig i august. Så startet nedturen. Men det var først på målingen til TNS Gallup/TV 2 fredag før valget SV falt under 10 prosent.

Rundt halvparten av de potensielle SV-velgerne forsvant altså de siste ukene før forrige valg. Men også flere av dem som stemte på partiet har endret mening. De siste månedene har målingene vist at bare rundt halvparten av SV-velgerne fra 2005 vil gjenta sitt valg. Opp mot hver fjerde SV-velger vil stemme Ap.

I dag publiserer Dagbladet en måling med rødgrønt flertall hvor SV får 9,9 prosent, mens en måling i Verdens Gang gir SV 6,1 og borgerlig flertall.

Kristin Halvorsen mener det er mulig for SV å klare over 10 prosent ved valget. Det har SV bare klart tre ganger tidligere, i 1973 da de fikk 11,2 prosent, i 1989 da de fikk 10,1 prosent og i 2001 da partiet fikk 12,5 prosents oppslutning.

Tror du Kristin Halvorsen holder til mål denne gangen eller forsvinner flere av de potensielle SV-velgerne i valgkampen, slik de gjorde i 2005?

Sponheim på startstreken

Lars Sponheim drømmer om å lede Venstre mot partiets beste valg på 30 år.

Lars_sponheim

Venstreleder Lars Sponheim legger ikke akkurat lista lavt. Partiet hans har som mål å samle ni prosent av velgerne ved høstens stortingsvalg. Klarer Sponheim det gjør Venstre sitt beste stortingsvalg siden 1969 da de fikk 9,4 prosents oppslutning.

Et gjennomsnitt av målingene viser akkurat nå 5,2 prosent. Dermed har Venstre en lang vei å gå for å nå nitallet. Men utgangspunktet er langt bedre enn for fire år siden. I slutten av juni 2005 viste gjennomsnittet på målingene bare 2,7.

Sponheim satser på at formkurven til Venstre vil vise tilnærmet samme utvikling som ved forrige valg da resultatet endte på 5,9 prosent. Klarer han det vil han trolig gjøre Venstre til største sentrumsparti for første gang siden 1965.

Venstrelederen mener han for første gang stiller på startstreken i en valgkamp uten han står 20 meter bak konkurrentene og uten en 20 kilo tung sekk på ryggen. Sjekk hvem Sponheim vil ha på Stortinget i TV 2s store Velgerguiden.

Lars Sponheim gjorde det i dag klart at han mener Jens Stoltenberg virker mett og selvtilfreds og ikke har noe annet prosjekt enn å beholde taburettene.

Sponheim føler seg bedre rustet enn noen gang før. Tror du Venstrelederen har realistiske drømmer eller må Venstrte kjempe mot sperregrensa?

Moderasjon på Stortinget

Etter flere år med store lønnshopp, ble det beskjeden lønnsøkning på politikerne.

En av de aller siste sakene Stortinget behandlet før sesjonen var over var innstillingen fra den uavhengige lønnskommisjonen om godtgjørelser til seg selv. De folkevalgte har fått mye kritikk for store lønnshopp de siste årene, i år var det mer beskjedent.

Stortingsrepresentantene, statsrådene og statsministeren får alle en flat lønnsøkning på 2.400 kroner, etter at innstillingen ble vedtatt i Stortinget natt til fredag. Den nye presidenten i Stortinget vil få samme lønn som statsministeren:

Stortingsrepresentanter

kr 696 900 pr. år

Regjeringsmedlemmer

kr 1 031 400 pr. år

Statsminister/president

kr1 268 400 pr. år

Tidligere har lønnsjusteringene for de folkevalgte skjedd på høsten. I år har lønnskommisjonen valgt å justere dem like etter at de store tariffoppgjørene var klare og tatt hensyn til at det i år var beskjeden lønnsvekst for andre grupper i samfunnet.

Jeg har møtt mange som mener politikerne tjener for mye, men også folk som mener økte lønninger kan være med å bidra til at godt kvalifiserte folk ønsker seg en karriere i politikken. Hva mener du om lønnsnivået til de folkevalgte?

Siste natt med gjengen

Fem på fire i natt klubbet Lagtingets president Inge Lønning for siste gang.

1284

Det var en litt merkelig dag i Stortinget. Først etter en svært lang møtedag i plenum med behandling blant annet av mistillitsforslaget mot Sylvia Brustad og årets jordbruksoppgjør kunne det gjøres klart til historiens aller siste møte i Lagtinget.

Ordningen med to avdelinger i Stortinget skulle behandle lovsaker i Odelsting og Lagting ble innført med 54 mot 52 stemmer av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det skulle bidra til å kvalitetssikre lovbehandlingen og ivareta et mindretallsvern.

Det finnes ikke mange eksempler på at behandlingen i Lagtinget har gitt et annet flertall i saker enn i Odelstinget, men det har skjedd. Blant annet på 70-tallet under behandling av den nye vegloven. Eller da Odelstinget ville legge Møre bispedømme til Ålesund, mens det ble flertall for Molde i lagtinget som til slutt ble valgt.

Det er ikke mer enn litt over et år siden den siste store debatten fant sted i Lagtinget, det ble stor debatt da forslaget om kjønnsnøytral ekteskapslov ble vedtatt.

Todelingen av Stortinget var også sentral i Riksrettsinstituttet. Mens Odelstinget var påtalemyndighet, var Lagtinget var med på å dømme. Men det er lenge siden riksretten var i bruk (sist gang i 1926-27) og i 2007 ble Riksrettinsituittet endret.

Fra høsten av behandles lovsaker på en ny måte. Nattens møte i Lagtinget markerte den største grunnlovsendringen vedrørende Stortinget siden 1814. For mange av reprsentantene var det også siste natt med gjengen. I dag tar Stortinget sommerferie.

Dyrere bensin i byene

En ekstra bensinavgift i flere storbyer kan gi mer penger til vei og kollektivtrafikk mener rødgrønne politikere. De ber regjeringen endre vegloven.

Bensinpris2

Feilprising på en bensinstasjon på vestlandet sommeren 2009. Foto Kjetil Løset/TV 2.

Miljøpakke Trondheim er tittelen på et av dokumentene Stortinget i dag har til behandling. Lokalpolitikerne vil sette opp nye bomstasjoner som gjør det dyrere å kjøre i rushtiden og innføre en lokal avgift på bensin og diesel.

Regjeringen har tidligere varslet at de er positive til å endre vegloven, slik at bilistene i tillegg til bompenger også kan betale for veiene gjennom dyrere bensin. Motstanderne av bompenger mener bilistene allerede betaler mer enn nok.

Mens bilistene i 2005 betalte ca fire milliarder kroner, er det i statsbudsjettet beregnet at bilistene i år vil betale inn omlag 5,9 milliarder i bompenger.

Behandlingen av miljøpakke Trondheim ledet tankene mine åtte år tilbake i tid. En sen kveldstime i mai 2001 var jeg i Odelstinget da flertallet ga grønt lys til at forsøket med lokal bensinavgift i stedet for bompengeinnkreving i Tromsø skulle fortsette.

Nå er det politikerne i andre storbyområder som ønsker seg drivstoffavgift. I dag ber flertallet på Stortinget regjeringen om fortgang i arbeidet med en ny veglov, slik at også drivstoffavgift kan bli en del av den lokale finansieringen.

Hva mener du om at ikke bare bompenger, men også lokale avgifter på bensin og diesel kan bli brukt til å finansiere vei og kollektivtransport?

Tøffere valgkamp?

Venstreleder Lars Sponheim beskylder Høyre for å ha blitt snikpopulister. Samtidig nekter en SV-kandidat fra Nordland å hilse på en konkurrent fra Frp.

Første gang jeg hilste på Haitham El-Noush var under SVs landsmøte i Bergen i år. Vi skulle gjøre opptak med ham til velgerguiden. El-Noush står på tredjeplass på lista til Nordland SV. Han nekter å hilse på Frps listetopp Kenneth Svendsen. Partikolleger har tatt avstand fra hilsenektingen og mener det er vanlig folkeskikk å hilse.

Omtrent langet Venstreleder Lars Sponheim ut mot det han mener er snikpopulisme fra Høyre som nærmer seg Fremskrittspartiet i flere saker. Sponheim håndhilser rett nok på Frp, men mener at verken Frp eller SV har noe i regjering å gjøre.

Mens Sponheim taler driver de unge politikerne stadig mer av valgkampen på nettet. De siste månedene har for eksempel kvitringen tatt av. Kommunikasjonen har blitt mer direkte. Det er lettere å følge med også på hva grasrotpolitikerne tenker.

Aftenbladets mediekommentator tror ikke valget vinnes på twitter. Men det kan virke som om nettdebatter gjør tonen tøffere i valgkampen. Hva mener du?

Høyres problemer

Under Høyres landsmøte i mai forsøkte Erna Solberg å stå frem som den reelle utfordreren til Jens Stoltenberg. Så langt tyder ikke målingene på suksess.

Høyre stanget hodet i 14-prosentstreken på gjennomsnittet av målingene da Erna Solberg holdet det hun selv betegnet som sin viktigste politiske tale så langt. Målingene tydet ikke på at Erna Solberg var velgernes favoritt som statsminister.

En måned etter landsmøtet har Høyre brutt fjortenprosent-streken. Gjennomsnittet av målingene viser nå 14,1. Dermed er oppslutningen nå identisk med katastrofevalget til Høyre i 2005 som var det dårligste stortingsvalget i Høyres historie.

Flere lokale meningsmålinger de siste dagene har tydet på at Høyre sliter med oppslutningen. Drammens Tidende slår i dag fast at det går mot katastrofevalg for partiet i Buskerud. Også lokale målinger i Aust-Agder og Møre og Romsdal viser at Høyre i de fylkene ligger godt under det dårlige valgresultatet for fire år siden.

Erna Solberg vurderer å feire 14,9 prosent på dagens NRK-måling med et glass vin. Men Høyre er langt unna de 20-prosentene som det ble snakket om på landsmøtet. Det er knapt hundre dager igjen. Tror du Høyre blir større enn for fire års siden?

Velgerne bestemmer

Kan en valgdagsmåling ha bidratt til at danskene sa ja til kvinnelig tronarving?

Samtidig som Europa gikk til valgurnene stemte danskene over om kvinner skulle ha arverett til tronen. Et klart flertall sa ja. Men da dansk tv2 presenterte den første exitpoll seks timer før valglokalene stengte var ikke flertallet stort nok. Fire av ti stemmeberettigede måtte nemlig si ja, og valgdeltagelsen lå an til å bli lav. Men så mobiliserte danskene.

Klokken 19 viste exitpollen at det stod om et par tusen stemmer, flere politikere oppfordret danskene til å bruke stemmeretten. Da valglokalene stengte klokken 20 kom en ny exitpoll som viste at flertallet var stort nok til å tilfredsstille 40-prosent kravet.

Stemmeprosenten steg markant de siste timene av valget og endte til slutt på 58. Også ved EU-valget ble valgdeltagelsen høyere enn antatt.

I Norge har politikerne gjort det straffbart å publisere meningsmålinger tatt opp på valgdagen før valglokalene har stengt. De mener det kan forstyrre avviklingen av valget. I Danmark kan det ha bidratt til at flere velgere gikk til valgurnene.

Sentrumspartier i trøbbel

De tre sentrumspartiene har bikket under sperregrensa på målinger det siste året.

Denne gang er det Kristelig Folkeparti som på målingen til TNS Gallup i juni må ta turen under fireprosentstreken med en oppslutning på 3,8 prosent. Samlet får de tre partiene i sentrum av norsk politikk en oppslutning på 14,3 prosent.

Det er snart 12 år siden Thorbjørn Jaglands 36,9. Den selvpålagte sperregrensen banet vei for at Kjell Magne Bondevik kunne danne sentrumsregjeringen etter at hver fjerde velger (26,1 prosent) stemte på et av de tre partiene som holdt til i sentrum.

Gjennomsnittet av målinger viser at de tre i sentrum stort sett pendler rundt femtallet, og at de på enkeltmålinger er nede på tretallet, de er sjelden over sju.

Når politikere får presentert gode målinger smiler de og sier at det valget som teller, når de får dårlige tall svarer de som oftest at det motiverer dem innsats fremover. Begge hypotesene slo i dag til med Jens Stoltenberg og Dagrun Eriksen.

KrFs nestleder sier hun ikke har mistet troen på at sentrum kan bli en maktfaktor i norsk politikk, men dagens oppslutning er langt unna glansdagene til Bondevik. Tror du sentrumspartiene vil reise seg eller vil noen av dem forsvinne?

Norsk bestemor på valg

Du har kanskje ikke hørt om Marit Paulsen-effekten? Fra gården noen kilometer øst for Trysil driver norskfødte Marit valgkamp for plass i EU-palamentet.

“Som en tråkig gammal tant”, slik presenterer Marit Paulsen seg for tv-seerne i en reklamefilm. Hun er ikke alene, flere av partiene har valgt åvelgerne sine på tv.

Norskfødte Marit flyttet til ei lita bygd i Dalarna i Sverige på 60-tallet. Selv om hun nå er 60 var hun en stemmemagnet forrige gang hun var kandidat. Folkpartiet som var på størrelse med de norske sentrumspartiene fikk nesten 14 prosent av stemmene. Svenskene snakket om en Marit Paulsen-effekt; “tanten” snakket slik at folk forstod.

Til helgen går våre nordiske naboer til valgurnene. Svenskene skal velge 19 politikere til EU-parlamentet, mens danskene skal velge 13 representanter.

En av nykommerne på den politiske arenaen i Sverige er Piratpartiet, som i følge flere målinger ligger an til å sikre seg en av plassene i parlamentet. Også Miljøpartiet ligger an til fremgang, og det snakkes om en ny Marit-effekt for Folkpartiet.

Mens EU-borgerne gjør seg klare til valg går debatten høytt om medlemskap på den kriserammede sagaøya i vest. Den nye regjeringen på Island har sagt at de ønsker å søke medlemskap i EU, men det skjer ikke uten kraftig motstand.

EU står langt fra øverst på dagsorden foran stortingsvalget. Bare Venstres landsmøte ble preget av saken. Tror du Norge noen gang bir med i EU?

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.